Ny studie viser at stress fører til endringer i tarmbakterier

Eksponering for psykisk stress i form av en sosial konflikt endrer tarm-bakterier, ifølge en ny studie fra Georgia State University.

Det har lenge blitt sagt at mennesker har «magefølelse» om ting, men hvordan tarmen kunne kommunisere de «følelsene» til hjernen var lenge ikke kjent. Det har vist seg at tarmmikrobiota, det komplekse miljøet av mikroorganismer som lever i fordøyelseskanaler av mennesker og andre dyr, kan sende signaler til hjernen og omvendt.

Artikkelen fortsetter under

persontilpasset medisin

I tillegg har nyere studier indikert at stress kan forandre tarmmikrobiotaen. Det vanligste stresset som mennesker og andre dyr opplever, er sosialt stress, og dette stresset kan utløse eller forverre psykisk lidelse hos mennesker. Forskere ved Georgia State har undersøkt om mildt sosialt stress endrer tarmmikroboten hos hamstere, og i så fall, om dette svaret er forskjellig hos dyr som «mestrer» i forhold til de som » ikke mestrer» konfliktsituasjoner.

Hamstere er ideelle å studere i sosialt stress fordi de raskt danner dominanshierarkier når de sammenkobles med andre dyr. I denne studien ble par av voksne hanner plassert sammen, og de begynte raskt å konkurrere, noe som resulterte i dominerende (de som mestrer) og underordnede (de som ikke mestrer) dyr som opprettholder denne statusen gjennom hele forsøket.

Artikkelen fortsetter under

Soppinfeksjon knyttet til psykisk lidelse og hukommelse …

Deres tarmmikrober ble undersøkt før og etter det første møtet, så vel som etter ni interaksjoner. Prøvetaking ble også gjort i en kontrollgruppe av hamstere som aldri var paret og dermed ikke hadde noe sosialt stress. Forskernes funn er publisert i tidsskriftet Behavioral Brain Research.

«Vi fant at en eksponering for sosialt stress forårsaker en endring i tarmmikrobiota, som ligner på det som er sett etter annet langt mer alvorlig fysisk stress, og denne forandringen blir større etter gjentatte eksponeringer,» sa Dr. Kim Huhman, Distinguished professor i nevrovitenskap ved Georgia State. «Fordi «de som mestrer» viser mye mer stresshormonfrigivelse enn «de som ikke mestrer», antydet vi i utgangspunktet at de mikrobielle endringene ville bli mer uttalt hos dyr som «tapte» sosialt enn hos dyr som «vant».»

Artikkelen fortsetter under

Fremtidsmedisin og Fremtidens helseteknologi

Hos oss tar vi hensyn til at alle mennesker er unike. Derfor får du som medlem muligheten til å utforske din egen kropp og helse gjennom tilgang til vår egenutviklede helseforbedringsplattform, MinSide. Her kan du utvikle planen for din helsereise og på både mobil, ipad og PC få tilgang til alle dine egne data løpende for å tracke helsedata, progresjonen og fremgang. Les mer om oss her.

Et annet unikt funn kom fra prøver som ble tatt før dyrene noen gang ble parret, som ble brukt til å avgjøre om noen av de allerede eksisterende bakteriene syntes å korrelere med om et dyr viste seg å være vinneren eller taperen i forhold til i hvilken grad de mestrer konflikten.

«Det er en spennende oppdagelse at det var noen bakterier som syntes å forutsi om et dyr ville bli en vinner eller en taper,» sa Huhman.

«Disse funnene tyder på at toveis kommunikasjon skjer, med stress som påvirker mikrobiota, og på den annen side, med enkelte bakterier som igjen påvirker responsen på stress,»

dette sa Dr. Benoit Chassaing, professor ved nevrovitenskapsinstituttet på Georgia State. Les mer om studien her.

Artikkelen fortsetter under

Vårt tilbud

Funksjonellmedisinsk Institutt praktiserer persontilpasset medisin hvor vi finner og behandler den underliggende årsaken til sykdom. Les mer om oss og tilbudet vårt her. Alle våre leger har lang erfaring fra allmennpraksis eller sykehus, og har tatt videreutdanning i Funksjonellmedisin i USA. Les mer om Funksjonellmedisin her

Flere at de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og Cleveland klinikken utvikler egne sentre for Funksjonell medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.

Funksjonellmedisinsk Institutt integrerer ny kunnskap raskt og vi videreformidler det vi synes er interessant ny kunnskap. Men minner for ordensskyld om at vi ikke nødvendigvis anbefaler all ny forskning som blir publisert.