fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Internasjonalt forskerteam krever kraftig økt innsats for å forstå påvirkelige miljøfaktorer ved sykdom og helse.

En voldsom økning i forskning og fokus på miljøfaktorer eller det man nå kaller «eksposomets» betydning for menneskers helse – og forskerne ønsker helt nye forskningsmetoder.

Artikkelen publisert i Science av forskere fra Columbia University Mailman School of Public Health; Utrecht University, Universitetet i Luxembourg og Northeastern University vurderer komponentene i eksposomet og dets implikasjoner for menneskers helse.

I artikkelen i Science kan vi lese at til tross for omfattende bevis som viser at eksponering for spesifikke kjemikalier kan føre til sykdommer, klarer ikke dagens forskningstilnærminger og offentlige reguleringer å håndtere den kjemiske kompleksiteten i vår moderne verden.

For å beskytte nåværende og fremtidige generasjoner fra det økende antall kjemikalier som forurenser miljøet vårt, er det nødvendig med en systematisk og agnostisk tilnærming. «Eksposom» -konseptet forsøker å fange mangfoldet og spekteret av eksponeringer for syntetiske kjemikalier, kostholdsbestanddeler, psykososiale stressfaktorer og fysiske faktorer, så vel som deres tilsvarende biologiske responser. Teknologiske fremskritt som massespektrometri med høy oppløsning og nettverksvitenskap har gjort det mulig for oss å ta de første skrittene mot en omfattende vurdering av eksponeringen.

Forskerne konkluderer:

Gitt den økte anerkjennelsen av den dominerende rollen som ikke-genetiske faktorer spiller ved sykdom, bør vi forsøke å karakterisere eksposomet i en skala som kan sammenlignes med det menneskelige genomet.

Det internasjonale forskerteamet.

I løpet av de to siste tiårene har helsevitenskapen blitt transformert av forståelsen av genomet, noe som har gitt innsikt i genetiske risikofaktorer for menneskelig sykdom. Samtidig har genom-revolusjonen også avslørt grensene for genetiske determinanter, som bare utgjør en brøkdel av den totale sykdomsrisikoen. Forskerne hevder at en lignende storstilt satsning nå er nødvendig for å sikre et mer fullstendig bilde av sykdomsrisiko ved å forstå eksponeringen, definert som vår kumulative eksponering for miljøgifter, som kjemiske miljøgifter.

«Våre gener er ikke vår skjebne, og gir heller ikke et fullstendig bilde av vår risiko for sykdom,»

Gary Miller, Ph.D. professor i miljøhelsevitenskap ved Columbia.

Kan påvirke mye selv;

«Helsen vår er også formet av hva vi spiser og gjør, opplevelsene våre og hvor vi bor og jobber.»

Gary Miller, Ph.D. professor i miljøhelsevitenskap ved Columbia.

Vi kunne nylig lese at i de fleste tilfeller har genene dine mindre enn fem prosent av risikoen din for å utvikle en bestemt sykdom, ifølge ny forskning fra forskere fra University of Alberta og publisert i PLOS ONE. Og de oppfordrer til økt forskning og fokus på påvirkelige miljøfaktorer.

«Mindre enn halvparten av de ikke-genetiske risikofaktorene for sykdom er forstått, noe som antyder at det foreligger miljømessige risikofaktorer – hvor eksponering for dem i stor grad kan forebygges,»

Roel Vermeulen, professor i miljøepidemiologi og eksposjonsvitenskap ved Utrecht University.

Økt anerkjennelse av ikke-genetiske faktorer.

«Med økende anerkjennelse av den viktige rollen som ikke-genetiske faktorer spiller ved sykdommer, trenger vi en koordinert og internasjonal innsats for å karakterisere eksposomet i en skala som kan sammenlignes med den fra det menneskelige genom.»

Roel Vermeulen, professor i miljøepidemiologi og eksposjonsvitenskap ved Utrecht University.

Hva er eksposomet?

Eksposomet: ble navngitt av forskeren Christopher Wild i 2005 som en måte å beskrive de miljømessige, ikke-genetiske, driverne for helse og sykdom. Disse eksponeringene er ikke begrenset til de tusenvis av kjemikaliene som kommer inn i kroppene våre gjennom luften, vannet eller maten, men også kroppens respons på miljøet vårt, inkludert det bygde miljøet og sosiale forhold, gjennom betennelse, oksidativt stress, infeksjoner, og tarmflora, for eksempel.

Tradisjonelt har vår forståelse av helseeffektene av kjemikalier kommet fra epidemiologiske og toksikologiske studier som analyserer ett eller et lite antall miljøgifter om gangen.

«Imidlertid er eksponeringene våre ikke en enkel sum av en håndfull kjemikalier,»

Det internasjonale forskerteamet.

Stor kompleksitet;

  «En reduksjonistisk tilnærming kan isolere rollen til en enkelt variabel, men den vil utilstrekkelig fange kompleksiteten i hele eksposomet. Utfordringen med å forstå eksposomets rolle for helsen ligger ikke bare i det store antallet kjemiske eksponeringer i vårt daglige liv, men også på de komplekse måtene de interagerer med vår celler.»

Det internasjonale forskerteamet.

Blant utfordringene er at antallet studier av ikke-genetisk miljøeksponering fortsatt er relativt lavt, selv om det er økende.

Eksposomet og persontilpasset medisin

Eksposom-studier i stor skala vil gi ny informasjon om de kjemikaliene som har størst skadelige helseeffekter.

«Hvis systematiske studier avdekker store skadevirkninger på menneskers helse fra eksponering for for øyeblikket godkjente eller potensielle erstatningskjemikalier, bør disse forbindelsene fjernes fra markedet,»

Det internasjonale forskerteamet.

Forskerne vil ha nye forskningsmetoder:

«Gjeldende forskningsmetoder og regulerings-tiltak klarer i dag ikke å adressere den kjemiske kompleksiteten i vår verden,»

Det internasjonale forskerteamet.

Kraftig økt anerkjennelse av miljøfaktorer ved kroniske tilstander.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander. https://www.nature.com/articles/s41591-019-0675-0

De beskriver hvordan vedvarende og alvorlig betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, mat, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre, sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser også forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene.

Inngangen til våre tjenester 

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte.På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Fremtidens helsevesen – nå.

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder og helsepersonell mulighet til å oppnå bedre helse ved å samarbeide om å løse de underliggende årsakene til sykdom.

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede programmer bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering. Helsepersonell og forskere må utdanne pasienter og lekfolk til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. På individnivå må vi gi veiledning om bedre kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og øve på stressmestring for å aktivere det parasympatiske nervesystemet, og prioritere søvn, skriver de.

EU og Norden og Norge sier også at de skal gjennomføre et paradigmeskift i helstjenester innen 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet og veiledet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse. Les våre artikler om persontilpasset medisin, fremtidens helsevesen og ikke minst EU sin presentasjon av mulig ny behandling av autoimmune og kroniske tilstander her. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljøfaktorer ved kroniske tilstander.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedringsprosess.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppebasert oppfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging samt at oppfølging med Funksjonellmedisn ga bedre resultater enn ved konvensjonell behandling ved deres eget sykehus.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene. I Helseforbedringsprogrammet er det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning og muligheten for personlig oppfølging fra våre tilknyttede leger og andre – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.