fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Nye studier: kvikksølv kan føre til ubalanse i mikrobiomet, lekk tarm og kroniske sykdommer.

En rekke studier viser hvordan kvikksølv og tungmetaller potensielt kan føre til ubalanser i tarmens mikrobiota, oppvekst av sopp, lekk tarm og økt systemisk inflammasjon.

Kvikksølv er et giftig tungmetall som er vidt spredt i naturen. Mest eksponering for mennesker skjer gjennom fiskespising eller amalgam i tennene. Eksponering for kvikksølv (Hg) kan potensielt redusere funksjonen til ethvert organ eller subcellulære strukturer. Eksponering kan bidra til nyresvikt, deformitet i beinstruktur, reproduksjonsproblemer, hjerte- og karsykdommer, dysfunksjon i nervesystemet, betennelse, autoimmunitet og flere kreftformer (Sakamoto et al., 2015, 2017).

Kvikksølveksponering er ikke ubetydelig ifølge WHO og i følge NHANES-rapportene antyder WHO for eksempel utbredt eksponering i USA. Studier som kobler kvikksølvtoksisitet til nevrodegenerative sykdommer vekker også for tiden klinisk bekymring blant forskerne.

En omfattende EU-rapporten peker på kvikksølv som en global helserisiko og forklarer hvordan kvikksølv transporteres over hele kloden og medfører en stor helserisiko. Du kan lese vår artikkel om EU-rapporten her. I rapporten kan vi lese:

“Vi vet nå at doser som vi trodde var trygge, absolutt ikke er sikre … Vi er nå bekymret for eksponeringer som er svært utbredt for sjømatkonsumenter over hele verden.”

Philippe Grandjean, i Kessler, 2013.

Ved eksponeringer med relativt lave nivåer kvikksølv er ikke-spesifikke symptomer som svakhet, tretthet, anoreksi, vekttap og mage og tarmplager beskrevet.

Dessuten har nyere forskning avslørt at oral eksponering av kvikksølv påvirker tarmens økologi, og øker betennelse (Stejskal, 2013). Forskning har vist at eksponering for Hg forårsaker alvorlig tarmsykdom, inkludert skade på tight junctions og nekrose av epitelceller gjennom en inflammatorisk respons (Toomey et al., 2014; Eaton et al., 2017). Forstyrrelse av tarmbarrieren har vært relatert til tarmimmunitet og oksidativt stress indusert av Hg-eksponering (Laporte et al., 2002; Hoyle og Handy, 2005). I denne artikkelen ser vi nærmere på disse mekanismene.

Kvikksølvforgiftning er som regel ikke inkludert i vurderingen ved tilstander som utmattelse, angst, depresjon, vekttap, hukommelsestap, mage og tarmplager og konsentrasjonsvansker, men dette er symptomer på lavgradig kronisk kvikksølveksponering. Kvikksølvbelastning har også blitt assosiert med en rekke immun- eller autoimmune og nevrologiske tilstander

Kvikksølv, lekk tarm og forstyrrelse av mikrobiomet – og kronisk betennelse.

Amerikanske myndigheter sier Kvikksølv sammen med arsen og bly er av de mest skadelige miljøgiftene på planeten vår.

Effektene av kvikksølv på mage-tarmsystemet forekommer vanligvis som magesmerter, fordøyelsesbesvær, inflammatorisk tarmsykdom, magesår og blodig diaré. Inntak av kvikksølv har også vært assosiert med ødeleggelse av tarmfloraen som igjen kan øke mengden ufordøyde matprodukter i blodstrømmen gjennom en «lekk tarm» og videre forårsake immunmedierte reaksjoner og redusert motstand mot patogen infeksjon.

Kvikksølv-eksponerte individer har større sannsynlighet for allergier, astma og autoimmune symptomer. Med nedsatt funksjonsevne blir man kronisk utsatt for infeksjoner og kronisk sykdom.

Intestinal permeabilitet, karakterisert som lekk tarmsyndrom, er en gastrointestinal tilstand som fører til betennelse og endret immunrespons. Også tight junctions har en avgjørende funksjon mellom cellene og kan også bli påvirket av miljøgifter som kvikksølv. Tight junction er multiprotein-forbindelseskomplekser og deres generelle funksjon er å hindre lekkasje av stoffer gjennom epitelet (cellelaget som dekker hele tarmen).

Resultatene fra denne studien viser at kvikksølv (metylkvikksølv og timerosal) forårsaket tarmepitelcelleskade og makromolekyllekkasje. Deres funn understreker betydningen av endret cellulær funksjon av tarmepitelet ved eksponering for kvikksølv.

Kvikksølv og sopp i tarmen.

Interessant nok er inntak av kvikksølv ofte forbundet med økte nivåer i kroppen av gjærsopp og bakterier som antas å fungere på en beskyttende måte for å absorbere overflødig kvikksølv fra kroppen. For eksempel kan kraftig drap av Candida albicans og andre patogener (med for eksempel soppdrepende medisiner) hos voksne med en betydelig belastning av giftige metaller i kroppen, inkludert kvikksølv, føre til at plutselig frigjøring av store mengder giftige metaller som finnes i soppen og kan være meget farlig.

