fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Mot kraftig endring i forståelsen av årsaker til psykiske og nevrologiske tilstander.

Verdensledende forskere mener viktige drivere for psykiske og nevrologiske tilstander er hver persons livslange eksponering for ulike miljøfaktorer – fra før fødselen og fremover.

De siste årene har det skjedd en rekke fremskritt i forståelsen av psykiske og nevrologiske tilstander. Vi går i denne artikkelen gjennom mye av denne kunnskapen, som sammen bidrar til ny forståelse for årsaksforholdene og hvordan tilstandene oppstår og utvikler seg. Og mange av verdens ledende forskningsmiljøer virker samstemte – det er sjelden bare en årsak.

Nylig publiserte en stor gruppe internasjonale eksperter, inkludert forskere fra National Institutes of Health, Stanford University, Harvard Medical School, UCLA, Columbia University Medical Center og University College London, en omfattende gjennomgang som peker på betennelsesrelaterte sykdommer som årsak til 50 prosent av alle dødsfall over hele verden. De mener økningen av kronisk betennelse er en folkehelsekrise som rammer både fysisk og ikke minst psykisk helse.

“Det er også viktig å erkjenne at kronisk betennelse ikke bare bidrar til fysiske helseplager, men også psykiske problemer som angstlidelser, depresjon, PTSD, schizofreni, selvskading og selvmord – Dette er en betydelig folkehelsekrise.”

George Slavich, professor ved UCLA

Betennelse er en del av kroppens forsvarsmekanisme hvor immunsystemet gjenkjenner og eliminerer skadelige elementer og starter helbredelsesprosessen. Det er vanligvis to typer betennelse: akutt og kronisk betennelse. Akutt betennelse er gjerne vevsskader på grunn av traumer, mikrobiell invasjon eller skadelige stoffer kan indusere akutt betennelse. Kronisk betennelse er en betennelse som varer i lengre perioder på flere måneder til år.

Den internasjonale forskergruppen peker på en rekke miljøfaktorer som drivere av kronisk betennelse (SCI), og i artikkelen beskriver forskerne faktorene som sammen medvirker til den negative utviklingen; 

  • Kroniske infeksjoner
  • mikrobiomdysbiose og lekk tarm.
  • fysisk inaktivitet og overvekt
  • kosthold 
  • miljøgifter 
  • psykologisk stress og sosiale forhold.
  • Søvn

Det er store forskjeller på omfanget av inflammatoriske tilstander på tvers av kulturer og land. Mest tydelig har kronisk betennelse-relaterte sykdomsrater økt dramatisk for både eldre og yngre individer som lever i industrialiserte land som følge en vestlig livsstil, men samtidig er relativt sjeldne blant individer i ikke-vestlige befolkninger som holder seg til kosthold, livsstil og økologiske nisjer som ligner mer de som er til stede under det meste av menneskets evolusjon. 

Livslang eksponering for miljøet.

Ytterligere bevis for miljøfaktorers rolle i utviklingen av kronisk betennelse kommer fra en studie av 210 friske tvillinger mellom 8 og 82 år gamle, som fant at ikke-arvelige faktorer er de sterkeste bidragsyterne til forskjeller i kronisk betennelse og at eksponering for miljøfaktorer, som kollektivt har blitt kalt “exposomet”, er hoveddriverne for kronisk betennelse-relaterte tilstander. 

Forskergruppen konkluderer;

Hoveddriverne for tilstandene er enkelt sagt summen av en persons livslange eksponering for de ulike miljøfaktorene som forskerne peker på, fra før fødselen og fremover.

Forskerne forklarer årsaksfaktorer, kronisk betennelse og ulike sykdomstilstander. Forskerne peker på en rekke miljøfaktorer som drivere av kronisk lavgradig betennelse (SCI), og i artikkelen beskriver forskerne miljøfaktorerene.

Autisme og utviklingsproblemer – en inflammatorisk tilstand?

Autismespektrum-tilstander påvirker nå mer enn en av 54 fødsler i USA og er den raskest voksende nevrologiske funksjonshemmingen i hele verden. Man har enda ikke klart å isolere årsaken – mest sannsynlig fordi det ikke er noen årsak, men årsaker. 

