fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Hvordan vanlig mugg-gift i korn kan føre til endringer i tarm-, immun- og nervesystemet.

Deoxynivalenol, et av de mest utbredte mykotoksinene i Europa, kan potensielt gi store helseskader.

Deoxynivalenol (DON) har uheldige effekter på forskjellige organer, som nyre, lever og tarm. De havner i tarmen når de blir svelget. Inntak av DON kan føre til endringer i tarm-, immun- og nervesystemet, lekk tarm, og i noen akutte tilfeller til oppkast, anoreksi, magesmerter, diaré, blodig diaré, underernæring, hodepine og svimmelhet.

Matsikkerhet er nå en stor bekymring over hele verden. Mat og fôr blir ofte forurenset av en blanding med mange miljøgifter. Et internasjonalt team forskere har publisert kunnskap om denne vanlige soppgiften i Environment International.

I de senere årene har kombinerte toksisitetsstudier vurdert effekten av blandinger av matforurensninger som mykotoksiner, sporstoffer, sprøytemidler og kreftfremkallende stoffer. Men toksisiteten til blandinger av forurensninger fra helt ulike typer stoffer er imidlertid fortsatt dårlig dokumentert. Som f.eks kombinasjonen av mykotoksider og tungmetallet Kadmium som man begge deler kan få i seg i forhøyede nivåer gjennom f.eks korn.

Mykotoksiner fra sopp er de hyppigst forekommende naturlige matforurensningene for mennesker og dyr. Blant de vanligste mykotoksinene er Deoxynivalenol (DON), som hovedsakelig er produsert av soppen Fusarium graminearum og F. culmorum fra korn og kornprodukter.

DON er også blitt påvist i bokhvete, popcorn, sorgum og mange andre matvarer som mel, havre, ris, brød, frokostblandinger, nudler, barnemat, pannekaker, malt og øl. Det er også fare for innånding av sykdomsfremkallende sopp og mykotoksiner. Vist i studier for eksempel hos mennesker som arbeider med korn.

Det er vist en betydelig sammenheng mellom forekomst av sopp av Fusarium-arter og konsentrasjonen av skadelige mykotoksiner, og bekreftet dermed en betydelig yrkesrisiko blant bønder som var engasjert i korntresking på grunn av inhalering av sopp og mykotoksiner.

Svært mye soppgifter i korn.

I USA ble henholdsvis 73% og 92% av hvete- og maisprøver funnet positive for DON. I Europa har en storstilt samarbeidsundersøkelse utført med mer enn 40 000 tester vist at DON var til stede i 57% av alle prøvene. Analyser av urinprøver fra voksne i Storbritannia avslørte at 98% av dem hadde DON, mens nasjonale og europeiske undersøkelser indikerer at de anbefalte grenseverdiene er overskredet hos barn.

En studie utført av forskere ved Aix Marseille Université og publisert i Toxins viser at trikotecen-toksinet deoxynivalenol (DON eller vomitoxin) er en av de mest utbredte og farlige mykotoksidene.

En annen studie utført på 82 produksjonssteder i Europa har vist at 67 av dem var forurenset med DON, 52 prøver var sterkt forurenset med nivåer av DON. DON er dessuten motstandsdyktig mot høy temperatur (opptil 350 ° C), og gjør det dermed stabilt under bearbeiding og tilberedning.

Lekk tarm

Toksisitet av DON er avhengig av dens evne til å krysse de biologiske barrierene (dvs. tarm- og blod-hjerne-barrierer). Vi kan lese at tallrike studier viser at DON kan føre til en lekk tarmbarriere – som igjen kan skape problemer både for immunforsvaret og nevrologisk.

Tarmepitelet er den første barrieren mot inntatte kjemikalier og matforurensninger. Tarmbarrieren er dekket i stor grad av intercellulære forbindelser som knytter epitelcellene sammen. Epitelcellene er cellelaget som dekker hele tarmens overflate. Disse forbindelsene som kalles «tight junctions» holder cellene sammen og sørger for at ikke toksiner og bakterier trenger gjennom.

Etter inntak av forurenset mat, kan tarmepitelceller bli kronisk utsatt for forurensninger inkludert DON. Effektene av DON på tarmen er godt beskrevet og DON endrer tarmstrukturen, reduserer barrierefunksjonen, påvirker næringsopptaket, endrer tarmmikrobiotaen og immunresponsen.

