fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Hvordan trening endrer mikrobiomet.

Det er velkjent at mikrober som lever i tarmen vår endres gjennom kosthold – men nye bevis tyder på at trening også kan endre bakterietypene som bor i tarmen vår.

Karen Wright fra Lancaster University har skrevet en artikkel i det britiske akademiske magasinet The Conversation hvor hun beskriver hvordan ny kunnskap tyder på at trening kan påvirke bakteriene som lever i tarmen.

De forskjellige, ikke-menneskelige livsformene som lever i tarmen vår – kjent som mikrobiomet – er avgjørende for helsen vår. En forstyrret balanse av disse bidrar til en rekke helsetilstander og sykdommer, inkludert overvekt, diabetes og inflammatorisk tarmsykdom. Det kan til og med påvirke vår mentale helse.

Det er velkjent at mikrober som lever i tarmen vår endres gjennom kosthold. Hun nevner kostfiber i kostholdet, støtter veksten av gunstige bakterier. Men enøkende mengde ny kunnskap tyder på at trening også kan endre bakterietypene som bor i tarmen vår.

En studie fant at trening fremmer veksten av bakterier som produserer den kortkjeda fettsyren butyrat. Butyrat kan fremme reparasjon av tarmslimhinnen og redusere betennelse, og derfor potensielt forebygge sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom og insulinresistens, som fører til diabetes. Treningsinduserte endringer i tarmens mikrobiota kan også beskytte mot overvekt og forbedre metabolsk funksjon.

Mikrobiomendringer kan til og med sees etter ganske beskjedne treningsregimer. En studie fant at kvinner som gjennomførte minst tre timers lett trening – for eksempel en rask spasertur eller svømmetur – per uke hadde økte nivåer av Faecalibacterium prausnitzii, Roseburia hominis og Akkermansia muciniphila sammenlignet med stillesittende mennesker.

F. prausitzii og R. hominis reduserer betennelse, mens A. muciniphila har blitt assosiert med en lavere «body mass index» (BMI) og forbedret metabolsk helse. Dette betyr at disse mikrobiomendringene sannsynligvis vil være gunstige for den generelle helsen.

Men det ser ut til at typen trening også har ulik effekt på endringene man ser i tarmens mikrobiota. Studier av gnagere fant at å bli tvunget til å løpe på et hjul induserte forskjellige mikrobiotaendringer sammenlignet med moderat trening gjort når musen selv ville. Mye tyder på at det samme er tilfelle hos mennesker.

Idrettsutøvere har også veldig forskjellige mikrobiota-profiler sammenlignet med stillesittende mennesker med samme alder og kjønn. Idrettsutøvere hadde mer mangfoldig mikroflora, og en høyere overflod av de tre bakterieartene nevnt ovenfor.

Det gjenstår imidlertid endelig å bevise at trening kan fungere uavhengig av kosthold for å drive disse endringene. Folk som trener har sannsynlig også et sunnere kosthold, så det kan være noe vanskelig å skille de to faktorene fra hverandre.

Kosthold kontra trening

Dyrestudier, hovedsakelig på gnagere, kan belyse dette, da kostholdet deres lett blir kontrollert. Hos mus ser kosthold og trening ut til å indusere veldig forskjellige endringer i mikrobiota. Noen endringer forårsaket av et kosthold med høyt fettinnhold – inkludert en økning i Firmicutes og Proteobacteria, som er knyttet til diabetes type og fedme – kan reverseres ved trening.

Andre studier antyder at treningsinduserte endringer i mikrobiotaen kan skje uavhengig av kosthold – selv om andre studier viser at kostholdsendringer er nødvendige ved siden av trening for at disse skal skje. Trening kan til og med motvirke noen av de negative effektene av et kosthold med mye fett, men ikke alle.

Uansett kan trening fortsatt hjelpe de gode bakteriene i tarmen vår, kalt A. muciniphila, å feste seg til mageslimhinnen. Dette fremmer bedre slimutskillelse som er viktig ettersom slim beskytter bakteriene mot å bli ført ut av tarmen med ferdig fordøyd mat.

Studier som ser på immunforsvaret, har også funnet at trening reduserer betennelsessignaler og fremmer et mer «regulert» miljø i tarmslimhinnen. Dette reduserer sjansene for å utvikle tarmsykdommer. Det som er veldig interessant med A. muciniphila, er at den har blitt funnet å reversere vektøkning fra kosthold med mye fett og insulinresistens hos mus.

