fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

80% av kroniske sykdommer er livsstilsrelaterte – men livsstil har sjelden fokus i helsearbeid.

Forskning viser at menneskers indre motstand mot endringer og lite tid til omfattende endringsprosesser i helsevesenet – gjør at livsstilstiltak sjelden er prioritert.

WHO sier at det er en myte at epidemien av kroniske sykdommene ikke kan gjøres noe med – tvert i mot kan livsstilstiltak bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. 

Kroniske inflammatoriske sykdommer er den viktigste dødsårsaken i verden. Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse. Sykdommer som forskerne faktisk mener i stor grad både kan unngås og reverseres. 

Hva er miljøfaktorer og livsstilstiltak?

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om en folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og de peker på en rekke miljø- og livsstilsfaktorer man selv kan påvirke for å unngå eller reversere tilstandene.

De beskriver hvordan langvarig, kronisk betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser

De beskriver hvordan disse faktorene i samvirkning påvirker utviklingen av helsetilstandene;

  • stress
  • søvn 
  • kosthold 
  • inaktivitet
  • tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og lekk tarm.
  • miljøgifter, som kvikksølv, plaststoffer, hormonforstyrrende stoffer og tusenvis av andre.
  • Overvekt
  • Infeksjoner og multiresistente mikrober.

Forskerne mener man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig som gjelder for hvert enkelt individ.

Men hvorfor er det da ikke mer fokus på miljøfaktorer og livsstil i helsevesenet og ellers?

Stanford-professor mener legene har gitt opp å få sine pasienter til å endre livsstil:

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med å forsøke.

Justin L. Sonnenburg, Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford Medicine.

Leger synes det er vanskelig å «skrive ut resepter» på livsstilsendringer. Leger er en del av et system som ikke utdanner dem i livsstilsmedisin, eller som gir dem tid til å utdanne pasientene sine om å endringer som kan forhindre dem i å trenge livreddende medisiner lenger frem i tid.

Arthur L. Caplan, PhD, direktør ved divisjonen for medisinsk etikk ved NYU School of Medicine, mener det er viktig å utdanne pasientene både om sunne vaner og medisiner.

“Man vil selvsagt få tilstanden under kontroll. Men må også adressere det underliggende problemet. Hvis det er forårsaket av livsstil, bør man adressere det. Det er god medisin og sunn fornuft, men systemet belønner dessverre ikke det. «

Arthur L. Caplan, PhD, direktør ved divisjonen for medisinsk etikk ved NYU School of Medicine

Caplan mener man i helsevesenet ikke har anledning til stort fokus på miljø og livsstil – med ofte bare 7 til 8 minutter lange konsultasjoner, noe som ikke er nok tid til å utdanne pasientene. Caplan sier det ofte er tidkrevende og vanskelig å utvikle slike planer om endringer i livsstil.

«Å skrive ut resept på ny livsstil er en veldig vanskelig ting å gjøre,»

Dani Pere, visepresident ved American College for Preventive Medicine (ACPM)

Dani Pere, visepresident ved American College for Preventive Medicine, sier;

«Hvis man er pre-diabetiker er det mye vanskeligere å lage en plan for dem om trening, livsstil og kosthold – enn det er å vente til de har fått fullblods diabetes. Livsstil er lavteknologisk og veldig intensivt… det er veldig vanskelig å få få til både for legen og pasientene.”

Dani Pere, visepresident ved American College for Preventive Medicine

Arthur L. Caplan, PhD, direktør ved divisjonen for medisinsk etikk ved NYU School of Medicine sier at fokuset i stor grad er bruk av medisiner:

«Vi er definitivt pille-drevet,»

Arthur L. Caplan, PhD, direktør ved divisjonen for medisinsk etikk ved NYU School of Medicine

80 prosent av kronisk sykdom er forårsaket av livsstil.

«Vi vet at 80 prosent av kronisk sykdom er forårsaket av livsstil,»

Dani Pere, visepresident ved American College for Preventive Medicine

Pere sier det er skattebetalernes penger vi kan spare og investere på nytt. Vi vet hvor vi er i den medisinske utdanningsverdenen – leger får ikke den opplæringen de trenger.

