fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Stanford mikrobiolog: mennesket har gått fra 150 til 15 gram fiber per døgn – med store konsekvenser for helsa.

Erica Sonnenburg, PhD, Stanford University viser hvordan de milliardene av mikrobene i tarmen spiser den samme maten som menneskene gjør – og hvis de ikke får mat så vil de begynne å spise opp den svært viktige slimhinnen i tarmen.

Hun skriver blant annet i sin artikkel:

Tarmen vår huser rundt 100 milliarder bakterier. Det er flere mikrober i en eneste teskje med tarminnhold enn det er stjerner i galaksen Melkeveien. Sonnenburg sier det er en ydmyk opplevelse å innse at mennesker – med sine svært utviklede, komplekse hjerner som kan bygge høye skyskrapere og komponere fine kunstverk – i hovedsak er bakteriefylte rør. Vi har galakser av mikrober i tarmen vår, og alle disse mikrobene spiller en nøkkelrolle i å regulere og opprettholde vår generelle helse.

Men hva gjør alle disse mikroberene når de ikke avverger sykdom? Spiser.
 

En hovedfunksjon for bakteriesamfunnet i tarmen er å konsumere karbohydrater. Men ikke alle typer karbohydrater, kun en spesifikk type som kalles mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater, eller MAC (Microbiota-accessible carbohydrates). MAC omtales også gjerne som prebiotika eller kostfiber, altså mat for de gunstige bakteriene.

MAC er komplekse karbohydrater som finnes i frukt, grønnsaker, frø/korn og belgfrukter. Når tarmmikrobiotaen vår forbruker MAC, frigjør den stoffer i tarmen vår som hjelper kroppen vår med å regulere immunforsvaret, holde patogene eller dårlige bakterier i sjakk og til og med bidra til om vi er slanke eller overvektige.

Men hva om man ikke spiser MAC, mat for de gunstige mikrobene?

Hun skriver videre at når tarmbakteriene ikke får mat så legger de seg ikke i dvale og håper at du snart vil mate dem igjen. Faktisk, når kostholdet ditt ikke inneholder nok MAC, blir mikroberne dine nødt til å stole på den eneste andre karbohydratkilden den har igjen: deg.

Tarmen din utskiller et slimete lag med karbohydrater som dekker tarmveggen din, kalt slim. Dette slimlaget er en rik kilde til karbohydrater som sultne mikrober kan feste seg på når de ikke får nok mat.

Når tarmmikrobene forblir sultne med kosthold med lite MAC, så vil de faktisk begynne å spise på slimhinnen, og hvis de spiser lenge nok så kan de faktisk spise seg innpå selve tarmveggen. Immunforsvaret blir da varslet om at en mikrobe kommer farlig nær å trenge gjennom den beskyttende veggen kroppen din har konstruert for å holde en trygg avstand mellom oss og tarminnholdet. De langsiktige konsekvensene av denne situasjonen kan være et immunsystem som er trigget, som ikke bare påvirker tarmenes helse, men faktisk hele kroppen din, skriver Sonnenburg.

MAC er kostfiber. Kostfiber er den beste tilgangen vi har til MAC. Forbruk av matvarer som inneholder mye kostfiber, bidrar til å sikre den beste ernæringen for våre mikrobielle partnere.

Kostfiber er fiber som er ufordøyelig for menneskekroppen – men som er yndligsmaten til bakteriene.

Fra 150 til 15 gram per dag,

Sonnenburg peker på at den gjennomsnittlige amerikaneren spiser omtrent 15 gram kostfiber per dag. Dette er langt under 30-38 gram anbefalt av FDA, og men svært mye under de minimum 100-150 gram kostfiber som konsumeres av dagens jeger-samlere stammer (som forskerne mener gjenspeiler hvor mye fiber mennesket kan være tilpasset gjennom evolusjonen sammen med bakterier).

Sonnenburg peker på at mye forskning nå ser på hvordan kostfiber påvirker mikrobiotaen gjennom livet og gjennom generasjoner.
 
Et økende antall studier har avdekket at den gjennomsnittlige vestlige innbygger har en mikrobiota med langt færre mikrobielle arter som lever i tarmen i forhold til mennesker som lever en livsstil og spiser en diett mer lik vår tidligere slektninger jeger-samler forfedrene. Det ser ut til at etter hvert som forbruket av kostfibre har sunket, har antallet forskjellige typer bakterier som lever i tarmen vår – stjerner i våre indre galakser brent ut.

Forskere vet ennå ikke sikkert hva de langsiktige konsekvensene av denne mikrobielle utryddelsen i tarmen kan medføre. Men samtidig peker den stratosfæriske økningen i sykdommer som overvekt, diabetes, hjertesykdommer, autoimmune sykdommer og til og med depresjon i samfunnet vårt på en potensiell felles årsak som ligger til grunn for alle disse forholdene. Men selv om disse svært komplekse sykdommene sannsynligvis vil være et resultat av flere faktorer – så begynner flere forskere å se på en syk vestlig mikrobiota som en viktig bidragsyter.

Hvordan forbedre tilstanden til mikrobiotaen

Mens flere faktorer påvirker mikrobiotaen, så ser kostholdet ut til å være et viktig tiltak vi kan kontrollere. Å spise et kosthold fylt med kostfibre, et «Big MAC-kosthold,» kan hjelpe din mikrobiota til å fokusere på å konsumere mat, og ikke deg. I praksis betyr dette at hvert måltid trenger mye fiber.
 
Dr Sonnenburg peker på fem måter å bedre tarmhelsa:

  • Mat mikrobene dine med mye fiberrik mat.
  • Spis bakterier gjennom probiotika eller fermentert mat
  • Ikke desinfiser for mye; vanlig såpe og vann er rikelig
  • Unngå unødvendig antibiotika
  • Bruk tid ute i naturen for å utsette deg for naturens mikrober

Erica Sonnenburg sin mann, Professor Justin Sonnenburg ved Stanford University, er også en av verdens fremste mikrobiologer og forsker sammen med sin kone spesielt på matens påvirkning på mikrobiomet – og helsa vår.

Hvis kostholdsendringer er så effektivt – hvorfor anbefales som oftest ikke kosthold som en viktig del av behandlingen?

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford Medicine.

Du kan her se Professor Sonnenburg sitt foredrag om hvordan kostfiber påvirker mikrobiotaen og helsa vår. Sonneburg snakker også om hvorfor helsevesenet generelt ikke har hatt stort fokus på dette potensielt svært viktige området.

Siste mulighet for å starte i Helseforbedringsprogrammet i Oslo før sommeren!

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

På grunn av korona-situasjonen så har vi i Oslo besluttet å kun sette i gang ett nytt program før sommeren. Vi har derfor nå økt antall tilgjengelige plasser. Vi forventer nå stor pågang og det vil være begrenset antall. 

Program for nye kunder før sommeren:

  • Inntaksmøtet: 11 mai Book her. 
  • Utredningsmøte 12 mai . 
  • Oppstartseminar 17-19 juni. 

(Man vil automatisk være sikret plass i  det videre programmet når man har deltatt på inntaksmøte)

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. 

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.