fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Verdensledende forskningsinstitusjoner advarer og gir håp for kronisk syke.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme muligheten for hver enkelt av oss med egeninnsats å ta ansvar for eget liv og egen helse. Som blant andre det verdensledende amerikanske sykehuset Clevend Clinic i USA så mener vi kunnskap om helse og kosthold for hver enkelt av oss – potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi bringer derfor videre ny interessant publisert forskning og kunnskap vi mener kan ha interesse for flere enn oss – men vi understreker at vil vil ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer.

Den store gruppen av internasjonale eksperter, som også inkluderer forskere fra National Institutes of Health, Stanford University, Harvard Medical School, Columbia University Medical Center og University College London, peker på betennelsesrelaterte sykdommer som årsak til 50 prosent av alle dødsfall over hele verden.

Den omfattende perspektiv-artikkelen er publisert i Nature Medicine.

Til tross for en mengde bevis som kobler kronisk betennelse med sykdomsrisiko og dødelighet, er det faktisk ingen standard biomarkører for å indikere tilstedeværelsen av helseskadelig kronisk betennelse. Forskerne mener man derfor nå må endre fokus kraftig.

Betennelse er en naturlig respons fra kroppens immunsystem som hjelper til med å bekjempe sykdom og infeksjon. Men når betennelsen er kronisk, øker det imidlertid risikoen for å utvikle potensielt dødelige sykdommer.

I artikkelen beskriver forfatterne hvordan vedvarende og alvorlig betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. .

Fremtidig forskning bør fokusere på å identifisere måter å bedre diagnostisere og behandle alvorlig kronisk betennelse, ifølge forfatterne. Å gjøre det kan ikke bare forlenge levetiden, men også bidra til å redusere kronisk sykdom over hele verden og forbedre helsen, sier de.

Miljøfaktorer hver og en av oss kan påvirke.

En av forskerne, George Slavich, som er professor ved UCLA sier:

Det er viktig å gjøre folk oppmerksom på risikofaktorene for kronisk betennelse – kronisk betennelse er påvirket av mange sosiale, miljømessige og livsstilsfaktorer.

George Slavich, professor ved UCLA

Forskern gir håp – men spiller også ballen tilbake til hver enkelt av oss.

Når vi gjør folk oppmerksom på disse risikofaktorene, er vårt håp at individer vil redusere faktorene som gjelder for dem.

George Slavich, professor ved UCLA

Slavich sa at forskningen bør fokusere på å identifisere nye biomarkører eller stoffer i kroppen som vil gjøre det mulig å finne og behandle kronisk betennelse. Foreløpig er det bare noen få biomarkører som er kjent for å indikere betennelse, for eksempel forhøyede nivåer av C-reaktivt protein (CRP), et protein som finnes i blodplasma. Slavich sier at det potensielt er hundrevis av andre stoffer i kroppens immunforsvar som kan indikere kronisk betennelse, som enda ikke brukes.

Folkehelsekrise

Slavich sier videre at kronsik betennelse er en folkehelsekrise som rammer både fysisk og psykisk helse:

«Det er også viktig å erkjenne at betennelse ikke bare bidrar til fysiske helseplager, men også psykiske problemer som angstlidelser, depresjon, PTSD, schizofreni, selvskading og selvmord – Dette er en betydelig folkehelsekrise.»

George Slavich, professor ved UCLA

Faktorer vi faktisk kan påvirke

I artikkelen beskriver forskerne risikofaktorer som fremmer denne helseskadelige fenotypen, inkludert;

  • Kroniske infeksjoner
  • mikrobiomdysbiose og lekk tarm.
  • fysisk inaktivitet og overvekt
  • kosthold
  • miljøgifter
  • psykologisk stress og sosiale forhold.
  • Søvn
Forskerne forklarer årsaksfaktorer, kronisk betennelse og ulike sykdomstilstander.

Det er ikke sikkert det er kroppen det er noe galt med – men miljøet og hvordan vi lever livet vårt.

Forskergruppen skriver videre;

Det er store forskjeller på inflammatoriske tilstander på tvers av kulturer og land. Mest tydelig har kronisk betennelse-relaterte sykdomsrater økt dramatisk for både eldre og yngre individer som lever i industrialiserte land som følge en vestlig livsstil, men er relativt sjeldne blant individer i ikke-vestlige befolkninger som holder seg til kosthold, livsstil og økologiske nisjer som ligner mer de som er til stede under det meste av menneskets evolusjon.

