fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Ledende forskere finner svar på kroniske sykdommer i hvordan jeger-samlere spiser og lever.

Stor samleartikkel: Verdens ledende forskningsmiljøer finner avgjørende svar i maten og tarm-mikrobene til flere jeger-samler befolkninger som ikke får de «vestlige» kroniske, metabolske og autoimmune helseplagene.

De ledende forskningsmiljøene er nå klare i sin oppfatning av at mikrobene i fordøyelses-systemet vårt kan være helt avgjørende for helsa vår. Mikriobiomet er nå knyttet til en lang rekke helsetilstander som hjertehelse, autoimmune tilstander, psykiske tilstander og mange fler. Men mange av verdens gjenværende jeger-samler befolkninger har ikke de helseplagene vi ser en voldsom økning av i den industrialiserte delen av verden – og forskerne forstår nå at maten de spiser og dens påvirkning på mikrobene er en avgjørende faktor.

Gammel avføring med viktig kunnskap.

I 2012 sekvenserte forskere 1000-år gammel avføring, og fant mikrobermiljøer som lignet det de fant hos flere av verdens nålevende jeger-samler samfunn, langt mer enn hos de som spiser et moderne, vestlig kosthold.
Forskerne har allerede for flere år siden funnet at disse befolkningsgruppene i ulike deler av verden har en langt større diversitet/rikdom i tarmfloraen, altså har de en langt bredere tarmflora som består av mange flere mikrober – og dette kan være en nøkkelfaktor for deres gode helse.

Amerikanske forskere advarer kraftig mot tap av mangfold

Forskere ved University of Minnesota ser at i tillegg til kosthold så er andre miljøfaktorer og drikkevannskilder også involvert i å forme menneskets tarmmikrobiom.
De sier at med tanke på den dype innvirkningen som industrialiseringen har på tarmmikrobiomet, ser det vitenskapelige samfunnet tap av mikrobielle arter som en potensiell helsefare som kan sammenlignes med klimaendringene, noe som vil kompromittere helsen til fremtidige generasjoner.
Som et resultat vil en gruppe forskere ledet av prof. Maria Gloria Dominguez-Bello at det skal etableres et mikrobielt hvelv som samler gunstige mikroorganismer fra personer som ikke er i kontakt med den industrialiserte delen av verden.

Hva et vestlig kosthold gjør med tarmfloraen.

Et rikere mikrobemiljø i tarmen reduserer risikoen for sykdom. Og kostholdet er nøkkelen for å opprettholde mangfoldet og dette ble veldig tydelig demonstrert når en student gikk på McDonalds-diett i ti dager og etter bare fire dager opplevde en betydelig nedgang i antall gunstige mikrober og fikk markører på begynnende diabetes og mer. Lignende resultater har senere blitt påvist i en rekke større studier på mennesker og dyr.
Amerikanere med afrikansk avstamming har mer enn 100 ganger høyere sannsynlighet for å utvikle tykktarmskreft enn afrikanere som bor i Afrika, og forskjellen i kosthold antas å være en viktig årsak. Resultatene tyder på at et høyfiber-kosthold kan ha en dramatisk effekt på tykktarmskreft blant de populasjonene som er mest utsatt.
Studier på amerikanere med afrikansk opphav som erstattet sin fete, kjøtt-rike diett med et tradisjonelt afrikansk kosthold med mye grønnsaker og resistent stivelse, fant at på bare to uker pekte de biologiske markørene på en nedgang i sykdomsrisikoen.
Forskerne begynte med å studere diettene til 20 amerikanere med afrikansk avstamming fra Pittsburgh og 20 afrikanere med et tradisjonelt kosthold i KwaZulu-Natal. Amerikanerne med afrikansk avstamming spiste to til tre ganger mer fett- og animalsk protein enn afrikanere gjorde, og langt mindre kostfiber/resistent stivelse.
Hva er Kostfiber/resistent stivelse: resistent stivelse er ufordøyelige for oss mennesker men kan derimot bli fermentert av mikrober tarmsystemet vårt. Dette kalles derfor gjerne «pre-biotika» eller mat for de gunstige mikrobene i fordøyelses-systemet vårt. Disse mikrobene vil da øke i antall og avgi noen viktige stoffer for kroppen vår. Du kan lese mer om pre-biotika her.
Forskerne testet deretter mikrobene i tarmene. De fant at de amerikanske og afrikanske kostholdene var forbundet med svært forskjellige populasjoner av tarmmikrober. Afrikanerne hadde flere karbohydrat-fermenterende mikrober, og andre som produserte et viktig stoff som kalles butyrat. Amerikanerne hadde derimot flere mikrober som bryter ned gallsyrer. Koloskopier avslørte polypper – som noen ganger kan bli til svulster – hos ni av amerikanerne, men hos ingen av afrikanerne.

