fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Dramatisk vekst i tarmkreft blant unge – lekk tarm, kosthold og tarmmikrober kan være avgjørende.

Studie viser kraftig vekst av ende- og tykktarmkreft blant unge voksne i Norge – en annen ny studie peker på å påvirke tarmbakterier og lekk tarm som en mulig viktig ny behandling.

Vi kan nå lese at endetarm- og tykktarmkreft er svært utbredt i det vestlige samfunnet, også blant unge, og økende bevis tyder på sterke bidrag fra miljøfaktorer og tarmmikrobiotaen for igangsetting, progresjon og til og med spredning.

Vi kan i publikasjonen Gut lese at endetarm- og tykktarmkreft er den tredje hyppigst diagnostiserte kreftsykdommen på verdensbasis. Globale mønstre varierer kraftig og er sterkt knyttet til «vestlig livsstil».

Studien viser at på Kypros, Nederland og i Norge var stigningen i forekomsten hos unge voksne (20 til 49 år) dobbelt så rask som hos eldre voksne (50+). Og blant de fleste høyinntektsland med langtidsdata begynte stigningen midt på 1990-tallet.

Forskerne skriver at den økte forekomsten blant unge voksne gir et mulig signal om at endringer i ulike eksponeringer allerede fra tidlig i livet påvirker risikoen.

For eksempel er Korea et av de landene med brattest økning i tilfeller blant unge voksne. Forskerne sier dette kan ha sammenheng med de raske kostholdsendringene som skjedde i kjølvannet av en bemerkelsesverdig økonomisk vekst etter Korea-krigen. Det ble også startet import av hvete fra USA som svar på matmangelen på slutten av 1960-tallet, noe som medførte produksjonen av mange bearbeidede matvarer med hvete i løpet av 1970-tallet. Like etterpå ble introduksjonen av gatekjøkkenrestauranter spesielt populære blant ungdommer.

De nevner også at et lavere inntak av kostfiber (ufordøyelig fiber for mennesker, men yndlingsmaten til de gunstige mikrobene i tarmen) og grønnsaker kan være en viktig faktor.

Forskerne nevner derfor også at den høye forekomsten av antibiotikabruk tidlig i livet, er assosiert med økt risiko for endetarm- og tykktarmkreft, spesielt i endetarmen. Antibiotika påvirker livet av mikrober som lever i tarmen, og økt forskning viser at ubalanse i denne finstemte populasjonen av mikrober kan føre til store negative helseeffekter.

Endetarm- og tykktarmkreft er generelt knyttet til kosthold og innflytelsen på tarmimmunresponsen og betennelse. Den globale matforsyningen har endret seg betydelig de siste tiårene, og forskerne forsøker nå å undersøke det kreftfremkallende potensialet til relativt nye matkomponenter. For eksempel er det blitt avdekket assosiasjoner mellom tarmkreft og moderat sukker. Et inflammatorisk kosthold, preget av høyt forbruk av bearbeidet mat og karbohydrater med høy glykemisk belastning, skaper også et miljø som bidrar til spredning i tykktarmen og ser ut til å øke risikoen kan vi lese.

Maten som menneskene spiser – er også maten som mikrobene spiser. Kostholdet og sammensettingen av tarmmikrober er derfor tett knyttet sammen. Og ubalanse i denne populasjonen blir nå knyttet til utvikling av endetarm- og tykktarmkreft – men også mulige nye behandlingsformer.

Ny forskning på tarmbakterier viser mulig ny behandling.

En samarbeidsstudie av forskergrupper fra VIB-UGent Center for Inflammation Research og Ghent University avdekket nye mekanismer som forårsaker tykktarmskreft. Studien ble publisert i Nature.

Forskerne fant at unormaliteter i enzymet Zeb2 påvirker integriteten til tarmveggen eller epitelet (det man omtaler som lekk tarm). Epitelet fungerer normalt som en barriere for å forhindre infiltrasjon av tarmmikrober og andre stoffer. Zeb2 kan føre til nedbrytning av denne barrieren og gjøre at infiltrerende bakterier kan forårsake betennelse som driver kreftprogresjon. Forskerne viste at påvirkning av mikrobiotaen kan forhindre utvikling av kreft.

Sykdommen stammer fra epitelcellene som dekker tarmen. Cellene akkumulerer mutasjoner og kan utvikle seg til kreft over tid.

Forskergruppen viste at unormalt uttrykk av dette proteinet Zeb2 i epitelcellene i tarmen hos mus kan indusere tykktarmskreft.

«Denne studien viser at Zeb2 omprogrammerer epitelcellene i tarmveggen, som lar bakterier passere og forårsake betennelse som kan føre til svulstutvikling.»

Professor Geert Berx (CRIG / UGent)

Forskerne vet nå at tarmbakterier kan være avgjørende for helsa.

Professor Lars Vereecke (VIB-UGent Center for Inflammation Research / CRIG) sier:

«Det er økende bevis for at mikrober i tarmen vår spiller en sentral rolle i menneskers helse og sykdom. Mange sykdommer er assosiert med tydelige skift i mikrobiotasammensetningen , inkludert ende- og tykktarmkreft. …disse funnene viser at komplekse immun-mikrobiota-interaksjoner bidrar sterkt til utvikling av tykktarmskreft. «

Professor Lars Vereecke (VIB-UGent Center for Inflammation Research / CRIG)

Nye behandlingsformer

Modellen som forskerne har utviklet er en plattform for mikrobiota-forskning for å identifisere kreftfremmende mikrober, men også for å teste nye mikrobiota-baserte terapier for å forhindre eller behandle tykktarmskreft.

Professor Geert van Loo (VIB-UGent Center for Inflammation Research / CRIG) konkluderer,

«Vi identifiserte en sykdomsfremkallende mekanisme ved bruk av en ny musemodell, men bekreftet også unormalt Zeb2-uttrykk i menneskelige tumorceller i tarmen, noe som beviser den kliniske betydningen av vår modell for menneskelige pasienter. Resultatene våre er viktige fra et vitenskapelig synspunkt, siden de hjelper oss å forstå hvorfor og hvordan tykktarmskreft utvikler seg. Men denne kunnskapen har også behandlings- implikasjoner og antyder at å påvirke mikrobiotaen kan være effektive strategier for å utvikle nye behandlingsalternativer for tykktarmskreft. «

Professor Geert van Loo (VIB-UGent Center for Inflammation Research / CRIG)

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

WHO sier at det er en myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.