fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Studier viser at Polyfenoler kan gi beskyttelse mot en rekke sykdommer

Studier tyder sterkt på at kosthold rikt på plante-polyfenoler gir beskyttelse mot utvikling av kreft, kardiovaskulære sykdommer, diabetes, osteoporose, neurodegenerative sykdommer, astma, aldring m.fl.

I de senere årene har det vært stor interesse for de potensielle helsemessige fordelene  med Polyfenoler som antioksidant. Epidemiologiske studier og tilhørende meta-analyser tyder sterkt på at kosthold rikt på plante-polyfenoler gir beskyttelse mot utvikling av kreft, kardiovaskulære sykdommer, diabetes, osteoporose og neurodegenerative sykdommer. Her presenterer vi kunnskap om plantebiophenoler med relevans for vår helse.

Polyfenoler finnes naturlig i bær, frukt og grønnsaker. Polyfenoler er sekundære metabolitter i planter og er involvert i forsvar mot ultrafiolett stråling eller angrep fra patogener (sykdomsfremkallende mikrober). Frukt som druer, eple, pære, kirsebær og bær inneholder opptil 200-300 mg polyphenoler per 100 gram ferskvekt. Produktene produsert av disse fruktene og bærene inneholder også polyfenoler i betydelige mengder. Vanligvis inneholder et glass rødvin eller en kopp te eller kaffe omtrent 100 mg polyfenoler.

I mat kan polyfenoler bidra til bitterhet, stramhet, farge, smak, lukt og oksidativ stabilitet. Mot slutten av det 20. århundre antydet epidemiologiske studier og tilhørende meta-analyser sterkt at et langsiktig kosthold rikt på plante-polyfenoler gir en viss beskyttelse mot utvikling av kreft, kardiovaskulære sykdommer, diabetes, osteoporose og neurodegenerative sykdommer. Polyfenoler og andre matfenoler er gjenstand for økende vitenskapelig interesse på grunn av deres mulige gunstige effekter på menneskers helse.

Forskere har vist at disse molekylene, polyfenoler, er meget gode antioksidanter og kan nøytralisere den uønskede aktiviteten til reaktivt oksygen-/nitrogen produsert som biprodukt under metabolske prosesser i kroppen. Epidemiologiske studier har vist at polyfenoler gir en betydelig beskyttelse mot utvikling av flere kroniske sykdommer som kardiovaskulære sykdommer, kreft, diabetes, infeksjoner, aldring, astma etc.
Over 8000 polyfenolske forbindelser har blitt identifisert i forskjellige plantearter. Alle plantefenolforbindelsene stammer fra Fenylalanin eller en nær forløper, Shikiminsyre.

Fire klasser Polyfenoler

Polyfenoler er klassifisert i ulike klasser på grunnlag av antall fenolringer som de inneholder og av de strukturelle elementene som binder disse ringene til hverandre. De er delt i fire klasser; Fenoliske syrer, Flavonoider, Stilbener og Lignaner.

Fenoliske syrer utgjør omtrent en tredjedel av de polyfenolske forbindelsene i kostholdet og finnes i alt plantemateriale. Fenoliske syrer er det spesielt rikelig av i syrlig frukt, grønnsaker og bær. Koffeinsyre, 

Flavonoider er de polyfenolene det er flest av i menneskelig kosthold og deler en felles grunnstruktur av to aromatiske ringer. Mer enn 4000 varianter av flavonoider er identifisert, hvorav mange gir de flotte, sterke fargene til blomster, frukter og blader. Quercetin, Myricetin og Katekiner er noen av de vanligste flavonoidene.

Stilbener. Forekomsten av stilbener i det menneskelige kostholdet er ganske lavt. De fleste stilbener i planter virker som antifungale fytoaleksiner, forbindelser som kun syntetiseres ved infeksjon eller skade. Et av de best studerte, naturlige forekommende polyphenol stilbene er Resveratrol, som i stor grad finnes i druer. Rødvin inneholder derfor også betydelig mengde Resveratrol.

Lignaner, som Secoisolariciresinol, anses å være phytoøstrogener, altså et stoff fra naturen som kan gi østrogenlignende effekter i menneskekroppen. Den rikeste matkilden er linfrø, som inneholder Secoisolariciresinol (opptil 3,7 g / kg tørrvekt).

Mulige helse-effekter

De fenoliske gruppene i polyfenoler kan forstyrre oksidasjonsprosesser i cellulære komponenter. Det er godt fastslått at polyphenolrike matvarer og drikkevarer kan øke plasmas antioksidant-kapasitet. Inntak av antioksidanter har vært assosiert med reduserte nivåer av oksidativ skade på lymfocytisk DNA.

Det er økende antall studier som viser at polyfenoler som antioksidanter kan beskytte cellebestanddelene mot oksidativ skade og derfor begrense risikoen for forskjellige degenerative sykdommer assosiert med oksidativ stress.

Resultatene av studiene gir en forståelse av de biologiske effektene av polyfenoler og deres relevans for menneskers helse. Polyfenoler eller polyfenolrik mat gir betydelig beskyttelse mot utvikling og progresjon av mange kroniske tilstander, inkludert kreft, diabetes, kardiovaskulære problemer og aldring.
Basert på vår nåværende vitenskapelige forståelse, gir Polyfenoler stort håp for forebygging av kroniske menneskesykdommer. Kilde: Plant polyphenols as dietary antioxidants in human health and disease

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også mye man kan gjøre selv!

Selv om kosthold- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne forhindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon eller å generelt optimalisere helsa – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre livsstilsendringer selv – hvis man har kunnskap og motivasjon. 

Vi har i Helseforbedringsprogrammet fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på oss, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har lang erfaring som viser at mennesker faktisk potensielt selv kan endre – og oppnå bedre helse.

Helseforbedringsprogrammet får man kunnskap og kompetanse som gjør at mennesker selv potensielt kan påvirke sin egen helse. Vår omfattende erfaring gjennom mange år viser at man med egeninnsats potensielt kan påvirke sin egen helse i stor grad – ved å utforske og forstå mange kjente faktorer som innvirker på helsa og som man potensielt selv kan bidra til å påvirke.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse. Og forekomsten av sykdommer assosiert med kronisk betennelse forventes å ytterligere øke kraftig – sykdommer som forskerne WHO viser til faktisk mener i stor grad både kan unngås og reverseres.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

Mennesker er unike – og trenger individuell tilpasning.

Helseforbedringsprogrammet har vi fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv. Vi er en del av en verdensomspennende trend hvor man i langt større grad anerkjenner at mennesker er unikeog har behov for individuell tilpasning.

Hvis du alltid trodde kroppen din var annerledes, har du rett.
Vitenskapen viser nå at alles respons på mat er unik, til og med for identiske tvillinger. Metabolismen din er ikke definert av genene dine, og den kan endre seg.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming – og ikke minst hvor mikrobiomet og tarmen har en sentral plass:

Man bør ha en helhetlig tilnærming for å forstå hvordan kroppen din og tarmen fungerer sammen.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) som ledende sykehus i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norden mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen.

Mange livsstils og miljøfaktorer som spiller inn – samtidig.

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av allergi, astma, fedme, diabetes, slitenhet, psykiske tilstander og de mange andre kroniske sykdommene: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen.

De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre individuelle kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og trene på stressmestring og prioritere søvn, skriver de.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.


Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.