inner-banner

Verdensledende forskningsinstitusjoner advarer og gir håp for kronisk syke.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

Den store gruppen av internasjonale eksperter, som også inkluderer forskere fra National Institutes of Health, Stanford University, Harvard Medical School, Columbia University Medical Center og University College London, peker på betennelsesrelaterte sykdommer som årsak til 50 prosent av alle dødsfall over hele verden.

Den omfattende perspektiv-artikkelen er publisert i Nature Medicine.

Til tross for en mengde bevis som kobler kronisk betennelse med sykdomsrisiko og dødelighet, er det faktisk ingen standard biomarkører for å indikere tilstedeværelsen av helseskadelig kronisk betennelse. Forskerne mener man derfor nå må endre fokus kraftig.

Betennelse er en naturlig respons fra kroppens immunsystem som hjelper til med å bekjempe sykdom og infeksjon. Men når betennelsen er kronisk, øker det imidlertid risikoen for å utvikle potensielt dødelige sykdommer.

I artikkelen beskriver forfatterne hvordan vedvarende og alvorlig betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. .

Fremtidig forskning bør fokusere på å identifisere måter å bedre diagnostisere og behandle alvorlig kronisk betennelse, ifølge forfatterne. Å gjøre det kan ikke bare forlenge levetiden, men også bidra til å redusere kronisk sykdom over hele verden og forbedre helsen, sier de.

Miljøfaktorer hver og en av oss kan påvirke.

En av forskerne, George Slavich, som er professor ved UCLA sier:

Det er viktig å gjøre folk oppmerksom på risikofaktorene for kronisk betennelse – kronisk betennelse er påvirket av mange sosiale, miljømessige og livsstilsfaktorer.

George Slavich, professor ved UCLA

Forskern gir håp – men spiller også ballen tilbake til hver enkelt av oss.

Når vi gjør folk oppmerksom på disse risikofaktorene, er vårt håp at individer vil redusere faktorene som gjelder for dem.

George Slavich, professor ved UCLA

Slavich sa at forskningen bør fokusere på å identifisere nye biomarkører eller stoffer i kroppen som vil gjøre det mulig å finne og behandle kronisk betennelse. Foreløpig er det bare noen få biomarkører som er kjent for å indikere betennelse, for eksempel forhøyede nivåer av C-reaktivt protein (CRP), et protein som finnes i blodplasma. Slavich sier at det potensielt er hundrevis av andre stoffer i kroppens immunforsvar som kan indikere kronisk betennelse, som enda ikke brukes.

Folkehelsekrise

Slavich sier videre at kronsik betennelse er en folkehelsekrise som rammer både fysisk og psykisk helse:

“Det er også viktig å erkjenne at betennelse ikke bare bidrar til fysiske helseplager, men også psykiske problemer som angstlidelser, depresjon, PTSD, schizofreni, selvskading og selvmord – Dette er en betydelig folkehelsekrise.”

George Slavich, professor ved UCLA

Faktorer vi faktisk kan påvirke

I artikkelen beskriver forskerne risikofaktorer som fremmer denne helseskadelige fenotypen, inkludert;

  • Kroniske infeksjoner
  • mikrobiomdysbiose og lekk tarm.
  • fysisk inaktivitet og overvekt
  • kosthold
  • miljøgifter
  • psykologisk stress og sosiale forhold.
  • Søvn
Forskerne forklarer årsaksfaktorer, kronisk betennelse og ulike sykdomstilstander.

Det er ikke sikkert det er kroppen det er noe galt med – men miljøet og hvordan vi lever livet vårt.

Forskergruppen skriver videre;

Det er store forskjeller på inflammatoriske tilstander på tvers av kulturer og land. Mest tydelig har kronisk betennelse-relaterte sykdomsrater økt dramatisk for både eldre og yngre individer som lever i industrialiserte land som følge en vestlig livsstil, men er relativt sjeldne blant individer i ikke-vestlige befolkninger som holder seg til kosthold, livsstil og økologiske nisjer som ligner mer de som er til stede under det meste av menneskets evolusjon.

Videre kan kostholds- og livsstil, samt eksponering for en rekke ulike miljøgifter øke oksidativt stress, oppregulere mitogene signalveier og forårsake genomiske og epigenomiske forstyrrelser som kan indusere tilstandene. Ytterligere bevis for livsstil sin rolle i utviklingen av kronisk betennelse kommer fra en studie av 210 friske tvillinger mellom 8 og 82 år gamle, som fant at ikke-arvelige faktorer er de sterkeste bidragsyterne til forskjeller i kronisk betennelse og at eksponering for miljøfaktorer, som kollektivt har blitt kalt “Exposomet”, er hoveddriverne for kronisk betennelse-relaterte tilstander.

Livslang eksponering for miljøet.

Forskergruppen konkluderer;

Hoveddriverne for tilstandene er enkelt sagt en persons livslange eksponering for fysiske, kjemiske og biologiske elementer, fra før fødsel og fremover.

