Mikrobiomet til jegersamlere ligner mer på dyrenes

Mennesker i vesten har en mindre variasjon i tarmmikrobiomet sammenlignet med jegere-samlere. Nå viser forskerne hvor avgjørende kostholdet er for tarmmikrobiomet og tarmfloraen vår.

Nå beskriver forskere i publikasjonen Cell mikrobiomet hos den sentralafrikanske republikkens Bantu-samfunn. Noen i dette samfunnet lever som tradisjonelle jegersamlere mens andre har introdusert elementer fra en vestlig livsstil. Oppdagelsen gir innsikt i hvilke faktorer som kan føre til mikrobiologiske forskjeller, som antas å være knyttet til metabolske forstyrrelser og kroniske tilstander i vestlige populasjoner.

Artikkelen fortsetter under

persontilpasset medisin

«Dette er en av de første studiene som viser at mikrobiomet hos en tradisjonell jordbruksgruppe og jæger-samlere er svært forskjellig fra mikrobiomet til de fra et vestlig industrialisert samfunn,» sier Andres Gomez, en mikrobiolog og forsker ved J. Craig Venter Institute i California. Gomez mener at dette kan være et bevis på at tradisjonelle jordbrukere og jegersamlere fra Bantu som har gradvis gått over til vestlige livsstil ligner på overgangen som moderne mennesker i vesten har utviklet deres tarmmikrobiomer.

Jegersamlerne som ble analysert i studien, kalt BaAka pygmiene, lever blant annet på vilt, frukt og grønnsaker. Disse jordbrukerne dyrker knoller, frukt og andre planter og geiter til kjøtt.

Artikkelen fortsetter under

Gomez ble først inspirert til å sammenligne mikrobiomene til de to populasjonene da han studerte tarmmikrober av villgorillaer. «Jeg møtte disse menneskene og fant deres livsstil fascinerende,» sier Gomez. «De har nesten ingen vestlige påvirkninger.» Han og hans kolleger bestemte seg for å samle avføringsprøver fra de to gruppene for analyse. Laget så på prøver fra 28 BaAka og 29 Bantu-medlemmer.

Dataene viste at mens BaAka og Bantu tarmmikrober var fra lignende bakteriearter, ble mengden av tradisjonelle bakteriegrupper redusert i Bantu. Ytterligere sammenligninger med vestlige mikrobiomdata viste at Bantu-mikrobiomasammensetningen synker i forhold til BaAka.

«BaAka-mikrobiomet er mer lik den for ville primater enn det er for vestlige mennesker,» sier Gomez.

Når forskerne så på funksjonene til de forskjellige bakterielle samfunn, fant de en potensiell gradient mellom BaAka og vestlige mikrober involvert i behandling av karbohydrater og fremmede stoffer.

Artikkelen fortsetter under

Fremtidsmedisin og Fremtidens helseteknologi

Hos oss tar vi hensyn til at alle mennesker er unike. Derfor får du som medlem muligheten til å utforske din egen kropp og helse gjennom tilgang til vår egenutviklede helseforbedringsplattform, MinSide. Her kan du utvikle planen for din helsereise og på både mobil, ipad og PC få tilgang til alle dine egne data løpende for å tracke helsedata, progresjonen og fremgang. Les mer om oss her.

«Vi mistenker at anrikningen i karbohydrat- og xenobiotisk prosessering som vi ser i Bantus og amerikanere, er relatert til tilgang på mer fordøyelig sukker og terapeutiske stoffer, mens jegerinnsamlerne bruker mer fibrøse planter og har ikke tilgang til antibiotika, sier Gomez.

«Studien støtter ideen om at kosthold er den viktigste driveren for mikrobiomets sammensetning hos mennesker,» sier Gomez. «Vi er det vi spiser, og vårt mikrobiom er en veldig viktig refleksjon av livsstilen.»

Les studien her

Artikkelen fortsetter under

Vårt tilbud

Funksjonellmedisinsk Institutt praktiserer persontilpasset medisin hvor vi finner og behandler den underliggende årsaken til sykdom. Les mer om oss og tilbudet vårt her. Alle våre leger har lang erfaring fra allmennpraksis eller sykehus, og har tatt videreutdanning i Funksjonellmedisin i USA. Les mer om Funksjonellmedisin her

Flere at de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og Cleveland klinikken utvikler egne sentre for Funksjonell medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.