fbpx

Nye studier: kvikksølv kan føre til ubalanse i mikrobiomet, lekk tarm og kroniske sykdommer.

En rekke studier viser hvordan kvikksølv og tungmetaller potensielt kan føre til ubalanser i tarmens mikrobiota, oppvekst av sopp, lekk tarm og økt systemisk inflammasjon.

Kvikksølv er et giftig tungmetall som er vidt spredt i naturen. Mest eksponering for mennesker skjer gjennom fiskespising eller amalgam i tennene. Eksponering for kvikksølv (Hg) kan potensielt redusere funksjonen til ethvert organ eller subcellulære strukturer. Eksponering kan bidra til nyresvikt, deformitet i beinstruktur, reproduksjonsproblemer, hjerte- og karsykdommer, dysfunksjon i nervesystemet, betennelse, autoimmunitet og flere kreftformer (Sakamoto et al., 2015, 2017).

Kvikksølveksponering er ikke ubetydelig ifølge WHO og i følge NHANES-rapportene antyder WHO for eksempel utbredt eksponering i USA. Studier som kobler kvikksølvtoksisitet til nevrodegenerative sykdommer vekker også for tiden klinisk bekymring blant forskerne.

En omfattende EU-rapporten peker på kvikksølv som en global helserisiko og forklarer hvordan kvikksølv transporteres over hele kloden og medfører en stor helserisiko. Du kan lese vår artikkel om EU-rapporten her. I rapporten kan vi lese:

“Vi vet nå at doser som vi trodde var trygge, absolutt ikke er sikre … Vi er nå bekymret for eksponeringer som er svært utbredt for sjømatkonsumenter over hele verden.”

Philippe Grandjean, i Kessler, 2013.

Ved eksponeringer med relativt lave nivåer kvikksølv er ikke-spesifikke symptomer som svakhet, tretthet, anoreksi, vekttap og mage og tarmplager beskrevet.

Dessuten har nyere forskning avslørt at oral eksponering av kvikksølv påvirker tarmens økologi, og øker betennelse (Stejskal, 2013). Forskning har vist at eksponering for Hg forårsaker alvorlig tarmsykdom, inkludert skade på tight junctions og nekrose av epitelceller gjennom en inflammatorisk respons (Toomey et al., 2014; Eaton et al., 2017). Forstyrrelse av tarmbarrieren har vært relatert til tarmimmunitet og oksidativt stress indusert av Hg-eksponering (Laporte et al., 2002; Hoyle og Handy, 2005). I denne artikkelen ser vi nærmere på disse mekanismene.

Kvikksølvforgiftning er som regel ikke inkludert i vurderingen ved tilstander som utmattelse, angst, depresjon, vekttap, hukommelsestap, mage og tarmplager og konsentrasjonsvansker, men dette er symptomer på lavgradig kronisk kvikksølveksponering. Kvikksølvbelastning har også blitt assosiert med en rekke immun- eller autoimmune og nevrologiske tilstander

Kvikksølv, lekk tarm og forstyrrelse av mikrobiomet – og kronisk betennelse.

Amerikanske myndigheter sier Kvikksølv sammen med arsen og bly er av de mest skadelige miljøgiftene på planeten vår.

Effektene av kvikksølv på mage-tarmsystemet forekommer vanligvis som magesmerter, fordøyelsesbesvær, inflammatorisk tarmsykdom, magesår og blodig diaré. Inntak av kvikksølv har også vært assosiert med ødeleggelse av tarmfloraen som igjen kan øke mengden ufordøyde matprodukter i blodstrømmen gjennom en «lekk tarm» og videre forårsake immunmedierte reaksjoner og redusert motstand mot patogen infeksjon.

Kvikksølv-eksponerte individer har større sannsynlighet for allergier, astma og autoimmune symptomer. Med nedsatt funksjonsevne blir man kronisk utsatt for infeksjoner og kronisk sykdom.

Intestinal permeabilitet, karakterisert som lekk tarmsyndrom, er en gastrointestinal tilstand som fører til betennelse og endret immunrespons. Også tight junctions har en avgjørende funksjon mellom cellene og kan også bli påvirket av miljøgifter som kvikksølv. Tight junction er multiprotein-forbindelseskomplekser og deres generelle funksjon er å hindre lekkasje av stoffer gjennom epitelet (cellelaget som dekker hele tarmen).

Resultatene fra denne studien viser at kvikksølv (metylkvikksølv og timerosal) forårsaket tarmepitelcelleskade og makromolekyllekkasje. Deres funn understreker betydningen av endret cellulær funksjon av tarmepitelet ved eksponering for kvikksølv.

Kvikksølv og sopp i tarmen.

