fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Verdensledende forskningsinstitusjoner advarer og gir håp for kronisk syke.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme muligheten for hver enkelt av oss med egeninnsats å ta ansvar for eget liv og egen helse. Som blant andre det verdensledende amerikanske sykehuset Clevend Clinic i USA så mener vi kunnskap om helse og kosthold for hver enkelt av oss – potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi bringer derfor videre ny interessant publisert forskning og kunnskap vi mener kan ha interesse for flere enn oss – men vi understreker at vil vil ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer.

Den store gruppen av internasjonale eksperter, som også inkluderer forskere fra National Institutes of Health, Stanford University, Harvard Medical School, Columbia University Medical Center og University College London, peker på betennelsesrelaterte sykdommer som årsak til 50 prosent av alle dødsfall over hele verden.

Den omfattende perspektiv-artikkelen er publisert i Nature Medicine.

Til tross for en mengde bevis som kobler kronisk betennelse med sykdomsrisiko og dødelighet, er det faktisk ingen standard biomarkører for å indikere tilstedeværelsen av helseskadelig kronisk betennelse. Forskerne mener man derfor nå må endre fokus kraftig.

Betennelse er en naturlig respons fra kroppens immunsystem som hjelper til med å bekjempe sykdom og infeksjon. Men når betennelsen er kronisk, øker det imidlertid risikoen for å utvikle potensielt dødelige sykdommer.

I artikkelen beskriver forfatterne hvordan vedvarende og alvorlig betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. .

Fremtidig forskning bør fokusere på å identifisere måter å bedre diagnostisere og behandle alvorlig kronisk betennelse, ifølge forfatterne. Å gjøre det kan ikke bare forlenge levetiden, men også bidra til å redusere kronisk sykdom over hele verden og forbedre helsen, sier de.

Miljøfaktorer hver og en av oss kan påvirke.

En av forskerne, George Slavich, som er professor ved UCLA sier:

Det er viktig å gjøre folk oppmerksom på risikofaktorene for kronisk betennelse – kronisk betennelse er påvirket av mange sosiale, miljømessige og livsstilsfaktorer.

George Slavich, professor ved UCLA

Forskern gir håp – men spiller også ballen tilbake til hver enkelt av oss.

Når vi gjør folk oppmerksom på disse risikofaktorene, er vårt håp at individer vil redusere faktorene som gjelder for dem.

George Slavich, professor ved UCLA

Slavich sa at forskningen bør fokusere på å identifisere nye biomarkører eller stoffer i kroppen som vil gjøre det mulig å finne og behandle kronisk betennelse. Foreløpig er det bare noen få biomarkører som er kjent for å indikere betennelse, for eksempel forhøyede nivåer av C-reaktivt protein (CRP), et protein som finnes i blodplasma. Slavich sier at det potensielt er hundrevis av andre stoffer i kroppens immunforsvar som kan indikere kronisk betennelse, som enda ikke brukes.

Folkehelsekrise

Slavich sier videre at kronsik betennelse er en folkehelsekrise som rammer både fysisk og psykisk helse:

«Det er også viktig å erkjenne at betennelse ikke bare bidrar til fysiske helseplager, men også psykiske problemer som angstlidelser, depresjon, PTSD, schizofreni, selvskading og selvmord – Dette er en betydelig folkehelsekrise.»

George Slavich, professor ved UCLA

Faktorer vi faktisk kan påvirke

I artikkelen beskriver forskerne risikofaktorer som fremmer denne helseskadelige fenotypen, inkludert;

  • Kroniske infeksjoner
  • mikrobiomdysbiose og lekk tarm.
  • fysisk inaktivitet og overvekt
  • kosthold
  • miljøgifter
  • psykologisk stress og sosiale forhold.
  • Søvn
Forskerne forklarer årsaksfaktorer, kronisk betennelse og ulike sykdomstilstander.

Det er ikke sikkert det er kroppen det er noe galt med – men miljøet og hvordan vi lever livet vårt.

Forskergruppen skriver videre;

Det er store forskjeller på inflammatoriske tilstander på tvers av kulturer og land. Mest tydelig har kronisk betennelse-relaterte sykdomsrater økt dramatisk for både eldre og yngre individer som lever i industrialiserte land som følge en vestlig livsstil, men er relativt sjeldne blant individer i ikke-vestlige befolkninger som holder seg til kosthold, livsstil og økologiske nisjer som ligner mer de som er til stede under det meste av menneskets evolusjon.

