Ledende forskere finner svar på kroniske sykdommer i hvordan jeger-samlere spiser og lever.

Stor samleartikkel: Verdens ledende forskningsmiljøer finner avgjørende svar i maten og tarm-mikrobene til flere jeger-samler befolkninger som ikke får de «vestlige» kroniske, metabolske og autoimmune helseplagene.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon. Som blant andre det verdensledende amerikanske sykehuset Cleveland Clinic i USA så mener vi kunnskap om helse og kosthold for hver enkelt av oss – potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi bringer derfor videre ny interessant forskning og kunnskap vi mener kan ha interesse for flere enn oss. Vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer.

De ledende forskningsmiljøene er nå klare i sin oppfatning av at mikrobene i fordøyelses-systemet vårt kan være helt avgjørende for helsa vår. Mikriobiomet er nå knyttet til en lang rekke helsetilstander som hjertehelse, autoimmune tilstander, psykiske tilstander og mange fler. Men mange av verdens gjenværende jeger-samler befolkninger har ikke de helseplagene vi ser en voldsom økning av i den industrialiserte delen av verden – og forskerne forstår nå at maten de spiser og dens påvirkning på mikrobene er en avgjørende faktor.

Gammel avføring med viktig kunnskap.

I 2012 sekvenserte forskere 1000-år gammel avføring, og fant mikrobermiljøer som lignet det de fant hos flere av verdens nålevende jeger-samler samfunn, langt mer enn hos de som spiser et moderne, vestlig kosthold.

Forskerne har allerede for flere år siden funnet at disse befolkningsgruppene i ulike deler av verden har en langt større diversitet/rikdom i tarmfloraen, altså har de en langt bredere tarmflora som består av mange flere mikrober – og dette kan være en nøkkelfaktor for deres gode helse.

Amerikanske forskere advarer kraftig mot tap av mangfold

Forskere ved University of Minnesota ser at i tillegg til kosthold så er andre miljøfaktorer og drikkevannskilder også involvert i å forme menneskets tarmmikrobiom.

De sier at med tanke på den dype innvirkningen som industrialiseringen har på tarmmikrobiomet, ser det vitenskapelige samfunnet tap av mikrobielle arter som en potensiell helsefare som kan sammenlignes med klimaendringene, noe som vil kompromittere helsen til fremtidige generasjoner.

Som et resultat vil en gruppe forskere ledet av prof. Maria Gloria Dominguez-Bello at det skal etableres et mikrobielt hvelv som samler gunstige mikroorganismer fra personer som ikke er i kontakt med den industrialiserte delen av verden.

Hva et vestlig kosthold gjør med tarmfloraen.

Et rikere mikrobemiljø i tarmen reduserer risikoen for sykdom. Og kostholdet er nøkkelen for å opprettholde mangfoldet og dette ble veldig tydelig demonstrert når en student gikk på McDonalds-diett i ti dager og etter bare fire dager opplevde en betydelig nedgang i antall gunstige mikrober og fikk markører på begynnende diabetes og mer. Lignende resultater har senere blitt påvist i en rekke større studier på mennesker og dyr.

Amerikanere med afrikansk avstamming har mer enn 100 ganger høyere sannsynlighet for å utvikle tykktarmskreft enn afrikanere som bor i Afrika, og forskjellen i kosthold antas å være en viktig årsak. Resultatene tyder på at et høyfiber-kosthold kan ha en dramatisk effekt på tykktarmskreft blant de populasjonene som er mest utsatt.

Studier på amerikanere med afrikansk opphav som erstattet sin fete, kjøtt-rike diett med et tradisjonelt afrikansk kosthold med mye grønnsaker og resistent stivelse, fant at på bare to uker pekte de biologiske markørene på en nedgang i sykdomsrisikoen.

Forskerne begynte med å studere diettene til 20 amerikanere med afrikansk avstamming fra Pittsburgh og 20 afrikanere med et tradisjonelt kosthold i KwaZulu-Natal. Amerikanerne med afrikansk avstamming spiste to til tre ganger mer fett- og animalsk protein enn afrikanere gjorde, og langt mindre kostfiber/resistent stivelse.

