Ny forståelse av kosthold; Det finnes ikke et som passer for alle.

Ny viktig kunnskap fører til erkjennelse av at det ikke kan være ett enkelt “one size fits all” kosthold som passer for alle, og at ulike menneskelige og mikrobiom-faktorer spiller inn.

Et stort internasjonalt team med immunologer og forskere ser i en omfattende gjennomgang publisert i Nature på hvordan miljøet, mikrobene og mennesket lever i et tett og komplisert samspill som i svært stor grad påvirker helsa vår. Ny kunnskap kan i stor grad påvirke vårt forhold til en av de aller viktigste miljøfaktorene; nemlig maten vi spiser.

Integrering av disse personspesifikke faktorene kan utfylle de tradisjonelle mer generelle kostholdstilnærmingene for en befolkningsgruppe – ved utforming av kosthold som er gunstig for individet. Selv om mange faktorer i mennesket er vanskelige å påvirke, kan mikrobiomet lettere påvirkes av miljøfaktorer som kosthold. Og blir i økende grad anerkjent for å potensielt påvirke menneskets fysiologi ved å delta i fordøyelsen og absorpsjonen av næringsstoffer, forme slimhinnenes immunrespons (som f.eks ved en såkalt lekk tarm) og syntese eller modulering av en mengde potensielt bioaktive stoffer som kan påvirke helsa.

Kostholdsmønstre som påvirker.

  • Timing. Når og hvor ofte vi spiser, inkludert sesongvariasjoner, døgnrytme og periodisk faste, former tarmens mikrobiomsammensetning og funksjon.
  • Urbanisering. Endringer i det vestlige kostholdsmønstrene ved urbanisering påvirker kostholdet i stor grad. Denne endringen resulterer i bemerkelsesverdige endringer i tarmmikrobiomets sammensetning og funksjon. Skifting fra et lav-fett, fiberrikt kosthold til et fettrikt, proteinrikt, lav-fiber kosthold fører til redusert og endret mikrobielt mangfold og for eksempel utryddelse av de bakterielle Prevotella og Treponema artene, som fører til lavere nivåer av den viktige kortkjeda fettsyren butyrat..

De sykliske sesongvariasjonene i mikrobiotaen i tarmen på grunn av sesongvariasjon i kosthold, spesielt for mennesker som lever i tradisjonelle jeger samler samfunn, er et godt eksempel på hvor kraftig kosthold er i utformingen av mikrobiota.

Mennesker har gjennom historien i stor grad hatt begrenset tilgang til mat, og mikrobiotaen blir også påvirket av hvor ofte vi spiser. Periodisk faste (det vil si å ikke drikke og spise mat i kortere eller lengre perioder) har forskere vist at har potensial til å fremme metabolsk helse gjennom virkningene på tarmmikrobiotaen. Studier har vist at periodisk faste påvirker tarmmikrobiota-sammensetningen og øker nivået av metabolittene acetat og laktat, noe som direkte påvirker for eksempel metabolske sykdommer. I tillegg til effekten på metabolske sykdommer, fører mikrobiomendringer ved periodisk faste også til beskyttelse mot multippel sklerose hos både mus og mennesker. Disse lovende funnene har fått forskere over hele verden til å nå forske mer på disse spennende sammenhengene.

Urbanisering er assosiert med endringer i sammensetning, tap av mangfold og tap av spesielle arter i mikrobiomet, som Treponema.

Urbanisering har ført til endringer i blant mye annet makronæringsstoffer i kostholdet, inkludert fett, proteiner og karbohydrater som fører til betydelige endringer i den menneskelige tarmmikrobiota. Som vist i mange menneskelige studier kan kostholdseffekter av endringer i mikrobielle samfunn skje på en rask og reproduserbar måte ved kostholdsendringer. Spesielt er raske og ekstreme endringer i kostholdet tilstrekkelige til å endre mikrobiomet betydelig – for eksempel innen fire dager når et helt kjøttbasert eller plantebasert kosthold konsumeres.

