fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Hvordan miljøet driver helse og sykdom.

To nye studier publisert i tidsskriftet Science viser det store mangfoldet av miljøfaktorer som påvirker helsa.

Til tross for en omfattende mengde bevis som viser at eksponering for spesifikke kjemikalier kan føre til sykdommer, klarer ikke dagens forskningstilnærminger og reguleringspolitikk å adressere den kjemiske kompleksiteten i vår verden.

For å beskytte nåværende og kommende generasjoner fra det økende antallet kjemikalier som forurenser miljøet vårt, er det nødvendig med en systematisk og agnostisk tilnærming. «Eksposom» -konseptet forsøker å fange mangfoldet og spekteret av eksponeringer for syntetiske kjemikalier, kostholdsbestanddeler, psykososiale stressfaktorer og fysiske faktorer, så vel som deres biologiske responser.

Den anerkjente publikasjonen Science har publisert to artikler av Professor Emma Schymanski, leder av forskningsgruppen for miljøkjemisk informatikk ved University of Luxembourg: The exposome and health: Where chemistry meets biology og Tracking complex mixtures of chemicals in our changing environment.

Resultatet er en krystallklar erkjennelse av relevansen av forskningen til teamet hennes: å utvikle metoder for å identifisere ukjente kjemikalier og deres effekter på helse og sykdom.

I de to artiklene i Science presenterer prof. Schymanski og hennes team eksposomet, et nytt konsept som tar sikte på å fange opp mangfoldet av miljøfaktorer som kan påvirke oss. De oppsummerer også nye teknologiske fremskritt og analyseverktøy som brukes til å identifisere kjemikalier og forstå deres innvirkning.

Eksposomet
https://science.sciencemag.org/content/367/6476/392

Behov for mer forskning på miljø og helse

I følge the European environment — state and outlook 2020, står vi overfor miljøutfordringer av enestående skala. Antallet nye kjemikalier har steget fra 20 til 156 millioner fra 2002 og 2019. Plantevernmidler, industrikjemikalier og legemidler kan komme inn i miljøet og næringskjeden, og potensielt forårsake uønskede effekter og sykdommer.

Medisinsk forskning anslår at titals millioner dødsfall hvert år er relatert til forurensning. Dette viser behovet for forskning for å adressere den kjemiske kompleksiteten i vår verden og belyse flere koblinger mellom miljøkvalitet og helse.

Akkurat som genetiske studier i stor skala tillot påvisning av mange genetiske variasjoner knyttet til sykdommer, vil implementering av studier med hundretusenvis av deltakere bidra til å identifisere de sterkeste kjemiske risikofaktorene og forstå deres innvirkning på individets helse.

Dette vil muliggjøre etablering av miljørisikopoeng som kan brukes til å utvikle individuelle forebyggings- og behandlingsstrategier.

«På toppen av å bidra med viktig informasjon til enkeltpasienter, vil forskning på eksposomet også støtte det nødvendige skiftet i eksisterende politikk,»

Professor Emma Schymanski, leder av forskningsgruppen for miljøkjemisk informatikk ved University of Luxembourg

Ved å hjelpe tilsynsorganer med å fokusere på kjemikaliene med mest skadelig effekt og belyse deres samlede effekt, vil det bidra til å minimere påvirkningen på helsen vår og på økosystemene vi lever i.

Summen av alle miljøfaktorer

Eksposomet er summen av alle miljømessige pådrivere for helse og sykdommer: en kombinasjon av ytre faktorer som kjemikalier i luften, vannet eller maten, og av interne komponenter produsert av vår egen organisme som svar på forskjellige stressfaktorer. Dette veldig komplekse settet med elementer er i stadig utvikling, og å kartlegge det fullt ut er en utfordrende virksomhet.

En første artikkel beskriver nylig fremgang som vil hjelpe med denne oppgaven, for eksempel utvikling av massespektrometri med høy oppløsning, en teknologi som kan oppdage titusenvis av forbindelser i biologiske og miljømessige prøver. Disse nye teknologiske fremskrittene, som er forbundet med stadig voksende databaser med alle kjente kjemikalier og kraftige beregningsverktøy for å analysere store datamengder. De mener dette nå fremover kan revolusjonere miljøovervåkning.

Svært komplekst

Denne første artikkelen understreker også at det er nødvendig med en nettverkstilnærming for å ta hensyn til det store antallet kjemiske eksponeringer i hverdagen og den komplekse måten de samhandler med cellene våre.

«Begge studiene er en oppfordring til økt forskningsinnsats i en skala som kan sammenlignes med hva som ble gjort for det menneskelige genomet, for å få en grundig kunnskap om cocktailen med stoffer vi er utsatt for og deres intrikate interaksjoner med levende organismer,»

Professor Emma Schymanski, leder av forskningsgruppen for miljøkjemisk informatikk ved University of Luxembourg

 Men til tross for de tekniske utfordringene, mener hun perspektivene er enorme.

«Vi er stolte av at med professor Schymanski, er Luxembourg nå i spissen for dette spennende og betydningsfulle forskningsfeltet. «

LCSB-direktør, prof. Rudi Balling.

Samlet topplag av forskere varsler om helsekrise på grunn av hvordan livsstil og miljøet gjør menneskene kronisk syke.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

Den store gruppen av internasjonale eksperter, som også inkluderer forskere fra National Institutes of Health, Stanford University, Harvard Medical School, Columbia University Medical Center og University College London, peker på betennelsesrelaterte sykdommer som årsak til 50 prosent av alle dødsfall over hele verden. Les mer om denne artikkelen her.

Faktorer vi faktisk kan påvirke

I artikkelen beskriver forskerne risikofaktorer som fremmer denne helseskadelige fenotypen, inkludert; 

  • Kroniske infeksjoner
  • mikrobiomdysbiose og lekk tarm.
  • fysisk inaktivitet og overvekt
  • kosthold 
  • miljøgifter 
  • psykologisk stress og sosiale forhold.
  • Søvn
Science

Harvard professor sier menneskene endrer miljøet altfor fort til at man kan tilpasse seg det som art, og prisen er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Dr Alessio Fasano som er professor blant annet ved Harvard University forteller om den vestlige livsstilen som har ført til epidemien av kroniske inflammatoriske sykdommer de siste tiårene, som ulike betennelsessykdommer, allergier og autoimmune sykdommer. Han sier utviklingen har foregått i alt for kort tid til at det kan være endringer i genene som er årsaken til dette. Les mer om Fasano og hvordan han mener vi kan bidra til å snu den epidemiske negative spiralen av kroniske sykdommer. 

Vi endrer miljøet altfor fort til at vi kan tilpasse oss det som art, og prisen vi betaler som en konsekvens er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Alessio Fasano, Professor Harvard University. 

Som en del av denne epidemien snakker Fassano blant annet om en kraftig økning av potensielt dødelige allergier blandt barn og ikke minst den dramatiske økningen av barn med autisme. 

Om en generasjon kan 1 av 4 gutter være autistiske..

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

WHO sier at det er en myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.