Videre kan kostholds- og livsstil, samt eksponering for en rekke ulike miljøgifter øke oksidativt stress, oppregulere mitogene signalveier og forårsake genomiske og epigenomiske forstyrrelser som kan indusere tilstandene. Ytterligere bevis for livsstil sin rolle i utviklingen av kronisk betennelse kommer fra en studie av 210 friske tvillinger mellom 8 og 82 år gamle, som fant at ikke-arvelige faktorer er de sterkeste bidragsyterne til forskjeller i kronisk betennelse og at eksponering for miljøfaktorer, som kollektivt har blitt kalt «Exposomet», er hoveddriverne for kronisk betennelse-relaterte tilstander.

Livslang eksponering for miljøet.

Forskergruppen konkluderer;

Hoveddriverne for tilstandene er enkelt sagt en persons livslange eksponering for fysiske, kjemiske og biologiske elementer, fra før fødsel og fremover.

En normal inflammatorisk respons er preget av en midlertidig begrenset oppregulering av inflammatorisk aktivitet som oppstår når en trussel er til stede og som går over når trusselen er over. Imidlertid er tilstedeværelsen av ulike sosiale, psykologiske, miljømessige og biologiske faktorer knyttet til utvikling av lavgradig systemisk kronisk betennelse (SCI) som er preget av aktiveringen av immunkomponenter som ofte er ulike fra de som er engasjert under en akutt immunrespons.

Forskerne peker på livslag eksponering for miljøet – fra før fødsel og fremover.

Tarmen, mikrober og kosthold kan være avgjørende.

En av de mange forskerne i panelet er Harvard Professor Alessio Fasano, som tidligere har påvist en tydelig sammenheng mellom lekk tarm og autoimmune og nevroinflammatoriske tilstander. I denne nye artikkelen beskriver også forskerne nettopp denne mekanismen i tarmens slimhinne som viktig. Samt at det eksisterer en sammensatt balanse i tarmens mikrobielle økosystem som, hvis det blir forstyrret, kan gå på bekostning av dens funksjon og integritet og igjen forårsake kronisk betennelse.

Forskerne skriver at det kan derfor være viktig å identifisere mulige triggere av dysbiose (ubalanse i tarmfloraen) og tarmhyperpermeabilitet (lekk tarm) – som potensielt kan inkludere overforbruk av antibiotika, ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner og proton-pumpehemmere, mangel på mikrobiell eksponering indusert av overdreven hygiene og redusert kontakt med dyr og naturlig jordsmonn, noe som er et veldig nytt fenomen i menneskets evolusjonshistorie – og kostholdet. Fasano har også tidligere pekt på nettopp kosthold og andre miljøfaktorer som miljøgifter og stress, som de viktigste faktorene som påvirker dette økosystemet i tarmen.

Miljøgifter

Forskerne skriver videre at den raske økningen i urbanisering de siste 200 årene har ført til en enestående økning i menneskers eksponering for forskjellige xenobiotika, inkludert luftforurensende stoffer, farlige avfallsprodukter og industrikjemikalier som fremmer kronisk betennelse. Hvert år blir anslagsvis 2000 nye kjemikalier introdusert i produkter som enkeltpersoner bruker eller inntar daglig, inkludert matvarer, personlig pleieprodukter, reseptbelagte medisiner, vaskemidler og sprøytemidler til plenen. Samtidig øker det estimerte bidraget fra miljøkjemikalier til utvikling av menneskers sykdom.

Utfordring med tradisjonell forskning er at stoffene gjerne blir testet ett og ett.

Forskerne skriver at Tox21-programmet har testet mer enn 9000 kjemikalier ved å bruke mer enn 1600 analyser og har vist at en rekke kjemikalier som mennesker ofte er utsatt for i stor grad endrer molekylære signalveier som ligger til grunn for betennelse og inflammasjonsrelatert sykdomsrisiko. For eksempel kan de være cytotoksiske, forårsake oksidativt stress eller fungere som hormonforstyrrende stoffer og prosessen starter allerede i livmoren. Disse kjemikaliene mistenkes å ha spilt en kausal rolle i kreft, metabolsk syndrom, type 2-diabetes, hypertensjon, CVD, allergi og astma og autoimmune og nevrodegenerative sykdommer.

