Menneskers ulike genetiske evne til å avgifte giftstoffer – og hvordan vi kan kompensere.

Glutation er sentralt i avgiftning av miljøgifter, og gener som f.eks GSTM1 påvirker evnen til å anvende glutation i avgiftningsprossesser – vi ser på hvordan man kan kompensere for denne funksjonsnedsettelsen.

Amerikanske og engelske forskere har gjort en gjennomgang av tilgjengelig kunnskap om glutation sin rolle i avgiftning og sykdomsutvikling – og viser hvordan blant andre genet GSTM1 fører til individiuelle forskjeller i evnen til å anvende glutation i avgiftningsprossesser. Studien er publisert i Nutrients. De ser også på hvordan man potensielt kan kompensere for den nedsatte evnen.

En av de vanligste genetisk variasjonene, som påvirker 20% til 50% av visse populasjoner, er at man mangler GSTM1-genet (GSTM1-DELETION), noe som reduserer avgiftningsevnen og mer. Å ha denne varianten er i følge forskerne assosiert med en økt risiko for immunologiske sykdommer, spesielt når de påvirkes av miljøutløsere som forurensning, røyking, tungmetaller og andre giftstoffer.

GST-enzymet kobler glutation sammen med toxinet som skal fjernes.

Glutathione-S-transferase (GST) avgifter mange miljøgifter, inkludert mange løsemidler, ugressmidler, soppdrepende midler, lipidperoksider og tungmetaller (f.eks. kvikksølv, kadmium og
bly). Det er også vist at GST er involvert i avgiftning av mykotoksider. De forskjellige formene for GST fungerer sammen for å eliminere giftstoffer. Redusert glutation konjungeringskapasitet kan
øke giftstoff-belastning og øke oksidativt stress.

Glutation er et såkalt tripeptid (cystein, glycin og glutaminsyre) som finnes i relativt høye konsentrasjoner i mange kroppslige vev. Forskerne skriver at det nå er mye kunnskap som viser at glutation kan være en viktig biomarkør og et behandlingsmål ved forskjellige kroniske og aldersrelaterte sykdommer.

Forskerne påpeker at det er store individuelle forskjeller, og individuell optimalisering av glutation-nivåer kan være en strategi for behandling og forebygging av sykdommer.

Ikke desto mindre antyder klinisk forskning på mennesker at ernæringsintervensjoner, inkludert aminosyrer, vitaminer, mineraler, fytokjemikalier og mat kan ha viktige effekter på sirkulerende glutation som kan medføre en klinisk fordel.

Glutation er et tripeptid (cystein, glycin og glutaminsyre) som finnes i relativt høye konsentrasjoner i mange kroppslige vev. Ulike kroniske, aldersrelaterte sykdommer som de som er relatert til nevrodegenerasjon, mitokondriell dysfunksjon og til og med kreft, har vært relatert til suboptimale eller mangelfulle glutationnivåer. Det er økende bevissthet om dets rolle i å dempe belastningen av kroppens toksiner gjennom sin evne til å forbedre leverens evne til å omdanne og utskille forbindelser som kvikksølv og organiske miljøgifter.

Forskerne skriver at som et resultat er det mulig at støtte av kroppens endogene nivåer av glutation vil være viktig for å opprettholde god helse og dempe sykdom.

En sentral faktor som påvirker glutationstatus er graden av variabilitet i individets evne til å produsere glutation, hovedsakelig på grunn av genetisk variabilitet i enzymer som er involvert i produksjonen og / eller omdanning. Noen av enzymene som har fått spesielt økt oppmerksomhet i vitenskapelig litteratur og innen klinisk medisin inkluderer glutathione-S-transferase (GST). Noen av disse enzymene krever ulike næringstoffer for å kunne utføre sin funksjon. Og med oppregulert oksidativt stress, underernæring eller økt giftstoff-belastning på grunn av eksponering for miljøgifter, kan det være et enda større behov for glutation.

