Er fisken i ferd med å bli giftig?

Vi leser stadig i nyhetene at fisken er i ferd med å bli giftig mens myndighetene sier at fordelene oppveier for skadene. Hva skal vi tro på?

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme forskningsbasert kunnskap om hvordan enkeltmennesker med helsekompetanse og egeninnsats kan ta større ansvar for eget liv og egen helse. Som blant mange andre EU og verdensledende amerikanske sykehus i USA, så mener vi kunnskap om helse og kosthold kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi gir i våre artikler ingen råd eller anbefalinger – og kunnskapen erstatter ikke på noen måte oppfølging av helsevesenet.

I denne omfattende artikkelen ser vi på hva både forskerne og myndighetene sier. Samt ser på noen mulige tiltak ved ved tungmetallforgiftning.

Både VG og NRK meldte nylig om alarmerende funn i en EU-raport angående giftstoffene dioksiner og PCB. De viser til mulige skader på både fertilitet og nevrodegenerative tilstander. I VG står det at;

“vi bør spise langt mindre fet fisk enn norske kostholdsråd legger opp til, ifølge en ny EU-rapport.”

For kort tid siden kunne vi også lese i VG at norske forskere slår alarm om myndighetenes fiskeråd. De advarer;

“Vi får i oss for mye giftstoffer gjennom fet fisk” 

Er dette bare ubegrunnet skremselspropaganda eller er fisk i ferd med å bli en miljøgift og en alvorlig trussel for helsa vår

Kvikksølv og nevrodegenerative skader hos barn

Norge har deltatt i en stor EU-studie for å beskrive miljøgiftseksponeringen for barn. Den viser bekymringsfulle resultater for norske barn, som er i toppen av skalaen for flere av giftstoffene. Norske myndigheter har på tross av resultatene opprettholdt sin anbefaling av fisk – som er hovedkilden til kvikksølv og mange andre miljøgifter.
I barnehagestudien spiste barna fisk eller kjøtt tre dager i uken i totalt fire måneder. De så at mengden kvikksølv økte fra 0,3 til 0,6 mikrogram per kilo hår i løpet av de 16 ukene spiseforsøket pågikk hos barna i fiskegruppen.

Myndighetene skriver på tross av dette at kvikksølv, og spesielt metylkvikksølv, er et tungmetall som er giftig for oss mennesker. Metylkvikksølv overføres fra gravide til fosteret og kan ved store mengder føre til misdannelser hos barnet. Det påvirker også den mentale utviklingen hos både foster og spedbarn, og kan føre til nedsatt læringsevne og skader på motorikken. Fisk og annen sjømat skriver myndighetene er hovedkilden til kvikksølv i kostholdet vårt i dag.

Stadig flere norske forskere advarer mot fisk

Det var syv forskere som sammen publiserte en artikkel i Tidsskrift for norsk legeforening, hvor de advarer nordmenn, og særlig småbarn, mot å få i seg for mye miljøgifter. Disse finnes blant annet i fet fisk og skalldyr.

En av forskerne uttaler til VG;

– Mange av disse giftene er såkalte nervegifter. De kan være kreftfremkallende, de påvirker immunsystemet og noen er såkalte hormonhermere, de ligner på naturlige hormoner og lurer kroppen til å gjøre gale ting i hormonsystemet. Noen mener dette er en årsak til overvektsepidemien, at miljøgifter påvirker hormonene,”

Dette sier Bjørn Johan Bolann, professor ved klinisk institutt ved Universitetet i Bergen og førsteforfatter på artikkelen.

De skriver videre;

I svangerskapet og gjennom morsmelken får barn overført store deler av miljøgifter som moren har akkumulert i kroppen.

Allerede i 2009 konkluderte norske forskere med at småbarn får i seg såpass mye miljøgifter gjennom morsmelken at det overskrider de anbefalte grenseverdiene for voksne.

