Forskere sier eneste måten å bekjempe epidemien av kroniske sykdommer – er å adressere miljøfaktorene.

Professorene som ledet studien mener miljømedisin bør være grunnleggende i opplæringen av alt helsepersonell – og viser hvordan miljøeksponeringer kan påvirke helsa.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme muligheten for hver enkelt av oss med egeninnsats å ta ansvar for eget liv og egen helse. Som blant andre det verdensledende amerikanske sykehuset Clevend Clinic i USA så mener vi kunnskap om helse og kosthold for hver enkelt av oss – potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi bringer derfor videre ny interessant publisert forskning og kunnskap vi mener kan ha interesse for flere enn oss – men vi understreker at vil vil ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer.

Det er Professor Margaret E. Sears og professor Stephen J. Genuis som har fått publisert sin omfattende gjennomgang av det de kaller miljøsykdommer i Journal of Environmental and Public Health.

De mener at den eneste måten politikere og helsepersonale kan lykkes i å bekjempe epedimien av kroniske sykdommer – er når miljøfaktorene blir anerkjent, forsket på og adressert. Kliniske intervensjoner for å forhindre ytterligere eksponering og for å avgifte kroppen for giftige stoffer kan være livreddende for utsatte personer.

“I en epoke med mange kjemiske toksiske stoffer, bør grunnleggende kunnskap om miljømedisin gis i opplæringen av alt helsepersonell. Historien viser imidlertid gjentatte ganger at omsetning av ny vitenskapelig kunnskap til praktisk bruk klinisk – vanligvis ikke skjer raskt. Forhåpentligvis, i vår moderne tid med rask informasjonsoverføring, vil prosessen med utbredt problemgjenkjenning og implementering av løsninger bli fremskyndet for å demme opp tidevannet av kronisk sykdom som sies å potensielt gjøre helsevesenet konkurs”.

Professor Margaret E. Sears og professor Stephen J. Genuis

Verdens helseorganisasjon advarer

Verdens helseorganisasjon advarer også om at kroniske, ikke-smittsomme sykdommer raskt blir en epidemi over hele verden. Økende nevrokognitive, metabolske, autoimmune og hjerte-kar-sykdommer kan ikke tilskrives bare genetikk, livsstil og kosthold; men også eksponering i tidlig liv og senere for bioakkumulerte toksiske stoffer. Forskerne mener kunnskap om hvordan klinisk forholde seg til miljøeksponeringer kan bli avgjørende. Bredt anvendelige strategier inkluderer kosthold og kosttilskudd for å motvirke toksiske effekter og for å støtte metabolismen; samt trening og svette, og muligens også medikamenter og strategier for å forbedre avgiftning. Å adressere miljøhelse og bidragsytere til kronisk sykdom har store konsekvenser for samfunnet, med store potensielle fordeler av forbedret helse og produktivitet, skriver forskerne.

Vanlige kroniske tilstander inkluderer hjerte- og hjernekarsykdommer, kreft, diabetes, metabolsk syndrom og overvekt, nevrokognitive lidelser og immundysfunksjon som autoimmun sykdom. Dette er de viktigste årsakene til sykelighet og dødelighet i industrialiserte land, og er stadig også mer utbredt i utviklingsland.

Mens gjennomsnittlig levetid har økt gjennom den nyere historien – så øker også antallet ikke-smittsomme kroniske sykdommer hos yngre mennesker så kraftig at de det har en økende andel av livet sitt med sykdom, snarere enn å nyte god helse.

Det ble nylig konservativt anslått at kostnadene i USA for miljøsykdommer hos barn alene utgjorde svimlende 76,6 milliarder dollar i 2008, bare fra “blyforgiftning, prenatal metylkviksølveksponering, kreft, astma, intellektuell funksjonshemning, autisme og hyperaktivitet.

De vidtrekkende implikasjonene illustreres ved å vurdere nevrokognitive forstyrrelser, som også inkluderer en generelt lavere IQ. Forskerne mener dette kan få uante konsekvenser for samfunnet.

Miljøfaktorene.

Forskerne peker helt spesielt på noen konkrete risikoområder som er godt forstått:

  • Tungmetaller som arsen, kadmium, bly og kvikksølv finnes vanligvis i drikkevann, mat, støv, fisk, amalgam og gamle plantevernmidler.
  • Naturlig stoffer. Disse inkluderer muggsopp og deres metabolitter, så vel som dyre-, plante- og matallergener. I denne sammenhengen er det stadig mer anerkjent at sensibilisering for en rekke stoffer ikke nødvendigvis involverer klassiske akutte reaksjoner, men at sensitivitet for forskjellige stoffer, inkludert mat, kan spille en rolle i sykdommer som autisme.
  • Plantevernmidler. Disse (f.eks. Insektmidler, ugressmidler og soppdrepende midler) har forskjellige virkningsmåter for å drepe eller på annen måte kontrollere skadedyr (f.eks. Insekter, ugress og sopp). Plantevernmidler er de eneste kjemikaliene som er produsert og spredt i miljøet spesielt for å være giftige, med bare en liten brøkdel av de sprayede kjemikaliene som når sine mål.
  • Vedvarende organiske miljøgifter (POP). Dette er en stor gruppe av forskjellige kjemikalier definert av deres levetid i miljøet og i kroppen. De inkluderer dioksiner og furaner (ugressmiddelforurensninger, forbrenningsprodukter og det antimikrobielle “triklosan”), polyklorerte bifenyler og polibromerte difenyletere (gamle og nyere flammehemmere), polyfluorerte midler, stoffer som Teflon og organoklorkjemikalier (gamle sprøytemidler – f.eks. heksaklorbenzen, DDT og DDE).
  • Flyktige organiske forbindelser (VOC). Dette er en annen stor gruppe kjemikalier, definert av deres lave molekylvekt og flyktighet. De inkluderer løsemidler, drivstoff som bensin og mer.
  • Plaststoffer.

