Hvordan vi opprettholder et gunstig samarbeid med våre tarmmikrober

Ny forskning har nå identifisert noen av molekylene som brukes for å sikre opprettholdelse av en stor populasjon av gode bakterier i tarmmikrobiotaen.

Tarmen vår er vert for et samfunn med trillioner mikrober, kalt tarmmikrobiotaen, og vi blir stadig mer oppmerksomme på at dette har betydelige innvirkning på mange aspekter av helsen vår. Imidlertid er mange av de molekylære mekanismene som ligger til grunn for denne interaksjonen ukjente.

Artikkelen fortsetter under

persontilpasset medisin

At fruktoologosakkarider (FOS) er en næringskilde for mange av de gode bakteriene i tarmen, er noe vi på Funksjonellmedisinsk Institutt vet svært godt. Vi kaller dette probiotika. Nå har det nylig blitt publisert ny kunnskap i Nature Communications om disse viktige mikrobiologiske mekanismene.

Ny forskning ledet av Dr. Nathalie Juge ved Quadram Institute har identifisert noen av molekylene som brukes til å sikre at bakterier i tarmmikrobiotaen opprettholder sunne populasjoner, på de riktige stedene i kroppen. Dette bidrar til å sikre et kontinuerlig gjensidig fordelaktig forhold til vår tarmmikrobiota.

For å utvikle et godt forhold til disse mikrobene er vår tarm foret med et slimlag. I tykktarmen er slimlaget delt inn i et ytre lag som gir et passende habitat for bakterier, slik at vi kan dra nytte av dem, og et indre lag som fungerer som en beskyttende barriere. Dette indre laget hindrer at bakteriene krysser barrieren der de kan forårsake skade for oss. Når denne barrieren av ulike årsaker blir brutt, så oppstår det som kalles «lekk tarm». «Lekk tarm» eller Intestinal hyperpermeabilitet blir nå knyttet til en lang rekke symptomer og tilstander som astma, diabetes, reumatoid artritt, irritabel tarmsyndrom, psoriasis, eksem, autoimmune tilstander, psykiske lidelser og mange andre.

Artikkelen fortsetter under

SAMMENHENGEN MELLOM «LEKK TARM», INFLAMMASJONER OG AU …

Slim består av store proteinmolekyler, som inneholder forskjellige sukkermolekyler, kalt oligosakkarider (f.eks FOS fructooligosakkarider), som sammen med vann gir slim. Disse glykankjedene er en kilde til næringsstoffer, samt et festestoff for bakterier som har utviklet seg til å kolonisere det ytre slimlaget.

Over 100 forskjellige oligosakkarider er blitt identifisert i en menneskelig tarm, og ny forskning har vist at variasjoner i oligosakkaridene i slimet er forbundet med variasjoner i sammensetningen av tarmmikrobiota. Dette kan være en måte hvor kroppen prøver å skreddersy sammensetningen av mikrobiota i forskjellige deler av mage-tarmkanalen.

Artikkelen fortsetter under

Fremtidsmedisin og Fremtidens helseteknologi

Hos oss tar vi hensyn til at alle mennesker er unike. Derfor får du som medlem muligheten til å utforske din egen kropp og helse gjennom tilgang til vår egenutviklede helseforbedringsplattform, MinSide. Her kan du utvikle planen for din helsereise og på både mobil, ipad og PC få tilgang til alle dine egne data løpende for å tracke helsedata, progresjonen og fremgang. Les mer om oss her.

Dr Nathalie Juge fra Quadram Institute leder et team av forskere som undersøker hvordan glykaner, oligosakkaridene, kan påvirke tarmmikrobotaen. I samarbeid med Synchrotron Oxford, University of East Anglia og University of California, brukte forskerne ved hjelp av et vanlig tarmmikrobiota, Ruminococcus gnavus, som en modell for å identifisere karbohydratbindende moduler med evnen til å binde seg til mucus, slim. Disse modulene gjenkjenner et bestemt sukkermolekyl, sialinsyre, som kutter enden av mucin-glykankjedene.

Slimlaget laget av kroppen for å «fore» tarmene viser en gradient av sialinsyre-kuttet mucins, og hvor konsentrasjonen stiger videre utover i den menneskelige tarmkanalen. Sialinsyrenes natur i muciner varierer også i forskjellige arter, noe som gir ytterligere bevis for hvordan artsspesifikk mikrobiota-interaksjoner oppstår.

Artikkelen fortsetter under

«Vi tror at karbohydratbindende moduler spiller en nøkkelrolle for å bestemme fordeling av plass for symbiotiske bakterier over og langs tarmkanalen, noe som bidrar til å opprettholde et gunstig forhold til bakterier som bor i forskjellige nisjer i tarmen,» sa Dr Juge.

Med tarmmikrobiotaen som nå er knyttet til så mange forskjellige helsemessige forhold, er det en økende interesse for mikrobielle terapier som ser ut til å endre balansen mellom mikrober for å forbedre helsen. Ved å gi mekanisk innsikt i hvordan disse bakteriene samhandler med verten, vil denne kunnskapen bidra til å utarbeide bedre fremtidige terapier.

Forskningen ble finansiert av Forskningsrådet for bioteknologi og biologisk vitenskap og de amerikanske institusjonene for helse og publisert i tidsskriftet Nature Communications. Les studien i Nature Communications her.

Artikkelen fortsetter under

Vårt tilbud

Funksjonellmedisinsk Institutt praktiserer persontilpasset medisin hvor vi finner og behandler den underliggende årsaken til sykdom. Les mer om oss og tilbudet vårt her. Alle våre leger har lang erfaring fra allmennpraksis eller sykehus, og har tatt videreutdanning i Funksjonellmedisin i USA. Les mer om Funksjonellmedisin her

Flere at de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og Cleveland klinikken utvikler egne sentre for Funksjonell medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.