Hvordan kvikksølv påvirker hjernen

University of Calgary, avd. for fysiologi og biofysikk, er en av de ledende aktørene innenfor forskning på skadevirkningene til Kvikksølv. De har laget en kort video som viser hvordan kvikksølv forårsaker nerve-degeneration i hjernen. Universitetet i Calgary har laget denne korte presentasjonen som viser tydelig hvordan f.eks kvikksølv i fyllinger i tennene kan ødelegge hjernenevroner som man f.eks ser hos mennesker som har Alzheimers sykdom.

Grenseverdier for miljøgifter

Vi leser stadig at selv om det er en økning av miljøgifter mener myndighetene at det er helt trygt fordi det er under grenseverdien.

Dette mener forskerne er svært problematisk

– Vi mener at det ikke er mulig å sette noen grenseverdi, i alle fall ikke for små barn. For de grenseverdiene som er satt er beregnet ut fra hvor mye miljøgifter du tåler i løpet av et helt liv uten å ta skade. Det er ikke relevant for små barn, det relevante for dem er hvor mye de tåler i løpet av de første levemånedene. Ikke hvor mye de tåler i løpet av 70 år, sier Bolann. 

Forskerne mener myndighetene må fortelle folk at det ikke er trygt selv om de holder seg under disse grenseverdiene.

Han sier det er nesten umulig å finne ut hvor mye små barn egentlig tåler av miljøgifter. Forskerne sier man kan ikke kan prøve seg frem, det går ikke an å gjøre det på en etisk forsvarlig måte. Det finnes derfor ikke noen grenseverdier for småbarn.

Forskerne etterlyser langt strengere råd fra Myndighetene.

“De bør si at man bør være forsiktig med all fet fisk generelt.” 

Myndighetene sier at man kan spise så mye laks man vil, for man kommer uansett ikke over grenseverdiene, men Bolann mener det er et skadelig råd.

Han sier barn kan få i seg miljøgifter som gjør at de kan ta skade. Det viser studier at de gjør også.

Bolann mener vi bør begrense inntaket av de matvarene vi vet inneholder mye miljøgifter, som fet fisk.

Her i Norge er det stor kveite som er det aller verste, men også torsk, vill-laks, oppdrettslaks og en del skalldyr inneholder mye miljøgifter. Jo større fisken er, jo verre er det. Det er også rapportert om svært høye mengder av tungmetaller i ferskvannsfisk som Abbor og Ørret.
 
Til tross for dette sier myndighetene at helsefordelene ved å spise fisk oppveier de ubetydelige risikoene.

Danske forskere advarer; Grenseverdien for kvikksølv i mat og natur er for høy.

forskning.no skriver at mye tyder på at selv den minste rest av kvikksølv gir skader.

I middelalderen ble kvikksølv brukt som legemiddel. I dag vet man at det er ren gift. Kvikksølv kan gi varige skader på hjernens utvikling, og mistenkes for å kunne føre til alvorlige helsetilstander.

Helsemyndigheter verden over forsøker å beskytte borgerne mot kvikksølv ved å sette en grenseverdi for hvor mye kvikksølv det kan være i maten og miljøet.

Strategien har vært at så lenge kvikksølvinntaket holder seg under grenseverdien, skulle man kunne være sikker på å ikke få noen skader. Men nå viser en lang rekke studier at det også er effekter ved kvikksølvnivåer under grenseverdien.
Studiene er gjennomført av overlege Pál Weihe, Avdeling for arbeidsmedisin og folkehelse i Færøyenes helsevesen  i Danmark, og professor Philippe Grandjean ved Avdeling for Miljømedisin på Syddansk universitet.

De to forskerne har gjennom en årrekke fulgt en stor befolkningsgruppe på Færøyene, som er hardt rammet av kvikksølvforurensning på grunn av den tradisjonelle kosten med hvalkjøtt.
Pál Weihe sier;

– Grenseverdien for inntak er 0,1 mikrogram per kilo kroppsvekt om dagen. Dataene våre tyder dessverre på at man finner en negativ effekt på hjernens utvikling ved betydelig lavere kvikksølvkonsentrasjoner.

