Ny studie antyder at genetikk har begrenset innflytelse på levetiden

Familietre på 400 millioner mennesker antyder at genetikk kan ha begrenset innflytelse på levetiden.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon. Som blant andre Cleveland Clinic i USA så mener vi kunnskap om helse for hver enkelt av oss – potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa vår. Vi bringer derfor videre ny interessant forskning og kunnskap vi mener kan ha interesse for flere enn oss. Vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer.

Selv om lange liv har en tendens til å skje i hele familier, har genetikk langt mindre innflytelse på levetiden enn tidligere antatt, ifølge en ny analyse av over 400 millioner mennesker. Resultatene tyder på at arvbarheten i levetiden ligger langt under tidligere estimater. Så hvor lenge du lever, har mindre å gjøre med dine gener enn du kanskje tror.

Studien er gjennomført av Calico Life Sciences og Ancestry,  og ble publisert i GENETICS, en publikasjon for Genetics Society of America.

«Vi kan potensielt lære mange ting om aldringens biologi fra menneskets genetikk, men hvis levealderens arvelighet er lav – har vi store forventninger til hva vi kan lære og hvor komplisert det er»

det sier forsker Graham Rubin.

Calico Life Sciences, er et forsknings-selskap som har som mål å forstå aldringens biologi. De gikk sammen med forskere fra Ancestry, ledet av Chief Scientific Officer Catherine Ball, for å bruke offentlig tilgjengelige data fra Ancestry.com for å anslå arvelighet i menneskets levetid.

Prosjektet har som mål og finne hvor stor variasjonen i livslengde som kan forklares med genetiske forskjeller, i motsetning til ikke-genetiske forskjeller som livsstil, sosiokulturelle faktorer og ulykker. Tidligere estimater av menneskelig levetid antok at genetiske forskjeller har ført til variasjon i livslengde på rundt 15 til 30 prosent.

Forskerne endte opp med et sett av stamtavler som inkluderte over 400 millioner mennesker – i stor grad amerikanere av europeisk avstamning – hver forbundet med en annen av enten foreldre-barn eller ektefelle relasjon. Teamet kunne da estimere arvelighet ved å undersøke likheten mellom levetiden mellom slektninger.

Artikkelen fortsetter under.

Hvordan tarmbakteriene potensielt kan påvirke immunforsvaret og levetid.

Ved å bruke en tilnærming som kombinerer matematisk og statistisk modellering, fokuserte forskerne på slektninger som ble født i det 19. og begynnelsen av det 20. århundre, og fant at arvelighet for søsken og søskenbarn er omtrent det samme som tidligere rapportert. Men som det også ble observert i noen av de foregående studiene, bemerket de at livslengden til ektefeller pleide å være korrelert – de var mer like faktisk, enn hos søsken av motsatt kjønn.

Denne sammenhengen mellom ektefeller kan skyldes de mange ikke-genetiske faktorene som følger med å bo i samme husholdning – deres felles miljø. Men historien begynte virkelig å ta form når forfatterne sammenlignet forskjellige typer svigerfamilie, noen med ganske fjerntliggende relasjoner.

Det første hintet om at noe mer enn enten genetikk eller felles miljø kan være innblandet, var funnet av at søsken og svigerfamilier hadde koblinger i levetid – til tross for at de ikke var familiemedlemmer og ikke vanligvis deler husholdninger.

Størrelsen på deres datasett tillot teamet å se på langtidskorrelasjoner for andre forhold, inkludert tanter og onkler, fettere og andre. Funnet om at en persons søskenes ektefelle sitt søsken eller deres ektefelles søskens ektefeller hadde en tilsvarende levetid som seg selv – gjorde det klart at andre faktorer enn gener var i spill.

Hvis de ikke deler genetisk bakgrunn og de ikke deler husholdninger, hva skyldes denne likheten i levetid da?

«De faktorene som er viktige for livet, har en tendens til å være veldig liknende mellom venner.»

Sier Ruby, og videre;

«Med andre ord, folk har en tendens til å velge partnere med egenskaper som sine egne – i dette tilfellet, hvor lenge de lever.»

Artikkelen fortsetter under.

Men kan vi vite levetiden til folk før de dør…?

Selvfølgelig kan du ikke gjette hvor lang levetiden til en potensiell venn eller partner blir.

«Generelt blir folk gift før hver av dem er døde. Fordi du ikke kan fortelle andres levetid på forhånd, må funn av partner være basert på andre egenskaper.»

Grunnlaget for dette valget av venner og partnere kan være genetisk eller sosiokulturelt – eller begge deler. For et ikke-genetisk eksempel, hvis inntekt påvirker levetiden, og velstående mennesker har en tendens til å gifte seg med andre velstående mennesker, vil det føre til korrelert levetid.

Det samme ville oppstå for egenskaper som er mer kontrollert av genetikk: Hvis for eksempel høye personer foretrekker høye ektefeller, og høyden er korrelert på en eller annen måte med hvor lenge du lever, vil dette også påvirke levetit.

Ved å korrigere for disse effektene, har den nye analysen funnet at levetidens arvelighet sannsynligvis ikke er mer enn syv prosent, kanskje enda lavere.

Hvor lenge vi lever, har mindre å gjøre med dine gener enn du kanskje tror.

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? BLI KONTAKTET FOR GRATIS VEILEDNING. Vi har et bredt tilbud og et erfarent team med leger og terapeuter.  

Om Funksjonellmedisinsk Institutt

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Det er en jungel av helse- og kostholdsråd i media og sosiale medier. Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har gjennom mange år og tusenvis av kunder erfart at kunnskap kan være avgjørende for at vi skal kunne ta gode valg for helsa vår og ha muligheten til å leve et langt liv med god helse.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – er avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess.

Funksjonellmedisinsk Institutt skiller seg fra mange deler av det ordinære helsevesenet ved at vi integrerer ny kunnskap og forskning raskt, slik at våre kunder til enhver tid får tilgang til den oppdaterte kunnskapen som vi mener vi trygt kan integrere. Vi har også fokus på underliggende årsaker og praktiserer persontilpasset medisin . Les mer om oss og tilbudet vårt her.

Alle våre tilknyttede leger har lang erfaring fra allmennpraksis eller sykehus, og har tatt videreutdanning i Funksjonellmedisin i USA. Les mer om Funksjonellmedisin her

Flere at de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikkenog Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der kan du avgjøre hvilket tilbud som passer for deg.

Book Inntaksmøte her.

Se kundehistorier fra Funksjonellmedisinsk Institutt her

Artikkelen fortsetter under

Funksjonellmedisinsk Institutt integrerer ny kunnskap raskt og vi videreformidler det vi synes er interessant ny kunnskap. Men minner for ordensskyld om at vi ikke nødvendigvis anbefaler all ny forskning og kunnskap som blir publisert.