Harvard: Hvordan betennelse er årsaken til en myriade kroniske tilstander.

Harvard Magazine har skrevet en omfattende artikkel om hvordan livsstil gjør oss syke – og hvorfor evolusjonen gjør at mennesker aller helst ikke endrer den.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme muligheten for hver enkelt av oss med egeninnsats å ta ansvar for eget liv og egen helse. Som blant andre det verdensledende amerikanske sykehuset Clevend Clinic i USA så mener vi kunnskap om helse og kosthold for hver enkelt av oss – potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi bringer derfor videre ny interessant publisert forskning og kunnskap vi mener kan ha interesse for flere enn oss – men vi understreker at vil vil ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer.

Kan tilsynelatende uforbundne sykdommer i hjernen, hjerte, lungene, leveren og leddene virkelig ha en dyp biologisk kobling? Ja – viser en mengde ny forskning.

Det har vært bevis for at vanlige kroniske tilstandene – inkludert Alzheimers, kreft, leddgikt, astma, gikt, psoriasis, anemi, Parkinsons sykdom, multippel sklerose, diabetes og depresjon og mange flere – faktisk er utløst av langvarig betennelse . Men det tok lang tid før man kunne fjerne enhver tvil: immunsystemets inflammatoriske respons dreper mennesker i mengder. Harvard Magazine har skrevet en omfattende artikkel hvor de ser på den vitenskapelige historien som har ført til denne konklusjonen.

I 2007 publiserte professor Samia Mora og kolleger en studie av trening som prøvde å forstå hvorfor fysisk aktivitet er gunstig. De visste allerede at trening reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer så mye som kolesterolsenkende statin-medisiner gjør. Den betennelsesdempende effekten av trening var mye større enn de fleste hadde forventet. Det reiste et nytt viktig spørsmål: om betennelse også kan spille en dominerende rolle i andre livsstilssykdommer som har vært knyttet til hjerte- og karsykdommer, som diabetes og demens.

I 2017 publiserte to kardiologer ved Brigham and Women’s Hospital i Boston, som mistenkte en slik kobling, resultatene fra en klinisk forsøk på mennesker som for alltid vil endre måten folk tenker på betennelse. Forsøket, som involverte mer enn 10.000 pasienter i 39 land, var først og fremst designet for å avgjøre om et betennelsesdempende medikament i seg selv kunne senke antallet hjerte- og karsykdommer i en stor populasjon – og det fikk de bekreftet. Men det virkelig overraskende var at det også påvirket en rekke andre tilstander. Dødeligheten i lungekreft falt f.eks med hele 77 prosent. Rapporter om leddgikt og urinsyregikt falt også betydelig.

Professorene Paul Ridker og Peter Libby mistenkte helt siden 1980-tallet at betennelse spilte en rolle ved hjerte- og karsykdommer. “Ingen i kardiologi var interessert i betennelse”, konstaterer Libby. Ingen av de tidlige arbeidene hans med IL-1 dukker faktisk opp i kardiologilitteraturen: “Mine artikler ble avvist,” minnes han; “Mine funn ble avslått.” Men i 1986 publiserte han sin første artikkel som viste at slimhinnen i arteriene kunne produsere IL-1 i American Journal of Pathology.

To Harvard-professorer i patologi, Michael Gimbrone Jr. og avdøde Ramzi Cotran, regnet siden ut at naturlig forekommende molekyler kunne tiltrekke seg hvite blodlegemer og få dem til å feste seg til endotelet som fôrer arteriene. Eksperimentene deres impliserte et pro-inflammatorisk signal kalt interleukin-1 (IL-1), som produseres av både sirkulerende og vevsbaserte immunceller.

Kronisk betennelse

Hvorfor betennelse noen ganger ikke løser seg og blir kronisk i stedet, forklares enkelt i evolusjonære termer.

“Hvis jeg lever for 70 000 år siden i en tid med matmangel,og det er en tørke, vil 5 til 10 prosent av menneskene som vil overleve den tørken sannsynligvis ha insulinresistens – en evne til å lagre flere kalorier som fett. De kommer til å leve litt lenger, for når det endelig regner, kommer maten, og det er de som er den overlevende gruppen. I en moderne verden med for mye mat fører [insulinresistens] til diabetes. Men i forhistorien er dette veldig viktig for å overleve. Selv om lagret fett er gunstig i tider med hungersnød, har det også potensielt skadelige pro-inflammatoriske signalmolekyler”

Professor Paul Ridker

En annen faktor er at sykdom som infeksjonssykdommer kunne ta livet av halve befolkningen før de vokste opp. Så mennesker var under konstant evolusjonært press for å utvikle et hyperaktivt immunsystem.

”Nå overlever alle infeksjoner som barn, i stor grad takket være vaksiner. Men dette hyperaktive immunsystemet forblir og påvirker oss.”