Et stort team forskere fra flere ledende institutsjoner i USA, ledet av Division of Rheumatology/Allergy and Clinical Immunology ved University of California (UCLA) har gått gjennom tilgjengelig forskning på området.

Forskerne skriver at det blir nå stadig mer akseptert at autismespektrum-tilstander ikke lenger blir definert som en adferdsforstyrrelse, men snarere som en svært kompleks og heterogen (mange faktorer) tilstand. 

UCLA-forskerne skriver at man lenge har fokusert på identifisering av genetiske faktorer som kan ligge til grunn. Men de mener fokuset nå flyttes til immunforsvaret.

Tanken om at problemer i immunsystemet kan være en sentral brikke i puslespillet, er en logisk slutning og kommer fra immunforsvarets nå anerkjente betydning for en sunn nevrologisk utvikling. Samt forståelsen av immunforsvarets evne til å påvirke adferd, særlig under svangerskapet. Det er også økende anerkjennelse av at mors immunrespons under kritiske utviklingsfaser har langvarig innvirkning på nevrologisk utvikling hos barnet.

Det føderale National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) i USA viser til en rekke påvirkelige miljøfaktorer som samvirker med gener – og påpeker behov for en persontilpasset tilnærming ved nevrologiske og utviklingstilstander.

Irva Hertz-Picciotto, Ph.D., professor og direktør for Environmental Health Sciences ved University of California, publiserte nylig ny kunnskap i tidsskriftet Epidemiology.

“Ingen enkeltfaktor utgjør alle autismetilfeller, og det er heller ikke en hendelse eller en eksponering som kan være ansvarlig for den raske økningen i tilfeller,”

Irva Hertz-Picciotto, Ph.D., professor og direktør for Environmental Health Sciences ved University of California

Alle barn er ulike, sier forskeren; 

“Hvert barns vei til endret hjerneutvikling kan være ulik.”

Irva Hertz-Picciotto, Ph.D., professor og direktør for Environmental Health Sciences ved University of California

Professor Hertz-Picciotto forsøker å forstå om en rekke miljøfaktorer – fra sosioøkonomisk status til kjemikalier – kan være en viktig drivkraft bak den økende forekomsten av de nevrologiske tilstandene.

Mens mange andre forskere ser på studier som gir motstridende resultater, så ser Hertz-Picciotto en mer overordnet sammensatt situasjon. I stedet for å bestemme seg for at en studie må være feil – Så kan det være viktige forskjeller som må identifiseres og undersøkes.

Studier av Hertz-Picciotto og mange andre andre gir nå robust forståelse for at risiko for autismespektertilstander øker med eksponering for ulike klasser av kjemikalier, inkludert sprøytemidler, flammehemmere, luftforurensninger og mange andre.

Mark Zylka fra University of North Carolina ved Chapel Hill studerer hvordan kunnskap om genene også kan bidra til å identifisere i hvilken grad miljøfaktorer påvirker utvikling av autisme og andre nevrologiske utviklingsforstyrrelser.

“Dette er viktig fordi kjemikalie-eksponering, når vi vet om dem og hvordan de påvirker molekylære mekanismer knyttet til autisme, har potensiale til å unngås eller elimineres,”

Mark Zylka fra University of North Carolina ved Chapel Hill

Zylka mener det er viktig å forstå interaksjonen mellom gener og miljøeksponering;

“Vi kan ikke unngå visse typer genetiske mutasjoner, men vi kan gjøre ting for å forbedre helsen vår gjennom en dypere forståelse av kjemiske eksponeringer i miljøet.”

Mark Zylka fra University of North Carolina ved Chapel Hill

Hun forteller videre hvor sammensatt dette er;

“sammensatte effekter kan være normen eller i det minste langt vanligere enn det som hittil er blitt anerkjent.”

Irva Hertz-Picciotto, Ph.D., professor og direktør for Environmental Health Sciences ved University of California.

Hun forklarte videre at CHARGE-studien allerede har avdekket en rekke faktorer som kan redusere risikoen for autismerelaterte tilstander, for eksempel å ha passende nivåer av spesifikke vitaminer og mineraler i mors kosthold, og amming.

William Walsh er i dag en av de fremste forskerne i verden på hvordan persontilpasse næringsstoffer til hvert enkelt individ, basert på biokjemisk individualitet. Se hans foredrag “Advanced Nutrient Therapies for Brain Disorders” her.

