fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Ny forståelse av kosthold; Det finnes ikke et som passer for alle.

Ny viktig kunnskap fører til erkjennelse av at det ikke kan være ett enkelt «one size fits all» kosthold som passer for alle, og at ulike menneskelige og mikrobiom-faktorer spiller inn.

Et stort internasjonalt team med immunologer og forskere ser i en omfattende gjennomgang publisert i Nature på hvordan miljøet, mikrobene og mennesket lever i et tett og komplisert samspill som i svært stor grad påvirker helsa vår. Ny kunnskap kan i stor grad påvirke vårt forhold til en av de aller viktigste miljøfaktorene; nemlig maten vi spiser.

Integrering av disse personspesifikke faktorene kan utfylle de tradisjonelle mer generelle kostholdstilnærmingene for en befolkningsgruppe – ved utforming av kosthold som er gunstig for individet. Selv om mange faktorer i mennesket er vanskelige å påvirke, kan mikrobiomet lettere påvirkes av miljøfaktorer som kosthold. Og blir i økende grad anerkjent for å potensielt påvirke menneskets fysiologi ved å delta i fordøyelsen og absorpsjonen av næringsstoffer, forme slimhinnenes immunrespons (som f.eks ved en såkalt lekk tarm) og syntese eller modulering av en mengde potensielt bioaktive stoffer som kan påvirke helsa.

Kostholdsmønstre som påvirker.

  • Timing. Når og hvor ofte vi spiser, inkludert sesongvariasjoner, døgnrytme og periodisk faste, former tarmens mikrobiomsammensetning og funksjon.
  • Urbanisering. Endringer i det vestlige kostholdsmønstrene ved urbanisering påvirker kostholdet i stor grad. Denne endringen resulterer i bemerkelsesverdige endringer i tarmmikrobiomets sammensetning og funksjon. Skifting fra et lav-fett, fiberrikt kosthold til et fettrikt, proteinrikt, lav-fiber kosthold fører til redusert og endret mikrobielt mangfold og for eksempel utryddelse av de bakterielle Prevotella og Treponema artene, som fører til lavere nivåer av den viktige kortkjeda fettsyren butyrat..

De sykliske sesongvariasjonene i mikrobiotaen i tarmen på grunn av sesongvariasjon i kosthold, spesielt for mennesker som lever i tradisjonelle jeger samler samfunn, er et godt eksempel på hvor kraftig kosthold er i utformingen av mikrobiota.

Mennesker har gjennom historien i stor grad hatt begrenset tilgang til mat, og mikrobiotaen blir også påvirket av hvor ofte vi spiser. Periodisk faste (det vil si å ikke drikke og spise mat i kortere eller lengre perioder) har forskere vist at har potensial til å fremme metabolsk helse gjennom virkningene på tarmmikrobiotaen. Studier har vist at periodisk faste påvirker tarmmikrobiota-sammensetningen og øker nivået av metabolittene acetat og laktat, noe som direkte påvirker for eksempel metabolske sykdommer. I tillegg til effekten på metabolske sykdommer, fører mikrobiomendringer ved periodisk faste også til beskyttelse mot multippel sklerose hos både mus og mennesker. Disse lovende funnene har fått forskere over hele verden til å nå forske mer på disse spennende sammenhengene.

Urbanisering er assosiert med endringer i sammensetning, tap av mangfold og tap av spesielle arter i mikrobiomet, som Treponema.

Urbanisering har ført til endringer i blant mye annet makronæringsstoffer i kostholdet, inkludert fett, proteiner og karbohydrater som fører til betydelige endringer i den menneskelige tarmmikrobiota. Som vist i mange menneskelige studier kan kostholdseffekter av endringer i mikrobielle samfunn skje på en rask og reproduserbar måte ved kostholdsendringer. Spesielt er raske og ekstreme endringer i kostholdet tilstrekkelige til å endre mikrobiomet betydelig – for eksempel innen fire dager når et helt kjøttbasert eller plantebasert kosthold konsumeres.

Forskerne viser at mikrobiota-endringer påvirket av kosthold kan utnyttes for å stimulere fysiologiske endringer i mennesket, inkludert sykdomsutvikling. Utfordringen er at det er svært komplisert å kartlegge alle interaksjoner mellom vert (mennesket), mikrobiomet og kosthold.

Individuell behandling – og forebygging.

Mikrobiota-basert kostholdstilpasning begynner nå å bli brukt i økende grad til å forstå helsa til enkeltindivider eller for å veilede i persontilpasset behandling ved for eksempel metabolsk sykdom og mage/tarm-tilstander..

Videre mener forskerne at den sunne og friske delen av befolkningen kan dra stor nytte av personlige kostholdsprogrammer som et middel for sykdomsforebygging og vektregulering.