Videre kan kostholds- og livsstil, samt eksponering for en rekke ulike miljøgifter øke oksidativt stress, oppregulere mitogene signalveier og forårsake genomiske og epigenomiske forstyrrelser som kan indusere tilstandene. Ytterligere bevis for livsstil sin rolle i utviklingen av kronisk betennelse kommer fra en studie av 210 friske tvillinger mellom 8 og 82 år gamle, som fant at ikke-arvelige faktorer er de sterkeste bidragsyterne til forskjeller i kronisk betennelse og at eksponering for miljøfaktorer, som kollektivt har blitt kalt «Exposomet», er hoveddriverne for kronisk betennelse-relaterte tilstander.

Livslang eksponering for miljøet.

Forskergruppen konkluderer;

Hoveddriverne for tilstandene er enkelt sagt en persons livslange eksponering for fysiske, kjemiske og biologiske elementer, fra før fødsel og fremover.

En normal inflammatorisk respons er preget av en midlertidig begrenset oppregulering av inflammatorisk aktivitet som oppstår når en trussel er til stede og som går over når trusselen er over. Imidlertid er tilstedeværelsen av ulike sosiale, psykologiske, miljømessige og biologiske faktorer knyttet til utvikling av lavgradig systemisk kronisk betennelse (SCI) som er preget av aktiveringen av immunkomponenter som ofte er ulike fra de som er engasjert under en akutt immunrespons.

Forskerne peker på livslag eksponering for miljøet – fra før fødsel og fremover.

Tarmen, mikrober og kosthold kan være avgjørende.

En av de mange forskerne i panelet er Harvard Professor Alessio Fasano, som tidligere har påvist en tydelig sammenheng mellom lekk tarm og autoimmune og nevroinflammatoriske tilstander. I denne nye artikkelen beskriver også forskerne nettopp denne mekanismen i tarmens slimhinne som viktig. Samt at det eksisterer en sammensatt balanse i tarmens mikrobielle økosystem som, hvis det blir forstyrret, kan gå på bekostning av dens funksjon og integritet og igjen forårsake kronisk betennelse.

Forskerne skriver at det kan derfor være viktig å identifisere mulige triggere av dysbiose (ubalanse i tarmfloraen) og tarmhyperpermeabilitet (lekk tarm) – som potensielt kan inkludere overforbruk av antibiotika, ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner og proton-pumpehemmere, mangel på mikrobiell eksponering indusert av overdreven hygiene og redusert kontakt med dyr og naturlig jordsmonn, noe som er et veldig nytt fenomen i menneskets evolusjonshistorie – og kostholdet. Fasano har også tidligere pekt på nettopp kosthold og andre miljøfaktorer som miljøgifter og stress, som de viktigste faktorene som påvirker dette økosystemet i tarmen.

Miljøgifter

Forskerne skriver videre at den raske økningen i urbanisering de siste 200 årene har ført til en enestående økning i menneskers eksponering for forskjellige xenobiotika, inkludert luftforurensende stoffer, farlige avfallsprodukter og industrikjemikalier som fremmer kronisk betennelse. Hvert år blir anslagsvis 2000 nye kjemikalier introdusert i produkter som enkeltpersoner bruker eller inntar daglig, inkludert matvarer, personlig pleieprodukter, reseptbelagte medisiner, vaskemidler og sprøytemidler til plenen. Samtidig øker det estimerte bidraget fra miljøkjemikalier til utvikling av menneskers sykdom.

Utfordring med tradisjonell forskning er at stoffene gjerne blir testet ett og ett.

Forskerne skriver at Tox21-programmet har testet mer enn 9000 kjemikalier ved å bruke mer enn 1600 analyser og har vist at en rekke kjemikalier som mennesker ofte er utsatt for i stor grad endrer molekylære signalveier som ligger til grunn for betennelse og inflammasjonsrelatert sykdomsrisiko. For eksempel kan de være cytotoksiske, forårsake oksidativt stress eller fungere som hormonforstyrrende stoffer og prosessen starter allerede i livmoren. Disse kjemikaliene mistenkes å ha spilt en kausal rolle i kreft, metabolsk syndrom, type 2-diabetes, hypertensjon, CVD, allergi og astma og autoimmune og nevrodegenerative sykdommer.

Forskerne med kraftig advarsel.

