Samspillet med mikrober kan være avgjørende for utvikling av autoimmunitet

Forskere viser mekanisme hvor mikrobene påvirker genuttrykket og potensielt påvirker helsa.

Mikrober kan i stor grad påvirke oss mennesker ved å manipulere molekylære mekanismer i cellene, utløse endring av genuttrykk som dermed bidrar til helse og sykdom, viser ny forskning.

Selv om dette er en dyrestudier mener forskerne arbeidet kan få implikasjoner for humane inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.

Duke-forskerene oppdaget at tarmmikrobene kan forandre virkningen av vertsorganismens gener.

Alle dyr – fra sjø-dyr til moderne mennesker – utviklet seg i en verden som allerede var full av mikrober. Disse enkeltcellede mikroorganismene dekker nå nesten alle overflater av kroppene våre og er så mye en del av vår biologi som våre eget vev og organer. De utdanner og påvirker vårt immunsystem, regulerer vår metabolisme, og som det nå viser seg, påvirker til og med vår oppførsel.

Resultatene ble publisert i tidsskriftet Genome Research.

«Våre resultater tyder på at gamle deler av vårt genom og historiske samspill med våre mikrober er relevante for dagens menneskersykdommer,»

det sa John F. Rawls, Ph.D., professor i molekylær genetikk og mikrobiologi ved Duke University School of Medicine.

I de senere år har forskere oppdaget en mengde koblinger mellom våre trillioner av bosatte bakterier, virus og sopp – kjent kollektivt som mikrobiomet – og et spekter av menneskelige helsetilstander, alt fra anoreksi til diabetes. Men Rawls sier at det er viktige hull i vår forståelse av hvordan disse mikrober påvirker helsen og forårsaker sykdom hos mennesker, så vel som andre medlemmer av dyreriket.

Artikkelen fortsetter under.

I denne studien undersøkte Rawls og teamet virkningen som mikrobiomet kan ha på genomet ved å studere bestemte regioner i genomet som regulerer hvilke gener som slås på eller av på et gitt tidspunkt eller i et gitt vev.

En kandidatstudent i Rawls-laboratoriet, James M. Davison, sammenlignet disse genetiske områdene i to sett med mus: en som var bakteriefri og en som hadde store mengder med mikrober. Han oppdaget at et stort antall regulatorer oppførte seg forskjellig i nærvær av mikrober. Da han så nærmere etter, fant han at noen av disse elementene binder et protein som heter Hnf4a, som tidligere har vært koblet til en rekke menneskelige sykdommer, inkludert inflammatoriske tarmsykdommer, fedme og diabetes.

Ved å sammenligne gensekvenser mellom ulike dyrearter, inkludert mennesker, mus og sebrafisk – kunne Davison vise at gjennom evolusjonen har Hnf4a beskyttet mot mikrobielle bidrag til inflammatoriske tarmsykdommer. Davison fortsatte å vise at mikrober delvis kan deaktivere Hnf4a i mus og sebrafisk og kanskje hindre beskyttelsesrollen. Når Hnf4a er fullt deaktivert, stimulerer mikrober til mønstre av genuttrykk hos dyr som er forbundet med inflammatoriske tarmsykdommer.

«Vi fant at mikrober utøver en tidligere uberørt påvirkning på en transkripsjonsfaktor som deler et veldig gammelt og interessant sted i vår arv som dyr, men er også tydelig involvert i menneskers sykdom,»

sa Davison. Og videre;

«At vi observerte lignende effekter i sebrafisk og mus antyder at dette er et vanlig trekk ved vert-mikrobe-interaksjoner som kan ha eksistert hos våre forfedre.»

Forskerne vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan mikrober deaktiverer Hnf4a, men de har en rekke hypoteser. For eksempel kan mikrober blokkere proteinets landingspunkter på DNA, eller de kan inaktivere proteinets DNA-bindingsaktivitet ved å modifisere proteinet selv. De vet heller ikke om bestemte delsett av mikrober er mer manipulerende enn andre. Rawls sier at hvis de kan finne ut det, kan det peke på nye mikrobielle eller farmasøytiske strategier for å gjenopprette Hnf4as beskyttende krefter for å fremme menneskers helse.

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? BLI KONTAKTET FOR GRATIS VEILEDNING. Vi har et bredt tilbud og et erfarent team med leger og terapeuter.  

Om Funksjonellmedisinsk Institutt

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Det er en jungel av helse- og kostholdsråd i media og sosiale medier. Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har gjennom mange år og tusenvis av kunder erfart at kunnskap kan være avgjørende for at vi skal kunne ta gode valg for helsa vår og ha muligheten til å leve et langt liv med god helse.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – er avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess.

Funksjonellmedisinsk Institutt skiller seg fra mange deler av det ordinære helsevesenet ved at vi integrerer ny kunnskap og forskning raskt, slik at våre kunder til enhver tid får tilgang til den oppdaterte kunnskapen som vi mener vi trygt kan integrere. Vi har også fokus på underliggende årsaker og praktiserer persontilpasset medisin . Les mer om oss og tilbudet vårt her.

Alle våre tilknyttede leger har lang erfaring fra allmennpraksis eller sykehus, og har tatt videreutdanning i Funksjonellmedisin i USA. Les mer om Funksjonellmedisin her

Flere at de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikkenog Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der kan du avgjøre hvilket tilbud som passer for deg.

Book Inntaksmøte her.

Se kundehistorier fra Funksjonellmedisinsk Institutt her

Artikkelen fortsetter under

Funksjonellmedisinsk Institutt integrerer ny kunnskap raskt og vi videreformidler det vi synes er interessant ny kunnskap. Men minner for ordensskyld om at vi ikke nødvendigvis anbefaler all ny forskning og kunnskap som blir publisert.