fbpx

Det som skjer med verden – skjer også med oss

Vi opplever en epidemi av autoimmune- og nevrodegenerative sykdommer som forskerne nå kaller «miljøsykdommer».

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme muligheten for hver enkelt av oss med egeninnsats å ta ansvar for eget liv og egen helse. Som blant andre det verdensledende amerikanske sykehuset Cleveland Clinic i USA så mener vi kunnskap om helse og kosthold for hver enkelt av oss – potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi bringer derfor videre ny interessant forskning og kunnskap vi mener kan ha interesse for flere enn oss – men vi vil ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer.

I denne første av en serie artikler ser vi på hvordan en rekke av verdens ledende vitenskapsfolk nå tar til orde for å se på miljøkatastrofen som også en menneskelig helse-katastrofe. Vi ser også på hva hver og en av oss kan gjøre.

Verden er nå i ferd med å forstå at vi nå står i en global miljøkrise ingen helt forstår rekkevidden av. Samtidig har vi sett en dramatisk økning av immunologiske tilstander som tidligere var sjeldne, som alle de autoimmune tilstandene og hjerneutviklingsforstyrrelser som autisme, Alzheimers og Parkinson. Forskerne er samstemte i at det ikke er endringer i genene våre som står bak, men at det må være kombinasjonen av en rekke miljøfaktorer. Og flere og flere forskere kaller nå denne typen tilstander som «miljøsykdommer».

Forskernes forstår at de dramatiske endringene i vårt miljø igjen forårsaker forandringer i kroppene våre. I løpet av de siste 100 årene har menneskeheten drastisk endret måten vi lever på i forhold til størstedelen av vår eksistens. Og mens fremskritt i teknologi og levekår får oss til å tro at vi er sunnere enn noensinne – begynner nå medisinerne å forstå noen av de utilsiktede konsekvensene av det moderne livet. Med bedre medisin kommer for eksempel overforbruket av antibiotika og økningen av superbakterier; med industrialisert landbruk kommer økning i bruk av kjemikalier og bearbeidede matvarer – som alt sammen har noe å gjøre med utbruddet av autoimmunitet.

Professor Douglas A. Kerr, mener vi enda ikke har anerkjent hastigheten til veksten til den autoimmune epidemien.

An external file that holds a picture, illustration, etc.
Object name is AD2014-798029.002.jpg
Mechanism for the induction of autoimmunity and neuroautoimmunity by environmental triggers. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4290643/

Skremselspropaganda?

Men hvorfor hører vi ikke mer om denne helsekatastrofen i media og av andre? Er det bare skremselspropaganda?

Douglas A. Kerr, MD, PhD er professor ved Department of Molecular Microbiology and Immunology; and Cellular and Molecular Medicine ved Johns Hopkins University School of Medicine., og en av verdens fremste forskere innenfor immunologi og skriver om de som mener dette er ren skremselspropaganda. Han skriver;

Jeg mistenker at de kan være de samme som tror at den ubestridelige oppvarmingen av planeten vår bare er en geologisk syklus som ikke har noe å gjøre med menneskelig aktivitet.

Douglas A. Kerr, Johns Hopkins University School of Medicine.

Professor Kerr mener at å hevde at miljøpåvirkninger ikke står bak epidemien av immunologiske sykdommer er direkte farlig:

«Å ikke bruke muligheten til å endre er ikke bare en fornektelse av bevis – men også en egoistisk posisjon. Hva med våre barn og deres barn? Hvis vi har mulighet til å gi dem en friskere fremtid, men ikke klarer å handle enten på grunn av likegyldighet eller fornektelse, hva vil morgendagen gi dem?»

Douglas A. Kerr, Johns Hopkins University School of Medicine.

Er årsaken endelig bevist…?

De som venter på at forskerne skal finne årsakEN til autoimmune sykdommer, venter kanskje forgjeves.

Kerr sier det er bred enighet blant forskerne og leger at miljøgifter og kjemikalier som vi blir mer og mer utsatt for, forstyrrer immunsystemets evne til å skille oss fra ikke-oss og som kan føre til at immunsystemet tror at vårt eget vev er en fiende som skal angripes. Han skriver at det meste av risikoen for autoimmunitet kommer fra miljømessige eksponeringer – og ikke fra genetisk disposisjon.