“Advanced Nutrient Therapies for Brain Disorders” – av William Walsh, PhD, FACN ved Silicon Valley Health Institute.

«Lekk hjerne.»

Forskere ved University of Southern California har vist hvordan en «lekk» blod-hjerne barriere kan være en tidlig driver av demens og nevroinflammasjon. Nevroinflammasjon er betennelse i nervevevet. Det kan være en respons på en rekke faktorer, som infeksjoner, traumatisk hjerneskade, giftige stoffer eller autoimmunitet (hvor immunsystemet angriper kroppens egne celler).

De rapporterer nå at en rekke forskningsmiljøer har etablert en tilknytning mellom autisme og autoimmunitet og adferdssykdommer. Autoantistoffer mot nervevev har også blitt påvist ved Schizofreni, Tourettes syndrom og Obsessive Compulsive Disorder (OCD). Antistoffer blir produsert av hvite blodceller som ledd i kroppens forsvar mot f.eks infeksjoner. Og autoantistoff er antistoffer som reagerer mot kroppens eget vev.

Forskerene mener den nye kunnskapen knytter disse tilstandene. Denne typen antistoffer har også blitt observert hos barn med autisme.

An external file that holds a picture, illustration, etc.
Object name is AD2014-798029.002.jpg
Mechanism for the induction of autoimmunity and neuroautoimmunity by environmental triggers. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4290643/

Likevel fører ikke tilstedeværelsen av anti-hjerne autoantistoffer alene nødvendigvis til hjernesykdommer; Forskerne mener at det må være en annen hendelse som øker barrierepermeabiliteten (lekk hjerne) slik at antistoffer kan krysse blodhjernebarrieren og trenge inn i hjernevev hvor de hemmer og forandrer nevrale prosesser. 

De mener også at denne prosessen kan være involvert ved mange forskjellige psykiatriske lidelser. Selv om anti-hjerne-autoantistoffer kan føre til forstyrrelser som autisme og schizofreni, er det sannsynligvis mange andre aspekter, inkludert genetisk predisponering, miljøfaktorer og tidspunkt for eksponering under utvikling, som bidrar til de forskjellige symptomene.

Forskerne mener at med denne forståelsen kan man forsterke det optimistiske håpet om at mange fremtidige tilfeller av autisme og andre psykiatriske forstyrrelser kan forhindres.

Omfattende artikkel i World Psychiatry peker på betennelser, kosthold, essensielle mikronæringsstoffer og tarmdysbiose som sentralt ved psykiske tilstander.

Det er en internasjonal stor gruppe med forskere fra blant andre Cambridge og Kings College London som har publisert denne metaanalysen av andre metaanalyser i tidsskriftet World Psychiatry som er utgitt av The World Psychiatric Association.

Gruppen med de verdensledende forskerne peker på et sammensatt bilde av underliggende årsaker som ligger til grunn for mange psykiske tilstander. 

Forskerne skriver at ernæring og kostholds rolle ved mental helse nå blir stadig mer anerkjent. Sammen med kostholdet kan viktige næringsstoffer også fås fra tilskudd som for eksempel flerumettede fettsyrer (PUFA), vitaminer, mineraler, antioksidanter, aminosyrer og pre / probiotiske tilskudd. Og nylig har det dukket opp et stort antall metaanalyser som undersøker ulike tilskudd i behandlingen av psykiske lidelser.

Anbefaling for en befolkningsgruppe VS et individ.

Til tross for at dette er et område av forskningen som ikke får mye oppmerksomhet i mainstream media, så har en rekke ledende forskere i snart hundre år, med den to ganger nobelprisvinneren Linus Pauling i spissen, publisert en mengde studier som har påpekt det store potensialet i å individtilpasse næringsstoffer og kosthold. Men motstanden fra flere hold har vært stor, av ulike årsaker. Men med den kraftig økende forståelsen av menneskers biokjemiske ulikhet, så er dette synet i rask endring.

Forskerne i denne nye studien, underbygger også Professor Ames ved UC Berkley som mener vi nå må gå over til å tilpasse tilskudd for hver enkelt av oss for å optimalisere helsa – og ikke først og fremst være opptatt av anbefalte nivåer for en befolkningsgruppe.

