Hva forskerne sier om hvordan periodisk fasting kan gi et lengre og sunnere liv

Det forskes svært mye på fasting og mulige positive effekter på levetid, Parkinson, kreft, autoimmune sykdommer, Alzheimers, nevrologiske sykdommer og mye mer. I denne omfattende forskningsbaserte artikkelen gir vi innsikt om mulige positive helseeffekter.

Funksjonellmedisinsk Institutt skiller seg fra mange deler av det ordinære helsevesenet ved at vi integrerer ny kunnskap og forskning raskt, slik at våre kunder til enhver tid får tilgang til den oppdaterte kunnskapen som vi mener vi trygt kan integrere. Men minner for ordensskyld om at vi ikke nødvendigvis anbefaler all ny forskning og kunnskap som vi publiserer i nyhetsseksjonen.

Ideen om å redusere mengden mat du spiser og dermed hastighetsregulere metabolisme og forlenge levetiden har eksistert i mange år. Men kun nylig har det blitt mer vanlig. I Silicon Valley blir periodisk fasting nå kalt «biohacking». Fasting har vist en rekke helsemessige effekter, inkludert forbedret kardiovaskulær helse, redusert kreftrisiko, genreparasjon og økt levetid. I denne artikkelen presenterer vi den aller nyeste forskningen og kunnskapen publisert i anerkjente medisinske publikasjoner.

Det finnes flere ulike former for periodisk fasting. 5:2 dietten hvor man faster i 2 dager og spiser i 5 har blitt populær, annen hver dag fasting også. Men den varianten av periodisk fasting som de fleste forskere anbefaler: Å faste litt hver eneste dag ved å begrense alle døgnets måltider til et bestemt tidsvindu, for eksempel seks til åtte timers vindu.

Autofagi

En av de primære mekanismene som gjør periodisk fasting så gunstig for helsen er at det setter i gang en renovasjonsprosess i cellene som kalles Autofagi.

Det har blitt forsket svært mye på denne spennende «renovasjonsprosessen» i kroppen vår som kalles autofagi. En av de mest effektive metodene for å aktivere autofagi er gjennom kalorirestriksjon og periodisk fasting. Prof. Yoshinori Ohsumi vant også nobelprisen for sin forskning på Autofagi. Du kan lese mer om autofagi i vårt temaartikkel om autofagi her:

Artikkelen fortsetter under

Autofagi kan være svært viktig for helsa og hvor lenge vi kan leve.

Autofagi betyr bokstavelig talt «selvspising» og beskriver hvordan celler rydder opp skadet innhold og gir byggeklosser for fornyelse. Forbedring av autofagifunksjonen kan ha terapeutisk og forebyggende effekt for en lang reke sykdommer og tilstander som Parkinson, kreft, autoimmune sykdommer, Alzheimers, nevrologiske sykdommer samt levetid og mye mye mer.

Autofagi utløses når kroppen går fra å forbrenne sukker til å forbrenne fett.

Artikkelen fortsetter under

Autofagi figur

Epigenetisk mekanisme bak kaloribegrensning og lengre levetid

For første gang har forskere nå vist at hastigheten til epigenomet endres med alderen, og er knyttet til levetiden. og at kaloribegrensning bremser denne forandringsprosessen.

For nesten et århundre siden oppdaget forskerne at kutting av kaloriinntaket kunne forlenge levetiden dramatisk. Til tross for mange studier har forskere imidlertid ikke klart å forklare hvorfor. Nå har forskere ved Lewis Katz School of Medicine ved Temple University (LKSOM) brutt den barrieren.

Les alt om denne nye forskningen på sammenhengen mellom kaloribegrensning, epigenetikk og levetid her

Epigenetikk og lengre levetid

Gjør som våre forfedre

Periodisk fasting etterligner effektivt matvanene til våre forfedre, som ikke hadde tilgang til matbutikker eller mat døgnet rundt. De ville gå gjennom perioder med faste og hungersnød, og moderne forskning viser at denne syklusen gir en rekke biokjemiske fordeler. Kort sagt, ved å endre hva og når du spiser, kan du dramatisk endre hvordan kroppen din fungerer.

Artikkelen fortsetter under

Fasting har historisk vært en del av en åndelig praksis i årtusener. Men moderne vitenskap har vist at det er mange gode grunner til fasting. Forskning viser når kroppen din forbrenner fett i stedet for sukker som primærbrensel, reduserer du risikoen for kronisk sykdom dramatisk.

Artikkelen fortsetter under

Periodisk fasting kan som nevnt tidligere være å begrense alle døgnets måltider til et bestemt tidsvindu, for eksempel et seks til åtte timers vindu. Det er relativt enkelt å overholde dette når kroppen din har skiftet fra å forbrenne sukker til å forbrenne fett som sitt primære drivstoff. Fett, som er et sakte brennstoff, lar deg fortsette uten plager som de dramatiske «energikrasjene» forbundet med sukker. Overholdelse er alltid en kritisk faktor for periodisk faste, og det ser ut til at det å faste litt hver dag, og ikke i lengre perioder, er det enkleste. Mange studier viser at når kroppen forbrenner fett i stedet for sukker som primærbrensel, så reduseres risikoen for kronisk sykdom dramatisk.