Kerr skriver videre at i noen tilfeller er autoimmune sykdommer tre ganger mer vanlige nå enn for bare noen tiår siden hvor de var sjeldne. Han skriver at denne voldsomme økningen ikke skyldes økt anerkjennelse av disse forstyrrelsene eller endrede diagnostiske kriterier. Han skriver at det rett og slett er langt flere mennesker som får autoimmune lidelser enn noen gang før.

Kerr skriver at muligheten for å finne endelig bevis for årsakssammenheng blir eksponentielt dårligere ved antall kjemikalier som vi blir utsatt for. Han sier;

Må vi gi dyr de 287 forbindelsene som er funnet i andre studier, for å undersøke deres kombinatoriske effekt på immunsystemet? Ikke bare er slik forskning upraktisk, den er uetisk og sannsynligvis fortsatt ikke sett på av noen som endelig konkluderende.

Douglas A. Kerr, Johns Hopkins University School of Medicine.

Immunforsvaret ikke skapt for denne verdenen.

Om vi ikke vet det allerede, så kan vi lese i New York Times at verden i dag er svært forskjellig fra den som vårt immunsystem utviklet seg for. For å forstå og mulig behandle autoimmune sykdommer så mener nå flere og flere forskere at vi både må ta inn over oss at vi lever i et for «rent» miljø med alt for lite eksponering for mikrober men samtidig et for «skittent» miljø med eksponering for titusener av miljøgifter som ingen sikkert aner konsekvensen av.

Studier har vist at mennesker som lever i en mikrobiologisk mer «skitten» verden er langt bedre beskyttet mot autoimmune sykdommer. For eksempel viste den store MIT og Harvard studien gjort i Finland, Estland og Russland at diversitet (mangfold) og sammensetting av mikrober henger tett sammen med utvikling av autoimmun sykdom. Jo høyere diversitet eller mangfold i tarmfloraen – jo bedre beskyttelse.

«Verden i dag er svært forskjellig fra den som vårt immunsystem utviklet seg for – Forebygging av autoimmune lidelser kan kreve tilpasning av aspekter fra en «skitnere» verden»

Alberto Ascherio, Professor of Epidemiology and Nutrition, Harvard Medical School.

Autisme også en autoimmun tilstand?

University of California sier nå at forskere i større og større grad ser på autisme som en autoimmun tilstand enn en adferdsforstyrrelse.

De skriver at det blir nå stadig mer akseptert at autismespektrum-tilstander nå blir definert som en svært kompleks og heterogen biologisk lidelse. Dette til tross for at forskerne i stor grad har fokusert på identifisering av genetiske faktorer. Men stadig flere studier tyder på immundysfunksjon, autoimmunitet og autoantistoffer ved autismespekter-tilstander. Du kan lese hele vår omfattende artikkel Autisme som en inflammatorisk tilstand her.

Ny viktig forskning fra svenske forskere om hvor avgjørende miljøfaktorer og tarmmikrober er for utvikling av autoimmune sykdommer. Les artikkelen hvor svenske forskere gir et viktig bidrag til forståelsen av autoimmune sykdommer.

Legemidler som mulig hinder for utvikling

Den kjente amerikanske mikrobiologien Amy Proal peker på at legemiddelindustrien tjener enormt med penger på symptomdempende medikamenter som kraftig nøytraliserer immunforsvaret. Hun sier vi kan gå to veier:

«Enten bruke alle ressurser på å utvikle nye symptomdempende medikamenter, eller vi kan bevege oss i en ny retning og i stedet utvikle behandlinger som støtter menneskets immunforsvar. Og behandlinger som bedre retter seg mot patogener, og i sin tur fremmer balanse, helse og mangfold av det menneskelige mikrobiomet. Deretter, kanskje… kanskje vi kan skape en fremtid hvor nye behandlinger målretter seg mot årsakene til inflammatoriske sykdommer i stedet for bare symptomer. Og kanskje da kan et økende antall pasienter med kronisk inflammatorisk sykdom kunne nå en tilstand av faktisk forbedring og remisjon.»

Amy Proal, PhD i mikrobiologi og forsker ved Autoimmunity Research Foundation.

Ifølge Graham Rook, Emeritus professor i medisinsk mikrobiologi ved University College London trenger immunsystemet tidlig og regelmessig eksponering for vanlige og ufarlige mikrober for å trenes til å reagere på trusler.