Hadza-folket med verdens rikeste bakterieflora

Høyt mangfold av tarm-mikrober er forbundet med lav risiko for fedme og mange sykdommer. Hadza har et mangfold som er av de rikeste på planeten og forskere fra blant andre Stamford University har i en årrekke forsket på dette folket som lever som tradisjonelle jeger og samlere. Deres kosthold består i stor grad av ubearbeidet mat, grønnsaker og frukt som inneholder mye kostfiber/resistent fiber. Spesielt spiser de hele året mye av frukten Baobab som inneholder store mengder resistent stivelse/kostfiber.
Forskerne sier Hadza spiser dyrene og plantene som mennesker har jaktet og sanket i millioner av år. Mikrobene som bor i kroppen vår har sannsynligvis formet viktige aspekter av immunforsvaret og gjort oss til de vi er i dag.
Kraftig forbedring etter bare tre dager

Tim Spector – en professor i genetisk epidemiologi og mikrobiom-forskning ved King’s College London bodde og spiste sammen med Hadza-folket i tre dager. Han fortalte til CNN:

 

Resultatene viste klare forskjeller mellom min prøve før og etter tre dager med min Hadza-diett. Den gode nyheten var at mikrobielt mangfold i magen min økte med fantastiske 20%, inkludert noen helt nye, afrikanske mikrober.

Og videre;

Den dårlige nyheten var at etter noen dager, hadde jeg de samme mikrobene som før turen. Men vi hadde lært noe viktig. Kostholdet påvirker tarmhelsen i stor grad. Alle bør gjøre en innsats for å forbedre helsa gjennom å endre kosthold og livsstil. Å være mer eventyrlystne på kjøkkenet og gjenforene oss med naturen og dens mikrobielle liv, kan være det vi alle trenger.

Også livsstil.

Amerikanske forskere publiserte nylig en forskningsartikkel om Hadza-folket i Nature Communications, hvor de skriver at moderne mennesker har bare i 5 prosent av vår historie levd som bønder. Før det var de fleste av vår art samlere av en eller annen form. Hadzane er en av få befolkningsgrupper som lever slik i dag. Og forskerne finner mikrober i deres tarmflora som man ikke finner blant den vestlige befolkningen. De skriver;

Hadzas mage og tarmsystem representerer et referanse-økosystem for oss mennesker med en moderne livsstil.

Men forskerne advarer mot å se på Hadzas tarm-mikrobiom og deres lave nivåer av tarm-sykdom og kostholdet alene som årsaken. De sier;

Det er ikke bare hva Hadza spiser som bidrar til deres bemerkelsesverdige tarmflora, det er hvor og hvordan de spiser også.