Denne studien viste også at å gi mus A.muciniphila også forårsaket en økning i de cannabislignende molekylene som kroppene våre naturlig lager, kalt endocannabinoider. Blant andre funksjoner i kroppen, er endocannabinoider involvert i å kontrollere tarmbetennelse og tarmbarrieren vår (molekylene i frontlinjen som gir et fysisk immunforsvar mot eksterne angrep).

Endocannabinoid-systemet er også involvert i spisemønster ved å kontrollere hjernesignaler. Spesifikke endokannabinoider økes når vi føler oss sultne og frigjøres i tarmen når vi føler oss mette. Endocannabinoid-systemet er overaktivt hos mennesker som er overvektige.

Ulike tarmbakterier kan endre nivåene på de forskjellige komponentene som utgjør endocannabinoid-systemet. Forskere brukte prebiotika (som kostfiber) for å endre mikrobiell sammensetning hos mus. De så en reduksjon av en type endocannabinoid og en cannabinoidreseptor hos en overvektig mus. De så også at prebiotika gjorde bakterier og giftstoffer i mindre stand til å passere fra musens tarm inn i blodomløpet (slik man kan se i en lekk tarm situasjon).

Dette førte til reduserte bakteriekomponenter funnet i blodet og redusert fettcelleproduksjon. Et sunt kosthold forbedrer mangfoldet og rikdommen til tarmbakterier, sammen med trening – muligens til og med gjennom de samme få bakterieartene som er nevnt tidligere. Selv om dette må testes hos mennesker, viser resultatene fra disse studiene en potensiell interaksjon mellom den mikrobielle populasjonen i tarmen og kosthold og trening – som kan føre til bedre metabolisme.

Nyere har forskere vist at løpere og syklister produserer mer endocannabinoider i blodet, noe som gir litt smertelindring og forbedrer humøret. Det er imidlertid ikke kjent om disse endringene er kortvarige eller om de medfører langsiktige endringer i tarmen mikrobiom.

Karen Wright avslutter med at det er fristende å spekulere i om trening kan endre sammensetningen av tarmens mikrobiom og påvirke velvære – alt gjennom et system som har evnen til å føre en treveis kommunikasjon. Det gjenstår å se om vi kan manipulere dette gjennom kosthold og / eller spesifikk probiotika – men vi skal ikke undervurdere hvordan vi er formet av tarmboerne våre både metabolsk og fysisk.

Inngangen til våre tjenester

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder, i samarbeid med med leger, helsepersonell, kostholdseksperter og en personlig digital helseforbedringsplattform – mulighet til å optimalisere eller forbedre helse ved å samarbeide om å forstå og løse de underliggende årsakene. 

Vi har fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på oss, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Vi har et godt samarbeid med helsevesenet og vårt tilbud er et tillegg og ingen erstatning.

Vår omfattende erfaring gjennom mange år viser at man med egeninnsats potensielt kan påvirke sin egen helse i stor grad. Sammen med leger, terapeuter og andre ressurser samarbeider man om å forstå underliggende årsaker.

Vi endrer miljøet altfor fort til at vi kan tilpasse oss det som art, og prisen vi betaler som en konsekvens er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Mennekser er unike

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) og arbeider svært likt som flere av de ledende sykehusene i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norge nå mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen. Vi forsøker her å beskrive persontilpasset medisin, kunnskapen og forskningen som ligger til grunn, hvordan vi arbeider og hva slags tilnærming vi har:

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen. De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og øve på stressmestring for å aktivere det parasympatiske nervesystemet, og prioritere søvn, skriver de.

Dette er faktisk helt i tråd med det EU og Norden og Norge mener er det offentlige helsevesenet i 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet og veiledet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Rapporten fra 22 av verdens ledende medisinske forskningsinstitutsjoner

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.


Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedring- og helseoptimaliseringsprosess.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppebasert oppfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging samt at oppfølging med Funksjonellmedisn ga bedre resultater enn ved konvensjonell behandling ved deres eget sykehus.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene. I Helseforbedringsprogrammet er det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning om kroppen, helse, immunforsvaret, mikrobiologi, kosthold, biokjemi m.m.og muligheten for personlig oppfølging av våre tilknyttede leger og andre fag- og ressurspersoner – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Uavhengig institusjon

Funksjonellmedisin lever av kunnskapsformidling. Vi er avhengig av tillit fra våre kunder og lesere om at kunnskapen vi presenterer og formidler ikke er påvirket av skjulte eller andre økonomiske interesser. Vi har derfor ikke samarbeid med noen aktører, laboratorier, kosttilskuddleverandører, legemiddelselskaper eller andre – hvor vi har økonomiske motiver eller insentiver.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.