Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162
Hvordan mat kan trigge autoimmune sykdommer. - Funksjonellmedisin
inner-banner

Hvordan mat kan trigge autoimmune sykdommer.

Professor Vojdani viser hvordan vanlige matvarer kan være en sentral brikke i det store nettverket av miljøfaktorer som kan trigge autoimmun sykdom.

Aristo Vojdani, PhD, MSc, CLS er en av verdens fremste eksperter på hvordan livsstil- og miljøfaktorer kan trigge komplekse helsetilstander. Han har nylig publisert ny kunnskap som kaster nytt lys over hvordan en miljøfaktor, maten vi spiser, potensielt kan bidra til autoimmun sykdom.

Det er vist at miljøfaktorer som infeksjoner, kjemikalier og kosthold spiller en viktig rolle ved autoimmune sykdommer. Imidlertid har mat fått relativt lite oppmerksomhet som faktorer som kanskje i størst grad påvirker disse plagene.

Vojdani har nylig gått gjennom den gjeldene kunnskapen knyttet til forskjellige mekanismer og assosiasjoner mellom matproteiner/peptider og autoimmune lidelser. Han forklarer at immunaktiviteten øker når man begynner å utvikle antistoff og immunologiske reaksjoner mot matvarer og videre kan dette gi autoimmune reaksjoner når matmolekylene ligner på menneskenes eget vev. Det oppstår derfor en kryssreaksjon hvor immunsystemet feiltolker matvarer som en fiende og videre feiltolker matvaren og kroppens eget vev.

Sårbar balanse.

Han skriver at fordi vi er det mikrobiomet vårt spiser, så kan maten endre tarmen, og giftstoffer kan bryte ned tarmbarrieren og trenge inn i forskjellige organer der de kan sette i gang autoimmun respons. Og motsatt kan også mat og tilskudd bidra til å opprettholde toleranse for mat og et balansert mikrobiom. Vojdani sier videre forskning kan bidra til kunnskap om hvordan riktig kosthold kan forebygge autoimmune sykdommer.

Slimhinnenes immunsystem er i stand til å skille mellom skadelige stoffer (antigener) og ufarlige eller gunstige stoffer gjennom induksjon av immunologisk ignoranse, også kjent som oral toleranse. Dermed tillates gunstig proteiner i maten tilgang til den metabolske prosessen, og skadelige stoffer blir identifisert, noe som fremkaller en defensiv respons.

På denne måten kan forstyrrelser eller funksjonsfeil i denne sårbare balansen føre til feilidentifikasjon av i utgangspunktet ufarlig mat eller til og med vevsantigener (menneskets eget vev), noe som kan føre til skadelige immunresponser. Faktisk har fremskritt innen slimhinne immunologi vært avgjørende for å forstå forholdet mellom kosthold og utvikling av mat-immunreaktivitet og autoimmunitet.

Gener og miljø

Autoimmunitet oppstår når immunsystemet reagerer mot vertens egne vevsantigener. Gjeldene kunnskap tyder på at autoimmune lidelser involverer en kombinasjon av gener (30%) og miljø (70%).

I studier av kosthold som trigger er det den senere tiden i følge Vojdani gjort betydelig fremgang om forståelsen av at likheter mellom mat-proteiner og kroppens eget vev kan være involvert i induksjon av autoimmune sykdommer.

Den delen av stoffet eller det såkalte antigenet som blir gjenkjent av immunsystemet kalles epitopen. Oppdagelsen av at en vanlig epitop er i stand til å provosere immunrespons hos pasienter med forskjellige autoimmune lidelser og matreaktiviteter, øker muligheten for koblinger mellom matantigener eller kostholdskomponenter, permeabiliteten til tarmslimhinnen (f.eks lekk tarm) og systemisk immunrespons.

Melk og gluten

I tillegg til hveteproteiner og peptider øker fokuset også på at melk, som lenge har vært ansett for å være en universell sunn drikke, faktisk har viktige allergifremkallende proteiner. Melkekomponenter som kasein (melkeprotein) har blitt assosiert med autoimmune sykdommer som spenner fra cøliaki til lupus og multippel sklerose (MS).

