fbpx

Lekk tarm en viktig mekanisme bak autoimmunitet og betennelse.

Lekk tarm er i dag anerkjent som en svært viktig underliggende faktor for betennelser i kroppen – vi ser på publisert forskning de siste 30 årene.

Allerede i 1971 så identifiserte Norges mest siterte forsker internasjonalt gjennom alle tider, Per Brandtzæg, en av de avgjørende mekanismene som ligger til grunn for svært mange autoimmune og kroniske sykdommer. Faktisk så er Brandtzæg sine gjennombrudd fortsatt den dag i dag gjeldene hos de ledende internasjonale forskningsinstitusjonene, som Harvard Medical School.

Per Brandtzæg hadde samme lidenskap i 40 år, nemlig kroppens slimhinner og antistoffene der. Han etablerte og ledet LIIPAT, Laboratorium for immunhistokjemi og immunpatologi ved Rikshospitalet.
Brandtzæg var Norges mest siterte forskere internasjonalt gjennom alle tider med 46 000 siteringer i Google Scholar. Og allerede i 1971 så identifiserte han mekanismene som ligger til grunn for “lekk tarm”, og sammenhengen lekk tarm, betennelser og sykdom – med publiseringer både i Nature og Science. Han viste at slimhinnene, dette tynne cellelaget, i luftveier og tarm fungerer som kroppens førstelinjeforsvar mot angripende bakterier og virus. Du kan lese mer om den norske forskerkjempern her.
Per Brandtzæg sa:

– Slimhinnene fungerer som kroppens førstelinje-forsvarsfront mot angripende bakterier og forhindrer at kroppens indre immunsystem overaktiveres.

Brandtzæg var i alle år aktiv i samfunnsdebatten og sa ofte:

“Jeg bruker å si at det bare er et cellelag mellom liv og død”

Nytt gjennombrudd i 2009

Harvard- forskern Alessio Fassano var tidligere først og fremst opptatt av å studere hvordan gluten påvirker immunsystemet, og var anerkjent som verdensledende innenfor Cøliaki.
Men dette endret seg i 2009 da han publiserte en gjennombruddsartikkel i Scientific American hvor han viser at de underliggende mekanismene bak Cøliaki trolig også er er gjeldene for mange, om ikke alle, andre autoimmune sykdommer. Han pekte da på at lekk tarm, miljøfaktorer sammen med genetisk disposisjon kan utløse autoimmun sykdom.

Fassano med ytterligere bekreftelser i ny studie i 2013

«Jeg tror at uten tap av tarmbarriere (lekk tarm), er det  vanskelig å forstå hvordan autoimmune sykdommer vil utvikle seg.»  

Fassano og teamet hans publiserte ny kunnskap i 2013 om viktigheten av lekk tarm og ikke minst den membranen som holder cellene i slimhinnen sammen, kalt «tight junction». Han antyder i uttalelser knyttet til denne studien at han ikke tror det er mulig å utvikle autoimmun sykdom uten at man samtidig har en lekk tarm.

Tarmen og autoimmun sykdom

På en medisinsk konferanse om immunologi i USA nylig, hvor det medisinske teamet ved Funksjonellmedisinsk Institutt deltok, viste Fassano ytterligere kunnskap om hvordan en lekk tarm oppstår og hvilke faktorer som er med på å drive autoimmune tilstander.
Som man kan se i Fasano sin fremstilling under så sier han at en genetisk predisposisjon er nødvendig. Men at mikrobiotaen og bakteriene i tarmen potensielt kan påvirke uttrykket til genene epigenetisk og ytterligere skape en mer ustabil situasjon.
Han viser i en slide (under) igjen at en lekk tarm ( økt permeabilitet) også er sentralt i utviklingen av autoimmune tilstander sammen med påvirkning fra miljøet, som miljøgifter. Men han mener at kanskje den viktigste miljøfaktoren er maten vi spiser.