Mekanismer for toksisitet ved kroniske sykdommer.

Forskerne mener at rekken med effekter og interaksjoner med forskjellige toksiske stoffer som påvirker mange metabolske og fysiologiske mekanismer, kan se ut til å trosse reduksjonistiske tilnærminger om enkeltkjemiske toksisiteter og årsakssammenheng. (Altså hvor man f.eks ser på kun ett stoff som årsak). Ikke desto mindre, med store populasjonsstudier og sofistikerte analyser, kan effekter av giftige stoffer og interaksjoner med giftige så vel som gunstige kjemikalier / næringsstoffer identifiseres. Forskerne peker på flere viktige helseutfordringer ved miljøeksponeringer:

  • Oksidativt stress. Påvirker utvikling og forverring av mange kroniske tilstander, som allergi og autoimmunitet, kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, nevroinflammasjon, lungesykdommer, og ME. Mitokondrier er et spesielt fokus for disse effektene.
  • Endokrine forstyrrelser. Dette er tydelig i endret pubertet og seksuell utvikling, så vel som energiforbruk, glukosesensitivitet og nevrologisk utvikling. Som at Alzheimers sykdom blir kalt “diabetes i hjernen”.
  • Gentoksisitet. Dette er blitt studert grundig for enkeltkjemikalier, men er nå anerkjent som bare ett aspekt av utviklingen av klinisk relevante kreftformer. Mer vanlig enn endringer i DNA-sekvenser er epigenetiske endringer som endrer uttrykket av genomet, og derved induserer en sykdomstilstand.
  • Enzymhemming. Dette er en direkte effekt av at plantevernmidler er designet for å binde seg med reseptorer, eller at giftige metaller inaktiverer et bredt spekter av enzymer, med forskjellige skadelige effekter.
  • Dysbiose. Dysbiose eller forstyrrelse av det menneskelige mikrobiomet har blitt et område med intens forskning og klinisk interesse de senere årene. Infeksjoner og forskjellige giftstoffer, inkludert noen tungmetaller, har potensial til å endre tarmfloraen, og kan dermed endre forskjellige funksjoner i mage-tarmkanalen, inkludert fordøyelse, biotilgjengelighet / absorpsjon, eliminering, avgiftning og immunfunksjon. Disse fenomenene fremkaller forskjellige helsetilstander i mage-tarmkanalen så vel som forskjellige systemiske toksisiteter som betennelse og nevrologiske effekter.

Hva kan vi gjøre med dette?

Realiteten i den moderne verden er at giftstoffer er overalt, og selv om unngåelse er sentralt i enhver strategi, er ikke giftstoffer helt unngåelige. Vi har alltid hatt en viss eksponering. Men den nylige voldsomme økningen av giftstoffer og av menneskeskapte stoffer gir nye utfordringer for den enkeltes biokjemi og dermed også for klinikeren.

Selv om det å ha identifisert de epidemiologiske mønstrene for eksponering av toksiske stoffer og helsefølger har vært et fokus, er det noen i den kliniske verden som spør: “Så hva gjør vi med det?” Erkjennelsen av at mange over hele verden allerede har en betydelig helsebelastning av miljøgifter har uunngåelig ført til at noen forskere og klinikere vurderer mulige tiltak for å redusere den giftige belastningen i menneskekroppen for å redusere risikoen forbundet med akkumulasjon av forskjellige stoffer..

Mange mener de to som er fremst på avgifting er Andrew Cutler, Ph.D, BS og Amy Yasko, Ph.D, NHD, AMD, HHP, FAAIM som har utviklet egne metoder for avgiftning. Du kan lese om de i vår artikkel om avgiftning her.

Du møter blant andre lege Tor-Egil Skogli og daglig leder Anders Krokfoss.

Inngangen til våre tjenester 

På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Startpunktet for våre tjenester kan du booke her.

Fremtidens helsevesen – nå.

Som svar på den voldsomme økningen i kroniske sykdommer skal EU og Norden og Norge gjennomføre et paradigmeskift i helstjenester innen 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen. Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har allerede jobbet med dette fokus og persontilpasset medisin i mange år. Les våre artikler om persontilpasset medisin og fremtidens helsevesen her. 

Det som skjer med miljøet – skjer også med oss mennesker.

Inflammatoriske og autoimmune sykdommer øker dramatisk og mange av verdens ledende forskere mener vi nå står midt oppe i en katastrofal epidemi. Forskerne er nå enige om at det er en rekke miljøfaktorer som i hovedsak står bak denne dramatiske utviklingen – og at man potensielt kan stoppe utviklingen eller reversere den. Les hva forskerne mener i vår omfattende artikkel her.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedringsprosess.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppeopfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging

Også flere av de andre mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. 

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Kjernen i hele vår virksomhet er Helseforbedringsprogrammet. For å gi deg best utbytte får du i Helseforbedringsprogrammet undervisning i gruppe kombinert med muligheten til å få individuell oppfølging av våre tilknyttede leger og helsecoacher som driver egen praksis i våre lokaler. Du vil også kunne dra nytte av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre mange artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? 

BLI KONTAKTET PÅ TELEFON FOR GRATIS VEILEDNING.