Individuell tilpasning kan gjøres ved å påvirke nivåene av spesifikke molekyler, som lipider, vitaminer, kortkjeda fettsyrer, TMAO og så videre, mener forskerne vil være det neste trinnet i utviklingen av persontilpasset ernæring.

Fiber og trege karbohydrater.

I prosessen med fordøyelse av karbohydrater (som er ufordøyelige (for menneskene men ikke bakteriene) produserer bakterier SCFAer (kortkjeda fettsyrer), inkludert propionat, butyrat og acetat, som har flere gunstige effekter, i tillegg til deres roller som energikilder for epitelcellene som dekker hele tarmen og som signalmolekyler. SCFA er blant mange andre forbindelser som mikrobiotaen produserer. Det store spekteret av molekyler som blir syntetisert av mikrobiotaen har en rekke effekter på menneskets fysiologi, skriver forskerne.

Tarmens mikrobiota tar del i fordøyelsen av mat, og spesielt fordøyer den komplekse karbohydrater fra kostholdet som ellers ville være utilgjengelig for mennesket. Disse molekylene er for det meste plantecelle- polysakkarider og trege-karbohydrater. Fiber, for eksempel ß-glukan eller pektiner, blir ikke fordøyd i tynntarmen fordi mennesker mangler enzymer til å bryte dem ned eller fordi de ikke er tilgjengelige for virkningen av enzymer (for eksempel resistente stivelser). Å supplere kostholdet med fiber er en relativt enkelt virkemiddel. Å utforme persontilpasset kosthold med hensyn til fiber krever en forståelse av metabolske virkninger for hver persons mikrobiom.

Bakterier syntetiserer vitaminer

Vitaminer syntetiseres per definisjon ikke av mennesket, så de må suppleres. Mat er den viktigste kilden til vitaminer og deres forløpere. Men bakteriene kan hjelpe menneskene med syntese av vitaminer.

Fordi potensialet for syntese av vitaminer skiller seg mellom ulike mikrobiota, vil kostholdsbehovene for forskjellige vitaminer variere mellom ulike individer.

Persontilpasset kosthold

For eksempel så har bakterier også kapasitet til å avgifte og eliminere skadelige molekyler ved å metabolisere dem. Oxalobacter formigenes, Enterococcus faecalis og flere Bifidobacteria-arter nedbryter kostholds-ingrediensen oksalat, en viktig risikofaktor for nyrestein. Dermed kan individer som lider av nyresteinsdannelse modulere mikrobiotaen sin for å berike de effektive oksalatnedbrytende artene.

Maten er også en kilde til miljøgifter. Og ny forskning har vist at bakterier er involvert i avgiftning av tungmetaller og giftstoffer som vi får i oss gjennom hostholdet. Forskerne skriver at det nå bevismateriale som viser at mikrobiotaen i tarmen er en viktig -men likevel undervurdert faktor som må vurderes for å evaluere toksisiteten til miljøgifter. I tillegg skriver de at eksponering for miljøkjemikalier før fødsel og i tidlig barndom kan ha en kritisk innvirkning på utviklingen av tarm-mikrobiota og relaterte mikrobiota-avhengige fysiologiske funksjoner, som for eksempel immunsystemutvikling. 

Vanskelig – men mulig å reversere negativ utvikling.

Forskerne beskriver varige effekter av kostholdet på mikrobiotaen siden fødsel og fremover. De som spiser lite fiber mister gradvis mikrobielt mangfold gjennom generasjoner, noe som ikke er reversibelt gjennom å gjeninnføring av kostholdsfibre. Utryddelse eller kraftig reduksjon av bestemte mikrober etter et bestemt kosthold over lengre tid kan få varige effekter ved at mikrobene er borte og på den måten ikke blir gjeninnført ved mat alene. Forskerne mener at det i de tilfellene må vurderes å utforme effektive mikrobiota-målrettede terapier.

Andre bakterier kan omdanne L-karnitin, kolin og fosfatidylkolin til trimetylamin-N-oksid (TMAO). TMAO er assosiert med utviklingen av hjerte- og karsykdommer. Bakteriene som koder for enzymene som er nødvendige for denne konverteringen er i større grad til stede hos vegetarianere eller veganere.

Probiotika og prebiotika.

Studier har vist blandede resultater ved bruk av probiotika, altså tilskudd av gunstige mikrober. Forskerne skriver mye av grunnen til dette er at vi har helt individuelle behov og at det derfor er vanskelig å forske på generelle tilskudd av gunstige mikrober. De mener at dette heller bør benyttes i en persontilpasset tilnærming.

