fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Ny forståelse av kosthold; Det finnes ikke et som passer for alle.

Ny viktig kunnskap fører til erkjennelse av at det ikke kan være ett enkelt «one size fits all» kosthold som passer for alle, og at ulike menneskelige og mikrobiom-faktorer spiller inn.

Et stort internasjonalt team med immunologer og forskere ser i en omfattende gjennomgang publisert i Nature på hvordan miljøet, mikrobene og mennesket lever i et tett og komplisert samspill som i svært stor grad påvirker helsa vår. Ny kunnskap kan i stor grad påvirke vårt forhold til en av de aller viktigste miljøfaktorene; nemlig maten vi spiser.

Integrering av disse personspesifikke faktorene kan utfylle de tradisjonelle mer generelle kostholdstilnærmingene for en befolkningsgruppe – ved utforming av kosthold som er gunstig for individet. Selv om mange faktorer i mennesket er vanskelige å påvirke, kan mikrobiomet lettere påvirkes av miljøfaktorer som kosthold. Og blir i økende grad anerkjent for å potensielt påvirke menneskets fysiologi ved å delta i fordøyelsen og absorpsjonen av næringsstoffer, forme slimhinnenes immunrespons (som f.eks ved en såkalt lekk tarm) og syntese eller modulering av en mengde potensielt bioaktive stoffer som kan påvirke helsa.

Kostholdsmønstre som påvirker.

  • Timing. Når og hvor ofte vi spiser, inkludert sesongvariasjoner, døgnrytme og periodisk faste, former tarmens mikrobiomsammensetning og funksjon.
  • Urbanisering. Endringer i det vestlige kostholdsmønstrene ved urbanisering påvirker kostholdet i stor grad. Denne endringen resulterer i bemerkelsesverdige endringer i tarmmikrobiomets sammensetning og funksjon. Skifting fra et lav-fett, fiberrikt kosthold til et fettrikt, proteinrikt, lav-fiber kosthold fører til redusert og endret mikrobielt mangfold og for eksempel utryddelse av de bakterielle Prevotella og Treponema artene, som fører til lavere nivåer av den viktige kortkjeda fettsyren butyrat..

De sykliske sesongvariasjonene i mikrobiotaen i tarmen på grunn av sesongvariasjon i kosthold, spesielt for mennesker som lever i tradisjonelle jeger samler samfunn, er et godt eksempel på hvor kraftig kosthold er i utformingen av mikrobiota.

Mennesker har gjennom historien i stor grad hatt begrenset tilgang til mat, og mikrobiotaen blir også påvirket av hvor ofte vi spiser. Periodisk faste (det vil si å ikke drikke og spise mat i kortere eller lengre perioder) har forskere vist at har potensial til å fremme metabolsk helse gjennom virkningene på tarmmikrobiotaen. Studier har vist at periodisk faste påvirker tarmmikrobiota-sammensetningen og øker nivået av metabolittene acetat og laktat, noe som direkte påvirker for eksempel metabolske sykdommer. I tillegg til effekten på metabolske sykdommer, fører mikrobiomendringer ved periodisk faste også til beskyttelse mot multippel sklerose hos både mus og mennesker. Disse lovende funnene har fått forskere over hele verden til å nå forske mer på disse spennende sammenhengene.

Urbanisering er assosiert med endringer i sammensetning, tap av mangfold og tap av spesielle arter i mikrobiomet, som Treponema.

Urbanisering har ført til endringer i blant mye annet makronæringsstoffer i kostholdet, inkludert fett, proteiner og karbohydrater som fører til betydelige endringer i den menneskelige tarmmikrobiota. Som vist i mange menneskelige studier kan kostholdseffekter av endringer i mikrobielle samfunn skje på en rask og reproduserbar måte ved kostholdsendringer. Spesielt er raske og ekstreme endringer i kostholdet tilstrekkelige til å endre mikrobiomet betydelig – for eksempel innen fire dager når et helt kjøttbasert eller plantebasert kosthold konsumeres.

Forskerne viser at mikrobiota-endringer påvirket av kosthold kan utnyttes for å stimulere fysiologiske endringer i mennesket, inkludert sykdomsutvikling. Utfordringen er at det er svært komplisert å kartlegge alle interaksjoner mellom vert (mennesket), mikrobiomet og kosthold.

Individuell behandling – og forebygging.

Mikrobiota-basert kostholdstilpasning begynner nå å bli brukt i økende grad til å forstå helsa til enkeltindivider eller for å veilede i persontilpasset behandling ved for eksempel metabolsk sykdom og mage/tarm-tilstander..

Videre mener forskerne at den sunne og friske delen av befolkningen kan dra stor nytte av personlige kostholdsprogrammer som et middel for sykdomsforebygging og vektregulering.

Individuell tilpasning kan gjøres ved å påvirke nivåene av spesifikke molekyler, som lipider, vitaminer, kortkjeda fettsyrer, TMAO og så videre, mener forskerne vil være det neste trinnet i utviklingen av persontilpasset ernæring.