Forskerne viser at mikrobiota-endringer påvirket av kosthold kan utnyttes for å stimulere fysiologiske endringer i mennesket, inkludert sykdomsutvikling. Utfordringen er at det er svært komplisert å kartlegge alle interaksjoner mellom vert (mennesket), mikrobiomet og kosthold.

Individuell behandling – og forebygging.

Mikrobiota-basert kostholdstilpasning begynner nå å bli brukt i økende grad til å forstå helsa til enkeltindivider eller for å veilede i persontilpasset behandling ved for eksempel metabolsk sykdom og mage/tarm-tilstander..

Videre mener forskerne at den sunne og friske delen av befolkningen kan dra stor nytte av personlige kostholdsprogrammer som et middel for sykdomsforebygging og vektregulering.

Individuell tilpasning kan gjøres ved å påvirke nivåene av spesifikke molekyler, som lipider, vitaminer, kortkjeda fettsyrer, TMAO og så videre, mener forskerne vil være det neste trinnet i utviklingen av persontilpasset ernæring.

Fiber og trege karbohydrater.

I prosessen med fordøyelse av karbohydrater (som er ufordøyelige (for menneskene men ikke bakteriene) produserer bakterier SCFAer (kortkjeda fettsyrer), inkludert propionat, butyrat og acetat, som har flere gunstige effekter, i tillegg til deres roller som energikilder for epitelcellene som dekker hele tarmen og som signalmolekyler. SCFA er blant mange andre forbindelser som mikrobiotaen produserer. Det store spekteret av molekyler som blir syntetisert av mikrobiotaen har en rekke effekter på menneskets fysiologi, skriver forskerne.

Tarmens mikrobiota tar del i fordøyelsen av mat, og spesielt fordøyer den komplekse karbohydrater fra kostholdet som ellers ville være utilgjengelig for mennesket. Disse molekylene er for det meste plantecelle- polysakkarider og trege-karbohydrater. Fiber, for eksempel ß-glukan eller pektiner, blir ikke fordøyd i tynntarmen fordi mennesker mangler enzymer til å bryte dem ned eller fordi de ikke er tilgjengelige for virkningen av enzymer (for eksempel resistente stivelser). Å supplere kostholdet med fiber er en relativt enkelt virkemiddel. Å utforme persontilpasset kosthold med hensyn til fiber krever en forståelse av metabolske virkninger for hver persons mikrobiom.

Bakterier syntetiserer vitaminer

Vitaminer syntetiseres per definisjon ikke av mennesket, så de må suppleres. Mat er den viktigste kilden til vitaminer og deres forløpere. Men bakteriene kan hjelpe menneskene med syntese av vitaminer.

Fordi potensialet for syntese av vitaminer skiller seg mellom ulike mikrobiota, vil kostholdsbehovene for forskjellige vitaminer variere mellom ulike individer.

Persontilpasset kosthold

For eksempel så har bakterier også kapasitet til å avgifte og eliminere skadelige molekyler ved å metabolisere dem. Oxalobacter formigenes, Enterococcus faecalis og flere Bifidobacteria-arter nedbryter kostholds-ingrediensen oksalat, en viktig risikofaktor for nyrestein. Dermed kan individer som lider av nyresteinsdannelse modulere mikrobiotaen sin for å berike de effektive oksalatnedbrytende artene.

Maten er også en kilde til miljøgifter. Og ny forskning har vist at bakterier er involvert i avgiftning av tungmetaller og giftstoffer som vi får i oss gjennom hostholdet. Forskerne skriver at det nå bevismateriale som viser at mikrobiotaen i tarmen er en viktig -men likevel undervurdert faktor som må vurderes for å evaluere toksisiteten til miljøgifter. I tillegg skriver de at eksponering for miljøkjemikalier før fødsel og i tidlig barndom kan ha en kritisk innvirkning på utviklingen av tarm-mikrobiota og relaterte mikrobiota-avhengige fysiologiske funksjoner, som for eksempel immunsystemutvikling. 