Stanford University finner viktige sammenhenger

Stanford University har også i en årrekke forsket på Hadza-folket. En Stanford professor, Justin Sonnenburg, sa at han ikke kan si helt sikkert at Hadza mikrobiomet alene beskytter mot kroniske sykdommer, men at det er svært mye som tyder på det.
Han la til at den relativt lave forventede levetiden for Hadza, 46 år, skyldes primært en høy spedbarnsdødelighet og død av ulykker, som for eksempel å falle ned fra trær. For kroniske sykdommer er svært sjeldne, selv blant eldre Hadza, sa han.
Stanford-forskerne har også funnet at det mikrobielle mangfoldet varierer stort fra sesong til sesong avhengig av blant annet kostholdet. De studerte og Hadzaer som endrer kosthold og livsstil ved å flytte til et mer vestlig livsstil i flere år. Når de flyttet tilbake til Hadzae-folket igjen så klarte de ikke igjen å raskt få tilbake den samme diversiteten og mikrobielle mangfoldet.
Dette tyder på at det kan kreve både lang tid og omfattende tiltak å re-etablere en god diversitet i tarmfloraen. 

Utfordringer med vår moderne livsstil.

Vi kunne også lese i Scientific American en artikkel hvor de peker på at faktorer som moderne sanitærforhold, forbruk av raffinerte matvarer, ferdigmat og bruk av antibiotika har hatt en dramatisk innvirkning over tid på mikrobiomets funksjonelle rolle. Disse aspektene av en vestlig livsstil har i stor grad fortrengt mange av mikrobiomets opprinnelige funksjoner ved å beskytte kroppene våre mot fremmede mikroorganismer, og fordøye ubehandlede matvarer og trene vårt immunsystem til effektivt å bekjempe sykdom.
De skriver at takket være Hadza, vet vi at menneskelige jeger og samlere må ha hatt en direkte og vedvarende kontakt med det naturlige miljøet. Som et resultat var mikrobiomet et mangfoldig samfunn, og den funksjonelle fleksibiliteten fulgte med global kolonisering og er vår adaptive arv.

Urbefolkning i Amazonas med lignende mikrobiom som Hadza.

I en studie publisert i tidsskriftet Nature Communications, så University of Oklahoma genetiker Cecil Lewis og hans kollegaer på bakteriene de samlet inn fra tarmene til jeger-samlere fra Amazonas , kalt Matsés. Denne gruppen spiser i likhet med Hadzaene en stor mengde kostfiber/resistent stivelse, men i hovedsak fra en annen kilde; kokebananer (plantains).
Forskerne fant at bakteriene i tarmene til disse menneskene på samme måte som hos Hadzaene på andre siden av havet også inkluderte mange arter som folk i den industrialiserte verden mangler.

Stamme i Bolivia spiser store mengder kostfiber.

Forskere fra New York University og to venezuelanske institutter bodde i en Yekwana-landsby i 16 dager. Denne landsbyen har også en jeger-samler livsstil og kosthold.

«Vi ønsket å se på om mikrobiota endres under en drastisk, radikal endring av kosthold og livsstil,»

sier Maria Gloria Dominguez-Bello, en mikrobiell økolog ved Rutgers University i New Brunswick.
Kostholdet deres er noe ulikt de andre nevnte urbefolkningene, bortsett fra at de spiser kun ubehandlet mat og store mengder resistent stivelse.

Typisk kosthold inkluderer kassava (som har store mengder resistent stivelse/kostfiber), mais, forskjellige ville frukter, inkludert plantains, ananas og bær, fisk og små mengder viltkjøtt og egg samlet fra villfugler. De gikk hele dagen å knasket på kassava.

sier Dominguez-Bello.
Forskerne tok prøver av de industrialiserte menneskene før og etter 16 dagers- besøket. Det var både voksne og barn med på forsøket. Og interessant nok fant forskerne større endringer på barnas mikrobielle diversitet enn de voksne etter å ha spist dette kostholdet.
Dominguez-Bello var ikke veldig overrasket over at tarmen og mikrobene endret seg ulikt :

«Hvis du tar disse menneskene og bringer dem til New York, gir dem antibiotika og McDonalds-mat hver dag, er det ikke overraskende at de mister mikrobielt mangfold,»

Og videre

«Men hvis du som urbane beboer allerede har mistet det tarm-mikrobiologiske mangfoldet, og du endrer til en mangfoldig diett, kan du kanskje ikke utvikle mangfold fordi du rett og slett ikke har de mikroberene tilstede lenger.»

