fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Forskere med viktig ny kunnskap om hvordan potensielt forhindre inflammatoriske tarmsykdommer.

Amerikanske forskere ved Mount Sinai viser nå hvordan miljøgifter kan føre til autoimmun sykdom – og ser også muligheter for å stoppe eller forhindre sykdomsutvikling.

I en serie på fire studier publisert nylig i Gastroenterology, tidsskriftet til American Gastroenterological Association, så beskriver forskere ved det amerikanske universitetssykehuset Mount Sinai hvordan miljøfaktorer som giftige metaller medvirker til betennelsestilstander i tarmen. De fant også markører for hvordan man kan påvise tilstandene flere år tidligere enn at sykdommen blir manifisert i symptomtrykket.

Inflammatoriske tilstander (IBD) som Chrons og Ulcerøs kolitt har økt dramatisk i hele verden de senere årene og symptomlindrende behandling og kirurgi er eneste ordinær behandling i dag, med betydelige utfordrende bivirkninger for de som er rammet. Men det er nå en kraftig økt forståelse for at det ikke bare er en – men en rekke ulike miljøfaktorer som bidrar til utvikling av disse alvorlige tilstandene.

Epidemi av miljøsykdommer.

Disse forskerne er ikke de eneste som nå fokuserer på miljøet vi lever i og hvordan det påvirker helsa til menneskene. Forskerne kaller nå faktisk den overveldende mengden av immunologiske tilstander som øker kraftig i verden for en global epidemi av miljøsykdommer. Du kan lese vår omfattende artikkel «Det som skjer med verden – skjer også med menneskene» her.

«Når vi nærmer oss nesten hundre år siden oppdagelsen av Crohns av Burrill Crohn på Mount Sinai Hospital i 1932, ser vi for oss en ny tid der vår vitenskapelige innovasjon vil fokusere på forebygging, da en kur er vanskelig å finne.»

Jean-Frederic Colombel, MD, professor i gastroenterologi ved Icahn School of Medicine ved Mount Sinai.

Eksponering for metaller og inflammatoriske tilstander.

I en studie av metalleksponering i babytennene til pasienter som til slutt utviklet inflammatoriske tarmsykdommer senere i livet, samlet forskere og kolleger i Mount Sinai i Portugal data fra 28 voksne portugisiske pasienter, og utnyttet landets lange tradisjon med foreldre som lagrer barnas tenner. Babytenner, som vekstringene i trær, kan gi viktig forståelse for miljøeksponering fra deres tidlige utvikling i livmoren og videre i barndommen.

«Dataene antyder at eksponering for metaller i et kritisk vindu i tidlig liv kan være en risikofaktor for inflammatoriske tarmsykdommer,»

Manish Arora, doktorgrad, professor i miljømedisin og folkehelse ved Icahn School of Medicine på Mount Sinai

Studier antyder en kraftig miljøvirkning.

Man har lenge vært klar over at en familiehistorie med inflammatoriske tarmsykdommer er en risikofaktor – men forskerne forstår nå at miljøfaktorer faktisk er de mest dominerende risikofaktorene.

Den jødiske Ashkenazi-befolkningen har en omtrent fire ganger økt forekomst av inflammatoriske tarmsykdommer.

«Samlingen av rammede søsken antyder at det er faktorer utenfor genetikk som fører til utvikling av inflammatoriske tarmsykdommer i disse familiene, og sannsynligvis må det tilskrives et delt miljø,»

Elizabeth Spencer, MD, Pediatric Advanced IBD Fellow ved Icahn School of Medicine ved Mount Sinai.

Tungmetaller

Forskerne mener at miljøeksponering for tungmetaller tidlig i livet kan være en risikofaktor for inflammatorisk tarmsykdom, og kan bidra til å forklare den økende forekomsten av inflammatoriske tarmsykdommer i de urbaniserte delene av verden. De fant signifikante forskjeller i opptak av metaller i melketennene til de som til slutt utviklet inflammatoriske tarmsykdommer kontra kontrollgruppen.

I 2019 koblet også en liten studie fra Mount Sinai forekomster av metaller i melketenner til økt risiko for autisme og ADHD.