En normal inflammatorisk respons er preget av en midlertidig begrenset oppregulering av inflammatorisk aktivitet som oppstår når en trussel er til stede og som går over når trusselen er over. Imidlertid er tilstedeværelsen av ulike sosiale, psykologiske, miljømessige og biologiske faktorer knyttet til utvikling av lavgradig systemisk kronisk betennelse (SCI) som er preget av aktiveringen av immunkomponenter som ofte er ulike fra de som er engasjert under en akutt immunrespons.

Forskerne peker på livslag eksponering for miljøet – fra før fødsel og fremover.

Tarmen, mikrober og kosthold kan være avgjørende.

En av de mange forskerne i panelet er Harvard Professor Alessio Fasano, som tidligere har påvist en tydelig sammenheng mellom lekk tarm og autoimmune og nevroinflammatoriske tilstander. I denne nye artikkelen beskriver også forskerne nettopp denne mekanismen i tarmens slimhinne som viktig. Samt at det eksisterer en sammensatt balanse i tarmens mikrobielle økosystem som, hvis det blir forstyrret, kan gå på bekostning av dens funksjon og integritet og igjen forårsake kronisk betennelse.

Forskerne skriver at det kan derfor være viktig å identifisere mulige triggere av dysbiose (ubalanse i tarmfloraen) og tarmhyperpermeabilitet (lekk tarm) – som potensielt kan inkludere overforbruk av antibiotika, ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner og proton-pumpehemmere, mangel på mikrobiell eksponering indusert av overdreven hygiene og redusert kontakt med dyr og naturlig jordsmonn, noe som er et veldig nytt fenomen i menneskets evolusjonshistorie – og kostholdet. Fasano har også tidligere pekt på nettopp kosthold og andre miljøfaktorer som miljøgifter og stress, som de viktigste faktorene som påvirker dette økosystemet i tarmen.

Miljøgifter

Forskerne skriver videre at den raske økningen i urbanisering de siste 200 årene har ført til en enestående økning i menneskers eksponering for forskjellige xenobiotika, inkludert luftforurensende stoffer, farlige avfallsprodukter og industrikjemikalier som fremmer kronisk betennelse. Hvert år blir anslagsvis 2000 nye kjemikalier introdusert i produkter som enkeltpersoner bruker eller inntar daglig, inkludert matvarer, personlig pleieprodukter, reseptbelagte medisiner, vaskemidler og sprøytemidler til plenen. Samtidig øker det estimerte bidraget fra miljøkjemikalier til utvikling av menneskers sykdom.

Utfordring med tradisjonell forskning er at stoffene gjerne blir testet ett og ett.

Forskerne skriver at Tox21-programmet har testet mer enn 9000 kjemikalier ved å bruke mer enn 1600 analyser og har vist at en rekke kjemikalier som mennesker ofte er utsatt for i stor grad endrer molekylære signalveier som ligger til grunn for betennelse og inflammasjonsrelatert sykdomsrisiko. For eksempel kan de være cytotoksiske, forårsake oksidativt stress eller fungere som hormonforstyrrende stoffer og prosessen starter allerede i livmoren. Disse kjemikaliene mistenkes å ha spilt en kausal rolle i kreft, metabolsk syndrom, type 2-diabetes, hypertensjon, CVD, allergi og astma og autoimmune og nevrodegenerative sykdommer.

Forskerne med kraftig advarsel.

Forskerne konkluderer med at til tross for at mange av de kronisk betennelses-promoterende faktorene minst delvis kan modifiseres – inkludert fysisk inaktivitet, kosthold, eksponering for blått lys om natten, tobakksrøyking, eksponering for miljøgifter og psykologisk stress – er antall studier som har fokusert målrettet mot disse risikofaktorene begrenset. Dette har skjedd til tross for at sammenhengen mellom betennelse og kronisk sykdom nå er allment anerkjent og at helsevesenet hoper seg opp enorme kostnader for å behandle en verdensomspennende befolkning som er tungt belastet av betennelses-relaterte kroniske helseproblemer. Derfor er tiden for å begynne seriøst å studere hvordan man kan forebygge og behandle sykdomsrisiko hos både barn og voksne nå!

Mennesker vil ikke endre seg.

Harvard Magazine har skrevet en omfattende artikkel om hvordan livsstil gjør oss syke og gir oss kronisk betennelse – og hvorfor evolusjonen gjør at mennesker aller helst ikke endrer den.

Forskerne sier at den store vanskeligheten med inngrep som involverer f.eks endret kosthold og økt trening, er at disse sunne vanene ikke stemmer overens med preferanser utviklet i løpet av tusenvis av år med matmangel.

Folk vet hva de skal gjøre – men for de fleste endrer ikke kunnskapen atferd. Mennesker er skrudd sammen for å spare energi og foretrekker mat som er fet, salt og sukkerholdig.

Harvard Magazine

EU tar tak med nytt behandlings-fokus for kroniske betennelsesrelaterte sykdommer.