Professor Ames ved Berkley University mener det ikke lenger gir noen mening med anbefalte doser til en gruppe mennesker, men at vi må tilpasse anbefalinger for hver enkelt individ. 

Kostholdets potensielle innvirkning på psykiske problemer blir stadig mer anerkjent.

I artikkelen i World Psychiatry kan vi også lese at en rekke studier nå tyder på at personer med psykiske problemer typisk har et overforbruk av mat med høyt fett- og sukkerinnhold, sammen med utilstrekkelig inntak av næringstett mat sammenlignet med befolkningen generelt.

Utilstrekkelig ernæringstilstand ser ut til å være til stede også før psykiatriske diagnoser. For eksempel ved depresjon ser det ut til at dårlig kosthold er en betydelig risikofaktor for psykisk sykdom. Tilsvarende ved psykotiske tilstander er forskjellige ernæringsmessige mangler tydelige selv før antipsykotisk behandling.

EN AV VERDENS LEDENDE MIKROBIOLOGER OG IMMUNOLOGER FORTELLER HVORFOR LEGER FLEST IKKE HAR FOKUS PÅ KOSTHOLD. Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer i denne interessante videoen hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Tilskudd av mikronæringstoffer.

Forskerne skriver at tilskudd vanligvis brukes for å:

a) kompensere et utilstrekkelig kosthold

b) administrere spesifikke næringsstoffer i større doser enn de som finnes i et typisk kosthold, for antatt fysiologiske fordeler.

c) tilføre næringsstoffer i mer biotilgjengelige former for individer med genetiske varianter, eller relevante helsetilstander, som kan føre til dårlig næringsopptak. 

De skriver at tilskudd kan produseres syntetisk eller være direkte avledet fra mat, og vanligvis innbefatte stoffer som vitaminer (f.eks. Folsyre, vitamin D), kostholdsmineraler (f.eks. Sink, magnesium), pre / probiotika (fra mat og spesifikke stammer av tarmbakterier), flerumettet fettsyrer, PUFA-er (vanligvis som omega-3 oljer), eller aminosyrer (f.eks. N-acetylcystein, glycin).

Betennelser, næringsstoffer og tarmen.

Vi kan videre lese om en økende mengde ny kunnskap om hvor sammensatte psykiske tilstander kan være, noe som underbygger behovet for en mer persontilpasset tilnærming; 

Oksidativt stress og betennelse: Oksidativt stress er opphoping av frie radikaler, som kan medføre en tilstand assosiert med sykdom. Markører for oksidativt stress og betennelse er nå velkjent ved psykiske problemer. Og det er rapportert om en sammenheng mellom effekten mellom livsstilsendringer og mulige endringer av disse markørene.

Betydelig redusert serumnivå av essensielle næringsstoffer. Det er nå omfattende data fra store studier som viser at psykiske og mentale tilstander er assosiert med betydelig redusert nivå av essensielle næringsstoffer.

Tarmdysbiose: For det tredje er det økende mengde bevis for at psykiske problemer kan være knyttet til ubalanse i tarmens mikrobiom (samlingen av alle mikrobene som holder til i tarmen), såkalt dysbiose. Tarmbakterienes rolle i adferd og ved psykiske tilstander er også i dybden beskrevet i en gjennomgang i Nature. Forskerne peker her for eksempel på hvordan viktige stoffer som bakterier produserer, som kortkjeda fettsyrer som butyrat, kan påvirke både fysisk og psykisk helse.

Forskerne konkluderer med at det nå er kraftig økt interesse og kunnskap for effekten av tilskudd hos mennesker med psykiske problemer, og noen næringsstoffer har nå vist effekt under spesifikke forhold, og andre med stadig mer indikert potensial. En målrettet tilnærming er helt klart berettiget.

Tarmen sentral ved utvikling av en rekke kroniske tilstander.

Europaparlamentet har nylig invitert flere av verdens ledende forskere for å forstå hvordan potensielt behandle kroniske sykdommer, inkludert en rekke psykiske tilstander. En av tre sentrale rådgiverne er Professor Aaron Lerner, ved Rappaport School of Medicine, Technion-Israel Institute of Technology og Aesku-KIPP Institute, Wendelsheim. Han er en av verdens ledende eksperter innen patogenese, diagnose og behandling av systemiske inflammatoriske tilstander.

