Studier viser at Butyrat kan være viktig for inflammatoriske tarmsykdommer

En rekke studier viser hvordan den kortkjeda fettsyren Butyrat kan spille en avgjørende rolle ved lekk tarm og en rekke inflammatoriske tilstander og IBS.

Kortkjede fettsyrer (SCFA=Short Chain Fatty Acid), som Acetat, Propionat og Butyrat, er bakterielle metabolitter generert via fermentering av kostfibre. I praksis kan vi si at det er bakterier som produserer disse fettsyrene. Og disse bakteriene produserer fettsyrene ved at de fermenterer kostfibre. Disse tre nevnte fettsyrene utgjør 95% av SCFAene i tarmen.

Artikkelen fortsetter under

persontilpasset medisin

SCFAer er anerkjent som den viktigste energikilden for kolonepitelet eller tarmbarrieren eller tarmslimhinnen, epitelcellene som utgjør det tynne laget av en slimhinne som dekker tarmens overflate.

Så tidlig som i 1980-årene mente flere forskere at SCFAene kunne bidra til å bedre situasjonen for ulike former for kolitt. Nå har mer enn to tiår etter den første kliniske beskrivelsen opplyst de grunnleggende mekanismer som SCFA påvirker immunforsvaret for å fremme homeostase, som vil si opprettholdelse av et stabilt og balansert indre fysiologisk miljø i en organisme.

Artikkelen fortsetter under

Se kundehistorier fra Funksjonellmedisinsk Institutt

SCFAene er som nevnt avledet fra bakteriell fermentering av ufordøyelige kostfibre i tarmene. Interessant nok varierer mengden av de forskjellige SCFAer på forskjellige steder gjennom tarmene: acetat og propionat finnes i det meste av tarmen, mens butyrat finnes hovedsakelig i tykktarmen. Flere faktorer, inkludert kosthold, mangfold av tarmmikrobiotika, spiller en viktig rolle i produksjonen av SCFA.

Ulike prebiotika

Prebiotika er mat for mikrobene i tarmen vår. Prebiotika er kostfibre som finnes naturlig i matvarer som cikorie, artisjokker, rå hvitløk, purre, løk og mange andre. Når gunstige bakterier fordøyer prebiotisk fiber, vil de øke kraftig i antall, samt at de frigjør metabolske biprodukter.

Fruktooligosakkarider (FOS), Galactooligosakkarider (GOS), Xylooligosakkarider og Inulin ulike prebiotika. Nature publikasjonen Scientific Reports publiserte nylig en artikkel med ny kunnskap om de ulike prebiotikanes egenskaper.

I artikkelen viser forskerne til en nylig gjennomført studie hvor prebiotikaene Fruktooligosakkarider (FOS) og Galaktooligosakkarider(GOS) økte mengden Bifidobacterium, en bakterie som hjelper kroppen med blant annet å bekjempe sopp. Men samtidig fant de ut at disse to prebiotikaene reduserte nivåene av bakterier som produserer den viktige kortkjedede fettsyren Butyrat.

Artikkelen fortsetter under

Fremtidsmedisin og Fremtidens helseteknologi

Hos oss tar vi hensyn til at alle mennesker er unike. Derfor får du som medlem muligheten til å utforske din egen kropp og helse gjennom tilgang til vår egenutviklede helseforbedringsplattform, MinSide. Her kan du utvikle planen for din helsereise og på både mobil, ipad og PC få tilgang til alle dine egne data løpende for å tracke helsedata, progresjonen og fremgang. Les mer om oss her.

Spesielt har det vært betydelig interesse for konseptet med å bruke FOS som prebiotika for å fremme veksten av spesifikke fordelaktige grupper av tarmbakterier for å forbedre helsa. Hittil har mange av disse undersøkelsene bare fokusert på stimulering av bakteriene Bifidobacterium og Lactobacillus-arter med prebiotika. Men hvilke bakterier som produserer den svært viktige kortkjedede fettsyren butyrat, har inntil nylig vært ukjent. Og nylig publisert forskning i Oxford Academic har vist at Inulin fremmer veksten av disse bakteriene og dermed produksjon av Butyrat.

Et lite antall tarmbakterier, inkludert Faecalibacterium prausnitzii, Eubacterium rectale, Eubacterium hallii og Ruminococcus bromii, er ansvarlig for størsteparten av butyratproduksjon. Fermentering av resistent stivelse bidrar i stor grad til butyratproduksjon i tykktarmen, som domineres av mikroben Ruminococcus bromii.

Artikkelen fortsetter under

I denne artikkelen kan du lese mer om hvilke probiotika som er mat for mange av de viktige bakteriene i tarmen vår.

Hvordan mate de gode bakteriene i tarmen

SCFAene, spesielt butyrat, regulerer medfødt og adaptiv immuncellegenerering og funksjon. For eksempel har butyrat en antiinflammatorisk effekt ved å hemme proinflammatorisk aktivitet av nøytrofiler, makrofager, dendritiske celler og effektor-T-celler og ved å øke antallet og aktiviteten til regulatoriske T-celler.

Tarmmikrobiell dysbiose, dvs. en mikrobiotisk ubalanse (for eksempel for mye av de «dårlige bakteriene» og for lite av «de gode bakteriene»), er anerkjent å spille en viktig rolle i utviklingen av inflammatorisk tarmsykdom (IBS) og andre inflammatoriske lidelser.

Artikkelen fortsetter under

Her kan du lese mer om sammenhengen mellom lekk tarm og inflammasjoner

SAMMENHENGEN MELLOM LEKK TARM, INFLAMMASJONER OG AUTOIMMUNITET

Forholdet mellom dysbiose og IBS er komplisert og dynamisk, og har sjelden en enkelt årsak. Imidlertid har mange studier vist at IBS-pasienter har dysbiose med redusert antall SCFA-produserende bakterier og redusert butyrat-konsentrasjon som er knyttet til en markert økning i antall proinflammatoriske immunceller i tarmslimhinnen. Dermed kan mikrobiell dysbiose og redusert butyrat-konsentrasjon være en faktor i fremveksten og alvorlighetsgraden av IBS.

SCFA regulerer forskjellige immunceller. SCFA regulerer tarmslimhinnens gjennomtrengelighet (les lekk tarm) ved å indusere tarmepitelcellesekresjon av IL-18 (proinflammatorisk cytokin), antimikrobielle peptider, mucin (hovedbestanddel i slim) og oppregulere uttrykket til «tight junction». Videre hemmer SCFAer karsinogenesen ved å fremme apoptose og undertrykke proliferasjon av tumorceller, og kan derfor være hemmende for veksten til kreftceller.

Kilder til denne artikkelen:  , journal of gastro , gut microbes , pubmed , Oxford academic

Artikkelen fortsetter under

Vårt tilbud

Funksjonellmedisinsk Institutt praktiserer persontilpasset medisin hvor vi finner og behandler den underliggende årsaken til sykdom. Les mer om oss og tilbudet vårt her. Alle våre leger har lang erfaring fra allmennpraksis eller sykehus, og har tatt videreutdanning i Funksjonellmedisin i USA. Les mer om Funksjonellmedisin her

Flere at de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og Cleveland klinikken utvikler egne sentre for Funksjonell medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.