Mikrober er ikke fienden – de er en stor del av oss.

Medisinens fokus har vært rettet mot å drepe mikrobielle fiender og bekjempe mikrobielle infeksjoner. Nå vet vi bedre.

Funksjonellmedisinsk Institutt skiller seg fra mange deler av det ordinære helsevesenet ved at vi integrerer ny kunnskap og forskning raskt, slik at våre kunder til enhver tid får tilgang til den oppdaterte kunnskapen som vi mener vi trygt kan integrere. Men minner for ordensskyld om at vi ikke nødvendigvis anbefaler all ny forskning og kunnskap som vi publiserer i nyhetsseksjonen.

Denne militaristiske forståelsen av vårt immunforsvar reflekterte i stor grad kulturen i det 20. århundre, og vi skilte tydelig mellom «oss» og «dem». Det var en tid da «survival of the fittest» ble sett på som drivern av evolusjon, og konkurranse og krig ble ansett som en naturlig del av hva det er å være menneske.

Men et radikalt skifte i å forstå forholdet mellom mennesker og mikroorganismer skjedde med oppdagelsen at mindre enn 50% av cellene i kroppen vår er menneskelige. Resten er mikrober, som bakterier, sopp, virus og til og med insekter. Sammen utgjør disse mikrobiomet.

Det er millioner av mikroorganismer i tarmen vår.
De 23.000 genene som det humane genomet består av blekner i sammenligning med de 3,3 millioner genene i mikroberene som lever i tarmen vår. Disse produserer proteiner som hjelper oss å fordøye mat og støtte immunforsvaret.

Artikkelen fortsetter under

Harvard professor Fasano: Autoimmune sykdommer kan helb …

Gjennom tarm-hjerneaksen påvirker disse genene humøret og hukommelse. Tarm-hjerneaksen er et sett med kommunikasjonsveier mellom tarmen og hjernen som forekommer i stor grad gjennom tarm-mikrobiomets tilstand.

Fordi vi har utviklet oss sammen med mikroorganismer, har vi utviklet et helt spesielt fellesskap i tarmen vår, på huden vår og i munnen vår. Våre mikrober er så kritiske for vår eksistens at mange forskere anser oss å være symbiotiske organismer, bestående av verten, mikrobiomet og miljøet. Denne hellige treenigheten er det man kaller «holobiont».

Artikkelen fortsetter under.

Artikkel i Nature viser hvordan aluminium gir betennels …

Mikrobene og maten vi spiser

Med tanke på menneskelivet som en funksjon av mikrobiomet og miljøet, kan vi erkjenne at vi kan bli påvirket av at ulike mikrober og vesener har ulike evolusjonære behov. For eksempel påvirker mat-valgene ikke bare menneskers helse gjennom næringsstoffer og kaloribalanse, men også gjennom deres innvirkning på tarmmikrobiomet.

Maten vi spiser, spiser våre tarmmikrober og påvirker overlevelse og livsgrunnlag direkte. Innen to dager etter endring av kostholdet, endres våre tarmmikrober. Ulike tarmmikrober fermenterer eller «spiser» ulik mat. For eksempel liker Prevotella-stammer karbohydrater, mens Bacteroidetes foretrekker fett, og Candida foretrekker glukose over protein. Så, noen arter sulter ut og andre vokser basert på hva vi spiser.

Mikrobene i fordøyelses-systemet vårt, fra munnen og ned i tarmen, viser seg også å være svært relevant for helse og sykdom. Prevotella, for eksempel, har vært knyttet til forbedret glukosetoleranse og er mye mer utbredt hos gutter og menn hos jeger-samlere (som Hadza-folkene i Tanzania) enn hos de i vestlige samfunn. Reduksjonen av Prevotella i tarm-bakterier i vestlige populasjoner antas å delvis forklare moderne epidemier som diabetes og fedme.

Hadza-folkene i Tanzania har en mye høyere forekomst av glukose-tolererende Prevotella-bakterier i deres tarm enn de i vestlige samfunn.

Artikkelen fortsetter under.

Her kan du lese mer om den spennende forskningen til Stamford-forskerne på Hadza folket.

