fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

80% av kroniske sykdommer er livsstilsrelaterte – men livsstil har sjelden fokus i helsearbeid.

Forskning viser at menneskers indre motstand mot endringer og lite tid til omfattende endringsprosesser i helsevesenet – gjør at livsstilstiltak sjelden er prioritert.

WHO sier at det er en myte at epidemien av kroniske sykdommene ikke kan gjøres noe med – tvert i mot kan livsstilstiltak bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. 

Kroniske inflammatoriske sykdommer er den viktigste dødsårsaken i verden. Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse. Sykdommer som forskerne faktisk mener i stor grad både kan unngås og reverseres. 

Hva er miljøfaktorer og livsstilstiltak?

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om en folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og de peker på en rekke miljø- og livsstilsfaktorer man selv kan påvirke for å unngå eller reversere tilstandene.

De beskriver hvordan langvarig, kronisk betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser

De beskriver hvordan disse faktorene i samvirkning påvirker utviklingen av helsetilstandene;

  • stress
  • søvn 
  • kosthold 
  • inaktivitet
  • tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og lekk tarm.
  • miljøgifter, som kvikksølv, plaststoffer, hormonforstyrrende stoffer og tusenvis av andre.
  • Overvekt
  • Infeksjoner og multiresistente mikrober.

Forskerne mener man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig som gjelder for hvert enkelt individ.

Men hvorfor er det da ikke mer fokus på miljøfaktorer og livsstil i helsevesenet og ellers?

Stanford-professor mener legene har gitt opp å få sine pasienter til å endre livsstil:

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med å forsøke.

Justin L. Sonnenburg, Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford Medicine.

Leger synes det er vanskelig å «skrive ut resepter» på livsstilsendringer. Leger er en del av et system som ikke utdanner dem i livsstilsmedisin, eller som gir dem tid til å utdanne pasientene sine om å endringer som kan forhindre dem i å trenge livreddende medisiner lenger frem i tid.

Arthur L. Caplan, PhD, direktør ved divisjonen for medisinsk etikk ved NYU School of Medicine, mener det er viktig å utdanne pasientene både om sunne vaner og medisiner.

“Man vil selvsagt få tilstanden under kontroll. Men må også adressere det underliggende problemet. Hvis det er forårsaket av livsstil, bør man adressere det. Det er god medisin og sunn fornuft, men systemet belønner dessverre ikke det. «

Arthur L. Caplan, PhD, direktør ved divisjonen for medisinsk etikk ved NYU School of Medicine

Caplan mener man i helsevesenet ikke har anledning til stort fokus på miljø og livsstil – med ofte bare 7 til 8 minutter lange konsultasjoner, noe som ikke er nok tid til å utdanne pasientene. Caplan sier det ofte er tidkrevende og vanskelig å utvikle slike planer om endringer i livsstil.

«Å skrive ut resept på ny livsstil er en veldig vanskelig ting å gjøre,»

Dani Pere, visepresident ved American College for Preventive Medicine (ACPM)

Dani Pere, visepresident ved American College for Preventive Medicine, sier;

«Hvis man er pre-diabetiker er det mye vanskeligere å lage en plan for dem om trening, livsstil og kosthold – enn det er å vente til de har fått fullblods diabetes. Livsstil er lavteknologisk og veldig intensivt… det er veldig vanskelig å få få til både for legen og pasientene.”

Dani Pere, visepresident ved American College for Preventive Medicine

Arthur L. Caplan, PhD, direktør ved divisjonen for medisinsk etikk ved NYU School of Medicine sier at fokuset i stor grad er bruk av medisiner:

«Vi er definitivt pille-drevet,»

Arthur L. Caplan, PhD, direktør ved divisjonen for medisinsk etikk ved NYU School of Medicine

80 prosent av kronisk sykdom er forårsaket av livsstil.

«Vi vet at 80 prosent av kronisk sykdom er forårsaket av livsstil,»

Dani Pere, visepresident ved American College for Preventive Medicine

Pere sier det er skattebetalernes penger vi kan spare og investere på nytt. Vi vet hvor vi er i den medisinske utdanningsverdenen – leger får ikke den opplæringen de trenger.

Motstand mot endringer.

Vi kan i en artikkel i Nature lese at livsstilsendringer er tett knyttet til helseforståelse og holdninger.

Forskerne viser i studien at de mest pessimistiske av oss ser ut til å ha et lavt potensial for livsstilsendring. De identifiserer også flere andre grupper med ulikt potensial for livsstilsendringer – og antyder at ulike mennesker trenger ulike tilnærminger.

Noen mennesker har en tendens til å ha en bedre evne og selvtillit enn andre når det gjelder å endre livsstil. I henhold til Health Action Process Approach (HAPA) er endring av helseatferd avhengig av bevissthet om risiko, forventet resultat, selvkontroll, intensjon, handlingsplanlegging og handlingskontroll.

Forskerne understreker også betydningen av at helsefremmende arbeid bør bli mer personlig og tilpasset individuelle egenskaper og holdning til helseatferdsendring.

Studien indikerer at helseforståelse og holdninger har en betydelig tilknytning til livsstil og påvirker livsstilsendring. Generelt ser det ut til at personer som undervurderer risikoen og er pessimistiske til helsetiltak har større motstand til helsefremmende arbeid og har en mer usunn livsstil sammenlignet med andre.

En fersk studie indikerte at pessimisme er uavhengig assosiert med risikoen for koronar hjertesykdom hos menn. Tidligere studier har vist at optimisme er assosiert med en sunnere livsstil og et lavere nivå av kardiovaskulære risikofaktorer. Det har blitt antydet at for å styre forebyggende arbeid, bør pessimismen måles.

