fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Forskere viser hvordan livsstilen påvirker tarmmikrobene

Amerikanske forskere viser hvordan barn som bytter til en jeger-samler livsstil kan øke mangfoldet av tarmmikrober – og dermed forbedre helsa.

Funksjonellmedisinsk Institutt skiller seg fra mange deler av det ordinære helsevesenet ved at vi integrerer ny kunnskap og forskning raskt, slik at våre kunder til enhver tid får tilgang til den oppdaterte kunnskapen som vi mener vi trygt kan integrere. Men minner for ordensskyld om at vi ikke nødvendigvis anbefaler all ny forskning og kunnskap som vi publiserer i nyhetsseksjonen.
Forskere ved Rutgers University fulgte en gruppe urbane voksne og barn under et besøk på 16 dager i denne venezuelanske regnskogen, for å se hvordan deres mikrobiom – de gode bakteriene som bor på og i kroppen – ville forandre seg.
En internasjonalt sammensatt forskergruppe har vist at byboere som inntar den tradisjonelle livsstilen og dietten til innbyggerne i en regnskogsby i to uker, øker mangfoldet av mikroorganismer hos barna – men ikke de voksne.
Studien er en pilotstudie som ble publisert i mSphere, en publikasjon for The American Society for Microbiology.
Interessant nok viste teamet at besøket gjorde lite for å endre de voksnes mikrobiom på hud, i munn, nese og avføring.

«Vi ønsket å se på om mikrobiota endrer seg under en drastisk, radikal endring av kosthold og livsstil,»

det sier Maria Gloria Dominguez-Bello, en mikrobiolog ved Rutgers University i New Brunswick, New Jersey som ledet studien sammen med mikrobiologen Monica Contreras fra Venezuelas institutt for vitenskap og forskning. Videre sier de;

«I denne landsbyen var det ingen markedsøkonomi, ingen bodega, ingen Coca-Cola, så dette representerte et radikalt skifte i kosthold fra en høy prosentandel med bearbeidede matvarer i urbane steder til null behandlet mat og et helt naturlig kosthold.»

Mat som prebiotika

Alt vi spiser påvirker mikrobene i tarmen vår. Når vi spiser så spiser vi også for mikrobene. Og mat for de de gunstige mikrobene kalles gjerne prebiotika. De siste årene har det vært en enorm økning i interesse blant forskere over hele verden i forhold til å forstå hvilke typer mat de ulike mikrobene vil ha. Det interessante denne studien viser er at når mikrobene har blitt borte, som de gjerne blir hos voksne mennesker med vestlig livsstil – ja så hjelper det ikke å gi dem riktig mat. Da er vi også nødt til å tilføre selve mikrobene, som også gjerne kalles probiotika.
Artikkelen fortsetter under

Dominguez-Bello, sammen med forskere fra New York University og to venezuelanske institutter, fulgte et besøk av voksne og barn som bodde i en innfødt Yekwana-landsby i Venezuela i 16 dager. Landsbyen har en jeger-samler livsstil og diett.
Typisk mat inkluderer kassava (som inneholder mye resistent stivelse), mais, forskjellige ville frukter, inkludert plantains (kokebanan), ananas og bær, fisk og små mengder viltkjøtt og egg samlet fra villfugler. De besøkende hadde to måltider om dagen som besto av suppe med litt fisk eller kjøtt. Resten av dietten besto av «småspising hele dagen med kassava og frukt», sier Dominguez-Bello. De besøkende badet også i elva uten såpe og fulgte de naturlige sirkadiske rytmene til vertene sine.

«Kostholdet inneholder svært lite animalsk protein og det er veldig, veldig høyt på fiber og svært lite fett, sammenlignet med vestlige dietter»,

sier Dominguez-Bello.
Mens det er kjent at folk med typisk tradisjonelt kosthold har større mangfold av tarmmikrobiota sammenlignet med de med urbant kosthold – har det vært ukjent om urbane beboere kunne øke mangfoldet av mikrobiota bare ved å følge en tradisjonell livsstil og diett.