Forskning.no skriver videre at studiene på Færøyene viser at kvikksølv ikke bare er skadelig i doser over de nåværende grenseverdiene, som ble fastsatt på grunnlag av forurensningsulykker i Irak. Det er også negative effekter på hjernens utvikling og evne til å løse oppgaver ved konsentrasjoner av kvikksølv som vi hittil har oppfattet som svært små og ubetydelige.

En stor del av den globale kvikksølvforurensningen kommer fra kullkraftverk rundt om i verden og blir spredt utover hele kloden via atmosfæren og verdenshavene.
Weihe sier;

– Vi kan identifisere skadelige effekter ved lavere og lavere doser. Det ville ikke undre meg hvis det viser seg at det slett ikke finnes noen nedre grense.

I Norge og WHO har vi grenseverdier 2,5 ganger over det amerikanske nivået.
– WHO har ikke ønsket å gå lenger ned for ikke å skremme folk fra å spise fisk, siden fisk også er kilde til mange livsnødvendige næringsstoffer, sier forskerne.
Weihe problematiserer videre;

– Det må være første gang dette argumentet er brukt i en risikovurdering. Skulle man også akseptere plantevernmidler i frukt fordi det er så viktig for oss å spise frukt?

Han oppfordrer WHO til å sette ned grensene, og han får støtte av førsteamanuensis Max Hansen fra Institutt for matvarer og toksikologi på DTU Fødevareinstituttet.

Hvis moren får i seg for mye kvikksølv under graviditeten, kan det gi uopprettelige skader på barnets innlæringsevne, oppførsel og atferd.
Kvikksølv er altså giftig selv i svært små mengder, og det er noe befolkningen bør være oppmerksomme på når de kjøper fisk, mener professor Philippe Grandjean fra Syddansk Universitet.
– Den gjennomsnittlige mengden tilgjengelig kvikksølv i miljøet er økt med faktor ti siden begynnelsen av industrialderen, og derfor er vi nå havnet i en situasjon hvor vi er nødt til å begrense oss med hensyn til hvilke fisker vi spiser, forteller Grandjean.

Hva med Bly?

Omfattende studier på store befolkningsgrupper har etter hvert gjort det klart at bly har skadevirkninger i selv svært små doser, og det viste seg at særlig barn i byene var svært sårbare.
Pál Weihe sier;

– Det finnes ikke noen nedre grenseverdi for giftigheten av bly. Mye tyder på at det samme gjelder for kvikksølv

Hva med ferskvannsfisk?

Aftenposten skriver:  Utslippene av kvikksølv er sterkt redusert, men konsentrasjonen i fisk er mangedoblet.

De atmosfæriske utslippene og påfølgende avsetningene av miljøgifter begynte med den industrielle revolusjon, og har generert et betydelig lager av kvikksølv i jordsmonnet. De akkumulerte mengdene er så store at man frykter at kvikksølv vil kunne lekke ut i mange hundre år fremover.

Det er den organiske formen av kvikksølv, metylkvikksølv, som står i sentrum for kvikksølv-mysteriet. Metylkvikksølv anrikes opp gjennom næringskjedene, så selv om vannet ikke inneholder mye kvikksølv kan fisk likevel ha høye konsentrasjoner.

Vi tror at noe av årsaken til de økte konsentrasjonene i ferskvannsfisk er knyttet til humus. Humus er nedbrutt organisk materiale som tilføres innsjøene fra jordsmonnet, og som gjør vannet brunt. Kvikksølv bindes lett til humus, og vi har sett at fisk fra mørke innsjøer ofte inneholder mye metylkvikksølv.
Metylkvikksølv produseres av bakterier som lever av humus i oksygenfrie miljøer, for eksempel i myrer og fuktig jord, eller på bunnen av innsjøer. Økt tilførsel av humus bidrar slik trolig til økt metylering av kvikksølv.

En annen mekanisme trekker i samme retning. Metylkvikksølv brytes også ned av sollys. Når innsjøene blir mørkere av humus trenger ikke lyset like dypt ned i vannet. Dette kan føre til at nedbrytingen av metylkvikksølv reduseres med omtrent en femtedel i årene som kommer. Til sammen bidrar slike prosesser til økt tilgjengelighet av metylkvikksølv for næringskjedene i innsjøene våre.