Hva er Kostfiber/resistent stivelse: resistent stivelse er ufordøyelige for oss mennesker men kan derimot bli fermentert av mikrober tarmsystemet vårt. Dette kalles derfor gjerne «pre-biotika» eller mat for de gunstige mikrobene i fordøyelses-systemet vårt. Disse mikrobene vil da øke i antall og avgi noen viktige stoffer for kroppen vår. Du kan lese mer om pre-biotika her.

Forskerne testet deretter mikrobene i tarmene. De fant at de amerikanske og afrikanske kostholdene var forbundet med svært forskjellige populasjoner av tarmmikrober. Afrikanerne hadde flere karbohydrat-fermenterende mikrober, og andre som produserte et viktig stoff som kalles butyrat. Amerikanerne hadde derimot flere mikrober som bryter ned gallsyrer. Koloskopier avslørte polypper – som noen ganger kan bli til svulster – hos ni av amerikanerne, men hos ingen av afrikanerne.

Hadza-folket med verdens rikeste bakterieflora

Høyt mangfold av tarm-mikrober er forbundet med lav risiko for fedme og mange sykdommer. Hadza har et mangfold som er av de rikeste på planeten og forskere fra blant andre Stamford University har i en årrekke forsket på dette folket som lever som tradisjonelle jeger og samlere. Deres kosthold består i stor grad av ubearbeidet mat, grønnsaker og frukt som inneholder mye kostfiber/resistent fiber. Spesielt spiser de hele året mye av frukten Baobab som inneholder store mengder resistent stivelse/kostfiber.

Forskerne sier Hadza spiser dyrene og plantene som mennesker har jaktet og sanket i millioner av år. Mikrobene som bor i kroppen vår har sannsynligvis formet viktige aspekter av immunforsvaret og gjort oss til de vi er i dag.

Kraftig forbedring etter bare tre dager

Tim Spector – en professor i genetisk epidemiologi og mikrobiom-forskning ved King’s College London bodde og spiste sammen med Hadza-folket i tre dager. Han fortalte til CNN:

Resultatene viste klare forskjeller mellom min prøve før og etter tre dager med min Hadza-diett. Den gode nyheten var at mikrobielt mangfold i magen min økte med fantastiske 20%, inkludert noen helt nye, afrikanske mikrober.

Og videre;

Den dårlige nyheten var at etter noen dager, hadde jeg de samme mikrobene som før turen. Men vi hadde lært noe viktig. Kostholdet påvirker tarmhelsen i stor grad. Alle bør gjøre en innsats for å forbedre helsa gjennom å endre kosthold og livsstil. Å være mer eventyrlystne på kjøkkenet og gjenforene oss med naturen og dens mikrobielle liv, kan være det vi alle trenger.

Også livsstil.

Amerikanske forskere publiserte nylig en forskningsartikkel om Hadza-folket i Nature Communications, hvor de skriver at moderne mennesker har bare i 5 prosent av vår historie levd som bønder. Før det var de fleste av vår art samlere av en eller annen form. Hadzane er en av få befolkningsgrupper som lever slik i dag. Og forskerne finner mikrober i deres tarmflora som man ikke finner blant den vestlige befolkningen. De skriver;

Hadzas mage og tarmsystem representerer et referanse-økosystem for oss mennesker med en moderne livsstil.

Men forskerne advarer mot å se på Hadzas tarm-mikrobiom og deres lave nivåer av tarm-sykdom og kostholdet alene som årsaken. De sier;

Det er ikke bare hva Hadza spiser som bidrar til deres bemerkelsesverdige tarmflora, det er hvor og hvordan de spiser også.

Stanford University finner viktige sammenhenger

Stanford University har også i en årrekke forsket på Hadza-folket. En Stanford professor, Justin Sonnenburg, sa at han ikke kan si helt sikkert at Hadza mikrobiomet alene beskytter mot kroniske sykdommer, men at det er svært mye som tyder på det.

Han la til at den relativt lave forventede levetiden for Hadza, 46 år, skyldes primært en høy spedbarnsdødelighet og død av ulykker, som for eksempel å falle ned fra trær. For kroniske sykdommer er svært sjeldne, selv blant eldre Hadza, sa han.

