fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Nye studier: kvikksølv kan føre til ubalanse i mikrobiomet, lekk tarm og kroniske sykdommer.

En rekke studier viser hvordan kvikksølv og tungmetaller potensielt kan føre til ubalanser i tarmens mikrobiota, oppvekst av sopp, lekk tarm og økt systemisk inflammasjon.

Kvikksølv er et giftig tungmetall som er vidt spredt i naturen. Mest eksponering for mennesker skjer gjennom fiskespising eller amalgam i tennene. Eksponering for kvikksølv (Hg) kan potensielt redusere funksjonen til ethvert organ eller subcellulære strukturer. Eksponering kan bidra til nyresvikt, deformitet i beinstruktur, reproduksjonsproblemer, hjerte- og karsykdommer, dysfunksjon i nervesystemet, betennelse, autoimmunitet og flere kreftformer (Sakamoto et al., 2015, 2017).

Kvikksølveksponering er ikke ubetydelig ifølge WHO og i følge NHANES-rapportene antyder WHO for eksempel utbredt eksponering i USA. Studier som kobler kvikksølvtoksisitet til nevrodegenerative sykdommer vekker også for tiden klinisk bekymring blant forskerne.

En omfattende EU-rapporten peker på kvikksølv som en global helserisiko og forklarer hvordan kvikksølv transporteres over hele kloden og medfører en stor helserisiko. Du kan lese vår artikkel om EU-rapporten her. I rapporten kan vi lese:

“Vi vet nå at doser som vi trodde var trygge, absolutt ikke er sikre … Vi er nå bekymret for eksponeringer som er svært utbredt for sjømatkonsumenter over hele verden.”

Philippe Grandjean, i Kessler, 2013.

Ved eksponeringer med relativt lave nivåer kvikksølv er ikke-spesifikke symptomer som svakhet, tretthet, anoreksi, vekttap og mage og tarmplager beskrevet.

Dessuten har nyere forskning avslørt at oral eksponering av kvikksølv påvirker tarmens økologi, og øker betennelse (Stejskal, 2013). Forskning har vist at eksponering for Hg forårsaker alvorlig tarmsykdom, inkludert skade på tight junctions og nekrose av epitelceller gjennom en inflammatorisk respons (Toomey et al., 2014; Eaton et al., 2017). Forstyrrelse av tarmbarrieren har vært relatert til tarmimmunitet og oksidativt stress indusert av Hg-eksponering (Laporte et al., 2002; Hoyle og Handy, 2005). I denne artikkelen ser vi nærmere på disse mekanismene.

Kvikksølvforgiftning er som regel ikke inkludert i vurderingen ved tilstander som utmattelse, angst, depresjon, vekttap, hukommelsestap, mage og tarmplager og konsentrasjonsvansker, men dette er symptomer på lavgradig kronisk kvikksølveksponering. Kvikksølvbelastning har også blitt assosiert med en rekke immun- eller autoimmune og nevrologiske tilstander

Kvikksølv, lekk tarm og forstyrrelse av mikrobiomet – og kronisk betennelse.

Amerikanske myndigheter sier Kvikksølv sammen med arsen og bly er av de mest skadelige miljøgiftene på planeten vår.

Effektene av kvikksølv på mage-tarmsystemet forekommer vanligvis som magesmerter, fordøyelsesbesvær, inflammatorisk tarmsykdom, magesår og blodig diaré. Inntak av kvikksølv har også vært assosiert med ødeleggelse av tarmfloraen som igjen kan øke mengden ufordøyde matprodukter i blodstrømmen gjennom en «lekk tarm» og videre forårsake immunmedierte reaksjoner og redusert motstand mot patogen infeksjon.

Kvikksølv-eksponerte individer har større sannsynlighet for allergier, astma og autoimmune symptomer. Med nedsatt funksjonsevne blir man kronisk utsatt for infeksjoner og kronisk sykdom.

Intestinal permeabilitet, karakterisert som lekk tarmsyndrom, er en gastrointestinal tilstand som fører til betennelse og endret immunrespons. Også tight junctions har en avgjørende funksjon mellom cellene og kan også bli påvirket av miljøgifter som kvikksølv. Tight junction er multiprotein-forbindelseskomplekser og deres generelle funksjon er å hindre lekkasje av stoffer gjennom epitelet (cellelaget som dekker hele tarmen).

Resultatene fra denne studien viser at kvikksølv (metylkvikksølv og timerosal) forårsaket tarmepitelcelleskade og makromolekyllekkasje. Deres funn understreker betydningen av endret cellulær funksjon av tarmepitelet ved eksponering for kvikksølv.

