fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Studie viser mulig kraftig økning av autoimmune sykdommer.

Ny amerikansk studie viser at den vanligste markøren for autoimmunitet øker kraftig blant unge – og kan varsle stor fremtidig økning av autoimmune sykdommer. Vi ser på mulige årsaker og løsninger.

I Funksjonellmedisin integrerer vi ny kunnskap og forskning raskt. Vi er nysgjerrige og holder oss løpende oppdatert på all ny og relevant kunnskap, og endrer oss og vår forståelse kontinuerlig. Ny forskning som er interessant videreformidler vi på våre nettsider. Men selv om den nye kunnskapen er interessant – så betyr ikke det nødvendigvis at den integreres i våre programmer.

I studien lette forskere etter antinukleære antistoffer (ANA), den vanligste markøren for autoimmunitet, i blodet til 14 211 deltakere fra US National Health and Nutrition Examination Survey, fra tre tidsperioder: 1988-1991, 1999-2004, og 2011-2012.

Studien ble publisert i Arthritis and Rheumatology og ble ledet av Dr. Frederick Miller ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

ANA (antinukleære antistoffer) er en blodprøvetest som kan måles ved mistanke om autoimmun sykdom. ANA består av en gruppe antistoffer som reagerer mot antigener i cellekjerner. Antistoffene er proteiner som dannes når immunsystemet aktiveres.

Utbredelsen av ANA var 11,0% i 1988-1991, 11,5% i 1999-2004 og 15,9% i 2011-2012, noe som tilsvarer henholdsvis 22, 27 og 41 millioner berørte individer.

Disse funnene antyder at utbredelsen av ANA har økt betydelig de siste årene.

Blant ungdommer steg ANA-prevalensen særlig kraftig. For de i alderen 12-19 år fordoblet positive ANA-tester seg og tredoblet seg nesten over de tre tidsperiodene (fra 5% til 9% til 13%).

«Årsakene til økningen i ANA er ikke klare, men de er bekymringsfulle og kan antyde en mulig økning i fremtidig autoimmun sykdom,»

Frederick W. Miller, MD, PhD, fra National Institute of Environmental Health Sciences.

Årsak til økningen.

De dramatiske økningene i ANA beskriver forskerne at ikke kan forklares av samtidig trender i overvekt, røyking eller alkoholforbruk, som de kompenserte for. Det må derfor være andre årsaker til økningen. Og det begynner nå å bli tydelig at det ikke er en år sak – men en rekke årsaker samtidig.

En rekke sentrale forskere ved det verdensledende universitetssykehuset Johns Hopkins bidrar i boken The Autoimmune Epidemic med uttalelser og advarsler om epidemien av autoimmune sykdommer. Johns Hopkins Hopkins ble nylig kåret til det beste “Public Health” sykehuset i USA. 

Vi kan i boken lese; 

Professor Ahmet Hoke, MD, PhD, Director, Neuromuskular Division, John Hopkins Medical Institutions sier;

“Det tar menneskekroppen tusenvis av år å tilpasse seg nye miljøgifter – men i løpet av bare 100 år har vi dumpet så mange giftige stoffer i miljøet vårt at immunforsvaret vårt blir bedt om å skille mellom vår egen kropp og ugjenkjennelige inntrengere direkte. Noe som gjør at kroppen vår nå i større grad kan gjøre en feil enn for eksempel for hundre år siden. Det er bare det at det er så mange flere muligheter til å gjøre feil ”.

Professor Ahmet Hoke, MD, PhD, Director, Neuromuskular Division, John Hopkins Medical Institution.

Vi har alle et ansvar – for oss selv og samfunnet.

Forordet i boken er skrevet av Douglas Kerr, M.D. Ph.D. som ved tidspunktet for utgivelsen av boka var professor i nevrologi ved Johns Hopkins Hospital i Baltimore Maryland.

Professor Kerr kommer med en kraftig advarsel – men gir også håp om mulige løsninger. Her er et utdrag av hva han skriver; 

Autoimmune sykdommer har ikke alltid vært så vanlig. Utbredelsen av autoimmune sykdommer som systemisk lupus eller lupus, multippel sklerose og diabetes type 1 øker. I noen tilfeller er autoimmune sykdommer tre ganger mer vanlige nå enn for noen tiår siden. Disse endringene skyldes ikke økt anerkjennelse av disse lidelsene eller endrede diagnostiske kriterier. Snarere er det at flere får autoimmune lidelser enn noen gang før.

Noe i miljøet vårt skaper denne krisen.

Immunsystemet i kroppene våre har en utrolig komplisert oppgave: å gjenkjenne og ignorere alle celler og vev i kroppen vår – men samtidig angripe alle “inntrengere”, fremmede celler, virus, bakterier eller sopp. Men denne nøye koreograferte dansen mellom immunsystemet og vevene det er designet for å beskytte, går veldig galt ved autoimmune sykdommer. Ved slike sykdommer feiltolker immunsystemet venn for fiende og begynner å angripe selve vevet det ble designet for å beskytte. 

Soldatene som vokter slottet snur og angriper det.

Douglas Kerr, M.D. Ph.D. professor i nevrologi ved Johns Hopkins Hospital i Baltimore Maryland.

Men hva får autoimmunitet til å oppstå? Gjennom menneskets historie har vår eksponering for mange forskjellige smittsomme mikrober utløst et evolusjonært våpenkappløp. Immunsystemet vårt har utviklet stadig mer sofistikerte mottiltak og gjennkjennelsessystemer for å bekjempe det økende mangfoldet av smittsomme mikrober vi kommer i kontakt med. 

Men denne økende sofistikasjonen kommer med en kostnad: en økt sjanse for at systemet går i stykker. Vi har utviklet oss helt til kanten av immunsystemets kapasitet.

