fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Hvordan mat kan trigge autoimmune sykdommer.

Professor Vojdani viser hvordan vanlige matvarer kan være en sentral brikke i det store nettverket av miljøfaktorer som kan trigge autoimmun sykdom.

Aristo Vojdani, PhD, MSc, CLS er en av verdens fremste eksperter på hvordan livsstil- og miljøfaktorer kan trigge komplekse helsetilstander. Han har nylig publisert ny kunnskap som kaster nytt lys over hvordan en miljøfaktor, maten vi spiser, potensielt kan bidra til autoimmun sykdom.

Det er vist at miljøfaktorer som infeksjoner, kjemikalier og kosthold spiller en viktig rolle ved autoimmune sykdommer. Imidlertid har mat fått relativt lite oppmerksomhet som faktorer som kanskje i størst grad påvirker disse plagene.

Vojdani har nylig gått gjennom den gjeldene kunnskapen knyttet til forskjellige mekanismer og assosiasjoner mellom matproteiner/peptider og autoimmune lidelser. Han forklarer at immunaktiviteten øker når man begynner å utvikle antistoff og immunologiske reaksjoner mot matvarer og videre kan dette gi autoimmune reaksjoner når matmolekylene ligner på menneskenes eget vev. Det oppstår derfor en kryssreaksjon hvor immunsystemet feiltolker matvarer som en fiende og videre feiltolker matvaren og kroppens eget vev.

Sårbar balanse.

Han skriver at fordi vi er det mikrobiomet vårt spiser, så kan maten endre tarmen, og giftstoffer kan bryte ned tarmbarrieren og trenge inn i forskjellige organer der de kan sette i gang autoimmun respons. Og motsatt kan også mat og tilskudd bidra til å opprettholde toleranse for mat og et balansert mikrobiom. Vojdani sier videre forskning kan bidra til kunnskap om hvordan riktig kosthold kan forebygge autoimmune sykdommer.

Slimhinnenes immunsystem er i stand til å skille mellom skadelige stoffer (antigener) og ufarlige eller gunstige stoffer gjennom induksjon av immunologisk ignoranse, også kjent som oral toleranse. Dermed tillates gunstig proteiner i maten tilgang til den metabolske prosessen, og skadelige stoffer blir identifisert, noe som fremkaller en defensiv respons.

På denne måten kan forstyrrelser eller funksjonsfeil i denne sårbare balansen føre til feilidentifikasjon av i utgangspunktet ufarlig mat eller til og med vevsantigener (menneskets eget vev), noe som kan føre til skadelige immunresponser. Faktisk har fremskritt innen slimhinne immunologi vært avgjørende for å forstå forholdet mellom kosthold og utvikling av mat-immunreaktivitet og autoimmunitet.

Gener og miljø

Autoimmunitet oppstår når immunsystemet reagerer mot vertens egne vevsantigener. Gjeldene kunnskap tyder på at autoimmune lidelser involverer en kombinasjon av gener (30%) og miljø (70%).

I studier av kosthold som trigger er det den senere tiden i følge Vojdani gjort betydelig fremgang om forståelsen av at likheter mellom mat-proteiner og kroppens eget vev kan være involvert i induksjon av autoimmune sykdommer.

Den delen av stoffet eller det såkalte antigenet som blir gjenkjent av immunsystemet kalles epitopen. Oppdagelsen av at en vanlig epitop er i stand til å provosere immunrespons hos pasienter med forskjellige autoimmune lidelser og matreaktiviteter, øker muligheten for koblinger mellom matantigener eller kostholdskomponenter, permeabiliteten til tarmslimhinnen (f.eks lekk tarm) og systemisk immunrespons.

Melk og gluten

I tillegg til hveteproteiner og peptider øker fokuset også på at melk, som lenge har vært ansett for å være en universell sunn drikke, faktisk har viktige allergifremkallende proteiner. Melkekomponenter som kasein (melkeprotein) har blitt assosiert med autoimmune sykdommer som spenner fra cøliaki til lupus og multippel sklerose (MS).

