Hvorfor er det å ikke spise så gunstig for helsa?

Mennesker ønsker ikke å gå sultne – men en omfattende mengde nye studier viser at mennesket evolusjonært er tilpasset et helt annet kosthold og spisemønster.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme muligheten for hver enkelt av oss med egeninnsats å ta ansvar for eget liv og egen helse. Som blant andre det verdensledende amerikanske sykehuset Cleveland Clinic i USA så mener vi kunnskap om helse og kosthold for hver enkelt av oss – potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi bringer derfor videre ny interessant forskning og kunnskap vi mener kan ha interesse for flere enn oss – men vi vil ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer.

En nylig publisert studie i Cell Metabolism viser at av alle levetid- og aldringsfremmende intervensjonene som er testet hittil, virker kaloribegrensning å være den mest lovende hittil – og robust. Imidlertid slår studien fast at mennesker har utfordringer med å begrense kalori-inntaket. Når mennesker er sultne så oppsøker vi mat – og på den måten oppnår man ikke disse gode helse-effektene. Men hvorfor skal det være så vanskelig å oppnå disse gode effektene?

Svaret kan faktisk ligge i evolusjonen, som vi skal se på her.

Gunstig – men vanskelig. Hvorfor?

Det er nå over hundre år siden man første gang knyttet redusert matinntak til helseforbedring og økt levetid.

En gjennomgang publisert i Science viser at det å begrense hvor ofte vi spiser potensielt kan forhindre kroniske sykdommer og forlenge levetid. Forskere ved Translational Gerontology Branch, National Institute on Aging, National Institutes of Health har gjort en omfattende gjennomgang av gjeldene forskning på fasting og kaloribegrensning.

Nylig kunne vi også lese i en studie publisert i Cell at forskere viser at faste, altså lengre perioder uten at man spiser, reduserer betennelse og forbedrer kroniske betennelsessykdommer – uten å påvirke immunsystemets respons på akutte infeksjoner.

I Science kan vi videre lese at justering av mengde mat og frekvens for matinntak har vist seg som kraftige verktøy for å lindre og behandle sykdom og forsinke aldring, og hvor perioder med faste kan ha store helsemessige fordeler. De underliggende fysiologiske prosessene involverer periodiske skift av metabolske drivstoffkilder, promotering av reparasjonsmekanismer m.m.

Forskerne skriver at fremtidig forskning bør rettes mot å utvikle et balansert næringsrikt kosthold med en kontrollert måltidstørrelse og spisemønstre og med fasteperioder for å utvikle bedre strategier for å forhindre, utsette og behandle den samfunnsøkonomiske belastningen av kroniske sykdommer.

Kostholdstiltak inkludert lange fasteperioder har vist seg som lovende strategier for å målrette et utall kliniske parametere som utgjør grunnlaget for metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdommer, kreft og til og med nevrodegenerative sykdommer. Selv om de spesifikke mekanismene langt fra er fullt ut forstått, ser dette periodiske fraværet av energiinntak ut til å forbedre flere risikofaktorer, og i noen tilfeller reversere progresjon av sykdom hos mus og mennesker.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt ca en gang per mnd på mail – meld deg på gratis her.

Lever lengre – men også sykere.

Den verdensomspennende økningen i forventet levealder har ikke blitt fulgt av en tilsvarende økning i sunn aldring. Man står nå overfor sosiale og økonomiske utfordringer forårsaket av uforholdsmessige økninger av kroniske sykdommer. Geriatere og gerontologer har bidratt sterkt til vår forståelse av konsekvensene og prosessene som ligger til grunn for aldring fra kliniske, sosiale, mentale, fysiske og biologiske perspektiver.

Det primære målet med aldringsforskning er å forbedre eldre menneskers helse og å utforme og teste intervensjoner som kan forhindre eller forsinker aldersrelaterte sykdommer. Foruten sosioøkonomisk status, er energi, miljøfaktorer og genetikk de kraftigste faktorene for helse og levetid. Og energiinntaket er fullt mulig å håndtere.

Generelt har både langvarig reduksjon i det daglige kaloriinntaket og periodiske fastesykluser kraften til å utsette sykdomsdebut og øke levetiden. Data fra eksperimentelle studier og nye kliniske og epidemiologiske observasjoner indikerer at kostholdsinngrep er verdifulle strategier som kan brukes for å fremme sunn aldring.