Forskerne diskuterer ulike måter man kan øke nivåene av glutation hvis man f.eks mangler genet GSTM1, og noe av det de diskuterer er:

  • Glutation. Det kan virke logisk at det mest effektive er å administrere med glutation oralt. Imidlertid mener mange at glutation gitt oralt ville bli degradert av fordøyelsespeptidaser og derfor ikke vil ha ønsket effekt.
  • N-acetylcystein (NAC). Tre gjensidig avhengige essensielle aminosyrer, glycin, cystein og glutaminsyre, kombineres for å danne glutation i en totrinns biokjemisk reaksjon. Derfor krever menneskekroppen alle tre aminosyrene og tilstrekkelig enzymatisk funksjon for å lage tilstrekkelige mengder glutation. Cystein er en svovelaminosyre, noe som kan innebære at inntak av svovelrik mat, spesielt de som inneholder svovelaminosyrene, også kan støtte glutation-syntese. N-acetylcystein (NAC) er godt studeret og foreslås som et supplement for økning av glutation.
  • Omega-3 fettsyrer. Kronisk betennelse kan bidra til oksidativt stress og dårligere tilførsel av glutation. På grunn av deres rolle i produksjonen av inflammatoriske og antiinflammatoriske prosesser, har omega-3 fettsyrer blitt studert for deres effekter på glutation nivåer.
  • Vitaminer. Studier har vist at Riboflavin, B12, B5, C og E påvirker glutation-nivåer.
  • Selen har vist effekt på glutation-nivåer.
  • Krusiferøse grønnsaker som kål og brokkoli kan øke nivåer av glutation og øke avgiftning.
  • Grønn te har vist økning av nivåer av glutation.
https://www.mdpi.com/2072-6643/11/9/2073/htm

Den verdenskjente legen Dr Mark Hyman, som tidligere har vært rådgiver for utformingen av den amerikanske regjeringens helsepolitikk, har selv vært syk og mener at nettopp hans mangel av genet GSTM1 har vært helt sentralt. Han sier:

“Hvorfor er ikke vi alle syke gitt denne utrolige belastningen med giftstoffer? Fordi hver enkelt av oss er genetisk og biokjemisk unike, noe som betyr at noen av oss er flinke til å bli kvitt giftstoffer og avfall mens andre ikke er det.”

Dr Mark Hyman.

Han sier videre at han selv har vært syk mye på grunn av en genetisk variant:

“Jeg er en dårlig avgifter. Derfor utviklet jeg kronisk utmattelsessyndrom. Jeg ble overbelastet med kvikksølv og kunne ikke kvitte meg med det fordi jeg mangler genet GSTM1, et kritisk avgiftende enzym for kvikksølv. Men ved å lære meg å støtte systemet mitt og lære å avgifte, klarte jeg å kurere meg selv fra det vi trodde var en uhelbredelig tilstand.”

Dr Mark Hyman.

Kraftig økt anerkjennelse av miljøfaktorer ved kroniske tilstander.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander. https://www.nature.com/articles/s41591-019-0675-0

De beskriver hvordan vedvarende og alvorlig betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, mat, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre, sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser også forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene.

Inngangen til våre tjenester 

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte.På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Fremtidens helsevesen – nå.

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder og helsepersonell mulighet til å oppnå bedre helse ved å samarbeide om å løse de underliggende årsakene til sykdom.

Som svar på den voldsomme økningen i kroniske sykdommer skal EU og Norden og Norge gjennomføre et paradigmeskift i helstjenester innen 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen. Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har allerede jobbet med dette fokus og persontilpasset medisin i mange år. Les våre artikler om persontilpasset medisin, fremtidens helsevesen og ikke minst EU sin presentasjon av mulig ny behandling av autoimmune og kroniske tilstander her. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan vedvarende og alvorlig betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, mat, inaktivitet, tarmdysbiose og ikke minst miljøgifter sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedringsprosess.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppeopfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene. I Helseforbedringsprogrammet er det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning og muligheten for personlig oppfølging fra leger og andre – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? 

BLI KONTAKTET PÅ TELEFON FOR GRATIS VEILEDNING.