Interessant nok er inntak av kvikksølv ofte forbundet med økte nivåer i kroppen av gjærsopp og bakterier som antas å fungere på en beskyttende måte for å absorbere overflødig kvikksølv fra kroppen. For eksempel kan kraftig drap av Candida albicans og andre patogener (med for eksempel soppdrepende medisiner) hos voksne med en betydelig belastning av giftige metaller i kroppen, inkludert kvikksølv, føre til at plutselig frigjøring av store mengder giftige metaller som finnes i soppen og kan være meget farlig.

Kvikksølvbelastning har også blitt assosiert med eller implisert i en rekke immun- eller autoimmune tilstander, inkludert allergisk sykdom, amyotrofisk lateral sklerose, leddgikt, autoimmun tyreoiditt, autisme / oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse, eksem, epilepsi, psoriasis, multippel sklerose, revmatoid artritt, schizofreni, sklerodermi og systemisk lupus erythematosus

Gunstige mikrober og kvikksølv.

Nylig har skadevirkningene av tungmetalleksponering på tarmsystemet fått mer oppmerksomhet fordi dette organet er det første målet for tungmetalleksponering i befolkningen generelt. De kan føre til tarmepitelcelle-nekrose (celledød) og en svekket tarmbarriere (lekk tarm). En intakt tarmbarriere er avgjørende for å begrense absorpsjonen av kvikksølv. Studier viser for eksempel de beskyttende virkningene fra bakterien Lactobacilli brevis. Som respons på kvikksølv eksponering kan det bli betydelig skade på tarmbarrieren og øke tarmens permeabilitet, skade tight junctions og indusere oksidativt stress og inflammatoriske responser . Tidligere studier har også vist at Lactobacilli bakterier opprettholder en normal slimhinnebarriere via modulering av tight junction-proteiner.

Studier har vist at Lactobacillus brevis 23017 har sterke bindingsevner for kvikksølv og andre tungmetaller (Jintai et al., 2017).

Flere studier har avdekket at spesifikke Lactobacillus-stammer lindrer tungmetalltoksisitet (Tian et al., 2015; Trinder et al., 2016; Yu et al., 2016; Alcantara et al., 2017). Nylig har Majlesi M vist at også Lactobacilli plantarum og Bacillus coagulans beskyttet betydelig mot kvikksølvtoksisitet i lever og nyre hos rotter.

MENNESKERS ULIKE GENETISKE EVNE TIL Å AVGIFTE GIFTSTOFFER – OG HVORDAN VI KAN KOMPENSERE. Glutation er sentralt i avgiftning av miljøgifter, og gener som f.eks GSTM1 påvirker evnen til å anvende glutation i avgiftningsprossesser – vi ser på hvordan man kan kompensere for denne funksjonsnedsettelsen. Les mer her.

Undersøkelser har vist at Lactobacillus demper kvikksølv-toksisitet sammenlignet med kontrollgruppen med en reduksjon i slimtykkelsen, hvilket understøtter en mekanisme med økt tarmpermeabilitet (lekk tarm).

Forskerne skriver at Inflammatorisk respons og integriteten til tarmens slimhinnebarriere er nært knyttet sammen. På grunnlag av disse analysene beskytter Lactobacillus tarmbarrieren mot kvikksølv-toksisitet og er viktig for hemming av intestinal kvikksølv-absorpsjon, noe som også resulterer i beskyttelse mot inflammatorisk respons og opprettholdelse av tarmintegritet.

En annen studie viser at tarmmikrobiota indirekte bidrar til kvikksølv-metabolismen gjennom forbedret tarmbarrierefunksjon, som forhindret re-absorpsjon av kvikksølv gjennom tarmens epitel-lag og konsentrerte kvikksølv i avføringen. Vázquez et al. (2013) rapporterte at slimlaget representerte en barriere for transport av kvikksølv, og fanget henholdsvis 70% og 40%, og støttet en kobling mellom tarmpermeabilitet og kvikksølv-absorpsjon og potensiell systemisk sirkulasjon. Høyere absorpsjon av andre metaller (kadmium og bly) har også blitt tilskrevet forskjeller i mikrobiomet og videre en svekket barrierefunksjon. Derfor kan tarmmikrobiota redusere kvikksølv-biotilgjengelighet og fostereksponering.

Eksponering for miljøgifter som tungmetaller er ansvarlig for forskjellige endrede fysiologiske funksjoner som er helseskadelige. Tarmens mikrobiota er avgjørende for tarmhomeostase. Til sammen viser dette det komplekse vertsmikrober-samspillet som oppstår med miljøgifter inne i tarmen.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin i Norge og Skandinavia!

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten og tilbudet. Arbeidet er allerede i full gang og vi har derfor i den kommende prosjektperioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder i Oslo. Og Trondheim har siste oppstart i Juni. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer om å gjøre funksjonellmedisin tilgjengelig for langt flere mennesker i Norge og Skandinavia – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.