fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Harvardforskere: mot persontilpasset behandling av immunologiske sykdommer.

Forskere fra flere anerkjente universiteter i USA mener det ikke er en faktor – men en rekke faktorer sammen, som fører til de immunologiske reaksjonene.

Forskere fra MIT and Harvard, Center for Microbiome Informatics and Therapeutics har publisert en omfattende gjennomgang i Nature Reviews Microbiology

Vi ser en kraftig økning av forskning som peker på at vi nå er på vei mot å utvikle tiltak som er tilpasset hver enkelt og ikke standardiserte symptomlindrende tiltak. Nylig beskrev vi ny forskning som har ført forskerne til erkjennelse av at det ikke kan være ett enkelt “one size fits all” kosthold som passer for alle, og at ulike menneskelige og mikrobiom-faktorer spiller inn.

Fremgangen i forskningen de siste årene viser for eksempel at inflammatoriske tarmtilstander er en polymikrobiell tilstand (flere mikrober tilstede) sammen med en kombinasjon av flere tarmmikrobielle faktorer, unormal immunrespons og en svekket tarmslimhinnebarriere (lekk tarm) som sammen fører til potensielt skadelige interaksjoner mellom mennesket og mikrobene.

Det symbiotiske forholdet mellom tarmmikrobiomet, altså samlingen av alle mikrobene i tarmen, og mennesket er først og fremst beskyttet av tarmepitelbarrieren: et slim- og cellelag i tarmen som danner en fysisk barriere mot mikrobene.

Med et så bredt spekter av effekter på fysiologien og immunsystemet, er det ikke overraskende at mikrobiotaen også er involvert i betennelsestilstander i tarmen som inflammatorisk tarmsykdom og metabolske og inflammatoriske tilstander samt ved sykdommer som påvirker også andre systemer som hjertesykdom, autisme, astma og type 1-diabetes.

Inflammatoriske tarmsykdommer, som inkluderer Crohns sykdom (CD) og ulcerøs kolitt (UC), brukes av forskerne som modell for studiet av mikrobiomrelaterte sykdommer. Resultatene antas å være relevante også for en rekke andre inflammatoriske og autoimmune sykdommer.

Dramatisk økning av inflammatoriske tarmsykdommer.

Forskerne skriver at det siden 1950 er observert en drastisk økning av inflammatoriske tarmsykdommer i vestlige land.

Forskerne mener at denne utviklingen viser at det er andre faktorer enn bare genetikk som fører til sykdomsutbredelsen. Miljø- og tarmmikrobielle faktorer påvirker immunresponsen og er blitt koblet til sykdomsprogresjon. Forskerne viser til at nyere studier har vist at faktorer assosiert med industrialisering, som vekt, kolesterol, sukker- og laktoseforbruk, har en viktig rolle i utformingen av mikrobiotaen.

Harvard og MIT forskerne skriver også at effekter av spesifikke miljøfaktorer er undersøkt, som for eksempel røyking, kosthold, medisiner, døgnrytme og stress. Og spesielt økt risiko var assosiert med eksponering for antibiotika i tidlig barndom.

I tillegg til, og sammen med, disse miljøfaktorene påvirker endringer i tarmens mikrobiom risikoen. Manglende eksponering for mikroorganismer i tidlig barndom på grunn av mer hygiene, urbanisering og den utbredte bruken av antibiotika påvirker også immunologisk utvikling og modning.

Denne mangelen på eksponering fra tidlig barndom antas å føre til overaktive immunresponser mot den normale mikrobepopulasjonen i tarmen. Andre nyere studier understøtter mikrobiomets rolle i immunforsvaret.

Defekter i epitelbarrieren (lekk tarm) er observert ved inflammatoriske tarmsykdommer. Selv om gener har en innvirkning, så har rollen til tarmmikroorganismer vist seg viktig for slimhinnebarrierefunksjon. For eksempel fremmer kortkjedede fettsyrer (SCFA), spesielt butyrat (som produseres av tarmbakterier når de fermenterer fiber i kostholdet) treg-celleutvikling og forbedrer slimproduksjon for å styrke slimhinnebarrieren.

Studier har også vist en nedgang i mikrobielt mangfold i tarmen til pasienter med betennelsestilstander i tarmen. For eksempel endringer i arter av Bacteroides, Bifidobacterium, Lactobacillus og mange andre.