Vanskelig – men mulig å reversere negativ utvikling.

Forskerne beskriver varige effekter av kostholdet på mikrobiotaen siden fødsel og fremover. De som spiser lite fiber mister gradvis mikrobielt mangfold gjennom generasjoner, noe som ikke er reversibelt gjennom å gjeninnføring av kostholdsfibre. Utryddelse eller kraftig reduksjon av bestemte mikrober etter et bestemt kosthold over lengre tid kan få varige effekter ved at mikrobene er borte og på den måten ikke blir gjeninnført ved mat alene. Forskerne mener at det i de tilfellene må vurderes å utforme effektive mikrobiota-målrettede terapier.

Andre bakterier kan omdanne L-karnitin, kolin og fosfatidylkolin til trimetylamin-N-oksid (TMAO). TMAO er assosiert med utviklingen av hjerte- og karsykdommer. Bakteriene som koder for enzymene som er nødvendige for denne konverteringen er i større grad til stede hos vegetarianere eller veganere.

Probiotika og prebiotika.

Studier har vist blandede resultater ved bruk av probiotika, altså tilskudd av gunstige mikrober. Forskerne skriver mye av grunnen til dette er at vi har helt individuelle behov og at det derfor er vanskelig å forske på generelle tilskudd av gunstige mikrober. De mener at dette heller bør benyttes i en persontilpasset tilnærming.

De skriver at å regulere kosthold – mikrobiota-aksen kan omfatte både probiotika og prebiotika, for å endre sammensetningen av mikrobiotaen for å oppnå bedre resultater i kombinasjon med personaliserte kostholdsregimer. Probiotika er gunstige mikrober og bakterier mens prebiotika er “maten” til de gunstige mikrobene.

Hvordan mat og mikrobiota samhandler med mennesket og påvirker en rekke fysiologiske funksjoner, som immunforsvaret, hjertehelse, autisme og mer.

Et av de mest studerte aspektene av mikrobiota-avledede molekyler er deres virkning på immunsystemet, barrierefunksjon, inflammatoriske sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og metabolske sykdommer. Forskningen på såkalt lekk tarm har eksplodert det siste tiåret og det er nå bred oppfatning om at denne tilstanden i tarmen er helt sentral ved en rekke kroniske og inflammatoriske sykdommer.

For eksempel er kortkjeda fettsyrer produsert av mikrobiota, som Faecalibacterium prausnitzii, næring for epitelceller i tarmen, de fremmer barrierefunksjon i tarmen og har dermed en betennelsesdempende effekt.

Optimal mat for en er ikke optimalt for andre.

Våre egne målsettinger og intensjoner, vil fremover være sentralt. I utformingen av persontilpasset kosthold så mener forskerne man også må vurdere flere andre viktige faktorer som gener, livsstil og hvert enkelt individs mål. Disse faktorene kan sammen brukes til å identifisere et personlig kosthold som vil påvirke mikrobiomsammensetning og funksjon, så vel som vertsfysiologi og helsa.

For eksempel, for personer med familiehistorie med hjertesykdom, kan man teste mikrobiomet for nivåene av TMAO-produserende bakterier og enzymer, sjekke nivået av TMAO i blodet og på bakgrunn av disse dataene, antyder et kosthold som er lite i forløperne for de som har høye nivåer av TMAO-produserende bakterier og TMAO i blodet.

Gener eller miljø?

