fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Ny viktig forskning på behandling av tarm-parasitten Blastocystis

Hvordan kosthold og tarm-mikrobiota påvirker sykdomsutvikling ved infeksjon av parasitten Blastocystis.

Studien er publisert i European Journal of Clinical Microbiology & Infectious Diseases. Dette er en meta-studie og en gjennomgang av tilgjengelig kunnskap i dag. Dette vil si at forskerne her viser til en rekke andre studier.

Blastocystis er en parasitt som kan invadere mage-tarmkanalen hos mennesker og mange dyr. Parasitten finnes over hele verden. Blastocystis er en eukaryot organisme. Eukarote organismer har til forskjell fra prokaryote organismer (som bakterier), en cellekjerne. Blastocystis blir nå diagnostisert oftere enn noen gang før og dessverre ser man nå også at noen stammer utvikler resistens mot det som er gjeldene anbefalte medikamenter, som Metronidazol.
Tidligere har det vært ulike meninger om hvorvidt man bør behandle denne parasitten. Den nye store studiens ledere samt mange andre parasitologer insisterer nå på at, når Blastocystis-organismer er til stede i avføringen, så bør behandling anbefales, når man har gastrointestinale symptomer.

Forskerne skriver at på grunn av økt resistens mot tidligere anbefalte legemidler, har bruk av natur-medisin eller dietter mange positive aspekter som kan løse dette problemet. Målet med denne nye studien er å sammenligne naturlige behandlinger og ulike dietter mot effekten av medisiner, og beskrive deres påirkning på sammensetningen av tarmmikrobiota. Denne sammensettingen av mikrober påvirker Blastocystis vekst og forekomst av symptomer.
Denne artikkelen er en metastudie og gjennomgang av dagens gjeldene kunnskap om humant tarm-mikrobiota og ulike dietter som kan påvirke i behandling av Blastocystis. Litteraturen har vist at hvitløk, ingefær, en del medisinske urter og mange krydder inneholder de mest effektive organiske forbindelsene for parasittutryddelse.

Det er interessant at tilgjengelige data tyder på at mange vanlige eukaryotiske mikrober ikke er patogene og potensielt sykdomsfremkallende, men er i noen tilfeller forbundet med gastrointestinale sykdommer. Forskerne skriver at  gode ​​eksempler på dette er parasittene Blastocystis eller Dientamoeba fragilis.

Man har visst om Blastocystis i over 100 år, men det er fortsatt i dag uklarhet i forhold til hvorvidt den kan være sykdomsfremkallende da den i noen tilfeller kan kolonisere tarmene hos personer med verken gastrointestinale (fordøyelse) plager eller symptomer.
Samtidig er Blastocystis også identifisert som, i mange tilfeller, den eneste årsaksfaktor til gastrointestinale eller dermatologiske symptomer, som magesmerter, diaré, kvalme, oppkast, oppblåsthet, anoreksi, intens kløe eller jernmangel, anemi.
Det virker tydelig at parasittene trenger gitte forutsetninger for å gi plager og sykdom.

Underliggende faktorer

Mengden parasitter i tarmen og hvilken undergruppe Blastocystis vet man er faktorer som kan påvirke. Tarm-mikrobiotasammensetning og immunsystemet er også avgjørende for patogeniteten og forekomsten av parasitten.
Hos immunkompromitterte individer ser man høy utbredelse av patogene parasitter. Ernærings-tilstanden kan også være en av de viktigste risikofaktorene for saminfeksjon. Blastocystis har vist seg å være mer utbredt hos pasienter som lider av IBS.
En 2014-studie viser at Blastocystis kan brukes som en indikator for mikrobiota-forandringer som lavere mengde Bifidobacterium spp. og Faecalibacterium prausnitzii. Disse har blitt rapportert å ha beskyttende og antiinflammatoriske effekter, noe som kunne føre til tarm-dysbiose og IBS. Disse resultatene har blitt bekreftet i senere studier.
Det er fortsatt kompliserte mekanismer mellom parasitter og den øvrige mikrobiota man ikke fullt ut forstår.
Forskerne skriver nå:

«Selv om mange Blastocystis-infeksjoner forblir asymptomatiske, tyder nyere data på at det er en hyppig årsak til gastrointestinale symptomer hos barn og voksne.»