Professor Lerner viser hvordan mekanismer i tarmen, som lekk tarm, kan påvirke en rekke tilstander i kroppen, inkludert psykiske og nevrologiske tilstander..

Professor Lerner oppsummerer de forskjellige mekanismene som kan oppstå i tarmen, og viser hvordan ulike sykdommer alle påvirkes av disse, inkludert cøliaki, psoriasis, depresjon, autisme, astma, skrumplever og mange andre inflammatoriske tilstander.

Professor Lerner går igjennom sentrale faktorer som kan bidra til lekk tarm og tarmdysbiose. På listen finner vi blant andre:

  • Tungmetaller som kvikksølv og arsenik.
  • Sukker.
  • Melkeprotein.
  • Gluten.
  • Vestlig kosthold.
  • En rekke ulike giftstoffer.
  • Smaksforsterkere og tilsetningsstoffer.
  • Stress
  • Patogene mikrober.

Mulige tiltak for å forbedre lekk tarm situasjonen.

I tillegg gikk Prof Lerner igjennom en rekke tiltak som kan bedre lekk tarm situasjonen og dermed også potensielt stoppe og snu autoimmune prosesser, hvor immunforsvaret går løs på kroppens eget vev ;

  • Prebiotika (mat til de gunstige mikrobene) som FOS, Inulin og GOS
  • gunstige, probiotiske, bakterier
  • Kortkjeda fettsyrer (SCFA) som Butyrat
  • Bioflavonider. Stoffer som lages i planter.
  • Kalorirestriksjon (f.eks periodisk fasting)

Hvordan persontilpasset medisin vil medføre et paradigmeskifte i pasientoppfølging. 

Forskerne påpeker for EU-kommisjonen viktigheten av individ-tilpasset behandling av inflammatoriske og kroniske tilstander. Og dette er interessant nok helt i tråd med EU-kommisjonens beslutning om å ha en ambisjon om å gjennomføre et paradigmeskifte i helsetjenestene innen 2030 – fra et “one size fits all” til et persontilpasset helsevesen hvor man tar hensyn til at mange av disse “moderne sykdommene” er multifaktorielle, altså ikke en årsak – men kanskje en rekke ulike faktorer som samspiller på en ulik måte hos hvert enkelt individ. 

Funksjonellmedisin i Norge og verdensledende sykehus som det amerikanske Cleveland Clinic har allerede jobbet på denne måten i mange år.

Inngangen til våre tjenester 

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte.På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Persontilpasset medisin – fremtidens helsevesen.

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder og helsepersonell mulighet til å oppnå bedre helse ved å samarbeide om å løse de underliggende årsakene til sykdom.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) og arbeider svært likt som flere av de ledende sykehusene i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norge nå mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen. Vi forsøker her å beskrive persontilpasset medisin, kunnskapen og forskningen som ligger til grunn, hvordan vi arbeider og hva slags tilnærming vi har:  

Kronisk betennelse og miljøet

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede programmer bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering. Helsepersonell og forskere må utdanne pasienter og lekfolk til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. 

EU og Norden og Norge sier også at de av samme grunn skal gjennomføre et paradigmeskift i helstjenester innen 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen.

Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet og veiledet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse. Les våre artikler om persontilpasset medisin, fremtidens helsevesen og ikke minst EU sin presentasjon av mulig ny behandling av autoimmune og kroniske tilstander her. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedringsprosess.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppebasert oppfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging samt at oppfølging med Funksjonellmedisn ga bedre resultater enn ved konvensjonell behandling ved deres eget sykehus.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) har egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet. I Helseforbedringsprogrammeter det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning og muligheten for personlig oppfølging fra våre tilknyttede leger og andre – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa og vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene konkludere eller integrere kunnskapen i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Uavhengig institusjon

Funksjonellmedisin lever av kunnskapsformidling. Vi er avhengig av tillit fra våre kunder og lesere om at kunnskapen vi presenterer og formidler ikke er påvirket av skjulte eller andre økonomiske interesser. Vi har derfor ikke samarbeid med noen aktører, laboratorier, kosttilskuddleverandører, legemiddelselskaper eller andre – hvor vi har økonomiske motiver eller insentiver.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.