Professor Paul Ridker

Han sier videre at helseutviklingen er helt logisk evolusjonært:

“En annen faktor, utover sult og infeksjon, er selvsagt traumer. Så her er vi, per definisjon, alle sammen heldige å være i live i dag. Og vi har alle arvet en pro-inflammatorisk, insulinresistent, pro-koagulerbar tilstand. Under disse omstendighetene er det faktum at vi har en epidemi av diabetes og hjertesykdom, fullstendig fornuftig. Evolusjonært press har formet et fysiologisk system som er fenomenalt godt egnet for å overleve en infeksjon, sult og angrep fra en tiger i barndommen. Men det bidrar til mange lidelser ved kronisk aldring, for fra et evolusjonsperspektiv, hvis du har fått barna dine, er du på sett oh vis ferdig.”

Professor Paul Ridker

Evolusjon forklarer også hvorfor den underliggende biologien virker så lik fra den ene sykdommen til den andre. Kennedy professor Rudy Tanzi studerer Alzheimers sykdom, som er kjent for å forårsake plakk i hjernen. I 2008 oppdaget Tanzi og kollegene et gen som tydelig spilte en rolle i utviklingen av sykdommen, men visste ikke hvordan det fungerte. Fem år senere oppdaget de at genet er skrudd “på” ved betennelse i hjernen. Tanzi sier at arbeidet som har påvirket hans tenkning mest er resiliensstudiene utført av Teresa Gomez-Isla, professor i nevrologi ved Massachusetts General Hospital, som har vist at du kan ha en hjerne full av plakk, men hvis du ikke har nevoinflammasjon, får du ikke sykdommen. Denne grunnleggende forskningen på betennelse ligger dermed til grunn for forståelse av hele klasser av menneskelig sykdom.

Kritikere kan si at betennelse bare er et symptom på alle disse sykdommene, snarere enn en årsak. Men Professor Hotamisligil ved Harvard T.H. Chan School of Public Health sier utvetydig:

“Kronisk betennelse er generelt skadelig og er absolutt årsak til sykdomsprosessen – og hvis du forstyrrer den, kan du snu patologien.”

Gökhan S. Hotamisligil, Simmons professor of genetics and metabolism at the Harvard T.H. Chan School of Public Health

Og denne evnen til å kontrollere slike sykdommer bare ved å reversere betennelse er en biologisk respons, som dateres langt tilbake til tiden til en felles stamfar, som har blitt beholdt på tvers av forskjellige dyrearter frem til i dag.

Metabolisme og betennelse

I søket etter betennelsens opprinnelse spør Hotamisligil:

“Hva er den mest urokkelige prosessen i livets tilblivelse? Metabolisme. Energiforbruk. Og selvfølgelig er den neste kritiske prosessen som dukker opp i cellers evne til å forsvare seg. Og det bringer inn immunforsvaret, som er yngre enn stoffskiftet, men mye eldre enn mange andre systemer. I noen av de enkleste organismer pakkes energiforbruk og immunfunksjoner i samme organ. Men selv når disse funksjonene ble spesialiserte og delt mellom tre eller fire organer i mer komplekse organismer, beholdt de sitt evolusjonære minne”

Gökhan S. Hotamisligil, Simmons professor of genetics and metabolism at the Harvard T.H. Chan School of Public Health

Videre sier Hotamisligil at det tette forholdet mellom metabolismen og immunforsvaret har blitt opprettholdt fordi det tar enormt mye energi for å få en effektiv immunrespons. Selv om denne koblingen er avgjørende for å opprettholde helse og homeostase, har abnormiteter som utvikler seg over tid, som i tilfelle av overvekt, en stor risiko for å kunne gjøre skade.

Det metabolske stresset og presset som er et kjennetegn på det moderne livet, stresset som kroppen ikke har utviklet seg til å håndtere, er å spise til stadighet, fortsetter han. Når folk spiser, kommer energi og næringsstoffer raskt inn i kroppen, blir bearbeidet, produserer igjen mange biprodukter, og må deretter reduseres til funksjonelle stoffer som er fordelt over hele kroppen, og deretter forsvinner veldig raskt. Mange celler og vev gjennomgår faktisk en enorm mengde stress under denne prosessen, når de lagrer passende mengde næringsstoffer og behandler skadelige stoffer. En del av denne prosessen innebærer også å aktivere en immunrespons.

Miljøsykdommer

Professor Lerner, som en del av EU-panelet, er i sitt fokus på miljøfaktorer og livsstilsfaktorer helt på linje med andre verdensledende forskere. Det er ikke i hovedsak gener som er årsak til denne pandemien – men miljøfaktorer. 

Du kan lese hele vår artikkel om hvorfor forskerne nå ofte kaller disse kroniske tilstandene for «miljøsykdommer».

Livsstil og betennelse.