Variasjon i tarmmikrobiomet knyttet til landbruk.

Stanford University har også forsket på tarmbakteriene hos fire himalaya-populasjoner. Og de fant store variasjoner ut fra deres kosthold og livsstil.

Alle de fire befolkningene – Tharu, Raute, Raji og Chepang – er langtidsboende ved foten av Himalaya, med lignende språk, kultur og forfedre. Hvor de fire er ulike er i deres kostholdshistorie: Tharu har praktisert jordbruk de siste 250 til 300 år; Raute og Raji har praktisert landbruket de siste 30 til 40 årene; og Chepang er fortsatt jegere-samlere. Studien fant at sammensetningen av tarm-mikroorganismer var ulike mellom de ulike samfunnene basert på om og hvor lenge siden det hadde gått fra en jeger-samler livsstil. Og Chepangene hadde en langt bredere diversitet i tarmfloraen enn de andre populasjonene.

«Denne studien indikerer at det menneskelige mikrobiomet kan ha endret seg gradvis ettersom menneskelig livsstil er forandret til mer jordbruksbasert og disse endringene kan skje innenfor menneskets levetid,»

sa Aashish Jha, Ph.D. ved Stanford og hovedforfatter av studien.
Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt ca en gang per mnd på mail – meld deg på gratis her.

Fiber og kortkjede fettsyrer – epitelets viktigste næringskilde

Når man ser på alle disse ulike jeger-samler befolkningene i ulike deler av verden så er det tydelig at, til tross for ulike kosthold, så spiser de alle av mye plantekost som inneholder store mengder kostfiber/resistent stivelse (prebiotika) og relativt små mengder animalsk mat. Og dette vil påvirke tarmfloraen, tarmhelsa og immunforsvaret i stor grad.
Kortkjede fettsyrer (SCFA=Short Chain Fatty Acid), som Acetat, Propionat og Butyrat, er bakterielle metabolitter generert via fermentering av disse kostfibrene. I praksis kan vi si at det er bakterier som produserer disse fettsyrene. Og disse bakteriene produserer fettsyrene ved at de fermenterer kostfibre. Disse tre nevnte fettsyrene utgjør 95% av SCFAene i tarmen.
SCFAer er anerkjent som den viktigste energikilden for kolonepitelet eller tarmbarrieren eller tarmslimhinnen, epitelcellene som utgjør det tynne laget av en slimhinne som dekker tarmens overflate.
Så tidlig som i 1980-årene mente flere forskere at SCFAene kunne bidra til å bedre situasjonen for ulike former for betennelser. Nå har mer enn to tiår med studier vist de grunnleggende mekanismene hvor SCFA påvirker immunforsvaret i stor grad for å fremme homeostase, som vil si opprettholdelse av et stabilt og balansert indre fysiologisk miljø i en organisme. Du kan lese mer om Butyrat og kortkjeda fettsyrer her.
En rekke studier viser også viktigheten av sammensettingen av mikrobene og produksjon av kortkjeda fettsyrer i forhold til «lekk tarm» – som nå er klart forbundet med en rekke kroniske tilstander og autoimmune tilstander. Les mer om forskningen på «lekk tarm» her, med Harvard Medical School helt i front.