Fasano presenterte viktig ny kunnskap:

  • Epitelcellene som dekker innsiden av hele tarmen vår har reseptorer som gjenkjenner venner eller fiender og antistoffet IGA blir sendt ut i lumen (der maten er) for å ta kampen mot fiender der og ikke i vevet.
  • Han sier den klart viktigste bakenforliggende årsaken til kroniske sykdommer er maten vi spiser.
  • Fasano sier vi i den vestlige verden bare blir sykere og sykere til tross for at vi lever lengre. Men nå mener han at det også er i ferd med å snu og at vi nå for første gang på svært mange år vil få kortere levetid.

Vi har et valg

Harvard professoren sier videre at vi er et resultat av valgene vi tar. Helt fra vi blir født og resten av livet.
Han påpekte at helsevesenet trenger å gjennomgå et paradigmeskifte da dagens paradigme sier at når en autoimmun sykdom først er utløst – så er det ikke mulig å snu.
Fasano sier at det må skje et skifte i hvordan vi ser på og behandler autoimmune tilstander. Han viste i en slide (under) at selv om vi er genetisk disponert – så er ikke gener alene som oftest nok for å utløse autoimmun sykdom. Det er sammen med en lang rekke miljøfaktorer og lekk tarm han mener disse tilstandene kan utvikle seg.

Fasano sier at det er fullt mulig å bryte denne negative syklusen og helbrede disse tilstandene ved å finne og behandle de underliggende årsakene.

Stadig flere studier viser viktigheten av lekk tarm.

En ny gjennombrudds-artikkel publisert av sveitsiske forskere i Science viser hvordan lekk tarm er helt avgjørende for utviklingen av autoimmune sykdommer.
Den viser at en ødelagt epitelbarriere (lekk tarm) kan føre til alvorlige patologiske konsekvenser, inkludert infeksjon og betennelse.
Tarmepitelbarrieren blir stadig utfordret av tarmmikrobiomet (samlingen av mikrober i tarmen) og man ser lekkasje hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Les hele artikkelen i Science her.

Tarmbakterier, maten vi spiser og lekk tarm

En rekke studier viser nå hvor viktig tarm-mikroibene er for å holde tarmslimhinnen tett og for å unngå lekk tarm og utviklingen av autoimmune tilstander, som f.eks denne studien fra National Institute for Aging.
Bakteriene og mikrobene i tarmen spiser den maten vi mennesker spiser. Og på den måten kan vi gjennom maten og kostholdet til en viss grad påvirke sammensettingen av mikrober – og da også igjen påvirke tarmslimhinnen og potensielt utvilingen av autoimmun sykdom.

Overdrevent inntak av fruktose kan føre til lekk tarm.

Behandling av tarmbarriereforstyrrelser kan for eksempel beskytte leveren mot ikke-alkoholisk fettlever, en tilstand som rammer en av tre amerikanere.

Forskerene ved University of California San Diego School of Medicine sier at fruktose bare påvirker leveren negativt etter at den når tarmene, der sukkeret forstyrrer epitelbarrieren som beskytter indre organer mot bakterietoksiner i tarmen.

Fruktose brytes ned i fordøyelseskanalen av et enzym som kalles fruktokinase, som produseres både av leveren og tarmen. Ved hjelp av musemodeller fant forskerne ut at overdreven fruktosemetabolisme i tarmceller reduserer produksjonen av proteiner som opprettholder en god tarmbarriere.

Forskerne bemerket at å mate mus med store mengder fruktose og fett resulterer i spesielt alvorlige skadelige helseeffekter.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

For å nå enda flere mennesker gjør vi nå en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil ha ny forskning og kunnskap – samt være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi gjennom en årrekke hatt fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Tusenvis av kunder i vårt program og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats, kunnskap og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. 

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Ikke et alternativ – men et tillegg.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og/eller andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Vi ønsker å videreformidle kunnskap og erfaring slik at også andre kan oppnå helseforbedring og sitt fulle potensial!

Funksjonellmedisinsk Institutt

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende. Og vi publiserer og videreformidler på våre nettsider flere ganger hver uke gjennom hele året, ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter. Alle artikler kommer selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke kunne ta ansvar for kunnskapen vi videreformidler fra andre kilder. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.