I tarmkanalen anses et høyt mangfold av mikrober som et tegn på god helse.

Forskerne beskriver videre at «tradisjonelle mennesker» spiser dietter rik på ubehandlet plantemateriale, som er mye mer kjemisk komplekse i forhold til bearbeidede matvarer. Disse menneskene bruker mindre antimikrobielle legemidler og forbindelser i dagliglivet, noe som også kan bidra til deres større tarmmikrobiologiske mangfold.
Artikkelen fortsetter under artikkelen hvor du kan lese mer om prebiotika.

Hvordan mate de gode bakteriene i tarmen


Under 16-dagers besøket samlet forskerne prøver fra de besøkendes hud, munn, nese og avføring. Sammenlignende røver ble også samlet fra landsbyboere. Prøverne ble sekventert og sammenlignet.
Overraskende nok endret ingen av de voksne besøkendes mikrobiota i noen betydelig grad under besøket, mens barnas tarmmikrobiota endret seg mot et høyere antall totale mikrobielle arter tilstede. Selv om disse resultatene ikke var statistisk signifikante, så forskerne det som svært interessant likevel, gitt barnas alder 4 og 7 år.
Hittil har man antatt at barns tarmmikrobiota blir stabil og mer «voksenaktig» når de når 3 år. Men Dominguez-Bello sier;

«Dette indikerer at vinduet for å utvikle mikrobiomet kanskje ikke er 3 år allikevel»

Hennes team planlegger nå å gjøre en større studie med langt flere barn.
Fordi barnas tarmmikrobiota viste mer plastisitet, viser disse resultatene en interessant mulighet for at urbane barn som spiser et mer tradisjonelt, plante og fiberrikt, lavt fett og lite behandlet kosthold tidlig i livet, kan kultivere et mer variert sett med tarmmikrober.
Omvendt kan voksne ha en begrenset respons på grunn av deres lave mikrobiomelle plastisitet.
Artikkelen fortsetter under.
Les mer om hvordan du kan komme i gang med oppfølging hos Funksjonellmedisinsk Institutt.

Men Dominguez-Bello var ikke veldig overrasket over at voksnes tarm og andre mikrober endret seg så lite:

«Hvis du tar tradisjonelle mennesker og bringer dem til New York, gir dem antibiotika og McDonalds å spise hver dag, er det ikke overraskende at de mister mangfold,»

Videre sier hun;

«Men hvis du som urban beboer allerede har mistet det tarmmikrobiotiske mangfoldet, og du endrer til et mer mangfoldig kosthold, kan du kanskje ikke øke mangfold fordi du rett og slett ikke har de mikrobene i det hele tatt lenger.»

Les hele studien her
Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? BLI KONTAKTET FOR GRATIS VEILEDNING. Vi har et bredt tilbud og et erfarent team med leger og terapeuter.  

Om Funksjonellmedisinsk Institutt

Vi ser på god helse som en ferdighet – og ikke som en skjebne.
Funksjonellmedisinsk Institutt skiller seg fra mange deler av det ordinære helsevesenet ved at vi integrerer ny kunnskap og forskning raskt, slik at våre kunder til enhver tid får tilgang til den oppdaterte kunnskapen som vi mener vi trygt kan integrere. Vi har også fokus på underliggende årsaker og praktiserer persontilpasset medisin . Les mer om oss og tilbudet vårt her.
Alle våre leger har lang erfaring fra allmennpraksis eller sykehus, og har tatt videreutdanning i Funksjonellmedisin i USA. Les mer om Funksjonellmedisin herFlere at de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.
Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der kan du avgjøre hvilket tilbud som passer for deg. Book Inntaksmøte her.
Se kundehistorier fra Funksjonellmedisinsk Institutt her
Artikkelen fortsetter under

Funksjonellmedisinsk Institutt integrerer ny kunnskap raskt og vi videreformidler det vi synes er interessant ny kunnskap. Men minner for ordensskyld om at vi ikke nødvendigvis anbefaler all ny forskning og kunnskap som blir publisert.