I 2011 skrev Aftenposten og Miljødirektoratet (den gang KLIF) om alarmerende nivåer av kvikksølv i norsk fisk. Siden da har internasjonale avtaler økt det politiske fokus på kvikksølv i miljøet. Selv om utslippene av kvikksølv er betydelig redusert både i Norge og Europa, øker konsentrasjonene i våre levende omgivelser og i fisk. Så langt er det få indikasjoner på at kurvene flater ut. I tillegg til nye utslipp, vil kvikksølv lagret i jordsmonnet kunne påvirke vann og vassdrag i flere hundre år fremover.

Når fisk blir miljøavfall

Fiskeribladet.no skrev nylig at stor Kveite må defineres som miljøavfall.

De skriver at myndighetene anbefaler at man ikke spiser kveite over to meter på grunn av høyt nivå av organiske miljøgifter og kvikksølv.

Når myndighetene innførte et påbud om å slippe all kveite over to meter tilbake i sjøen, så er det trolig første gang at norske fiskerimyndigheter har pålagt fiskere å sette ut fisk.

Norske fiskeforskere i trøbbel med myndighetene

Morgenbladet har i samarbeid med bladet Harvest hatt en artikkelserie over en lang periode hvor de problematiserer norsk forskning på fisk og en problematisk sammenkobling mellom myndighetene, norsk fiskeindustri og fiskeforskerne. De har blant annet intervjuet en rekke forskere som har publisert forskning som er kritisk til norsk fisk og har på den måten lagt seg ut med sjømatnasjonen Norge. Flere forteller om ødelagte karrierer fordi de har uttalt seg kritisk til norsk fiskeindustri. Forskerne valgte å stille opp i artikkelserien anonymt i frykt for å få ødelagt sin karriere.
Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet utfordrer sin arbeidsgivers kostholdsråd og sier miljøgifter fra fisk kan gi helseskader.
Eggesbø legger seg med dette ut med norske myndigheter og norsk fiskeindustri, men sier allikevel;

Jeg vil heller være «kostrådsfornekter» enn kunnskapsfornekter.

Danske forskere sier at det faktum at den tradisjonelle måten å vurdere potensielle skadelige virkninger av kjemikalier bare tar hensyn til enkelt-kjemikalier har lenge bekymret. Spesielt siden denne tilnærmingen ikke tar hensyn til effektene som kan oppstå hos mennesker når kjemikaliene er til stede samtidig i en cocktail.
En alvorlig bekymring er at stoffer kan forsterke hverandres effekter, slik at deres samlede effekt blir større enn det som kan forutses ved å se på de enkelte kjemikalier.
Professor Anne Marie Vinggaard sier;

“Kjemiske cocktaileffekter er en samfunnsmessig utfordring som utfordrer måten vi vurderer og regulerer bruken av kjemikalier, både i Danmark og i Europa”

Men hva sier myndighetene om fisken?

Renas skriver at Miljødirektoratet er bekymret over at nivåene av tungmetallet kvikksølv øker i fisk. Tendensen er den samme over hele landet – både i ferskvann og saltvann.
Miljødirektoratet skriver på sine nettsider at Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til. De henviser til en undersøkelse av kvikksølv i abbor fra flere innsjøer i 2008 som viste en betydelig økning i siden 1991. Samt at de siste årene er det påvist høye kvikksølvnivåer i abbor og ørret i flere innsjøer i Sør-Norge.
Dette har ført til at myndighetene har gått ut med en generell advarsel:

Kvikksølv er en av årsakene til at Mattilsynet advarer mot enkelte typer fisk og skalldyr i noen innsjøer, havneområder og fjorder.
Mattilsynet har også innført landsdekkende advarsler for ferskvannsfisk. Advarslene gjelder gjedde, abbor over 25 cm, og stor ørret og røye (over ett kilo). Gravide, ammende og små barn advares mot all ferskvannsfisk fra selvfangst.

