Hvordan “fødselsmiljøet” kan påvirke helsen resten av livet.

Koblinger mellom miljøet og helsa er velkjente og kraftig økende – men de kanskje aller viktigste miljøfaktorene linket til helserisiko er de som mødrene opplevde mens barnet fortsatt var i livmoren.

Vi blir stadig minnet om at miljøet kan være skadelig for oss. Og for bare noen uker siden gikk de 22 ledende medisinske forskningsinstitusjonene i verden ut og advarte mot en helsekrise i verden på grunn av menneskers eksponering for påvirkelige miljøfaktorer. Men de færreste av oss er klar over at noen av de viktigste helserisikoene våre faktisk ble påvirket av miljøfaktorer som mødrene våre opplevde mens vi fortsatt var i livmoren. Kanskje mer overraskende, noen miljøforhold, inkludert temperatur og fuktighet, kan til og med påvirke antall barnebarn vi vil få.

Dette større bildet er kjent som “fødselsmiljøet” – og innvirkningen på helsa har lenge fascinert Mary Regina Boland, Ph.D. ved University of Pennsylvania. Hennes arbeid på området – utført ved hjelp av data fra hele verden, om en rekke helsemessige forhold og sykdommer – har gitt en mengde vitenskapelig innsikt som har påvirket henne til å tenke på hvilke ting vi kan endre i miljøet og livene våre for å oppnå bedre helse.

I 2015 utviklet hun en ny algoritme inspirert av noen interessante mangler i den medisinske litteraturen.

“Vi hadde sett på funn som koblet lave D-vitaminnivåer hos kvinner med økt risiko for schizofreni hos babyene. Så kom vi over flere sykdomsfokuserte studier, inkludert noen på astma, som brukte fødselssesongen som en faktor for eksponering for vitamin D. Men hver av disse tilnærmingene valgte en faktor og tilstand, og vi lurte på: Har noen sett på alle viktige sykdommer og fødselssesong? “

Mary Regina Boland, Ph.D. ved University of Pennsylvania.

Dr. Boland bygde en hypotesefri metode som søkte etter fødselssesong på tvers av alle sykdommer som var i den elektroniske helsejournalen med minst 1000 pasienter. I 2015-studien og i en 2017-oppfølging som ble publisert kort tid etter at hun kom til Penn, bekreftet teamet hennes noen kjente fødselssesongforbindelser. Et nytt funn den gang – som senere ble bekreftet i en studie av hunder – var at en mors første trimester eksponering for fine luftpartikler – luftforurensning som vanligvis er mer konsentrert i varme temperaturer – øker babyens risiko for hjerte- og karsykdommer. De avdekket også noen nye innsikter som bygde på eksisterende kunnskap, inkludert en kobling mellom sesongen som en kvinne er født og hennes fremtidige fruktbarhet. Imidlertid var de biologiske mekanismene fremdeles noe uklare, og Dr. Boland ville senere undersøke dette nærmere.

Hennes siste arbeid er en metaanalyse som trekker ut innsikt over 22 menneskelige studier om forholdet mellom temperatur ved fødselen og kvinnelig fruktbarhet senere i livet. Og faktisk viser denne studien at faktorene som påvirker er mer kompliserte enn vi tidligere trodde. Og at dette betyr at det er det spesifikke fødselsmiljøet datteren din er født i som kan påvirke antall barn hun for eksempel får.

Noe av Dr. Bolands forskning, derimot, har trukket frem fenomener som vi tydeligvis ikke kan forklare med fødselssesongen. I løpet av 2017-studien fikk teamet noen viktige innsikter om diagnoser som faktisk er formet mer av kulturell kontekst snarere enn av miljøfaktorer. Barn som kom inn i barnehage i yngre alder enn sine jevnaldrende, hadde nesten 18 prosent høyere sannsynlighet å få en ADHD diagnose. Og som Dr. Boland og medforfattere senere kommenterte i et brev i New England Journal of Medicine, viste studien den relative alderseffekten var lik over hele verden. Det internasjonale elementet her, som gjelder i hele serien av studier, styrker funnene.

Hvordan alt sammen henger sammen.

Mange av disse funnene bør ytterligere undersøkes, kan vi lese – og sammen foreslår de også en annen tenkemåte om helseproblemer som vi ikke har i dag.

“Jeg er fascinert av ideen om at faktorer som luftforurensning kan påvirke ting så mye senere i livet. Du har en tendens til å bli diagnostisert med hjerte- og karsykdommer når du er rundt 40 år, tidligst. For reproduktive forhold, er de fleste ikke diagnostisert før de er 30 år. Disse miljøeksponeringene som var tilstede da du var i moren din, kan påvirke deg 25, 35 eller 40 år senere. “

Mary Regina Boland, Ph.D. ved University of Pennsylvania.

Dr. Bogland sier at faktisk kan positive endringer vi gjør i miljøet for å redusere for eksempel luftforurensning og kontrollere klimaendringer nå – ha en større effekt for fremtidige generasjoner enn vi trodde var mulig.

Inngangen til våre tjenester 

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte.På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Fremtidens helsevesen – nå.

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder og helsepersonell mulighet til å oppnå bedre helse ved å samarbeide om å løse de underliggende årsakene til sykdom.

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede programmer bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering. Helsepersonell og forskere må utdanne pasienter og lekfolk til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. På individnivå må vi gi veiledning om bedre kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og øve på stressmestring for å aktivere det parasympatiske nervesystemet, og prioritere søvn, skriver de.

EU og Norden og Norge sier også at de skal gjennomføre et paradigmeskift i helstjenester innen 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet og veiledet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse. Les våre artikler om persontilpasset medisin, fremtidens helsevesen og ikke minst EU sin presentasjon av mulig ny behandling av autoimmune og kroniske tilstander her. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljøfaktorer ved kroniske tilstander.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedringsprosess.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppebasert oppfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging samt at oppfølging med Funksjonellmedisn ga bedre resultater enn ved konvensjonell behandling ved deres eget sykehus.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene. I Helseforbedringsprogrammet er det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning og muligheten for personlig oppfølging fra våre tilknyttede leger og andre – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Uavhengig

Funksjonellmedisin lever av kunnskapsformidling. Vi er avhengig av tillit fra våre kunder og lesere om at kunnskapen vi presenterer ikke er påvirket av skjulte økonomiske interesser. Vi har derfor ikke samarbeid med noen aktører, laboratorier eller legemiddelselskaper eller andre, hvor vi har økonomiske motiver eller insentiver.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.