Europaparlamentet har invitert flere av verdens ledende forskere for å forstå hvordan potensielt behandle autoimmune og nevrodegenerative sykdommer – og den voldsomme økningen betennelsesrelaterte tilstander. Her peker de, på samme måten som den store gruppen internasjonale forskere, på mange av de viktigste miljøfaktorene som kan påvirke til utvikling av autoimmune tilstander og betennelsesrelaterte tilstander.

EU- forskerne peker på tarmens rolle i utvikling av autoimmunitet og kronisk betennelse.

Professor Aaron Lerner, ved Rappaport School of Medicine, Technion-Israel Institute of Technology og Aesku-KIPP Institute, Wendelsheim, Tyskland var en av de helt sentrale forskerne som presenterte sin kunnskap. Han er en av verdens ledende eksperter innen patogenese, diagnose og behandling av systemiske autoimmune sykdommer, med stor forståelse av tarmens sentrale posisjon i utvikling av disse tilstandene. Samt mat og tilsetningsstoffers evne til å bryte ned “tight junctions” i tarmen, og påvirkning av gluten for mennesker uten cøliaki samt forståelsen av tarm-hjerne aksen.

Professor Lerner peker på en rekke miljøfaktorer som potensielt kan være helt sentrale i utvikling av autoimmune og kronisk inflammatoriske tilstander som f.eks mat, som melkeprotein og gluten, tungmetaller og giftstoffer og stress og mange andre faktorer.

EU viser også hvordan persontilpasset behandling og helt konkrete behandlingstiltak potensielt kan påvirke positivtLes alt om dette her.

Harvard professor sier menneskene endrer miljøet altfor fort til at man kan tilpasse seg det som art, og prisen er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Dr Alessio Fasano som er professor blant annet ved Harvard University forteller om den vestlige livsstilen som har ført til epidemien av kroniske inflammatoriske sykdommer de siste tiårene, som ulike betennelsessykdommer, allergier og autoimmune sykdommer. Han sier utviklingen har foregått i alt for kort tid til at det kan være endringer i genene som er årsaken til dette. Les mer om Fasano og hvordan han mener vi kan bidra til å snu den epidemiske negative spiralen av kroniske sykdommer.

Vi endrer miljøet altfor fort til at vi kan tilpasse oss det som art, og prisen vi betaler som en konsekvens er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Alessio Fasano, Professor Harvard University. 

Som en del av denne epidemien snakker Fassano blant annet om en kraftig økning av potensielt dødelige allergier blandt barn og ikke minst den dramatiske økningen av barn med autisme. 

Om en generasjon kan 1 av 4 gutter være autistiske..

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Helsekompetanse for å ta ansvar for eget liv og egen helse.


Funksjonellmedisinsk Institutt leverer forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og nyheter innenfor persontilpasset medisin, funksjonellmedisin, livsstil og miljømedisin.

Urbanisering, industrialisering og vestlig livsstil driver nedbryting av økosystemer og tap av biologisk mangfold som igjen forårsaker den dramatiske økningen av kroniske sykdommer vi har opplevd i vestlige land de siste 50 årene.

Tusenvis av forskningsbaserte artikler som vi har publisert, vår egen lange erfaring,

en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sitt liv og egen helse i langt større grad enn man tidligere var klar over. 

Tidligere antok man at de aller fleste kroniske tilstander i hovedsak skyltes genetiske og arvelige årsaker. Men en voldsom økning i vitenskapelig forståelse viser at livsstil og miljø innvirker på helsa vår i langt større grad enn tidligere antatt.

EU og Norske helsemyndigheter mener av den grunn at såkalt persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen og at

helsekompetanse blant innbyggerne vil bli avgjørende for å snu den negative spiralen av kroniske sykdommer.

Vi følger denne utviklingen dag for dag – og publiserer ny kunnskap og forskning fortløpende i vår nyhetsseksjon. Alt vi videreformidler er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. 

Instituttet bidrar også med kunnskap og erfaring til andre organisasjoner, fagtidsskrifter, foredrag og seminarer og andre.

Funksjonellmedisinsk Institutt inngår samarbeid med Full Potential AS.

Full Potential er en personlig utviklingsplattform som er en guide mot et bedre liv og bedre helse.

Full Potential skriver:

“Med kunnskap, støtte fra erfarne veiledere – og ikke minst andre medlemmer – gir plattformen deg en mulighet til å få helsekompetanse – og kunnskap om hva som påvirker deg og hvordan du kan navigere i det. Helt i tråd med hva EU og Nordiske myndigheter mener er sentralt i fremtidens helsevesen!”

Funksjonellmedisinsk Institutt har en mer enn 10 år lang historie og over 10 000 kundeerfaringer med å arbeide med avanserte helseforbedringsprosesser med undersvisning som hovedfokus. Instituttet deler sin kunnskap og erfaring med Full Potential AS og er på den måten en viktig vitenskapelig og faglig samarbeidspartner. 

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.