Et stadig mer populært alternativ er periodisk faste, et spisemønster der ingen eller få kalorier konsumeres i kortere eller lengre perioder.

Fasting fremmer stressresistens, antagelig ved å skifte energi fra vekst og reproduksjon til vedlikehold, resirkulering og reparasjon for å øke cellulær beskyttelse og overlevelse. Det er en mengde som støtter denne hypotesen, kan vi lese i studien i Science.

Hva er vi mennesker best tilpasset?

Fra et evolusjons-perspektiv er faste et naturlig fenomen som både mennesker og lavere organismer historisk har blitt og blir utsatt for regelmessig. Selv om mange dyr i naturen fremdeles har lange perioder med lite eller ingen mat, har mennesker i løpet av kort tid gått over til en stillesittende livsstil ledsaget av en kontinuerlig og rikelig tilgang på mat.

Tidligere så utløste den fastende tilstanden sult og matsøkende adferd som tok timer og noen ganger dager å tilfredsstille. Mekanismer for å overleve slike perioder med faste antas å ha en rekke fordeler. Imidlertid, i vår nåværende sivilisasjon, resulterer sult og matsøkende adferd øyeblikkelig tilfredsstillelse og endringer i spisemønster preget av forbruk av mat med mye energi så snart trangen og sulten oppstår, og dermed mister fordelene som perioder uten mat faktisk gir.

Denne adferden kan være en viktig bidragsyter til fremveksten av overvektepidemien og overvektsrelaterte sykdommer, skriver forskerne.

Hos gnagere forlenger periodisk faste levetiden og beskytter mot overvekt, hjerte- og karsykdommer, hypertensjon, diabetes og nevrodegenerative sykdommer. Det hemmer også veksten av svulster og gjør en rekke kreftcelletyper sensitive for cellegift. Ytterligere fordeler med periodisk faste inkluderer forbedring av insulinfølsomhet, uavhengig av både totalt matinntak og vekttap, og forbedring av hjernefunksjonen, noe som fremgår av bedre ytelse på adferdstester som vurderer motoriske responser på sensorisk stimuli. Adferdsresponsene til periodisk faste er assosiert med økt synaptisk plastisitet og økt produksjon av nye nevroner fra nevrale stamceller.

Gunstig stressrespons

Fordelene med faste kan utløses av stressrespons, der organisme-metabolismen går over fra lagring til mobilisering delvis ved å øke cellereparasjonsmekanismen autofagi og resirkulering på cellenivå. Den påfølgende produksjonen og bruken av fettsyreavledede ketoner tjener til å bevare hjerne- og muskelfunksjonen og lar organismen tåle lengre perioder med matmangel.

Mens kronisk økt kaloriinntak, spesielt et som er karbohydrat-rikt, har negative effekter på menneskers helse, er kaloribegrensning kjent for å forlenge levetid med god helse.

Inngangen til våre tjenester 

På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Startpunktet for våre tjenester kan du booke her.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Inflammatoriske og autoimmune sykdommer øker dramatisk og mange av verdens ledende forskere mener vi nå står midt oppe i en katastro epidemi. Forskerne er nå enige om at det er en rekke miljøfaktorer som står bak denne dramatiske utviklingen – og at man potensielt kan stoppe utviklingen eller reversere den. Les hva forskerne mener i vår omfattende artikkel her.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har gjennom mange år og tusenvis av kunder erfart at kunnskap om kroppen, kosthold og helse potensielt kan være avgjørende for at man kan ta ansvar for sin egen helse – og dermed ha muligheten til å optimalisere helsa. Du kan lese alt om oss her.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppeopfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging

Flere av de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikkenog Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.

Fremtidens helsevesen – nå.

Kjernen i hele vår virksomhet er Helseforbedringsprogrammet. For å gi deg best utbytte får du i Helseforbedringsprogrammet undervisning i gruppe kombinert med muligheten til å få individuell oppfølging av våre tilknyttede leger og helsecoacher som driver egen praksis i våre lokaler. Du vil også kunne dra nytte av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform. Les mer om Helseforbedringsprogrammet her.

Hvordan delta i et av programmene

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt, samt selvsagt henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre mange artikler her.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt AS på mail – meld deg på gratis her.