Stanford-forskerne har også funnet at det mikrobielle mangfoldet varierer stort fra sesong til sesong avhengig av blant annet kostholdet. De studerte og Hadzaer som endrer kosthold og livsstil ved å flytte til et mer vestlig livsstil i flere år. Når de flyttet tilbake til Hadzae-folket igjen så klarte de ikke igjen å raskt få tilbake den samme diversiteten og mikrobielle mangfoldet.

Dette tyder på at det kan kreve både lang tid og omfattende tiltak å re-etablere en god diversitet i tarmfloraen. 

Utfordringer med vår moderne livsstil.

Vi kunne også lese i Scientific American en artikkel hvor de peker på at faktorer som moderne sanitærforhold, forbruk av raffinerte matvarer, ferdigmat og bruk av antibiotika har hatt en dramatisk innvirkning over tid på mikrobiomets funksjonelle rolle. Disse aspektene av en vestlig livsstil har i stor grad fortrengt mange av mikrobiomets opprinnelige funksjoner ved å beskytte kroppene våre mot fremmede mikroorganismer, og fordøye ubehandlede matvarer og trene vårt immunsystem til effektivt å bekjempe sykdom.

De skriver at takket være Hadza, vet vi at menneskelige jeger og samlere må ha hatt en direkte og vedvarende kontakt med det naturlige miljøet. Som et resultat var mikrobiomet et mangfoldig samfunn, og den funksjonelle fleksibiliteten fulgte med global kolonisering og er vår adaptive arv.

Urbefolkning i Amazonas med lignende mikrobiom som Hadza.

I en studie publisert i tidsskriftet Nature Communications, så University of Oklahoma genetiker Cecil Lewis og hans kollegaer på bakteriene de samlet inn fra tarmene til jeger-samlere fra Amazonas , kalt Matsés. Denne gruppen spiser i likhet med Hadzaene en stor mengde kostfiber/resistent stivelse, men i hovedsak fra en annen kilde; kokebananer (plantains).

Forskerne fant at bakteriene i tarmene til disse menneskene på samme måte som hos Hadzaene på andre siden av havet også inkluderte mange arter som folk i den industrialiserte verden mangler.

Stamme i Bolivia spiser store mengder kostfiber.

Forskere fra New York University og to venezuelanske institutter bodde i en Yekwana-landsby i 16 dager. Denne landsbyen har også en jeger-samler livsstil og kosthold.

«Vi ønsket å se på om mikrobiota endres under en drastisk, radikal endring av kosthold og livsstil,»

sier Maria Gloria Dominguez-Bello, en mikrobiell økolog ved Rutgers University i New Brunswick.

Kostholdet deres er noe ulikt de andre nevnte urbefolkningene, bortsett fra at de spiser kun ubehandlet mat og store mengder resistent stivelse.

Typisk kosthold inkluderer kassava (som har store mengder resistent stivelse/kostfiber), mais, forskjellige ville frukter, inkludert plantains, ananas og bær, fisk og små mengder viltkjøtt og egg samlet fra villfugler. De gikk hele dagen å knasket på kassava.

sier Dominguez-Bello.

Forskerne tok prøver av de industrialiserte menneskene før og etter 16 dagers- besøket. Det var både voksne og barn med på forsøket. Og interessant nok fant forskerne større endringer på barnas mikrobielle diversitet enn de voksne etter å ha spist dette kostholdet.

Dominguez-Bello var ikke veldig overrasket over at tarmen og mikrobene endret seg ulikt :

«Hvis du tar disse menneskene og bringer dem til New York, gir dem antibiotika og McDonalds-mat hver dag, er det ikke overraskende at de mister mikrobielt mangfold,»

Og videre

«Men hvis du som urbane beboer allerede har mistet det tarm-mikrobiologiske mangfoldet, og du endrer til en mangfoldig diett, kan du kanskje ikke utvikle mangfold fordi du rett og slett ikke har de mikroberene tilstede lenger.»

Variasjon i tarmmikrobiomet knyttet til landbruk.

Stanford University har også forsket på tarmbakteriene hos fire himalaya-populasjoner. Og de fant store variasjoner ut fra deres kosthold og livsstil.