“Våpenkappløpet” mellom patogener (potensielt sykdomsfremkallende mikrober) og verten fører til rask utvikling av immunsystemet. Disse endringene forlater ikke mikrobiotaen. Forskerne skriver at genene ikke er den viktigste faktoren for påvirkning av mikrobiomet. Hos mennesker er miljøfaktorer som kosthold og spise-timing, antibiotika og medikamentbruk, været, hygiene, kjemikalier og så videre den viktigste kraften som driver variasjonen i mikrobiota på tvers av individer. For eksempel har studier vist at jorda vi får i oss der vi bord kan være svært viktig. De genetiske forskjellene mellom mennesker i en populasjon i gjennomsnitt er for små til å oppveie for kostholdet som den viktigste faktoren for mikrobiomsammensetningen.

Forskning på persontilpasset kosthold.

Studier på mennesker er utfordrende på grunn av enorm individuell variasjon, mangel på kontroll på mikrobiomsammensetning og vanskeligheter med å overholde eksperimentelle kostholdsregimer.

Langvarige studier for hele populasjoner har foreløpig vært urealistisk. Men ny teknologi for å samle inn og forstå store mender ustrukturert data er nå tilgjengelig og har økt forståelsen kraftig de senere årene.

Samarbeid for å nå pasientens mål.

En persontilpasset tilnærming vil kreve en dyp forståelse for det mekanistiske grunnlaget for persontilpassede dietter og forenkling av tilnærmingen for å muliggjøre en oppskalert bruk for store befolkninger.

Forskerne skriver:

Denne tilnærmingen vil la oss rasjonelt utnytte maten og næringsstoffene i naturen for å forhindre og behandle menneskers sykdom.

Forskerne skriver at det å designe et optimalt kosthold ikke er den eneste komponenten som er nødvendig for å nå et individs mål – ernæringsfysiologer, psykologer og andre er fremdeles nødvendig. En slik persontilpasset tilnærming blir derfor svært omfattende og kan være ressurskrevende – og det vil derfor være avgjørende å vurdere om fordelene for pasienten på lang sikt er betydelige nok til at det er formålstjenlig å gjennomføre.

Kraftig økt fokus på miljøfaktorer ved kroniske tilstander og aldring.

At kostholdet og mikrobiomet kan påvirke immunforsvaret og helsa vår er et ledd i en stor bølge av ny forståelse for hvordan en rekke miljøfaktorer, som vi mennesker faktisk kan påvirke direkte eller indirekte, sammen kan påvirke helsa vår. 

Nylig var det et stort internasjonalt gjennombrudd da forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander. https://www.nature.com/articles/s41591-019-0675-0

Forskerne beskriver hvordan vedvarende og alvorlig betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

Og videre beskriver de hvordan faktorer som stress, søvn, mat, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre, sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser også forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene.

Inngangen til våre tjenester 

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte.På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Persontilpasset medisin – fremtidens helsevesen.

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder og helsepersonell mulighet til å oppnå bedre helse ved å samarbeide om å løse de underliggende årsakene til sykdom.

Kronisk betennelse og miljøet

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede programmer bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering. Helsepersonell og forskere må utdanne pasienter og lekfolk til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. 

EU og Norden og Norge sier også at de skal gjennomføre et paradigmeskift i helstjenester innen 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet og veiledet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse. Les våre artikler om persontilpasset medisin, fremtidens helsevesen og ikke minst EU sin presentasjon av mulig ny behandling av autoimmune og kroniske tilstander her. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedringsprosess.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppebasert oppfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging samt at oppfølging med Funksjonellmedisn ga bedre resultater enn ved konvensjonell behandling ved deres eget sykehus.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet. I Helseforbedringsprogrammet er det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning og muligheten for personlig oppfølging fra våre tilknyttede leger og andre – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa og vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene konkludere eller integrere kunnskapen i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Uavhengig institusjon

Funksjonellmedisin lever av kunnskapsformidling. Vi er avhengig av tillit fra våre kunder og lesere om at kunnskapen vi presenterer og formidler ikke er påvirket av skjulte eller andre økonomiske interesser. Vi har derfor ikke samarbeid med noen aktører, laboratorier eller legemiddelselskaper eller andre – hvor vi har økonomiske motiver eller insentiver.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.