De skriver videre at mennesker eksponeres hovedsakelig for det farlige metylkvikksølv gjennom å spise forurenset fisk og skalldyr. Inntak av og kontakt med kvikksølvforbindelser kan gi alvorlig skade på nerve-, fordøyelses- og immunsystemet, i tillegg til lunger, nyrer, hud og øyne.

kvikksølv i tarmen kan gi lekk tarm som igjen kan føre til autoimmun sykdom.

En studie gjennomført av spanske forskere viste at kvikksølv (metylkvikksølv og timerosal) forårsaket tarmepitel-celle-skade og makromolekyl-lekkasje gjennom thiol-redox dysregulering og oksidativ stress. Funnene understreker betydningen av endret cellulær funksjon ved tarmepitelet ved eksponering for kvikksølv. Tarm-permeabilitet, karakterisert som lekk tarm syndrom, er en gastrointestinal tilstand som kan føre til betennelse og endret immunrespons.
Studien viser at kvikksølvarter øker permeabiliteten i tarmen ved konsentrasjoner som ligner de som finnes i mat. Og at den økte permeabiliteten kan påvirke barrierefunksjonen i tarmepitelet – som igjen kan påvirke immunforsvaret kraftig.
En annen studie viser etter en rekke eksperimenter hvordan kvikksølv i ulike former genererer reaktivt oksygen og/eller nitrogenarter og en signifikant reduksjon i innholdet av glutation.
De skriver at økningen i permeabilitet kan gi en forringelse av barrierefunksjonen i tarmepitelet, altså en lekk tarm situasjon, som potensielt kan påvirke immunresponsen.

Mulig behandling

Andrew Cutler, Ph.D, BS
Den kanskje mest kjente innenfor spesielt kvikksølvavgiftning er amerikanern Andrew Cutler. Han har en PhD i kjemi fra Princeton, en BS i fysikk fra University of California og autorisert profesjonell kjemisk ingeniør. Hans forskning har ført til en rekke publikasjoner innen kjemi og også andre vitenskaplige områder
Han har også engasjert seg i omfattende selvstudier innen biokjemi og medisin på grunn av ulike egne helseproblemer som samler seg i et ødeleggende “mysteriesyndrom”, hans leger kunne ikke kurere – eller til og med diagnostisere – i en lang periode. Han valgte derfor å forske på sin egen helsetilstand.
Cutler har skrevet boken “Amalgamsykdom: Diagnose og behandling” gir et omfattende bilde av kvikksølvforgiftning. Boken diskuterer hvordan du finner ut om du har kvikksølvforgiftning, hva du skal gjøre med det, hvordan du får hjelp og hvordan du skal samarbeide med legene.

Cutler, som dessverre døde i 2017, uttalte;

Jeg var veldig heldig da jeg ble syk. Ikke heldig å bli syk! Det var en forferdelig opplevelse! Men jeg var heldig å ha fått akkurat den rette utdanningen før jeg trengte den – nær nok til medisin for å kunne lese lærebøker, men ikke nær nok til å dele alle myter og være sikker på tingene “alle vet”. .
Jeg lærte ikke bare hvordan jeg skulle bli bedre. Jeg lærte også hvor mye folk lider av denne forferdelige tilstanden. Jeg lærte hvor dårlig forstått kvikksølvforgiftning er. Jeg skrev denne boken slik at folk kunne starte med den beste informasjonen jeg kunne finne. Slik at fremtidige ofre for kvikksølvforgiftning ikke trenger å lide unødvendig fordi ingen virkelig vet hva de skal gjøre. Jeg skrev denne boken for å hjelpe deg med å bli frisk.

Du kan lese mer om Cutler og hans publikasjoner her.