Nå, de siste 40 årene, har noe presset systemet utfor stupet. Noe fører til at immunforsvaret i økende grad gjør feil, immunsystemet angriper kroppen og autoimmun sykdom oppstår. Trolig kommer mye av grunnen til denne ofte katastrofale feilen i immunsystemet fra de utallige miljøgiftene vi for øyeblikket er utsatt for – giftstoffer som forstyrrer måten immunsystemet kommuniserer med resten av kroppen. 

Hvorfor øker forekomsten av autoimmunitet med alarmerende hastighet? 

Kerr skriver;

Mesteparten av risikoen for autoimmunitet kommer fra miljøeksponeringer snarere enn fra genetisk følsomhet.

Så har disse miljøeksponeringene endret seg over tid? Svaret er helt klart ja. Et eksempel på dette kommer fra en studie fra 2003 der blod- og urinprøver fra amerikanere ble testet for 210 stoffer, inkludert industrielle stoffer, miljøgifter, PCB, insektmidler, dioksiner, kvikksølv, kadmium og benzen. De frivillige var ikke i risikogruppen men hadde påviselige nivåer av 91 av disse. Dette er med andre ord vanlige mennesker med vanlige liv som har mange giftstoffer i kroppen fra vanlig eksponering. I en studie fra 2005 fant forskere 287 industrikjemikalier, inkludert sprøytemidler, ftalater, dioksiner, flammehemmere og nedbrytningskjemikalier fra teflon, i blodet til ti nyfødte spedbarn fra hele landet – overført til spedbarna fra sine mødre gjennom eksponering før og under graviditet.

Er det tydelig at økt eksponering av miljøgifter forårsaker økning i autoimmunitet? Mye bevis viser nå at juryen har avsagt dommen – “skyldig.”

Forskning kommer ikke til å finne en årsak.

Kerr mener vi må erkjenne hvor eksplosiv den autoimmune epidemien er. Og vi må ta skritt for å bekjempe den. Fremtidig forskning vil sannsynligvis ikke definere en enkelt årsak til autoimmunitet, men ganske mange ulike triggere som inkluderer miljøeksponeringer og smittsomme mikrober som interagerer på komplekse måter med individets immunsystem.

Hvis vi ikke handler nå, vil det være for sent.

Douglas Kerr, M.D. Ph.D. professor i nevrologi ved Johns Hopkins Hospital i Baltimore Maryland.

Personlig ansvar og samfunnsendring.

Endringen må ta form av personlig ansvar og samfunnsendring.

Douglas Kerr, M.D. Ph.D. professor i nevrologi ved Johns Hopkins Hospital i Baltimore Maryland.

Kerr vil at menneskene bør inspireres til å ønske å gjøre noe for å beskytte deg selv og sine kjære; å gjøre det du kan for å gjenopprette en sunn balanse mellom miljøet og kroppene våre. På et individnivå passer ingen generell anbefaling til alle individer, og i hvilken grad en person endrer omgivelsene vil avhenge av nivåene av eksponeringer og hans eller hennes disponering for autoimmunitet.

Miljøfaktorer som vi mennesker selv kan påvirke et blomstrende forskningsfelt.

Nylig var det et stort internasjonalt gjennombrudd da forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA, som advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer mennesker selv kan påvirke.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander. https://www.nature.com/articles/s41591-019-0675-0

Forskerne beskriver hvordan vedvarende og alvorlig betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

Og videre beskriver de hvordan faktorer som stress, søvn, mat, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre, sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser også forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene.

“Den beste måten å bekjempe økningen i autoimmune og kroniske sykdommer er å gjøre undersøkelser for å forstå de genetiske og miljømessige risikofaktorene, slik at de som risikerer å utvikle sykdom etter miljøeksponeringer kan være i stand til å minimere eksponeringene og forhindre utviklingen av autoimmun sykdom. “ 

Dr. Frederick Miller, National Institute of Environmental Health Sciences i US

Inngangen til våre tjenester 

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte.På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Persontilpasset medisin – fremtidens helsevesen.

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder og helsepersonell mulighet til å oppnå bedre helse ved å samarbeide om å løse de underliggende årsakene til sykdom.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) og arbeider svært likt som flere av de ledende sykehusene i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norge nå mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen. Vi forsøker her å beskrive persontilpasset medisin, kunnskapen og forskningen som ligger til grunn, hvordan vi arbeider og hva slags tilnærming vi har:  

Kronisk betennelse og miljøet

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede programmer bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering. Helsepersonell og forskere må utdanne pasienter og lekfolk til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. 

EU og Norden og Norge sier også at de av samme grunn skal gjennomføre et paradigmeskift i helstjenester innen 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen.

Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet og veiledet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse. Les våre artikler om persontilpasset medisin, fremtidens helsevesen og ikke minst EU sin presentasjon av mulig ny behandling av autoimmune og kroniske tilstander her. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedringsprosess.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppebasert oppfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging samt at oppfølging med Funksjonellmedisn ga bedre resultater enn ved konvensjonell behandling ved deres eget sykehus.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) har egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet. I Helseforbedringsprogrammeter det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning og muligheten for personlig oppfølging fra våre tilknyttede leger og andre – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa og vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene konkludere eller integrere kunnskapen i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Uavhengig institusjon

Funksjonellmedisin lever av kunnskapsformidling. Vi er avhengig av tillit fra våre kunder og lesere om at kunnskapen vi presenterer og formidler ikke er påvirket av skjulte eller andre økonomiske interesser. Vi har derfor ikke samarbeid med noen aktører, laboratorier, kosttilskuddleverandører, legemiddelselskaper eller andre – hvor vi har økonomiske motiver eller insentiver.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.