Standford-forskere viser hvor viktig maten er for tarmh …

Det bør ikke overraske oss at mikrober kan gjøre valg av mat for å sikre sin egen overlevelse. Noen metabolitter, de små biproduktene av mikrobial fordøyelse og fermentering, kan få oss til å føle oss sultene, mette eller gi oss lyst på visse matvarer. Imidlertid er disse følelsene hos mennesker så langt fra tilfeldige. En undersøkelse av sjokolade-sultne og sjokolade-likegyldige mennesker fant forskerne forskjellige mikrobielle metabolitter i urinen, noe som tyder på at forskjellige bakterier var tilstede i tarmen.

Metabolitter er viktige når det gjelder ulike funksjoner, fordi vi vet at disse kan sende signaler til hjernen. Signaler for å regulere spisevaner overføres også via vagusnerven som går mellom hjernen og tarmene. Minst to studier på mennekser har vist at å blokkere vagusnerven induserer vekttap ved fedme, mens stimulering av rotter har ført til overspising.

Artikkelen fortsetter under.

Mikrober og vår adferd

Adferden vår er også en funksjon av holobiont, altså symbiotiske organismer, bestående av verten, mikrobiomet og miljøet. Noen metabolitter er nevroaktive, noe som betyr at de kan transporteres langs tarm-hjerneaksen og påvirke menneskets humør, mentale helse og adferd.

Mye av arbeidet med å undersøke direkte mikrobe-relatert adferd har blitt gjort på mus og rotter. Disse studiene har gitt svært interessante resultater. De har vist at atferd kan overføres gjennom fekal-transplantasjoner, og at dyr som er oppvokst uten bakterier viser uvanlig sosial og emosjonell atferd. De viser at serotonin, hjernekemikaliet forbundet med humør og depresjon, i stor grad produseres i tarmen. Sammen viser disse funnene en overveldende mengde funn som tyder på at mikrobiomet kan påvirke vår adferd.

Det beste menneskelige funnet kommer fra den observerte effekten av mat på humør og atferd – og mikrober er den sannsynlige forklaringen. Et godt eksempel er en studie av friske kvinner, hvorav noen fikk tilført probiotika, gunstige bakterier, i en måned. Forskerne fikk deltakerne til å gjennomføre en funksjonell MR-skanning mens de ble vist bilder av ansikter med forskjellige følelser. De som hadde fått probiotika hadde redusert aktivitet i de emosjonelle hjerneområdene, noe som tyder på en mer demping av stressresponsen enn de som ikke fikk det.

Behandling av autisme ved å behandle tarmen

Psykiske tilstander som kan følge med tilstander som irritabel tarmsyndrom og inflammatoriske tarmsykdommer antas å være relatert til mikrobiell forstyrrelse i tarmen.

Ny forskning har også antydet at tarmmikrobiomet kan spille en rolle i utviklingen av autismespektrumforstyrrelser (ASD). Forskning har funnet at personer med ASD for eksempel har betydelig høyere antall Candida-arter i tarmene. Selv om det er komplisert å bestemme årsakssammenheng, reduserer disse mikrobene absorpsjonen av karbohydrater og frigjør ammoniakk og andre toksiner som antas å bidra til autistiske atferd.

Artikkelen fortsetter under

Overveldende mengde ny forskning viser hvordan sopp kan …

Det er også en økende mengde studier som viser at forskjeller i tarmbakterier hos barn er relatert til atferdsproblemer og potensielt fremtidige psykiske helseutfordringer. Det er mange rapporter om endret tarmmikropbiom hos personer som opplever psykisk lidelse som schizofreni og depresjon, samt nevrologiske forstyrrelser som Parkinsons sykdom. Imidlertid er det vanskelig å etablere årsak.

Artikkelen fortsetter under

 

Men spennende studier viser at mikrobiota-transplantasjoner fra mennesker til mus faktisk endrer oppførselen til mottakermusene. En studie brukte mikrobiota fra personer som opplevde irritabel tarmsyndrom (IBS), og viste at musene som fikk transplantasjonene, opplevde den samme engstelige oppførselen som ofte følger med IBS.

Mange av mikroberene våre er ikke gode eller dårlige, men de blir dårlige fordi vi endre spillereglene. Vi er økosystemer, og er sammensatt av samarbeid og konkurranse. Mange av våre mikrober er ikke gode eller dårlige. Men de blir dårlige fordi vi forandrer spillereglene, noe som gir dem muligheten til å bli dårlige og utfordrende for oss og helsa vår. For eksempel forstyrrer vi stadig økosystemet ved hjelp av antibiotika og rengjøringsmidler, hormon- og immunsystem-medisiner, kosmetisk og plastisk kirurgi eller  implantater og for eksempel kontaktlinser eller hjerteventiler.