Kvikksølvbelastning har også blitt assosiert med eller implisert i en rekke immun- eller autoimmune tilstander, inkludert allergisk sykdom, amyotrofisk lateral sklerose, leddgikt, autoimmun tyreoiditt, autisme / oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse, eksem, epilepsi, psoriasis, multippel sklerose, revmatoid artritt, schizofreni, sklerodermi og systemisk lupus erythematosus

Gunstige mikrober og kvikksølv.

Nylig har skadevirkningene av tungmetalleksponering på tarmsystemet fått mer oppmerksomhet fordi dette organet er det første målet for tungmetalleksponering i befolkningen generelt. De kan føre til tarmepitelcelle-nekrose (celledød) og en svekket tarmbarriere (lekk tarm). En intakt tarmbarriere er avgjørende for å begrense absorpsjonen av kvikksølv. Studier viser for eksempel de beskyttende virkningene fra bakterien Lactobacilli brevis. Som respons på kvikksølv eksponering kan det bli betydelig skade på tarmbarrieren og øke tarmens permeabilitet, skade tight junctions og indusere oksidativt stress og inflammatoriske responser . Tidligere studier har også vist at Lactobacilli bakterier opprettholder en normal slimhinnebarriere via modulering av tight junction-proteiner.

Studier har vist at Lactobacillus brevis 23017 har sterke bindingsevner for kvikksølv og andre tungmetaller (Jintai et al., 2017).

Flere studier har avdekket at spesifikke Lactobacillus-stammer lindrer tungmetalltoksisitet (Tian et al., 2015; Trinder et al., 2016; Yu et al., 2016; Alcantara et al., 2017). Nylig har Majlesi M vist at også Lactobacilli plantarum og Bacillus coagulans beskyttet betydelig mot kvikksølvtoksisitet i lever og nyre hos rotter.

MENNESKERS ULIKE GENETISKE EVNE TIL Å AVGIFTE GIFTSTOFFER – OG HVORDAN VI KAN KOMPENSERE. Glutation er sentralt i avgiftning av miljøgifter, og gener som f.eks GSTM1 påvirker evnen til å anvende glutation i avgiftningsprossesser – vi ser på hvordan man kan kompensere for denne funksjonsnedsettelsen. Les mer her.

Undersøkelser har vist at Lactobacillus demper kvikksølv-toksisitet sammenlignet med kontrollgruppen med en reduksjon i slimtykkelsen, hvilket understøtter en mekanisme med økt tarmpermeabilitet (lekk tarm).

Forskerne skriver at Inflammatorisk respons og integriteten til tarmens slimhinnebarriere er nært knyttet sammen. På grunnlag av disse analysene beskytter Lactobacillus tarmbarrieren mot kvikksølv-toksisitet og er viktig for hemming av intestinal kvikksølv-absorpsjon, noe som også resulterer i beskyttelse mot inflammatorisk respons og opprettholdelse av tarmintegritet.

En annen studie viser at tarmmikrobiota indirekte bidrar til kvikksølv-metabolismen gjennom forbedret tarmbarrierefunksjon, som forhindret re-absorpsjon av kvikksølv gjennom tarmens epitel-lag og konsentrerte kvikksølv i avføringen. Vázquez et al. (2013) rapporterte at slimlaget representerte en barriere for transport av kvikksølv, og fanget henholdsvis 70% og 40%, og støttet en kobling mellom tarmpermeabilitet og kvikksølv-absorpsjon og potensiell systemisk sirkulasjon. Høyere absorpsjon av andre metaller (kadmium og bly) har også blitt tilskrevet forskjeller i mikrobiomet og videre en svekket barrierefunksjon. Derfor kan tarmmikrobiota redusere kvikksølv-biotilgjengelighet og fostereksponering.

Eksponering for miljøgifter som tungmetaller er ansvarlig for forskjellige endrede fysiologiske funksjoner som er helseskadelige. Tarmens mikrobiota er avgjørende for tarmhomeostase. Til sammen viser dette det komplekse vertsmikrober-samspillet som oppstår med miljøgifter inne i tarmen.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

«Vårt program fokuserer på livsstil, genetikk og miljø for å forstå hva som forårsaker sykdommen eller kroniske tilstander.»

Cleveland Clinic center for Functional Medicine (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

WHO sier også at det er en seiglivet myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den aller viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Den medisinfaglige organisasjonen IFM skriver at Funksjonellmedisin er en persontilpasset, pasientsentrert, vitenskapsbasert tilnærming som gir pasienter og behandlere mulighet til å samarbeide om å adressere de underliggende årsakene til sykdom samt fremme optimal helse. Det krever en detaljert forståelse av hver pasients genetiske, biokjemiske og livsstilsfaktorer og bruke dataene til å utvikle personlige planer som fører til forbedrede resultater.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.