Professor Vojani sier at det at antimelk-antistoffer i kroppen reagerer på så mange tidligere ukjente vevsantigener (kroppens eget vev) indikerer at melkeproteiner spiller en bredere rolle i autoimmune sykdommer, som for eksempel Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, tyreoiditt og lever-autoimmunitet. Han mener dette bør ha økt fokus fremover.

Vojdani ser også på interaksjonen mellom lektiner i kostholdet og autoimmun sykdom, og mener dette også lektiner potensielt kan bidra til tilstandene.

Han skriver videre at påvisning av IgG-antistoffer mot seks vanlige matvarer (som melk, gluten, soya, egg og lektiner) i omtrent 11–15% av blodgiverne i en studie, indikerer at dette bør være et mer sentralt mål i tilnærming ved autoimmun sykdom.

Vojdani skriver at IgG-antistoff er involvert i autoimmun reaktivitet, og kan spille en rolle i noen autoimmune sykdommer.

Dette forholdet og interaksjonen mellom kosthold og autoimmune lidelser er også undersøkt i en studie fra 2019 som fødte et navn for dette spennende og ekstremt viktige nye feltet: immunodietica.

Reaksjon av antivete-antistoff med forskjellige vevsantigener

Derfor kan unngåelse av de spesifikke matvarene som inneholder autoimmune peptidepitoper forbedre de pågående symptomene ved den aktuelle sykdommen.

Han konkluderer at epidemiologiske studier viser assosiasjoner mellom konsistent forbruk av visse matvarer og forekomsten og alvorlighetsgraden av forskjellige autoimmune lidelser er tydelige.

Dr. Vojdanis forskning har resultert i utvikling av mer enn 300 antistofftester for påvisning av mange autoimmune tilstander og andre sykdommer. Han har femten amerikanske patenter for laboratorietester av immunforstyrrelser assosiert med hjernen og tarmen og har publisert mer enn 160 artikler i magasiner og vitenskapelige tidsskrifter. Han har nettopp gitt ut boken “Neuroimmunity and the Brain-Gut Connection”. Han er også administrerende direktør og teknisk direktør for Immunosciences Lab i Los Angeles og er også Chief Scientific Advisor for Cyrex Labs i Phoenix. Dr. Vojdani sitter i redaksjonen for fem vitenskapelige tidsskrifter. Gjennom årene har han mottatt Herbert J. Rinkel-prisen, Linus Pauling, PhD-prisen og F. R. Carrick Research Institute’s Lifetime Achievement Award.

Harvard Professor sier menneskene endrer miljøet altfor fort til at man kan tilpasse seg det som art, og prisen er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Fassano forteller om den vestlige livsstilen som har ført til epidemien av kroniske inflammatoriske sykdommer de siste tiårene, som ulike betennelsessykdommer, allergier og autoimmune sykdommer. Han sier utviklingen har foregått i alt for kort tid til at det kan være endringer i genene som er årsaken til dette. 

Vi endrer miljøet altfor fort til at vi kan tilpasse oss det som art, og prisen vi betaler som en konsekvens er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Alessio Fasano, Professor Harvard University. 

Som en del av denne epidemien snakker Fassano blant annet om en kraftig økning av potensielt dødelige allergier blandt barn og ikke minst den dramatiske økningen av barn med autisme. 

Om en generasjon kan 1 av 4 gutter være autistiske..

Alessio Fasano, Professor Harvard University. 

Fassano mener at epidemien av kroniske sykdommer ikke rammer blindt og at det bare er skjebnen og genene som avgjør hvem som blir syke. Han sier at genene selvsagt spiller inn – men det er livsstilen vår og interaksjonen med miljøet som gjør oss syke. 

Han sier nå at vitenskapen har kommet så langt at man begynner å få et godt bilde av årsaksammenhengene, og han er svært positiv til at det fremover vil være mulige å stoppe eller reversere disse tilstandene.


Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Nyeste artikler

Artikler etter kategori


Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.