Artikkelen fortsetter under

Selv om hygiene og ernæring har blitt betydelig forbedret i mye av verden, har antibiotikaoverbruk ført til økning av antibiotikaresistente bakterier. Antibiotika endrer også livet i vårt mikrobiom. Mange kvinner vil være kjent med Candida-infeksjoner som blomstrer etter at de bruker antibiotika, for eksempel.

Implantater, kontaktlinser og proteser gir varme, fuktige og næringsrike betingelser for kolonisering av mikrober. Økt østrogenbruk i p-piller og andre hormonbehandlinger har vist seg å fremme gjærsoppinfeksjon og redusere immunforsvaret.

Faktisk hevder hygienehypotesen at infeksjoner hjelper til med å bygge opp immunforsvaret og at bruk av desinfeksjonsmidler i hjemmet kan bidra til hudallergier og respiratoriske tilstander.

Menneskers definisjone av gode og onde er kulturelle så mye som biologiske. For eksempel er kroppslukt og ånden forårsaket av mikrober ikke iboende usunn. Men markedet for antiperspiranter og munnvann blomstrer. Økende mengde hudtilstander, allergier og sykdom kan være et resultat av våre forsøk på å kontrollere veksten av våre mikrober, gode og dårlige. Vårt kosthold har også endret seg raskt, og påvirkningen på både menneskelig og mikrobiell helse er tydelig.

Artikkelen fortsetter under.

Når epitelcellelaget i tarmen blir brutt så kan det oppstå en såkalt «lekk tarm». Du kan her lese om lekk tarm og sammenhengen med betennelser, inflammasjoner og autoimmunitet. 

Ikke-smittsomme sykdomsepidemier som fedme og hjertesykdom er klare konsekvenser av høyt behandlede matvarer og stadig mer inaktiv livsstil. Det  moderne vestlige kostholdet kan også få effekter over generasjoner, ved at vi overfører våre mikrobielle samfunn til barna våre. Forskning på mus har funnet at bakteriestammer ikke kunne gjenopprettes hos barnebarn av mus som ble matet med lavfiber, vestlig kosthold – faktisk også selv om et høyfiber kosthold ble gjeninnført.

Det kan ikke være lenge da, før det moderne vestlige kostholdet har ugjenkallelig forandret tarmens mikrobiologi og helsen til fremtidige mennesker.

For det meste av det tjuende århundre var vi i krig med mikrober. Vi vektla forsvar mot ondskapsfulle og mikrobielle angrep.

Vi må kanskje revurdere denne militaristiske tankegangen. Hvis mikrober er en del av immunforsvaret, hvem bekjemper hvem? Hvordan vi snakker om mikrober, gjenspeiler hvordan vi tenker om oss selv og andre.

Som holobionts må vi finne ut hvordan vi skal leve med alle kroppens medlemmer.

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? DELTA PÅ ET UFORPLIKTENDE INNTAKSMØTE. Vi har et bredt tilbud og et erfarent team med leger og terapeuter.  

Om Funksjonellmedisinsk Institutt

Funksjonellmedisinsk Institutt skiller seg fra mange deler av det ordinære helsevesenet ved at vi integrerer ny kunnskap og forskning raskt, slik at våre kunder til enhver tid får tilgang til den oppdaterte kunnskapen som vi mener vi trygt kan integrere. Vi har også fokus på underliggende årsaker og praktiserer persontilpasset medisin . Les mer om oss og tilbudet vårt her.

Alle våre leger har lang erfaring fra allmennpraksis eller sykehus, og har tatt videreutdanning i Funksjonellmedisin i USA. Les mer om Funksjonellmedisin herFlere at de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der kan du avgjøre hvilket tilbud som passer for deg. Book Inntaksmøte her.Se kundehistorier fra Funksjonellmedisinsk Institutt herArtikkelen fortsetter under

Funksjonellmedisinsk Institutt integrerer ny kunnskap raskt og vi videreformidler det vi synes er interessant ny kunnskap. Men minner for ordensskyld om at vi ikke nødvendigvis anbefaler all ny forskning og kunnskap som blir publisert.