Forskernes behandlings-anbefalinger

Den nye studiens ledere samt mange andre parasitologer insisterer på at, når Blastocystis-organismer er til stede i avføringen, så bør behandling anbefales. Men man bør begrense behandling til pasienter med mage-tarm eller andre symptomer. Flere legemidler har blitt brukt mot Blastocystis-infeksjon, den vanligste internasjonalt er fortsatt Metronidazol, fulgt av nitazoxanid, trimethoprim-sulfametoksazol, ketokonazol og tinidazol.
Studier har vist at enkelte opplever god effekt, men bivirkninger og resistens er vist hos andre. I tillegg er det rapportert potensielle kreftfremkallende effekter av metronidazol.

Derfor mener studiens forfattere at det er behov for å utvikle sikre og alternative antimikrobielle midler, for eksempel bruk av urter, spesifikke grønnsaker eller gjærsopp. Eksempelvis nevner forskerne hvitløk og ingefær som noen av de mulige naturpreparatene. De diskuterer også mange andre.
Krydderet Asafoetida, viser forskerne kan ødelegge Blastocystis-morfologi, noe som var spesielt tydelig ved høyere konsentrasjoner. Nylig har det vært mange rapporter som har vist hemmende effekter av urteekstrakter og krydder på Blastocystis. I 2009 viste en studie at etanol-ekstrakter fra blader av Chromolaena odorata og etylacetat-ekstrakter fra bark av Uncaria perrottetii hemmet Blastocystis vekst. I en 2013-studie viste man at metanolekstraktet fra Achillea millefolium ga lovende resultater og kunne brukes som et prototoksisk middel i fremtiden. I tillegg viste noen medisinske planter fra Ghana og Thailand høy aktivitet mot Blastocystis. På samme måte viser en annen studie at tilskudd med 600 mg emulgert olje fra Middelhavs-oregano (Origanum vulgare) daglig fører til fullstendig eleminiering av Blastocystis.

Det foreslås også i andre studier å bruke gjærsoppen Saccharomyces boulardii til å kurere Blastocystis-infeksjon. Denne gjærsoppen fungerer som en regulator av homeostase i tarmen gjennom å forhindre kolonisering av patogene mikrober på tarmslimhinnen og øke lokal immunrespons. I en placebokontrollert studie ble Saccharomyces boulardii funnet å være mer effektive mot Blastocystis sammenlignet med legemiddelet metronidazol.

Forskernes konklusjoner

Forskerne som publiserte denne gjennomgangen samt mange andre parasitologer insisterer nå på at, når Blastocystis-organismer er til stede i avføringen, så bør behandling anbefales – spesielt ved symptomer fra fordøyelsessystemet.

Forskerne konkluderer også med at Blastocystis er en parasitt som ikke trenger å bli kurert med antibiotika som forårsaker bivirkninger, som metronidazol.
De sier at hovedsakelig avhenger valget av behandling av Blastocystis-subtype, geografisk region av forekomst, patogenitet, immunsystemet til verten, tarm-mikrobiota eller kroniske sykdommer, slik som diabetes.
De skriver at naturlige urter, grønnsaker eller krydder er et godt et alternativ til behandling. Det reduserer ikke bare medisinfresistens, men også deres bivirkninger og kostnaden for behandling, spesielt i utviklingsland.
Spesielle dietter er effektive hovedsakelig ved å hemme parasittisk enzymaktivitet, RNA, DNA og proteinsyntese, og også nitrogenoksyd (NO) -produksjon.
Videre skriver de at commensal (gunstig) sopp og bakterier forhindrer  kolonisering av patogene mikrober på tarmslimhinnen (epitelcelle-laget i tarmen) og forsterker lokal immunrespons. Visse arter av gunstige mikroorganismer kan ha en negativ innvirkning på parasitter ved å produsere molekyler som trigger immunsystemet, men de kan også forårsake proteaseaktivitet i Blastocystis, noe som fører til symptomer på infeksjon.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

WHO sier at det er en myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.