Artikkelen fortsetter under

En rekke studier har vist mange mulige effekter av periodisk fasting. Noen av dem er:

– Redusere og forhindre betennelse og inflammasjoner, redusere oksidativt stress og cellulær skade.
– Reduser blodtrykk.
– Reduksjon av kroppsvekt hos overvektige.
– Redusere LDL og totalt kolesterolnivå
– Forhindre eller reversere type 2 diabetes
– Forbedre immunfunksjonen, og endre stamceller fra en sovende tilstand til en tilstand av selvfornyelse.
– Forbedre insulin og leptin nivåer og insulin / leptin følsomhet
– Forbedre bukspyttkjertelens funksjon
– Beskytte mot kardiovaskulær sykdom
– Øke mitokondriell energieffektivitet
– Normalise ghrelinnivåer, kjent som «sulthormonet.»
– Fjerne sukkerbehovet som kroppen din tilpasser seg ved å forbrenne fett i stedet for sukker
– Fremme menneskelig veksthormonproduksjon (HGH). Faste kan øke HGH med så mye som 1300 prosent hos kvinner og 2000 prosent hos menn. HGH spiller en viktig rolle for helsa vår.
– Lavere triglyseridnivåer.
– Øke produksjonen av hjerneavledet nevrotrofisk faktor (BDNF), som stimulerer frigivelsen av nye hjerneceller og utløser hjernekjemikalier som beskytter mot endringer forbundet med Alzheimers og Parkinsons sykdom.

(Hentet fra Mercola.com)

BBC-legens oppsiktsvekkende eksperiment

I BBC-dokumentarfilmen Eat, Fast og Live Longer, dokumenterer en kjent britisk lege, forfatter og journalist Dr. Michael Mosley sin reise når han bestemmer seg for å prøve å faste, for å se om det kan forbedre helsa.

Artikkelen fortsetter under

I begynnelsen viste hans blodprøver at han var «boarderline» diabetiker og at hans kolesterol var høyt og som hans lege ønsket å behandle med medisinering.

Bekymret av denne diagnosen – særlig ettersom han anser seg som en ekspert på konvensjonelle behandlingsprinsipper –  Setter Dr. Mosley ut på en reise for å undersøke sine alternativer.

«Jeg har alltid vært interessert i selv-eksperimentering som en forskningsenhet fordi mange av de viktigste funnene kommer fra forskere og leger som brukte seg som testobjekt,» sier han, «men jeg har aldri før utført forsøk på min egen helse. »

Hans reise tar ham over hele USA, hvor han møter både langlivede, sunne folk og eksperter på helse og lang levetid for å lære seg hemmelighetene til deres suksess.

Mosley sier «Kroppen din ble bygget for periodiske sykluser av faste og hungersnød. Faste, viser det seg, har en rekke helsemessige fordeler som de fleste søker: fra forbedret hjertehelse og redusert kreftrisiko, til genreparasjon og lang levetid.»

Artikkelen fortsetter under

Kort sagt, han oppdager den delen av det som ser ut til å drive sykdomsprosessen, det faktum at vi spiser for ofte. Når du er i konstant «matfestmodus», mister kroppen din mye av sin naturlige programmering for «reparasjon og foryngelse .»

Autofagi også viktig for tarmen

Tarmbakterier kan være både gode og dårlige for helsa: ny forskning om en celleprosess som kalles autofagi gir mulig ny behandling for inflammatorisk tarmsykdom. Artikkelen fortsetter under

Cellemekanisme kan være avgjørende for utvikling av inflammatorisk tarmsykdom

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? BLI KONTAKTET FOR GRATIS VEILEDNING. Vi har et bredt tilbud og et erfarent team med leger og terapeuter.  

Om Funksjonellmedisinsk Institutt

Vi ser på god helse som en ferdighet – og ikke som en skjebne.

Funksjonellmedisinsk Institutt skiller seg fra mange deler av det ordinære helsevesenet ved at vi integrerer ny kunnskap og forskning raskt, slik at våre kunder til enhver tid får tilgang til den oppdaterte kunnskapen som vi mener vi trygt kan integrere. Vi har også fokus på underliggende årsaker og praktiserer persontilpasset medisin . Les mer om oss og tilbudet vårt her.

Alle våre leger har lang erfaring fra allmennpraksis eller sykehus, og har tatt videreutdanning i Funksjonellmedisin i USA. Les mer om Funksjonellmedisin herFlere at de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der kan du avgjøre hvilket tilbud som passer for deg. Book Inntaksmøte her.

Se kundehistorier fra Funksjonellmedisinsk Institutt her

Artikkelen fortsetter under

Funksjonellmedisinsk Institutt integrerer ny kunnskap raskt og vi videreformidler det vi synes er interessant ny kunnskap. Men minner for ordensskyld om at vi ikke nødvendigvis anbefaler all ny forskning og kunnskap som blir publisert.