Alle de fire befolkningene – Tharu, Raute, Raji og Chepang – er langtidsboende ved foten av Himalaya, med lignende språk, kultur og forfedre. Hvor de fire er ulike er i deres kostholdshistorie: Tharu har praktisert jordbruk de siste 250 til 300 år; Raute og Raji har praktisert landbruket de siste 30 til 40 årene; og Chepang er fortsatt jegere-samlere. Studien fant at sammensetningen av tarm-mikroorganismer var ulike mellom de ulike samfunnene basert på om og hvor lenge siden det hadde gått fra en jeger-samler livsstil. Og Chepangene hadde en langt bredere diversitet i tarmfloraen enn de andre populasjonene.

«Denne studien indikerer at det menneskelige mikrobiomet kan ha endret seg gradvis ettersom menneskelig livsstil er forandret til mer jordbruksbasert og disse endringene kan skje innenfor menneskets levetid,»

sa Aashish Jha, Ph.D. ved Stanford og hovedforfatter av studien.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt ca en gang per mnd på mail – meld deg på gratis her.

Fiber og kortkjede fettsyrer – epitelets viktigste næringskilde

Når man ser på alle disse ulike jeger-samler befolkningene i ulike deler av verden så er det tydelig at, til tross for ulike kosthold, så spiser de alle av mye plantekost som inneholder store mengder kostfiber/resistent stivelse (prebiotika) og relativt små mengder animalsk mat. Og dette vil påvirke tarmfloraen, tarmhelsa og immunforsvaret i stor grad.

Kortkjede fettsyrer (SCFA=Short Chain Fatty Acid), som Acetat, Propionat og Butyrat, er bakterielle metabolitter generert via fermentering av disse kostfibrene. I praksis kan vi si at det er bakterier som produserer disse fettsyrene. Og disse bakteriene produserer fettsyrene ved at de fermenterer kostfibre. Disse tre nevnte fettsyrene utgjør 95% av SCFAene i tarmen.

SCFAer er anerkjent som den viktigste energikilden for kolonepitelet eller tarmbarrieren eller tarmslimhinnen, epitelcellene som utgjør det tynne laget av en slimhinne som dekker tarmens overflate.

Så tidlig som i 1980-årene mente flere forskere at SCFAene kunne bidra til å bedre situasjonen for ulike former for betennelser. Nå har mer enn to tiår med studier vist de grunnleggende mekanismene hvor SCFA påvirker immunforsvaret i stor grad for å fremme homeostase, som vil si opprettholdelse av et stabilt og balansert indre fysiologisk miljø i en organisme. Du kan lese mer om Butyrat og kortkjeda fettsyrer her.

En rekke studier viser også viktigheten av sammensettingen av mikrobene og produksjon av kortkjeda fettsyrer i forhold til «lekk tarm» – som nå er klart forbundet med en rekke kroniske tilstander og autoimmune tilstander. Les mer om forskningen på «lekk tarm» her, med Harvard Medical School helt i front.

Ikke en diett – men et varig kosthold

Forskerne viser nå hvor avgjørende en stor bredde/diversitet er for å unngå alle de «moderne» kroniske lidelsene vi ser i de industrialiserte delene av verden, som autoimmune tilstander, kreft og mange flere. De viser også hvor viktig kostholdet og livsstilen vår er for tarm-mikrobene. De viser også at diversiteten og helsa ble dårligere jo mer industrialisert og landbruksbaserte vi ble.

Kostfiber/resistent stivelse er en sentral del av et kosthold til jeger-samlerne og kan være svært potent for å drive en bred tarmflora som gir oss bred beskyttelse. Samtidig lever de tett på naturen og får en stor mikrobiell eksponering.

For å holde en god bredde/diversitet i tarmfloraen tyder denne kunnskapen på at det er avgjørende å opprettholde dette gode kostholdet med mye fiber fra grønnsaker og lite kjøtt, livsstilen og leve tettere på naturen, da en endring til det dårligere raskt vil gi negative konsekvenser og en dårligere diversitet. Dette er derfor ikke en kortsiktig diett – men bør være et varig kosthold. 