Amy Yasko, Ph.D, NHD, AMD, HHP, FAAIM
Dr. Yasko har omfattende kompetanse og erfaring innen biokjemi, molekylærbiologi og bioteknologi. I tillegg har hun betydelig forsknings og klinisk erfaring. Hun er spesielt kjent for sitt arbeid med DNA og RNA – og det som nå omtales som Epigenetikk.
Amy Yasko mener blant annet giftstoffer og kroppens evne til å avgifte er sentralt i utvikling av kronisk sykdom. Og hun har de senere årene utgitt en rekke bøker hvor hun skriver om metoder man blant annet kan benytte for å bedre kroppens egen evne til å avgifte toksiner og giftstoffer.

Amy Yasko sier selv;

“Dette programmet hjelper deg å forstå en sentral mekanisme i kroppen din, en mekanisme som er direkte relatert til en rekke helsemessige forhold, en mekanisme som etter min mening er nøkkelen til liv og helse. Jeg tror personlig at hvis denne mekanismen ikke fungerer eller er alvorlig kompromittert, så er at det uforenlig med evnen til å overleve. Det er så viktig at jeg mener at Metyleringssyklusen er for helsen din, barna dine, barnebarnene dine, dine foreldre og besteforeldre.”

Som en av de aller mest anerkjente ekspertene innen DNA/RNA-basert diagnostikk og terapi, arbeidet hun i mange av de mest anerkjente forskningsmiljøene i mange år. Hennes fokus på RNA begynte for mer enn 30 år siden da hun isolerte RNA fra transformerte celler ved Strong Memorial Hospital Cancer Center. Hun var medforfatter av en av de første studiene i den prestisjetunge publikasjonen Cell som omhandlet RNA og kreft. Senere arbeidet hun videre med RNA ved Yale Medical Center. Dr. Yasko fungerte som forskningsdirektør ved Kodak IBI som utvikler molekylære verktøy som selges over hele verden for diagnostiske og forskningsformål.

Som leder og eier av flere bioteknologiselskaper, inkludert Biotix DNA og Oligos utviklet hun den første lavkost DNA syntetiserer og var oppfinner på en rekke patenter som etablerte nye kjemikalier og applikasjoner ved bruk av DNA- og RNA-baserte terapeutiske midler.
Etter hvert flyttet Dr. Yasko sitt fokus fra bioteknologi for å konsentrere seg mer intensivt på naturlig medisin. Hennes tilnærming til å håndtere komplekse tilstander som autoimmune sykdommer,  autisme, kronisk utmattelsessyndrom og andre nevrologiske problemer er å bruke sin kunnskap om molekylærbiologi og biokjemi og anvende den ved bruk av urter og kosttilskudd.
Dr. Yasko har talt på konferanser som New York Academy of Science, er oppført i Who’s Who in Women, har mottatt CASD-prisen for RNA-forskning i autisme og har utgitt nær sytti artikler og mange bøker relatert til både DNA / RNA.. Les mer om Dr Yasko her.

Spennende videreutvikling og ny web-basert personlig utviklingsplattform.

Fra 1 oktober 2021 vil Funksjonellmedisinsk Institutt AS styrke sin rolle som faginstitusjon og øke fokuset på formidling av viktig kunnskap og erfaring om funksjonellmedisin og persontilpasset medisin til andre organisasjoner og samfunnet forøvrig. Instituttet vil ikke lenger tilby enkeltkonsultasjoner.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil også inngå et samarbeid med et nytt hovedsakelig web-basert selskap som har planlagt oppstart 1 november 2021. Selskapet Full Potential AS vil bruke moderne plattformer og ny kunnskap og erfaring for å kunne tilby verdens første Personlige Utviklingsplattform. Fokus vil være alle de fysiske, mentale og spirituelle faktorene som bidrar til et friskt og meningsfylt liv.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil være en faglig samarbeidspartner og bidra med viktig kunnskap og erfaring.

Vi gleder oss veldig til å kunne nå ut til enda flere mennesker i både Norge og i utlandet – med det vi mener er svært viktig kunnskap. Og spesielt i en tid hvor kunnskap om hvordan vi mennesker både kan leve både sunt og bærekraftig, kan være kritisk.

Hvis du ønsker å få oppdateringer om de spennende endringene så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.