Forskerne med kraftig advarsel.

Forskerne konkluderer med at til tross for at mange av de kronisk betennelses-promoterende faktorene minst delvis kan modifiseres – inkludert fysisk inaktivitet, kosthold, eksponering for blått lys om natten, tobakksrøyking, eksponering for miljøgifter og psykologisk stress – er antall studier som har fokusert målrettet mot disse risikofaktorene begrenset. Dette har skjedd til tross for at sammenhengen mellom betennelse og kronisk sykdom nå er allment anerkjent og at helsevesenet hoper seg opp enorme kostnader for å behandle en verdensomspennende befolkning som er tungt belastet av betennelses-relaterte kroniske helseproblemer. Derfor er tiden for å begynne seriøst å studere hvordan man kan forebygge og behandle sykdomsrisiko hos både barn og voksne nå!

Mennesker vil ikke endre seg.

Harvard Magazine har skrevet en omfattende artikkel om hvordan livsstil gjør oss syke og gir oss kronisk betennelse – og hvorfor evolusjonen gjør at mennesker aller helst ikke endrer den.

Forskerne sier at den store vanskeligheten med inngrep som involverer f.eks endret kosthold og økt trening, er at disse sunne vanene ikke stemmer overens med preferanser utviklet i løpet av tusenvis av år med matmangel.

Folk vet hva de skal gjøre – men for de fleste endrer ikke kunnskapen atferd. Mennesker er skrudd sammen for å spare energi og foretrekker mat som er fet, salt og sukkerholdig.

Harvard Magazine

EU tar tak med nytt behandlings-fokus for kroniske betennelsesrelaterte sykdommer.

Europaparlamentet har invitert flere av verdens ledende forskere for å forstå hvordan potensielt behandle autoimmune og nevrodegenerative sykdommer – og den voldsomme økningen betennelsesrelaterte tilstander. Her peker de, på samme måten som den store gruppen internasjonale forskere, på mange av de viktigste miljøfaktorene som kan påvirke til utvikling av autoimmune tilstander og betennelsesrelaterte tilstander.

EU- forskerne peker på tarmens rolle i utvikling av autoimmunitet og kronisk betennelse.

Professor Aaron Lerner, ved Rappaport School of Medicine, Technion-Israel Institute of Technology og Aesku-KIPP Institute, Wendelsheim, Tyskland var en av de helt sentrale forskerne som presenterte sin kunnskap. Han er en av verdens ledende eksperter innen patogenese, diagnose og behandling av systemiske autoimmune sykdommer, med stor forståelse av tarmens sentrale posisjon i utvikling av disse tilstandene. Samt mat og tilsetningsstoffers evne til å bryte ned “tight junctions” i tarmen, og påvirkning av gluten for mennesker uten cøliaki samt forståelsen av tarm-hjerne aksen.

Professor Lerner peker på en rekke miljøfaktorer som potensielt kan være helt sentrale i utvikling av autoimmune og kronisk inflammatoriske tilstander som f.eks mat, som melkeprotein og gluten, tungmetaller og giftstoffer og stress og mange andre faktorer.

EU viser også hvordan persontilpasset behandling og helt konkrete behandlingstiltak potensielt kan påvirke positivtLes alt om dette her.

Harvard professor sier menneskene endrer miljøet altfor fort til at man kan tilpasse seg det som art, og prisen er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Dr Alessio Fasano som er professor blant annet ved Harvard University forteller om den vestlige livsstilen som har ført til epidemien av kroniske inflammatoriske sykdommer de siste tiårene, som ulike betennelsessykdommer, allergier og autoimmune sykdommer. Han sier utviklingen har foregått i alt for kort tid til at det kan være endringer i genene som er årsaken til dette. Les mer om Fasano og hvordan han mener vi kan bidra til å snu den epidemiske negative spiralen av kroniske sykdommer.

Vi endrer miljøet altfor fort til at vi kan tilpasse oss det som art, og prisen vi betaler som en konsekvens er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Alessio Fasano, Professor Harvard University. 

Som en del av denne epidemien snakker Fassano blant annet om en kraftig økning av potensielt dødelige allergier blandt barn og ikke minst den dramatiske økningen av barn med autisme. 

Om en generasjon kan 1 av 4 gutter være autistiske..

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.