Epidemiologiske studier har bidratt til å tydeliggjøre viktigheten av livsstilsvalg for å kontrollere betennelse. Samia Moras forskning fra 2007 fremhevet treningens rolle. I 2018 publiserte hun og kollegene en studie om kosthold, og i dette tilfellet middelhavsdietten, som er kjent for å forbedre hjerte- og karsykdommer (og også tenkt å beskytte mot nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og Parkinsons). Som i treningsstudien fant de at omtrent en tredjedel av helsefordelene skyldtes reduksjon i betennelse.

Mora spekulerer i at kostholdet (som inkluderer probiotika) kan støtte tarmmikrobiomet og stimulere det parasympatiske nervesystemet, som trening gjør, for å hjelpe folk til å slappe av. Kostholdet kan også beskytte mot oksidativt stress av den typen som kommer fra forurensning, miljøgifter eller røyking. Kanskje ikke overraskende, er alle disse faktorene knyttet til betennelse.

Mennesker vil ikke endre seg.

Forskerne sier at den store vanskeligheten med inngrep som involverer endret kosthold og økt trening, er at disse sunne vanene ikke stemmer overens med preferanser utviklet i løpet av tusenvis av år med matmangel. Folk vet hva de skal gjøre – men for de fleste endrer ikke kunnskapen atferd. Mennesker er skrudd sammen for å spare energi og foretrekker mat som er fet, salt og sukkerholdig.

Forskerne sier forståelsen kan føre til ny behandling og håp om helbredelse.

Men den vitenskapelige forståelsen av betennelse har forvandlet menneskelig forståelse av denne medfødte biologiske responsen. Det som en gang ble betraktet som symptomer – rødhet, hevelse, feber og smerte – er nå implisert som kilde til mange plager. For helbredelse bør vi også se forbi symptomene.

EU med nytt behandlings-fokus for kroniske autoimmune og nevrodegenerative sykdommer.

Europaparlamentet har invitert flere av verdens ledende forskere for å forstå hvordan potensielt behandle autoimmune og nevrodegenerative sykdommer – og den voldsomme økningen betennelsesrelaterte tilstander. Her peker de på mange av de viktigste miljøfaktorene som kan påvirke til utvikling av autoimmune tilstander. 

Professor Aaron Lerner, ved Rappaport School of Medicine, Technion-Israel Institute of Technology og Aesku-KIPP Institute, Wendelsheim, Tyskland var en av de helt sentrale forskerne som presenterte sin kunnskap. Han er en av verdens ledende eksperter innen patogenese, diagnose og behandling av systemiske autoimmune sykdommer, med stor forståelse av tarmens sentrale posisjon i utvikling av disse tilstandene. Samt mat og tilsetningsstoffers evne til å bryte ned “tight junctions” i tarmen, og påvirkning av gluten for mennesker uten cøliaki samt forståelsen av tarm-hjerne aksen.

Professor Lerner peker på en rekke miljøfaktorer som potensielt kan være helt sentrale i utvikling av autoimmune og kronisk inflammatoriske tilstander som f.eks mat, som melkeprotein og gluten, tungmetaller og giftstoffer og stress og mange andre faktorer.

De viser også hvordan persontilpasset behandling og helt konkrete tiltak potensielt kan påvirke positivtLes alt om dette her.

Inngangen til våre tjenester 

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte.På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Fremtidens helsevesen – nå.

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder og helsepersonell mulighet til å oppnå bedre helse ved å samarbeide om å løse de underliggende årsakene til sykdom.

Som svar på den voldsomme økningen i kroniske sykdommer skal EU og Norden og Norge gjennomføre et paradigmeskift i helstjenester innen 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen. Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har allerede jobbet med dette fokus og persontilpasset medisin i mange år. Les våre artikler om persontilpasset medisin, fremtidens helsevesen og ikke minst EU sin presentasjon av mulig ny behandling av autoimmune og kroniske tilstander her. 

Det som skjer med miljøet – skjer også med oss mennesker.

Inflammatoriske og autoimmune sykdommer øker dramatisk og mange av verdens ledende forskere mener vi nå står midt oppe i en katastrofal epidemi. Forskerne er nå enige om at det er en rekke miljøfaktorer som i hovedsak står bak denne dramatiske utviklingen – og at man potensielt kan stoppe utviklingen eller reversere den. Les hva forskerne mener i vår omfattende artikkel her.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedringsprosess.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppeopfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging

Også flere av de andre mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. 

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Kjernen i hele vår virksomhet er Helseforbedringsprogrammet. For å gi deg best utbytte får du i Helseforbedringsprogrammet undervisning i gruppe kombinert med muligheten til å få individuell oppfølging av våre tilknyttede leger og helsecoacher som driver egen praksis i våre lokaler. Du vil også kunne dra nytte av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre mange artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? 

BLI KONTAKTET PÅ TELEFON FOR GRATIS VEILEDNING.