Motstand mot endringer.

Vi kan i en artikkel i Nature lese at livsstilsendringer er tett knyttet til helseforståelse og holdninger.

Forskerne viser i studien at de mest pessimistiske av oss ser ut til å ha et lavt potensial for livsstilsendring. De identifiserer også flere andre grupper med ulikt potensial for livsstilsendringer – og antyder at ulike mennesker trenger ulike tilnærminger.

Noen mennesker har en tendens til å ha en bedre evne og selvtillit enn andre når det gjelder å endre livsstil. I henhold til Health Action Process Approach (HAPA) er endring av helseatferd avhengig av bevissthet om risiko, forventet resultat, selvkontroll, intensjon, handlingsplanlegging og handlingskontroll.

Forskerne understreker også betydningen av at helsefremmende arbeid bør bli mer personlig og tilpasset individuelle egenskaper og holdning til helseatferdsendring.

Studien indikerer at helseforståelse og holdninger har en betydelig tilknytning til livsstil og påvirker livsstilsendring. Generelt ser det ut til at personer som undervurderer risikoen og er pessimistiske til helsetiltak har større motstand til helsefremmende arbeid og har en mer usunn livsstil sammenlignet med andre.

En fersk studie indikerte at pessimisme er uavhengig assosiert med risikoen for koronar hjertesykdom hos menn. Tidligere studier har vist at optimisme er assosiert med en sunnere livsstil og et lavere nivå av kardiovaskulære risikofaktorer. Det har blitt antydet at for å styre forebyggende arbeid, bør pessimismen måles.

En gruppe av mennesker som også viser liten evne til endring, er personer med et lavt nivå av opplevd egen-effektivitet. Opplevd egen-effektivitet er blitt definert som evnen til å utøve kontroll over sine helsevaner. En multinasjonal undersøkelse indikerte at mange pasienter som har en usunn livsstil ikke oppfatter et behov for livsstilsendring.

Gamle vaner er vonde å vende.

En norsk studie publisert i Nature viser at å sitte fast i gamle vaner og å være tynget av emosjonell bagasje fra tidligere negative opplevelser, er to hovedutfordringer i endringsarbeid. Deltakerne i studien uttrykte ønske om å endre livsstil, men klarte ikke å handle i samsvar med helsekunnskapen de hadde.

Tidligere erfaringer med livsstilsendring hindret dem i å sette i gang forsøk uten god profesjonell hjelp. Deltakerne beskrev også å ha emosjonell bagasje med problemer fra barndom og / eller med familie-, arbeids- og sosiale livsproblemer.

Deltakerne sa at de følte at emosjonell bagasje var en viktig forklaring på hvorfor de satt fast i gamle vaner, og at videre, ved å sitte fast i gamle vaner, ble belastningen av den emosjonelle bagasjen gjort ytterligere tyngre.

Viktig med sosial støtte.

Deltakerne sa også at de synes kritikk fra omgivelsene og det sosiale livet var ødeleggende for endringsprosessen. De beskrev ofte negative opplevelser med familie, venner, medstudenter og kolleger. Dette kan ta form av trakassering på jobb, psykiske problemer i familien og voldelige partnere. Noen hadde historier om å bli mobbet på sin nåværende arbeidsplass.

De peker også på at mennesker med høy egenverd, indre styrke, tro på kontroll over endring, gode sosiale nettverk og med sterk grad av tilhørighet og gode økonomiske vilkår – har det beste potensialet for endring.

Varig livsstilsendring krever en betydelig tidsinvestering og støtte gjennom hele prosessen. Personer som ønsker å ta del i intervensjoner som gjør dem i stand til å endre livsstil, kan komme til å møte hindringer i å starte og gjennomføre prosessen. Studien peker på behov for langtidsoppfølging for å kunne lykkes med livsstilsendringer – og hvor selv tre måneder er for kort tid.