Sopp og Klebsiella.

I tillegg er det identifisert at en økning av antibiotikaresistensgener er korrelert med økning av for eksempel artene Escherichia og Bacteroides. Forskerne har også funnet funksjonelle endringer i mikrobiomet til pasienter med tarmbetennelse, spesielt i syntese av aminosyrer, nevrotransmittere og vitaminer, samt regulering av mineralabsorpsjon og nedbrytning av komplekse karbohydrater. Mekanismer som er relatert til syntese av kortkjeda fettsyrer (SCFA) og L-arginin, som spiller viktige roller for å opprettholde tarmbarrierefunksjon og immunforsvaret, er også forstyrret ved tarmbetennelser. I tillegg til ubalanse av bakterier viste også forskerne at betennelsestilstandene var korrelert med høyere nivåer av sopp. Vi skrev nylig om at The New York Times har publisert flere nye artikler om hvordan sopp kan bidra til utvikling av en rekke kroniske sykdommer som inflammatoriske tarmsykdommer, psoriasis, astma, ryggsmerter og kreft.

Harvard og MIT-forskerne mener sopp kan ha en sentral rolle ved betennelser i tarmen, hvor de finner en økt andel Candida albicans hos mennesker med tarmbetennelser sammenlignet med friske kontroller. Tilsvarende fant en annen studie at sykdommens alvorlighetsgrad var positivt korrelert med tilstedeværelse av sopp. Forskerne hevder det ubalanserte (dysbiotiske) miljøet i tarmen kan favorisere sopp på bekostning av gunstige bakterier eller at for eksempel antibiotikabehandling skaper gode forhold for soppvekst.

Vi kan i gjennomgangen lese at studier har vist at menneskelige orale Klebsiella-stammer kan føre til betennelse i tarmen. De viser også at Klebsiella-arter og andre bakterier som er assosiert med munnhulen også er i større antall i tarmen til pasienter med inflammatorisk tarm enn i tarmen til kontrollgrupper. Flere studier med både mennesker og mus viser også høyere antall Klebsiella ved tarmsykdommer. At Klebsiella Pneumonia er en spesiell bakterie assosiert med betennelser i tarmen og ledd har tidligere også blitt beskrevet i studier.

Individuelle forskjeller.

Forskerne skriver at vi er alle ulike og bakterier interagerer med mennesket på en veldig spesifikk, individuell måte. Da blir det tydelig at standard tilnærming eller lik behandling til alle blir utfordrende.

Flere symptomlindrende behandlinger for inflammatoriske tarmsykdommer er tilgjengelige; de fleste av disse behandlingene har imidlertid remisjon på under 50%.

Gjeldende standardbehandlinger med medisiner undertrykker immunforsvaret og noen velger også å endre kostholdet. Kostholdsendringer er et av de vanligste av de øvrige tiltakene som forsøkes. Disse kostholdsendringene inkluderer prebiotiske effekter (mat for de gunstige mikrobene som eksempel kostfiber) som endrer mikrobiell sammensetning som et resultat av endringer i kostholdet. Imidlertid mangler de vitenskapelige bevisene for mange kostholdsendringer. Forskerne beskriver gode resultater med kostholdsendringer for barn med inflammatoriske tarmsykdommer, mens hos voksne er resultatene blandede. Forskerne mener dette i stor grad skyldes at voksne har en langt dårligere gjennomføringsevne til å endre kosthold.

For det er nå helt klart at kosthold har sterk innflytelse på det mikrobielle samfunnet i tarmen, og kostholdsendringer har vist raske effekter på mikrobiotaens sammensetning i tarmen uavhengig av betennelse og antibiotikabruk.

kliniske studier har også vist at enkelte kostholdskomponenter kan både fremme eller forhindre tarmbetennelse og i stor grad påvirke risikoen. For eksempel analyserte en langtidsstudie med 170 776 kvinner inntak av kostfiber. Inntak av den høyeste andelen kostfiber var assosiert med en 40% reduksjon av risiko for inflammatorisk tarm sammenlignet med den laveste andelen. Den beskyttende effekten av kostfiber på risiko kan forstås gjennom bakterier som fermenterer og metaboliserer fiber til kortkjeda fettsyrer (SCFA).