Fiber og trege karbohydrater.

I prosessen med fordøyelse av karbohydrater (som er ufordøyelige (for menneskene men ikke bakteriene) produserer bakterier SCFAer (kortkjeda fettsyrer), inkludert propionat, butyrat og acetat, som har flere gunstige effekter, i tillegg til deres roller som energikilder for epitelcellene som dekker hele tarmen og som signalmolekyler. SCFA er blant mange andre forbindelser som mikrobiotaen produserer. Det store spekteret av molekyler som blir syntetisert av mikrobiotaen har en rekke effekter på menneskets fysiologi, skriver forskerne.

Tarmens mikrobiota tar del i fordøyelsen av mat, og spesielt fordøyer den komplekse karbohydrater fra kostholdet som ellers ville være utilgjengelig for mennesket. Disse molekylene er for det meste plantecelle- polysakkarider og trege-karbohydrater. Fiber, for eksempel ß-glukan eller pektiner, blir ikke fordøyd i tynntarmen fordi mennesker mangler enzymer til å bryte dem ned eller fordi de ikke er tilgjengelige for virkningen av enzymer (for eksempel resistente stivelser). Å supplere kostholdet med fiber er en relativt enkelt virkemiddel. Å utforme persontilpasset kosthold med hensyn til fiber krever en forståelse av metabolske virkninger for hver persons mikrobiom.

Bakterier syntetiserer vitaminer

Vitaminer syntetiseres per definisjon ikke av mennesket, så de må suppleres. Mat er den viktigste kilden til vitaminer og deres forløpere. Men bakteriene kan hjelpe menneskene med syntese av vitaminer.

Fordi potensialet for syntese av vitaminer skiller seg mellom ulike mikrobiota, vil kostholdsbehovene for forskjellige vitaminer variere mellom ulike individer.

Persontilpasset kosthold

For eksempel så har bakterier også kapasitet til å avgifte og eliminere skadelige molekyler ved å metabolisere dem. Oxalobacter formigenes, Enterococcus faecalis og flere Bifidobacteria-arter nedbryter kostholds-ingrediensen oksalat, en viktig risikofaktor for nyrestein. Dermed kan individer som lider av nyresteinsdannelse modulere mikrobiotaen sin for å berike de effektive oksalatnedbrytende artene.

Maten er også en kilde til miljøgifter. Og ny forskning har vist at bakterier er involvert i avgiftning av tungmetaller og giftstoffer som vi får i oss gjennom hostholdet. Forskerne skriver at det nå bevismateriale som viser at mikrobiotaen i tarmen er en viktig -men likevel undervurdert faktor som må vurderes for å evaluere toksisiteten til miljøgifter. I tillegg skriver de at eksponering for miljøkjemikalier før fødsel og i tidlig barndom kan ha en kritisk innvirkning på utviklingen av tarm-mikrobiota og relaterte mikrobiota-avhengige fysiologiske funksjoner, som for eksempel immunsystemutvikling. 

Vanskelig – men mulig å reversere negativ utvikling.

Forskerne beskriver varige effekter av kostholdet på mikrobiotaen siden fødsel og fremover. De som spiser lite fiber mister gradvis mikrobielt mangfold gjennom generasjoner, noe som ikke er reversibelt gjennom å gjeninnføring av kostholdsfibre. Utryddelse eller kraftig reduksjon av bestemte mikrober etter et bestemt kosthold over lengre tid kan få varige effekter ved at mikrobene er borte og på den måten ikke blir gjeninnført ved mat alene. Forskerne mener at det i de tilfellene må vurderes å utforme effektive mikrobiota-målrettede terapier.

Andre bakterier kan omdanne L-karnitin, kolin og fosfatidylkolin til trimetylamin-N-oksid (TMAO). TMAO er assosiert med utviklingen av hjerte- og karsykdommer. Bakteriene som koder for enzymene som er nødvendige for denne konverteringen er i større grad til stede hos vegetarianere eller veganere.

Probiotika og prebiotika.

Studier har vist blandede resultater ved bruk av probiotika, altså tilskudd av gunstige mikrober. Forskerne skriver mye av grunnen til dette er at vi har helt individuelle behov og at det derfor er vanskelig å forske på generelle tilskudd av gunstige mikrober. De mener at dette heller bør benyttes i en persontilpasset tilnærming.

De skriver at å regulere kosthold – mikrobiota-aksen kan omfatte både probiotika og prebiotika, for å endre sammensetningen av mikrobiotaen for å oppnå bedre resultater i kombinasjon med personaliserte kostholdsregimer. Probiotika er gunstige mikrober og bakterier mens prebiotika er «maten» til de gunstige mikrobene.

Hvordan mat og mikrobiota samhandler med mennesket og påvirker en rekke fysiologiske funksjoner, som immunforsvaret, hjertehelse, autisme og mer.