Pasientopplæring er nøkkelen.

Amerikanske forskere fra National Institute of Health , Marietta Memorial Hospital og Mayo Clinic har publisert kunnskap om kroniske betennelsesrelaterte tilstander og sykdommer – og mener å fokusere på miljø- og livsstilsfaktorer vil være avgjørende.

Forskerne mener pasientopplæring og langtidsoppfølging er nøkkelen i forhold til å få gjennomført varige kosthold og livsstilsendringer inkludert vekttap, regelmessige trening, røykeslutt, sunt kosthold og god søvnhygiene. 

Ingen One-size-fits-all: mot persontilpasset livsstilsmedisin.

Et forskerteam ved King’s College London sammen med kollegene ved Massachusetts General Hospital, Stanford University og helsevitenskapsselskapet ZOE PREDICT, utfører den største pågående ernæringsstudien av sitt slag i verden. Resultatene som vi tidligere har omtalt har vakt stor oppsikt.

Professor Spector mener det er på tide å komme seg bort fra altfor generelle retningslinjer, trend-dietter og one-size-fits-all kosthold og utvikle mer personlige, vitenskapelige tilnærminger for ernæring som forstår og fungerer sammen med kroppene våre, ikke mot dem.

Rett og slett forteller dette oss at vi alle er unike og at det ikke er noe perfekt kosthold eller riktig måte å spise på som vil fungere for alle.

Tim Spector, Professor of Genetic Epidemiology, King’s College London

Inngangen til våre tjenester

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder, i samarbeid med med leger, helsepersonell, kostholdseksperter og en personlig digital helseforbedringsplattform – mulighet til å optimalisere eller forbedre helse ved å samarbeide om å forstå og løse de underliggende årsakene. 

Vi har fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på oss, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Vi har et godt samarbeid med helsevesenet og vårt tilbud er et tillegg og ingen erstatning.

Vår omfattende erfaring gjennom mange år viser at man med egeninnsats potensielt kan påvirke sin egen helse i stor grad. Sammen med leger, terapeuter og andre ressurser samarbeider man i Helseforbedringsprogrammet om å forstå underliggende årsaker.

Vi endrer miljøet altfor fort til at vi kan tilpasse oss det som art, og prisen vi betaler som en konsekvens er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Mennekser er unike

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) og arbeider svært likt som flere av de ledende sykehusene i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norge nå mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen. Vi forsøker her å beskrive persontilpasset medisin, kunnskapen og forskningen som ligger til grunn, hvordan vi arbeider og hva slags tilnærming vi har:

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen. De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og øve på stressmestring for å aktivere det parasympatiske nervesystemet, og prioritere søvn, skriver de.

Dette er faktisk helt i tråd med det EU og Norden og Norge mener er det offentlige helsevesenet i 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet og veiledet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Rapporten fra 22 av verdens ledende medisinske forskningsinstitutsjoner

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.


Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedring- og helseoptimaliseringsprosess.

Hvorfor et omfattende program?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at dette potensielt kan være mulig med et lengre og tett samarbeid hvor kunden selv deltar aktivt og hvor leger, terapeuter og andre ressurspersoner bidrar som veiledere og inspiratorer.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppebasert oppfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging samt at oppfølging med Funksjonellmedisn ga bedre resultater enn ved konvensjonell behandling ved deres eget sykehus.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene. I Helseforbedringsprogrammet er det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning om kroppen, helse, immunforsvaret, mikrobiologi, kosthold, biokjemi m.m.og muligheten for personlig oppfølging av våre tilknyttede leger og andre fag- og ressurspersoner – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Uavhengig institusjon

Funksjonellmedisin lever av kunnskapsformidling. Vi er avhengig av tillit fra våre kunder og lesere om at kunnskapen vi presenterer og formidler ikke er påvirket av skjulte eller andre økonomiske interesser. Vi har derfor ikke samarbeid med noen aktører, laboratorier, kosttilskuddleverandører, legemiddelselskaper eller andre – hvor vi har økonomiske motiver eller insentiver.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.