Kvikksølv og sopp i tarmen.

Interessant nok er inntak av kvikksølv ofte forbundet med økte nivåer i kroppen av gjærsopp og bakterier som antas å fungere på en beskyttende måte for å absorbere overflødig kvikksølv fra kroppen. For eksempel kan kraftig drap av Candida albicans og andre patogener (med for eksempel soppdrepende medisiner) hos voksne med en betydelig belastning av giftige metaller i kroppen, inkludert kvikksølv, føre til at plutselig frigjøring av store mengder giftige metaller som finnes i soppen og kan være meget farlig.

Kvikksølvbelastning har også blitt assosiert med eller implisert i en rekke immun- eller autoimmune tilstander, inkludert allergisk sykdom, amyotrofisk lateral sklerose, leddgikt, autoimmun tyreoiditt, autisme / oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse, eksem, epilepsi, psoriasis, multippel sklerose, revmatoid artritt, schizofreni, sklerodermi og systemisk lupus erythematosus

Gunstige mikrober og kvikksølv.

Nylig har skadevirkningene av tungmetalleksponering på tarmsystemet fått mer oppmerksomhet fordi dette organet er det første målet for tungmetalleksponering i befolkningen generelt. De kan føre til tarmepitelcelle-nekrose (celledød) og en svekket tarmbarriere (lekk tarm). En intakt tarmbarriere er avgjørende for å begrense absorpsjonen av kvikksølv. Studier viser for eksempel de beskyttende virkningene fra bakterien Lactobacilli brevis. Som respons på kvikksølv eksponering kan det bli betydelig skade på tarmbarrieren og øke tarmens permeabilitet, skade tight junctions og indusere oksidativt stress og inflammatoriske responser . Tidligere studier har også vist at Lactobacilli bakterier opprettholder en normal slimhinnebarriere via modulering av tight junction-proteiner.

Studier har vist at Lactobacillus brevis 23017 har sterke bindingsevner for kvikksølv og andre tungmetaller (Jintai et al., 2017).

Flere studier har avdekket at spesifikke Lactobacillus-stammer lindrer tungmetalltoksisitet (Tian et al., 2015; Trinder et al., 2016; Yu et al., 2016; Alcantara et al., 2017). Nylig har Majlesi M vist at også Lactobacilli plantarum og Bacillus coagulans beskyttet betydelig mot kvikksølvtoksisitet i lever og nyre hos rotter.

MENNESKERS ULIKE GENETISKE EVNE TIL Å AVGIFTE GIFTSTOFFER – OG HVORDAN VI KAN KOMPENSERE. Glutation er sentralt i avgiftning av miljøgifter, og gener som f.eks GSTM1 påvirker evnen til å anvende glutation i avgiftningsprossesser – vi ser på hvordan man kan kompensere for denne funksjonsnedsettelsen. Les mer her.

Undersøkelser har vist at Lactobacillus demper kvikksølv-toksisitet sammenlignet med kontrollgruppen med en reduksjon i slimtykkelsen, hvilket understøtter en mekanisme med økt tarmpermeabilitet (lekk tarm).

Forskerne skriver at Inflammatorisk respons og integriteten til tarmens slimhinnebarriere er nært knyttet sammen. På grunnlag av disse analysene beskytter Lactobacillus tarmbarrieren mot kvikksølv-toksisitet og er viktig for hemming av intestinal kvikksølv-absorpsjon, noe som også resulterer i beskyttelse mot inflammatorisk respons og opprettholdelse av tarmintegritet.

En annen studie viser at tarmmikrobiota indirekte bidrar til kvikksølv-metabolismen gjennom forbedret tarmbarrierefunksjon, som forhindret re-absorpsjon av kvikksølv gjennom tarmens epitel-lag og konsentrerte kvikksølv i avføringen. Vázquez et al. (2013) rapporterte at slimlaget representerte en barriere for transport av kvikksølv, og fanget henholdsvis 70% og 40%, og støttet en kobling mellom tarmpermeabilitet og kvikksølv-absorpsjon og potensiell systemisk sirkulasjon. Høyere absorpsjon av andre metaller (kadmium og bly) har også blitt tilskrevet forskjeller i mikrobiomet og videre en svekket barrierefunksjon. Derfor kan tarmmikrobiota redusere kvikksølv-biotilgjengelighet og fostereksponering.

Eksponering for miljøgifter som tungmetaller er ansvarlig for forskjellige endrede fysiologiske funksjoner som er helseskadelige. Tarmens mikrobiota er avgjørende for tarmhomeostase. Til sammen viser dette det komplekse vertsmikrober-samspillet som oppstår med miljøgifter inne i tarmen.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.