De skriver at å regulere kosthold – mikrobiota-aksen kan omfatte både probiotika og prebiotika, for å endre sammensetningen av mikrobiotaen for å oppnå bedre resultater i kombinasjon med personaliserte kostholdsregimer. Probiotika er gunstige mikrober og bakterier mens prebiotika er «maten» til de gunstige mikrobene.

Hvordan mat og mikrobiota samhandler med mennesket og påvirker en rekke fysiologiske funksjoner, som immunforsvaret, hjertehelse, autisme og mer.

Et av de mest studerte aspektene av mikrobiota-avledede molekyler er deres virkning på immunsystemet, barrierefunksjon, inflammatoriske sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og metabolske sykdommer. Forskningen på såkalt lekk tarm har eksplodert det siste tiåret og det er nå bred oppfatning om at denne tilstanden i tarmen er helt sentral ved en rekke kroniske og inflammatoriske sykdommer.

For eksempel er kortkjeda fettsyrer produsert av mikrobiota, som Faecalibacterium prausnitzii, næring for epitelceller i tarmen, de fremmer barrierefunksjon i tarmen og har dermed en betennelsesdempende effekt.

Optimal mat for en er ikke optimalt for andre.

Våre egne målsettinger og intensjoner, vil fremover være sentralt. I utformingen av persontilpasset kosthold så mener forskerne man også må vurdere flere andre viktige faktorer som gener, livsstil og hvert enkelt individs mål. Disse faktorene kan sammen brukes til å identifisere et personlig kosthold som vil påvirke mikrobiomsammensetning og funksjon, så vel som vertsfysiologi og helsa.

For eksempel, for personer med familiehistorie med hjertesykdom, kan man teste mikrobiomet for nivåene av TMAO-produserende bakterier og enzymer, sjekke nivået av TMAO i blodet og på bakgrunn av disse dataene, antyder et kosthold som er lite i forløperne for de som har høye nivåer av TMAO-produserende bakterier og TMAO i blodet.

Gener eller miljø?

«Våpenkappløpet» mellom patogener (potensielt sykdomsfremkallende mikrober) og verten fører til rask utvikling av immunsystemet. Disse endringene forlater ikke mikrobiotaen. Forskerne skriver at genene ikke er den viktigste faktoren for påvirkning av mikrobiomet. Hos mennesker er miljøfaktorer som kosthold og spise-timing, antibiotika og medikamentbruk, været, hygiene, kjemikalier og så videre den viktigste kraften som driver variasjonen i mikrobiota på tvers av individer. For eksempel har studier vist at jorda vi får i oss der vi bord kan være svært viktig. De genetiske forskjellene mellom mennesker i en populasjon i gjennomsnitt er for små til å oppveie for kostholdet som den viktigste faktoren for mikrobiomsammensetningen.

Forskning på persontilpasset kosthold.

Studier på mennesker er utfordrende på grunn av enorm individuell variasjon, mangel på kontroll på mikrobiomsammensetning og vanskeligheter med å overholde eksperimentelle kostholdsregimer.

Langvarige studier for hele populasjoner har foreløpig vært urealistisk. Men ny teknologi for å samle inn og forstå store mender ustrukturert data er nå tilgjengelig og har økt forståelsen kraftig de senere årene.

Samarbeid for å nå pasientens mål.

En persontilpasset tilnærming vil kreve en dyp forståelse for det mekanistiske grunnlaget for persontilpassede dietter og forenkling av tilnærmingen for å muliggjøre en oppskalert bruk for store befolkninger.

Forskerne skriver:

Denne tilnærmingen vil la oss rasjonelt utnytte maten og næringsstoffene i naturen for å forhindre og behandle menneskers sykdom.

Forskerne skriver at det å designe et optimalt kosthold ikke er den eneste komponenten som er nødvendig for å nå et individs mål – ernæringsfysiologer, psykologer og andre er fremdeles nødvendig. En slik persontilpasset tilnærming blir derfor svært omfattende og kan være ressurskrevende – og det vil derfor være avgjørende å vurdere om fordelene for pasienten på lang sikt er betydelige nok til at det er formålstjenlig å gjennomføre.

Kraftig økt fokus på miljøfaktorer ved kroniske tilstander og aldring.

At kostholdet og mikrobiomet kan påvirke immunforsvaret og helsa vår er et ledd i en stor bølge av ny forståelse for hvordan en rekke miljøfaktorer, som vi mennesker faktisk kan påvirke direkte eller indirekte, sammen kan påvirke helsa vår. 

Nylig var det et stort internasjonalt gjennombrudd da forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander. https://www.nature.com/articles/s41591-019-0675-0

Forskerne beskriver hvordan vedvarende og alvorlig betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

Og videre beskriver de hvordan faktorer som stress, søvn, mat, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre, sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser også forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.