«Epidemiologisk er dette bekreftet ved at hvis du ikke har de rette organismene i tarmene dine på et bestemt kritisk punkt i utviklingen din, så skjer det defekter i immunsystemet.»

Graham Rook, Emeritus professor i medisinsk mikrobiologi ved University College London

Disse sårt trengte mikroorganismene kommer hovedsakelig fra det naturlige miljøet og det som kalles det medfødte mikrobiomet – de sunne bakteriene vi får fra vår mor under fødselen, gjennom vaginalkanalen, og til og med gjennom brystmelk. Men samlingen av mikrober har blitt ødelagt i industrialiserte land på grunn av mindre eksponering for naturen, et mindre variert kosthold, overforbruk av antibiotika og fallende mengder amming og naturlig fødsel. Det er ikke så mye vår renslighet, men vår stadig mer industrielle livsstil som blokkerer inntaket av disse viktige mikroorganismene.

«Jo større mangfold av organismer i tarmen vår, jo ​​friskere ser vi ut til å bli»

Graham Rook, Emeritus professor i medisinsk mikrobiologi ved University College London

Professor Rook sier at folk som bor i industrialiserte og utviklede land har høyere forekomster av autoimmune sykdommer enn mennesker som bor i mindre utviklede land, og folk som bor i raskt moderniserende nasjoner er mer utsatt for autoimmun sykdom etter hvert som landene blir modernisert. Studier viser at man i utviklede nasjoner har mindre mikrobielt mangfoldige miljøer enn u-utviklede, ifølge Rook, noe som tyder på en sterk sammenheng mellom autoimmunitet og mangel på eksponering for forskjellige mikrober.

An external file that holds a picture, illustration, etc.
Object name is AD2014-798029.001.jpg
Factors that contribute to autoimmune disease. Environmental Triggers and Autoimmunity.

Giftstoffer forstyrrer immunforsvaret.

En av de viktigste årsakene til at vårt mikrobiom har endret seg er at vi blir utsatt for tusenvis av giftstoffer som påvirker det mikriobiologiske miljøet i og på kroppen vår.

Forskerne peker på sammenhengen mellom autoimmune sykdommer og vår eksponering for titusener av miljøgifter. En stor mengde studier viser sammenhengen mellom enkelte av disse stoffene og mulige helseskader. Men ingen aner noe om det totale omfanget av stoffer – og langt mindre hva eksponering av mange stoffer i kombinasjon medfører.

Professor Rook skriver at de siste 40 årene har noe presset immunsystemet utafor stupet. Noe forårsaker at immunsystemet i stadig større grad gjør feil og blander «venn» og «fiende». Immunsystemet angriper selve kroppen og autoimmun sykdom oppstår. Han skriver at etter all sannsynlighet er viktige årsaker til denne ofte katastrofale feilen i immunsystemet de utallige miljøgiftene som vi er utsatt for. Toksiner som forstyrrer måten immunforsvaret samhandler med resten av kroppen.

Det er ca. 80 000 kjemikalier godkjent for kommersiell bruk i USA som ikke er blitt undersøkt tilstrekkelig for å forstå effektene deres på autoimmunitet, ifølge Miller i Environmental Autoimmunity Group, og ca 5000 nye blir lagt til hvert år. Det er en rekke nye studier som viser at disse kjemikaliene kan bidra til utvikling av autoimmun sykdom – men fortsatt er det langt mer man ikke vet – enn vet.

Så hva kan vi gjøre?

Professor Rook mener vi er nødt til å anerkjenne den autoimmune epidemien nå før det er for sent. Fremtidig forskning vil neppe definere en enkelt årsak til autoimmunitet, men heller finne en rekke ulike triggere og årsaker som inkluderer miljømessige eksponeringer og mikrober som interagerer på komplekse måter med individets immunsystem.

Han sier at hvis vi ikke handler nå vil autoimmune sykdommer i økende grad ødelegge familier, inkludert barn og babyer, og vil i økende grad oppta vårt helsevesen. Og kampen mener Rook må foregå på flere områder, forståelse av mekanismene bak autoimmunitet som gir nye behandlingsmuligheter samt reduksjon av eksponering for miljøgifter.

Donna Jackson Nakazawa, en prisvinnende forsker og vitenskapsjournalist, har skrevet, The Autoimmune Epidemic, en svært interessant, forskningsbasert og gjennomarbeidet bok om utviklingen av autoimmune sykdommer og forståelsen av faktorene bak. Her vil man få et godt bilde av den gjeldende vitenskapelige forståelsen av autoimmunitet.