Persontilpasset kosthold.

Forskerne viser at interaksjoner mellom tarmens mikrobiota og kostfiber kan endre tarmpermeabilitet (lekk tarm) og alvorlighetsgraden av tarmbetennelse.

I fremtiden kan persontilpassede dietter som begrenser skadelige komponenter, men som supplerer med gunstige næringsstoffer, brukes alene eller i kombinasjon med andre behandlinger for å stoppe eller forhindre sykdom. De skriver at den økte kunnskapen om mekanismer om hvordan spesifikke mikroorganismer interagerer med immunforsvaret vil øke vår evne til å utvikle rettede mikrobiombaserte behandlinger.

Fordi tarmmikrobiell sammensetning er sterkt individualisert, mener forskerne man må utvikle nye forskningsmodeller som tar innover seg at det ikke er en årsak, men at det er en rekke individuelle årsaker.

Fra symptomlindring til forståelse av ubalanser.

Harvard og MIT forskerne mener en av de største begrensningene i dagens standard behandling er at den behandler symptomer, for eksempel kronisk betennelse, i stedet for å korrigere ubalansen mellom mennesket og mikrobiotaen som er knyttet til betennelsene.

Mikrobiombaserte behandlinger kan støtte gunstige bakterier, målrettet begrense patogene organismer, bruke syntetiske organismer eller utnytte mikrobielle bioaktive metabolitter for å reversere spesifikke negative endringer. Intensjonen vil være å gjenopprette balansen i mikrobiomet og tette lekk tarm, forbedre immunresponsen og vevsheling. Forskerne konkluderer med at det er viktig å forstå at inflammatoriske tarmsykdommer er en heterogen sykdom. Når man undersøker hvert enkelt individ, så vil betydelige forskjeller i mikrobiomet være avgjørende for å vurdere målretted behandling og forbedre behandlingseffektiviteten.

Kraftig økt fokus på miljøfaktorer ved kroniske tilstander og aldring.

At kostholdet og mikrobiomet kan påvirke immunforsvaret og helsa vår er et ledd i en stor bølge av ny forståelse for hvordan en rekke miljøfaktorer, som vi mennesker faktisk kan påvirke direkte eller indirekte, sammen kan påvirke helsa vår. 

Nylig var det et stort internasjonalt gjennombrudd da forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander. https://www.nature.com/articles/s41591-019-0675-0

Forskerne beskriver hvordan vedvarende og alvorlig betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

Og videre beskriver de hvordan faktorer som stress, søvn, mat, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre, sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser også forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene.

Inngangen til våre tjenester 

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte.På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Persontilpasset medisin – fremtidens helsevesen.

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder og helsepersonell mulighet til å oppnå bedre helse ved å samarbeide om å løse de underliggende årsakene til sykdom.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) og arbeider svært likt som flere av de ledende sykehusene i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norge nå mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen. Vi forsøker her å beskrive persontilpasset medisin, kunnskapen og forskningen som ligger til grunn, hvordan vi arbeider og hva slags tilnærming vi har:  

Kronisk betennelse og miljøet

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede programmer bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering. Helsepersonell og forskere må utdanne pasienter og lekfolk til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. 

EU og Norden og Norge sier også at de av samme grunn skal gjennomføre et paradigmeskift i helstjenester innen 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen.

Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet og veiledet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse. Les våre artikler om persontilpasset medisin, fremtidens helsevesen og ikke minst EU sin presentasjon av mulig ny behandling av autoimmune og kroniske tilstander her. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedringsprosess.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppebasert oppfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging samt at oppfølging med Funksjonellmedisn ga bedre resultater enn ved konvensjonell behandling ved deres eget sykehus.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) har egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet. I Helseforbedringsprogrammeter det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning og muligheten for personlig oppfølging fra våre tilknyttede leger og andre – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa og vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene konkludere eller integrere kunnskapen i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Uavhengig institusjon

Funksjonellmedisin lever av kunnskapsformidling. Vi er avhengig av tillit fra våre kunder og lesere om at kunnskapen vi presenterer og formidler ikke er påvirket av skjulte eller andre økonomiske interesser. Vi har derfor ikke samarbeid med noen aktører, laboratorier eller legemiddelselskaper eller andre – hvor vi har økonomiske motiver eller insentiver.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.