Et av de mest studerte aspektene av mikrobiota-avledede molekyler er deres virkning på immunsystemet, barrierefunksjon, inflammatoriske sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og metabolske sykdommer. Forskningen på såkalt lekk tarm har eksplodert det siste tiåret og det er nå bred oppfatning om at denne tilstanden i tarmen er helt sentral ved en rekke kroniske og inflammatoriske sykdommer.

For eksempel er kortkjeda fettsyrer produsert av mikrobiota, som Faecalibacterium prausnitzii, næring for epitelceller i tarmen, de fremmer barrierefunksjon i tarmen og har dermed en betennelsesdempende effekt.

Optimal mat for en er ikke optimalt for andre.

Våre egne målsettinger og intensjoner, vil fremover være sentralt. I utformingen av persontilpasset kosthold så mener forskerne man også må vurdere flere andre viktige faktorer som gener, livsstil og hvert enkelt individs mål. Disse faktorene kan sammen brukes til å identifisere et personlig kosthold som vil påvirke mikrobiomsammensetning og funksjon, så vel som vertsfysiologi og helsa.

For eksempel, for personer med familiehistorie med hjertesykdom, kan man teste mikrobiomet for nivåene av TMAO-produserende bakterier og enzymer, sjekke nivået av TMAO i blodet og på bakgrunn av disse dataene, antyder et kosthold som er lite i forløperne for de som har høye nivåer av TMAO-produserende bakterier og TMAO i blodet.

Gener eller miljø?

«Våpenkappløpet» mellom patogener (potensielt sykdomsfremkallende mikrober) og verten fører til rask utvikling av immunsystemet. Disse endringene forlater ikke mikrobiotaen. Forskerne skriver at genene ikke er den viktigste faktoren for påvirkning av mikrobiomet. Hos mennesker er miljøfaktorer som kosthold og spise-timing, antibiotika og medikamentbruk, været, hygiene, kjemikalier og så videre den viktigste kraften som driver variasjonen i mikrobiota på tvers av individer. For eksempel har studier vist at jorda vi får i oss der vi bord kan være svært viktig. De genetiske forskjellene mellom mennesker i en populasjon i gjennomsnitt er for små til å oppveie for kostholdet som den viktigste faktoren for mikrobiomsammensetningen.

Forskning på persontilpasset kosthold.

Studier på mennesker er utfordrende på grunn av enorm individuell variasjon, mangel på kontroll på mikrobiomsammensetning og vanskeligheter med å overholde eksperimentelle kostholdsregimer.

Langvarige studier for hele populasjoner har foreløpig vært urealistisk. Men ny teknologi for å samle inn og forstå store mender ustrukturert data er nå tilgjengelig og har økt forståelsen kraftig de senere årene.

Samarbeid for å nå pasientens mål.

En persontilpasset tilnærming vil kreve en dyp forståelse for det mekanistiske grunnlaget for persontilpassede dietter og forenkling av tilnærmingen for å muliggjøre en oppskalert bruk for store befolkninger.

Forskerne skriver:

Denne tilnærmingen vil la oss rasjonelt utnytte maten og næringsstoffene i naturen for å forhindre og behandle menneskers sykdom.

Forskerne skriver at det å designe et optimalt kosthold ikke er den eneste komponenten som er nødvendig for å nå et individs mål – ernæringsfysiologer, psykologer og andre er fremdeles nødvendig. En slik persontilpasset tilnærming blir derfor svært omfattende og kan være ressurskrevende – og det vil derfor være avgjørende å vurdere om fordelene for pasienten på lang sikt er betydelige nok til at det er formålstjenlig å gjennomføre.

Kraftig økt fokus på miljøfaktorer ved kroniske tilstander og aldring.

At kostholdet og mikrobiomet kan påvirke immunforsvaret og helsa vår er et ledd i en stor bølge av ny forståelse for hvordan en rekke miljøfaktorer, som vi mennesker faktisk kan påvirke direkte eller indirekte, sammen kan påvirke helsa vår. 

Nylig var det et stort internasjonalt gjennombrudd da forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander. https://www.nature.com/articles/s41591-019-0675-0

Forskerne beskriver hvordan vedvarende og alvorlig betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

Og videre beskriver de hvordan faktorer som stress, søvn, mat, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre, sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser også forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene.

Siste mulighet for å starte i Helseforbedringsprogrammet i Oslo før sommeren!

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

På grunn av korona-situasjonen så har vi i Oslo besluttet å kun sette i gang ett nytt program før sommeren. Vi har derfor nå økt antall tilgjengelige plasser. Vi forventer nå stor pågang og det vil være begrenset antall. 

Program for nye kunder før sommeren:

  • Inntaksmøtet: 11 mai Book her. 
  • Utredningsmøte 12 mai . 
  • Oppstartseminar 17-19 juni. 

(Man vil automatisk være sikret plass i  det videre programmet når man har deltatt på inntaksmøte)

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. 

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.