Forskerne konkluderer med at til tross for at mange av de kronisk betennelses-promoterende faktorene minst delvis kan modifiseres – inkludert fysisk inaktivitet, kosthold, eksponering for blått lys om natten, tobakksrøyking, eksponering for miljøgifter og psykologisk stress – er antall studier som har fokusert målrettet mot disse risikofaktorene begrenset. Dette har skjedd til tross for at sammenhengen mellom betennelse og kronisk sykdom nå er allment anerkjent og at helsevesenet hoper seg opp enorme kostnader for å behandle en verdensomspennende befolkning som er tungt belastet av betennelses-relaterte kroniske helseproblemer. Derfor er tiden for å begynne seriøst å studere hvordan man kan forebygge og behandle sykdomsrisiko hos både barn og voksne nå!

Mennesker vil ikke endre seg.

Harvard Magazine har skrevet en omfattende artikkel om hvordan livsstil gjør oss syke og gir oss kronisk betennelse – og hvorfor evolusjonen gjør at mennesker aller helst ikke endrer den.

Forskerne sier at den store vanskeligheten med inngrep som involverer f.eks endret kosthold og økt trening, er at disse sunne vanene ikke stemmer overens med preferanser utviklet i løpet av tusenvis av år med matmangel.

Folk vet hva de skal gjøre – men for de fleste endrer ikke kunnskapen atferd. Mennesker er skrudd sammen for å spare energi og foretrekker mat som er fet, salt og sukkerholdig.

Harvard Magazine

EU tar tak med nytt behandlings-fokus for kroniske betennelsesrelaterte sykdommer.

Europaparlamentet har invitert flere av verdens ledende forskere for å forstå hvordan potensielt behandle autoimmune og nevrodegenerative sykdommer – og den voldsomme økningen betennelsesrelaterte tilstander. Her peker de, på samme måten som den store gruppen internasjonale forskere, på mange av de viktigste miljøfaktorene som kan påvirke til utvikling av autoimmune tilstander og betennelsesrelaterte tilstander.

EU- forskerne peker på tarmens rolle i utvikling av autoimmunitet og kronisk betennelse.

Professor Aaron Lerner, ved Rappaport School of Medicine, Technion-Israel Institute of Technology og Aesku-KIPP Institute, Wendelsheim, Tyskland var en av de helt sentrale forskerne som presenterte sin kunnskap. Han er en av verdens ledende eksperter innen patogenese, diagnose og behandling av systemiske autoimmune sykdommer, med stor forståelse av tarmens sentrale posisjon i utvikling av disse tilstandene. Samt mat og tilsetningsstoffers evne til å bryte ned “tight junctions” i tarmen, og påvirkning av gluten for mennesker uten cøliaki samt forståelsen av tarm-hjerne aksen.

Professor Lerner peker på en rekke miljøfaktorer som potensielt kan være helt sentrale i utvikling av autoimmune og kronisk inflammatoriske tilstander som f.eks mat, som melkeprotein og gluten, tungmetaller og giftstoffer og stress og mange andre faktorer.

EU viser også hvordan persontilpasset behandling og helt konkrete behandlingstiltak potensielt kan påvirke positivtLes alt om dette her.

Harvard professor sier menneskene endrer miljøet altfor fort til at man kan tilpasse seg det som art, og prisen er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Dr Alessio Fasano som er professor blant annet ved Harvard University forteller om den vestlige livsstilen som har ført til epidemien av kroniske inflammatoriske sykdommer de siste tiårene, som ulike betennelsessykdommer, allergier og autoimmune sykdommer. Han sier utviklingen har foregått i alt for kort tid til at det kan være endringer i genene som er årsaken til dette. Les mer om Fasano og hvordan han mener vi kan bidra til å snu den epidemiske negative spiralen av kroniske sykdommer.

Vi endrer miljøet altfor fort til at vi kan tilpasse oss det som art, og prisen vi betaler som en konsekvens er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Alessio Fasano, Professor Harvard University. 

Som en del av denne epidemien snakker Fassano blant annet om en kraftig økning av potensielt dødelige allergier blandt barn og ikke minst den dramatiske økningen av barn med autisme. 

Om en generasjon kan 1 av 4 gutter være autistiske..

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

«Vårt program fokuserer på livsstil, genetikk og miljø for å forstå hva som forårsaker sykdommen eller kroniske tilstander.»

Cleveland Clinic center for Functional Medicine (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

WHO sier også at det er en seiglivet myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den aller viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Den medisinfaglige organisasjonen IFM skriver at Funksjonellmedisin er en persontilpasset, pasientsentrert, vitenskapsbasert tilnærming som gir pasienter og behandlere mulighet til å samarbeide om å adressere de underliggende årsakene til sykdom samt fremme optimal helse. Det krever en detaljert forståelse av hver pasients genetiske, biokjemiske og livsstilsfaktorer og bruke dataene til å utvikle personlige planer som fører til forbedrede resultater.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.