Mikrobiotiaen, alle mikrobene som bor i tarmen, lever i symbiose med menneskene og har en viktig rolle for å beskytte tarmbarrieren og slimet som dekker den. En god balanse i mikrobiotaen kan potensielt virke beskyttende mot miljøgiftenes potensielle skadelige effekt på tarmbarrieren.

I tillegg til å kunne føre til en «lekk tarm og derav fremme bakteriell translokasjon inn i blodbanen, endrer DON også produksjonen av tarmslimet som også fungerer som en viktig beskyttende del av tarmbarrieren.

Totalt sett kan lekk tarm, økning i bakteriell translokasjon og reduksjon i slimproduksjon forårsaket av DON, fremme passasjen gjennom tarmepitelet av andre miljøgifter, som legemidler, sprøytemidler, andre mykotoksiner, bakterietoksiner, matallergener og patogene mikroorganismer (bakterier, sopp, virus) som finnes i mat og vann.

I tillegg til lokale effekter i tarmen, kan DON også ha konsekvenser for den systemiske immuniteten – samt hjernefunksjonen.

Forskerne viser også at DON-induserte forstyrrelser i tarmfunksjonene og tarmimmuniteten observeres selv ved små doser.

DON-indusert betennelse i tarmen og hjernen kan øke permeabiliteten (gjennomtrengeligheten – les lekk tarm) til tarm- og blod-hjerne-barrierer og dermed øke «lekkasje» av DON og andre giftstoffer som ev er i tarmen, som til slutt påvirker biotilgjengeligheten og toksisiteten.

Forskerne peker på at risikoen kan være enda høyere enn de faktisk kan måle. Spesielt ved tilstedeværelse av andre miljøgifter, som tungmetaller, plantevernmidler, bakterie- / plantetoksiner eller andre mykotoksiner.

Inngangen til våre tjenester

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder, i samarbeid med med leger, helsepersonell, kostholdseksperter og en personlig digital helseforbedringsplattform – mulighet til å optimalisere eller forbedre helse ved å samarbeide om å forstå og løse de underliggende årsakene. 

Vi har fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på oss, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Vi har et godt samarbeid med helsevesenet og vårt tilbud er et tillegg og ingen erstatning.

Vår omfattende erfaring gjennom mange år viser at man med egeninnsats potensielt kan påvirke sin egen helse i stor grad. Sammen med leger, terapeuter og andre ressurser samarbeider man om å forstå underliggende årsaker.

Vi endrer miljøet altfor fort til at vi kan tilpasse oss det som art, og prisen vi betaler som en konsekvens er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Mennekser er unike

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) og arbeider svært likt som flere av de ledende sykehusene i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norge nå mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen. Vi forsøker her å beskrive persontilpasset medisin, kunnskapen og forskningen som ligger til grunn, hvordan vi arbeider og hva slags tilnærming vi har:

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen. De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og øve på stressmestring for å aktivere det parasympatiske nervesystemet, og prioritere søvn, skriver de.

Dette er faktisk helt i tråd med det EU og Norden og Norge mener er det offentlige helsevesenet i 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet og veiledet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Rapporten fra 22 av verdens ledende medisinske forskningsinstitutsjoner

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.


Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedring- og helseoptimaliseringsprosess.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppebasert oppfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging samt at oppfølging med Funksjonellmedisn ga bedre resultater enn ved konvensjonell behandling ved deres eget sykehus.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene. I Helseforbedringsprogrammet er det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning om kroppen, helse, immunforsvaret, mikrobiologi, kosthold, biokjemi m.m.og muligheten for personlig oppfølging av våre tilknyttede leger og andre fag- og ressurspersoner – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Uavhengig institusjon

Funksjonellmedisin lever av kunnskapsformidling. Vi er avhengig av tillit fra våre kunder og lesere om at kunnskapen vi presenterer og formidler ikke er påvirket av skjulte eller andre økonomiske interesser. Vi har derfor ikke samarbeid med noen aktører, laboratorier, kosttilskuddleverandører, legemiddelselskaper eller andre – hvor vi har økonomiske motiver eller insentiver.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.