«Eksponeringer i løpet av utviklingen i livmoren kan modulere immunsystemutviklingen og gi langvarige helsemessige konsekvenser,»

Elizabeth Spencer, MD, Pediatric Advanced IBD Fellow ved Icahn School of Medicine ved Mount Sinai.

Tenner lagrer eksponeringsinformasjon om organiske og uorganiske stoffer som metaller når man eldes, forklarte forskerne.

«Våre data antyder at eksponering av metall i løpet av tidlig liv kan være en risikofaktor for inflammatoriske tarmsykdommer … som kan bidra til å forklare den økende forekomsten av sykdom i den stadig urbaniserte verdenen,»

Elizabeth Spencer, MD, Pediatric Advanced IBD Fellow ved Icahn School of Medicine ved Mount Sinai.

Med urbanisering identifisert som en viktig risikofaktor, er det nå økende interesse for miljøgifter og deres langsiktige skadelige helseeffekter, la forskerne til.

Tungmetaller og mikrobiomet.

Forskerne påpekte at eksponering for tungmetaller kan føre til tarmmikrobiota dysbiose (ubalanse), som igjen kan påvirke immunologiske og metabolske responser. Bly er rapportert å indusere inflammatoriske, immunmodulerende og oksidative stressmekanismer. Eksponering for tungmetaller kan endre tarmpermeabilitet (gi lekk tarm), passere tarmbarrieren og utløse lokale og systemiske immunologiske effekter.

«Når det gjelder miljøet, vet vi at pasienter med IBD har en endret sammensetning av tarmens mikrobiota, og studier på dyr viser at metaller kan ha stor effekt på sammensetningen av tarmens mikrobiota. Dermed er det mulig at eksponering for visse metaller kan forårsake endringer i tarmen som disponerer for utviklingen av inflammatoriske tarmsykdommer. «

Lindsey G. Albenberg, DO, ved Children’s Hospital of Philadelphia.

Mulig ny behandling og global innsats.

«Når tungmetaller er funnet å ha en betydelig risikofaktor for utvikling av inflammatoriske tarmsykdommer og andre immunologiske sykdommer, kan det være måter å forhindre eller begrense effekten av eksponeringene gjennom kosthold eller til og med tilskudd som forandrer giftigheten.»

Lindsey G. Albenberg, DO, ved Children’s Hospital of Philadelphia.

Og dr Albenberg peker videre på nødvendigheten med en global innsats;

Men det er også nødvendig med en global innsats for å adressere forurensninger i vann og jord, «

Lindsey G. Albenberg, DO, ved Children’s Hospital of Philadelphia.

I en av de fire studiene identifiserte forskerene 51 proteinbiomarkører som kunne predikere utvikling av tarmsykdom fem år før diagnose med 76 prosent nøyaktighet. Totalt vurderte forskerne 200 pasienter med Crohns sykdom, 199 med ulcerøs kolitt og 200 kontroller.

«Studien antyder at biologiske prosesser aktiveres mange år før, noe som åpner muligheten for å utvikle målrettede strategier som kan arbeide for å forhindre eller utsette sykdomsutbrudd.

Multifaktorielle sykdommer

Vi kan også lese i en omfattende studie publisert i World Journal of Gastrointestinal Pharmacology and Therapeutics beskrive inflammatoriske tarmsykdommer som multifaktorielle sykdommer som manifesteres når et genetisk disponert menneske får en ubalansert tarmmikroflora gjennom miljøstimulering. De skriver videre at urbanisering og industrialisering er forbundet med tarmsykdommene.

Miljøfaktorene som sammen kan spille inn. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4734944/

Forskerne skriver videre at studier viser at forskjeller i forekomsten av inflammatoriske tarmsykdommer kan være mer relatert til livsstil og miljøpåvirkning enn faktiske genetiske forskjeller.

Forskerne mener også den økende forekomsten i utviklingsland, som tradisjonelt har hatt lav forekomst, viser at inflammatoriske tarmsykdommer er assosiert med både vestliggjøring av livsstil og industrialisering.