Ikke en diett – men et varig kosthold

Forskerne viser nå hvor avgjørende en stor bredde/diversitet er for å unngå alle de «moderne» kroniske lidelsene vi ser i de industrialiserte delene av verden, som autoimmune tilstander, kreft og mange flere. De viser også hvor viktig kostholdet og livsstilen vår er for tarm-mikrobene. De viser også at diversiteten og helsa ble dårligere jo mer industrialisert og landbruksbaserte vi ble.
Kostfiber/resistent stivelse er en sentral del av et kosthold til jeger-samlerne og kan være svært potent for å drive en bred tarmflora som gir oss bred beskyttelse. Samtidig lever de tett på naturen og får en stor mikrobiell eksponering.
For å holde en god bredde/diversitet i tarmfloraen tyder denne kunnskapen på at det er avgjørende å opprettholde dette gode kostholdet med mye fiber fra grønnsaker og lite kjøtt, livsstilen og leve tettere på naturen, da en endring til det dårligere raskt vil gi negative konsekvenser og en dårligere diversitet. Dette er derfor ikke en kortsiktig diett – men bør være et varig kosthold. 

Antropologi gir viktig forståelse

Det faktum at fremskritt i moderne medisin skjer parallelt med en økende mengde kroniske sykdommer hos industrialiserte vestlige befolkninger er påfallende, og antropologien får stadig større plass i forståelsen av vår helse.
American Association of Physical Anthropologists har publisert en gjennomgangsstudie om hva vi kan lære av kunnskapen om disse befolkningsgruppene som lever som jeger-samlere.
Vi lever i en tid da vår industrialiserte livsstil aldri har vært mer ulik hele vår historiske fortid, og det er liten tvil om at denne livsstilen har påvirket vår helse og vårt mikrobiologiske mangfold. Det er fortsatt svært mye kunnskap som gjennstår og mikrobiomet er et helt enormt stort og komplekst forskningsfelt, men det er ingen tvil nå at verden er svært opptatt av dette.
Disse jeger-samler populasjonene i forskjellige deler av verden har ikke de autoimmune, metabolske og kroniske tilstandene vi har i vestlige industrialiserte områder. Antropologi og forståelsen av hvordan våre forfedre levde står derfor sentralt i denne forskningen og kan være en potent kunnskapskilde for å forme helsepolitikken i årene som kommer.
Vår kunnskap og forståelse for fiber sin rolle øker ettersom forståelsen av den evolusjonære betydningen av det menneskelige kostholds-mønsteret blir bedre forstått. Spesielt vil matsanking fra en av våre intelligente menneskelig forfedre unngå ufordøyelig mat men prioritere mat som lett blir fermentert i tarmen – som mat med mye resistente fibre.  I tillegg viser antropologene at fortidsmenneskene behandlet maten ved å kutte opp eller skrelle den, og betydelig øke næringstilgjengeligheten i alle faser av fordøyelsen.
Derfor, ved selektiv sanking for mer lett fordøyelige elementer, kunne tidlige mennesker optimalisere opptaket i tynntarmen, samt øke den metabolske kraften til tarmmikrobiotaen, mikrobene i tarmen, til tross for reduksjon i tykktarmenes størrelse – og til slutt oppnå store gevinster i kalori-biotilgjengelighet.

Hva har vi lært av disse studiene på jeger-samlere om hvordan få god mikrobiell diversitet:

  • Store mengder resistent stivelse/kostfiber
  • I hovedsak plantebasert
  • Ubehandlet mat
  • leve tett på naturen og eksponeres for mikrober.
  • Ikke diett – men varig kosthold

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

«Vårt program fokuserer på livsstil, genetikk og miljø for å forstå hva som forårsaker sykdommen eller kroniske tilstander.»

Cleveland Clinic center for Functional Medicine (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

WHO sier også at det er en seiglivet myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den aller viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Den medisinfaglige organisasjonen IFM skriver at Funksjonellmedisin er en persontilpasset, pasientsentrert, vitenskapsbasert tilnærming som gir pasienter og behandlere mulighet til å samarbeide om å adressere de underliggende årsakene til sykdom samt fremme optimal helse. Det krever en detaljert forståelse av hver pasients genetiske, biokjemiske og livsstilsfaktorer og bruke dataene til å utvikle personlige planer som fører til forbedrede resultater.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.