Professor Vojani sier at det at antimelk-antistoffer i kroppen reagerer på så mange tidligere ukjente vevsantigener (kroppens eget vev) indikerer at melkeproteiner spiller en bredere rolle i autoimmune sykdommer, som for eksempel Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, tyreoiditt og lever-autoimmunitet. Han mener dette bør ha økt fokus fremover.

Vojdani ser også på interaksjonen mellom lektiner i kostholdet og autoimmun sykdom, og mener dette også lektiner potensielt kan bidra til tilstandene.

Han skriver videre at påvisning av IgG-antistoffer mot seks vanlige matvarer (som melk, gluten, soya, egg og lektiner) i omtrent 11–15% av blodgiverne i en studie, indikerer at dette bør være et mer sentralt mål i tilnærming ved autoimmun sykdom.

Vojdani skriver at IgG-antistoff er involvert i autoimmun reaktivitet, og kan spille en rolle i noen autoimmune sykdommer.

Dette forholdet og interaksjonen mellom kosthold og autoimmune lidelser er også undersøkt i en studie fra 2019 som fødte et navn for dette spennende og ekstremt viktige nye feltet: immunodietica.

Reaksjon av antivete-antistoff med forskjellige vevsantigener

Derfor kan unngåelse av de spesifikke matvarene som inneholder autoimmune peptidepitoper forbedre de pågående symptomene ved den aktuelle sykdommen.

Han konkluderer at epidemiologiske studier viser assosiasjoner mellom konsistent forbruk av visse matvarer og forekomsten og alvorlighetsgraden av forskjellige autoimmune lidelser er tydelige.

Dr. Vojdanis forskning har resultert i utvikling av mer enn 300 antistofftester for påvisning av mange autoimmune tilstander og andre sykdommer. Han har femten amerikanske patenter for laboratorietester av immunforstyrrelser assosiert med hjernen og tarmen og har publisert mer enn 160 artikler i magasiner og vitenskapelige tidsskrifter. Han har nettopp gitt ut boken «Neuroimmunity and the Brain-Gut Connection». Han er også administrerende direktør og teknisk direktør for Immunosciences Lab i Los Angeles og er også Chief Scientific Advisor for Cyrex Labs i Phoenix. Dr. Vojdani sitter i redaksjonen for fem vitenskapelige tidsskrifter. Gjennom årene har han mottatt Herbert J. Rinkel-prisen, Linus Pauling, PhD-prisen og F. R. Carrick Research Institute’s Lifetime Achievement Award.

Harvard Professor sier menneskene endrer miljøet altfor fort til at man kan tilpasse seg det som art, og prisen er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Fassano forteller om den vestlige livsstilen som har ført til epidemien av kroniske inflammatoriske sykdommer de siste tiårene, som ulike betennelsessykdommer, allergier og autoimmune sykdommer. Han sier utviklingen har foregått i alt for kort tid til at det kan være endringer i genene som er årsaken til dette. 

Vi endrer miljøet altfor fort til at vi kan tilpasse oss det som art, og prisen vi betaler som en konsekvens er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Alessio Fasano, Professor Harvard University. 

Som en del av denne epidemien snakker Fassano blant annet om en kraftig økning av potensielt dødelige allergier blandt barn og ikke minst den dramatiske økningen av barn med autisme. 

Om en generasjon kan 1 av 4 gutter være autistiske..

Alessio Fasano, Professor Harvard University. 

Fassano mener at epidemien av kroniske sykdommer ikke rammer blindt og at det bare er skjebnen og genene som avgjør hvem som blir syke. Han sier at genene selvsagt spiller inn – men det er livsstilen vår og interaksjonen med miljøet som gjør oss syke. 

Han sier nå at vitenskapen har kommet så langt at man begynner å få et godt bilde av årsaksammenhengene, og han er svært positiv til at det fremover vil være mulige å stoppe eller reversere disse tilstandene.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår måte å leve på og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil er alltid kontroversielt og møter motstand. Vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt personlig ansvar.

Hos oss kan du få tilgang til forskningsbasert kunnskap om hvordan du kan endre ditt liv for å potensielt forbedre helsa eller unngå fremtidige helseutfordringer.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i livet. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Cleveland Clinic er bare en av mange verdensledende helseinstitusjoner som nå har stort fokus på funksjonellmedisin og persontilpasset medisin.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.