En gruppe av mennesker som også viser liten evne til endring, er personer med et lavt nivå av opplevd egen-effektivitet. Opplevd egen-effektivitet er blitt definert som evnen til å utøve kontroll over sine helsevaner. En multinasjonal undersøkelse indikerte at mange pasienter som har en usunn livsstil ikke oppfatter et behov for livsstilsendring.

Gamle vaner er vonde å vende.

En norsk studie publisert i Nature viser at å sitte fast i gamle vaner og å være tynget av emosjonell bagasje fra tidligere negative opplevelser, er to hovedutfordringer i endringsarbeid. Deltakerne i studien uttrykte ønske om å endre livsstil, men klarte ikke å handle i samsvar med helsekunnskapen de hadde.

Tidligere erfaringer med livsstilsendring hindret dem i å sette i gang forsøk uten god profesjonell hjelp. Deltakerne beskrev også å ha emosjonell bagasje med problemer fra barndom og / eller med familie-, arbeids- og sosiale livsproblemer.

Deltakerne sa at de følte at emosjonell bagasje var en viktig forklaring på hvorfor de satt fast i gamle vaner, og at videre, ved å sitte fast i gamle vaner, ble belastningen av den emosjonelle bagasjen gjort ytterligere tyngre.

Viktig med sosial støtte.

Deltakerne sa også at de synes kritikk fra omgivelsene og det sosiale livet var ødeleggende for endringsprosessen. De beskrev ofte negative opplevelser med familie, venner, medstudenter og kolleger. Dette kan ta form av trakassering på jobb, psykiske problemer i familien og voldelige partnere. Noen hadde historier om å bli mobbet på sin nåværende arbeidsplass.

De peker også på at mennesker med høy egenverd, indre styrke, tro på kontroll over endring, gode sosiale nettverk og med sterk grad av tilhørighet og gode økonomiske vilkår – har det beste potensialet for endring.

Varig livsstilsendring krever en betydelig tidsinvestering og støtte gjennom hele prosessen. Personer som ønsker å ta del i intervensjoner som gjør dem i stand til å endre livsstil, kan komme til å møte hindringer i å starte og gjennomføre prosessen. Studien peker på behov for langtidsoppfølging for å kunne lykkes med livsstilsendringer – og hvor selv tre måneder er for kort tid.

Pasientopplæring er nøkkelen.

Amerikanske forskere fra National Institute of Health , Marietta Memorial Hospital og Mayo Clinic har publisert kunnskap om kroniske betennelsesrelaterte tilstander og sykdommer – og mener å fokusere på miljø- og livsstilsfaktorer vil være avgjørende.

Forskerne mener pasientopplæring og langtidsoppfølging er nøkkelen i forhold til å få gjennomført varige kosthold og livsstilsendringer inkludert vekttap, regelmessige trening, røykeslutt, sunt kosthold og god søvnhygiene. 

Ingen One-size-fits-all: mot persontilpasset livsstilsmedisin.

Et forskerteam ved King’s College London sammen med kollegene ved Massachusetts General Hospital, Stanford University og helsevitenskapsselskapet ZOE PREDICT, utfører den største pågående ernæringsstudien av sitt slag i verden. Resultatene som vi tidligere har omtalt har vakt stor oppsikt.

Professor Spector mener det er på tide å komme seg bort fra altfor generelle retningslinjer, trend-dietter og one-size-fits-all kosthold og utvikle mer personlige, vitenskapelige tilnærminger for ernæring som forstår og fungerer sammen med kroppene våre, ikke mot dem.

Rett og slett forteller dette oss at vi alle er unike og at det ikke er noe perfekt kosthold eller riktig måte å spise på som vil fungere for alle.

Tim Spector, Professor of Genetic Epidemiology, King’s College London

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

 Persontilpasset avansert helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Lang erfaring og en kraftig økende vitenskapelig forståelse viser at mennesker selv både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. 

Vår erfaring med tusenvis av kunder og ikke minst en trend med økning i vitenskapelig forståelse – viser at avanserte miljø- og livsstilstiltak kan være et viktig tillegg til helsevesenets tilbud.

Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse. Og forekomsten av sykdommer assosiert med kronisk betennelse forventes å ytterligere øke kraftig – sykdommer som forskerne WHO viser til faktisk mener i stor grad både kan unngås og reverseres.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

Dette bygger på en tidligere EU rapport om hvordan vi nå står foran et paradigmeskift i helsevesenet – fra et «one size fits all» og reaktivt helsevesen til et proaktivt og preventivt fokus på persontilpasset medisin, eller persontilpasset helse, som flere nå velger å kalle det.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

Mennesker er unike – og trenger individuell tilpasning.

Helseforbedringsprogrammet har vi fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv. Vi er en del av en verdensomspennende trend hvor man i langt større grad anerkjenner at mennesker er unike – og har behov for individuell tilpasning.

Hvis du alltid trodde kroppen din var annerledes, har du rett.
Vitenskapen viser nå at alles respons på mat er unik, til og med for identiske tvillinger. Metabolismen din er ikke definert av genene dine, og den kan endre seg.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming – og ikke minst hvor mikrobiomet og tarmen har en sentral plass:

Man bør ha en helhetlig tilnærming for å forstå hvordan kroppen din og tarmen fungerer sammen.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) som ledende sykehus i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norden mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen.

Mange livsstils og miljøfaktorer som spiller inn – samtidig.

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av allergi, astma, fedme, diabetes, slitenhet, psykiske tilstander og de mange andre kroniske sykdommene: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen.

De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre individuelle kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og trene på stressmestring og prioritere søvn, skriver de.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.