Kan autoimmune sykdommer kureres?

Harvard-professor Alessio Fasano er kanskje verdens ledende forsker på autoimmune tilstander.

Som man kan se i Fasano sin fremstilling under så sier han, som de fleste andre forskere på området, at en genetisk predisposisjon er nødvendig. Men at mikrobiotaen og bakteriene i tarmen kan påvirke i enda større grad enn gener alene.

Han viser at en lekk tarm ( økt permeabilitet) også er sentralt i utviklingen av autoimmune tilstander sammen med påvirkning fra miljøet, som miljøgifter og stress. Men han mener at kanskje den viktigste miljøfaktoren er maten vi spiser – og hvordan maten påvirker mikrobene som lever i og på kroppen vår.

Alessio Fasano, Harvard Medichal School

Vi har et valg.

Harvard professoren sier på samme måte som den britske professor Rook at vi er et resultat av valgene vi tar. Helt fra vi blir født og resten av livet.

Fasano sier at det må skje et skifte i hvordan vi ser på og behandler autoimmune tilstander. Han sier at selv om vi er genetisk disponert – så er ikke gener alene, som oftest, nok for å utløse autoimmun sykdom. Det er sammen med en lang rekke miljøfaktorer og lekk tarm han mener disse tilstandene kan utvikle seg.

Fasano sier også at det er fullt mulig å bryte denne negative syklusen og helbrede disse tilstandene ved å finne og behandle alle de underliggende årsakene samtidig – og ikke bare fokusere på symptomer eller en årsak.

Professor og immunolog, Kathleen Gilbert er tydelig på at fokuset ikke bør legges på symptomer og diagnoser fremover:

Selvfølgelig, å finne ut hvordan man bedre kan diagnostisere autoimmune lidelser er bra… Men å finne årsakene til sykdommene – er det som til slutt vil forandre hele spillet.

Kathleen Gilbert, immunolog og pensjonert professor ved University of Arkansas Medical Sciences.

Mulig og stoppe eller helbrede.

Den svært erfarne forskern professor Aristo Vojdani, PhD, MSc, MT har gått gjennom tilgjengelig forskning om miljøfaktorer og autoimmun sykdom.

Han viser at genetisk pre-disponering utgjør omtrent 30 % ved autoimmune sykdommer. Resten, 70 prosent, skyldes miljøfaktorer, inkludert kjemikalier, kosthold, tarmdysbiose og infeksjoner. Les hele artikkelen om forskningen til professor Aristo Vojdani her.

«Den raske veksten av autoimmun sykdom globalt har ført til at noen opplever situasjonen som en epidemi. Vi har her sett på mange av de mulige miljømessige utløsende faktorene av autoimmune sykdommer.»

Aristo Vojdani, PhD, MSc, MT, Professor Loma Linda University, Lincoln College of Professional og National University of Health Sciences.

Og kanskje aller viktigst konkluderer forskerne;

Påvisning av prediktive biomarkører i de tidlige stadier av autoimmune sykdommer kan brukes til å identifisere, stoppe og til og med reversere autoimmun sykdom. Vi kommer med en kraftig advarsel – men vi tilbyr også leserne håp om en en løsning.

Aristo Vojdani, PhD, MSc, MT, Professor Loma Linda University, Lincoln College of Professional og National University of Health Sciences.

Kraftig økt forskerfokus på miljøfaktorer ved kroniske tilstander og aldring.

Hvordan miljøfaktorene kan påvirke immunforsvaret og helsa vår er et ledd i en stor bølge av ny forståelse av hvordan en rekke ulike miljøfaktorer, som vi mennesker faktisk kan påvirke direkte eller indirekte, sammen kan påvirke helsa vår. 

Nylig var det et stort internasjonalt gjennombrudd da forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer mennesker selv kan påvirke.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

Forskerne beskriver hvordan vedvarende og alvorlig betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

Og videre beskriver de hvordan faktorer som stress, søvn, mat, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre, sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser også forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin i Norge og Skandinavia!

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten og tilbudet. Arbeidet er allerede i full gang og vi har derfor i den kommende prosjektperioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder i Oslo. Og Trondheim har siste oppstart i Juni. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer om å gjøre funksjonellmedisin tilgjengelig for langt flere mennesker i Norge og Skandinavia – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.