Forskerne i denne studien underbygger de nye funnene i Mount Sinai studiene, og skriver at tungmetaller er miljøforbindelser som kan bidra til inflammatoriske sykdommer. For eksempel er det vist at kvikksølv forårsaker forskjellige forstyrrelser i tarmen som magesmerter, inflammasjoner, magesår og blodig diaré – og autoimmune sykdommer. Autoimmune sykdommer hvor immunsystemet begynner å gå til angrep på kroppens eget vev.

Det er nå universell enighet blant forskere og leger om at miljøgiftene og kjemikaliene som vi i økende grad blir utsatt for, forstyrrer immunsystemets evne til å skille oss selv fra ikke-oss selv”

Douglas Kerr, MD, PhD, professor i nevrologi, molekylær mikrobiologi og immunologi ved Johns Hopkins University School of Medicine.

Professor Kerr, som er en av verdens ledende forskere på autoimmunitet, sier i boken «The autoimmune epidemic»:

Vi ser nå økende antall mennesker med autoimmune tilstander og samtidig en økende eksponering for miljøgifter – Er det nå klart at det er den økende miljøgift-eksponeringen som forårsaker økningen i autoimmunitet? Økende mengde kunnskap tyder nå på at dommen i skyldspørsmålet blir: «skyldig».

Douglas Kerr, MD, PhD, professor i nevrologi, molekylær mikrobiologi og immunologi ved Johns Hopkins University School of Medicine, «The autoimmune epidemic».

Kraftig økt forskerfokus på miljøfaktorer ved kroniske tilstander og aldring.

Hvordan miljøfaktorene kan påvirke immunforsvaret og helsa vår er et ledd i en stor bølge av ny forståelse av hvordan en rekke ulike miljøfaktorer, som vi mennesker faktisk kan påvirke direkte eller indirekte, sammen kan påvirke helsa vår. 

Nylig var det et stort internasjonalt gjennombrudd da forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer mennesker selv kan påvirke.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander. https://www.nature.com/articles/s41591-019-0675-0

Forskerne beskriver hvordan vedvarende og alvorlig betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

Og videre beskriver de hvordan faktorer som stress, søvn, mat, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre, sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser også forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene.

“Den beste måten å bekjempe økningen i autoimmune og kroniske sykdommer er å gjøre undersøkelser for å forstå de genetiske og miljømessige risikofaktorene, slik at de som risikerer å utvikle sykdom etter miljøeksponeringer kan være i stand til å minimere eksponeringene og forhindre utviklingen av autoimmun sykdom. “ 

Dr. Frederick Miller, National Institute of Environmental Health Sciences i US

Inngangen til våre tjenester 

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte.På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Persontilpasset medisin – fremtidens helsevesen.

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder og helsepersonell mulighet til å oppnå bedre helse ved å samarbeide om å løse de underliggende årsakene til sykdom.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) og arbeider svært likt som flere av de ledende sykehusene i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norge nå mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen. Vi forsøker her å beskrive persontilpasset medisin, kunnskapen og forskningen som ligger til grunn, hvordan vi arbeider og hva slags tilnærming vi har:  

Kronisk betennelse og miljøet

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede programmer bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering. Helsepersonell og forskere må utdanne pasienter og lekfolk til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. 

EU og Norden og Norge sier også at de av samme grunn skal gjennomføre et paradigmeskift i helstjenester innen 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen.

Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet og veiledet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse. Les våre artikler om persontilpasset medisin, fremtidens helsevesen og ikke minst EU sin presentasjon av mulig ny behandling av autoimmune og kroniske tilstander her. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedringsprosess.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppebasert oppfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging samt at oppfølging med Funksjonellmedisn ga bedre resultater enn ved konvensjonell behandling ved deres eget sykehus.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) har egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet. I Helseforbedringsprogrammeter det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning og muligheten for personlig oppfølging fra våre tilknyttede leger og andre – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa og vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene konkludere eller integrere kunnskapen i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Uavhengig institusjon

Funksjonellmedisin lever av kunnskapsformidling. Vi er avhengig av tillit fra våre kunder og lesere om at kunnskapen vi presenterer og formidler ikke er påvirket av skjulte eller andre økonomiske interesser. Vi har derfor ikke samarbeid med noen aktører, laboratorier eller legemiddelselskaper eller andre – hvor vi har økonomiske motiver eller insentiver.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.