Antropologi gir viktig forståelse

Det faktum at fremskritt i moderne medisin skjer parallelt med en økende mengde kroniske sykdommer hos industrialiserte vestlige befolkninger er påfallende, og antropologien får stadig større plass i forståelsen av vår helse.

American Association of Physical Anthropologists har publisert en gjennomgangsstudie om hva vi kan lære av kunnskapen om disse befolkningsgruppene som lever som jeger-samlere.

Vi lever i en tid da vår industrialiserte livsstil aldri har vært mer ulik hele vår historiske fortid, og det er liten tvil om at denne livsstilen har påvirket vår helse og vårt mikrobiologiske mangfold. Det er fortsatt svært mye kunnskap som gjennstår og mikrobiomet er et helt enormt stort og komplekst forskningsfelt, men det er ingen tvil nå at verden er svært opptatt av dette.

Disse jeger-samler populasjonene i forskjellige deler av verden har ikke de autoimmune, metabolske og kroniske tilstandene vi har i vestlige industrialiserte områder. Antropologi og forståelsen av hvordan våre forfedre levde står derfor sentralt i denne forskningen og kan være en potent kunnskapskilde for å forme helsepolitikken i årene som kommer.

Vår kunnskap og forståelse for fiber sin rolle øker ettersom forståelsen av den evolusjonære betydningen av det menneskelige kostholds-mønsteret blir bedre forstått. Spesielt vil matsanking fra en av våre intelligente menneskelig forfedre unngå ufordøyelig mat men prioritere mat som lett blir fermentert i tarmen – som mat med mye resistente fibre.  I tillegg viser antropologene at fortidsmenneskene behandlet maten ved å kutte opp eller skrelle den, og betydelig øke næringstilgjengeligheten i alle faser av fordøyelsen.

Derfor, ved selektiv sanking for mer lett fordøyelige elementer, kunne tidlige mennesker optimalisere opptaket i tynntarmen, samt øke den metabolske kraften til tarmmikrobiotaen, mikrobene i tarmen, til tross for reduksjon i tykktarmenes størrelse – og til slutt oppnå store gevinster i kalori-biotilgjengelighet.

Hva har vi lært av disse studiene på jeger-samlere om hvordan få god mikrobiell diversitet:

  • Store mengder resistent stivelse/kostfiber
  • I hovedsak plantebasert
  • Ubehandlet mat
  • leve tett på naturen og eksponeres for mikrober.
  • Ikke diett – men varig kosthold

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? BLI KONTAKTET FOR GRATIS VEILEDNING. Vi har et bredt tilbud og et erfarent team med leger og terapeuter.  

Om Funksjonellmedisinsk Institutt

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Det er en jungel av helse- og kostholdsråd i media og sosiale medier. Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har gjennom mange år og tusenvis av kunder erfart at kunnskap kan være avgjørende for at vi skal kunne ta gode valg for helsa vår og ha muligheten til å leve et langt liv med god helse.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – er avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess.

Funksjonellmedisinsk Institutt skiller seg fra mange deler av det ordinære helsevesenet ved at vi integrerer ny kunnskap og forskning raskt, slik at våre kunder til enhver tid får tilgang til den oppdaterte kunnskapen som vi mener vi trygt kan integrere. Vi har også fokus på underliggende årsaker og praktiserer persontilpasset medisin . Les mer om oss og tilbudet vårt her.

Alle våre tilknyttede leger har lang erfaring fra allmennpraksis eller sykehus, og har tatt videreutdanning i Funksjonellmedisin i USA. Les mer om Funksjonellmedisin her

Flere at de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikkenog Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkinsutvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der kan du avgjøre hvilket tilbud som passer for deg.

Book Inntaksmøte her.

Se kundehistorier fra Funksjonellmedisinsk Institutt her

Artikkelen fortsetter under

Funksjonellmedisinsk Institutt integrerer ny kunnskap raskt og vi videreformidler det vi synes er interessant ny kunnskap. Men minner for ordensskyld om at vi ikke nødvendigvis anbefaler all ny forskning og kunnskap som blir publisert.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt AS på mail – meld deg på gratis her.