fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

80% av kroniske sykdommer er livsstilsrelaterte – men livsstil har sjelden fokus i helsearbeid.

Forskning viser at menneskers indre motstand mot endringer og lite tid til omfattende endringsprosesser i helsevesenet – gjør at livsstilstiltak sjelden er prioritert.

WHO sier at det er en myte at epidemien av kroniske sykdommene ikke kan gjøres noe med – tvert i mot kan livsstilstiltak bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. 

Kroniske inflammatoriske sykdommer er den viktigste dødsårsaken i verden. Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse. Sykdommer som forskerne faktisk mener i stor grad både kan unngås og reverseres. 

Hva er miljøfaktorer og livsstilstiltak?

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om en folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og de peker på en rekke miljø- og livsstilsfaktorer man selv kan påvirke for å unngå eller reversere tilstandene.

De beskriver hvordan langvarig, kronisk betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser

De beskriver hvordan disse faktorene i samvirkning påvirker utviklingen av helsetilstandene;

  • stress
  • søvn 
  • kosthold 
  • inaktivitet
  • tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og lekk tarm.
  • miljøgifter, som kvikksølv, plaststoffer, hormonforstyrrende stoffer og tusenvis av andre.
  • Overvekt
  • Infeksjoner og multiresistente mikrober.

Forskerne mener man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig som gjelder for hvert enkelt individ.

Men hvorfor er det da ikke mer fokus på miljøfaktorer og livsstil i helsevesenet og ellers?

Stanford-professor mener legene har gitt opp å få sine pasienter til å endre livsstil:

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med å forsøke.

Justin L. Sonnenburg, Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford Medicine.

Leger synes det er vanskelig å «skrive ut resepter» på livsstilsendringer. Leger er en del av et system som ikke utdanner dem i livsstilsmedisin, eller som gir dem tid til å utdanne pasientene sine om å endringer som kan forhindre dem i å trenge livreddende medisiner lenger frem i tid.

Arthur L. Caplan, PhD, direktør ved divisjonen for medisinsk etikk ved NYU School of Medicine, mener det er viktig å utdanne pasientene både om sunne vaner og medisiner.

“Man vil selvsagt få tilstanden under kontroll. Men må også adressere det underliggende problemet. Hvis det er forårsaket av livsstil, bør man adressere det. Det er god medisin og sunn fornuft, men systemet belønner dessverre ikke det. «

Arthur L. Caplan, PhD, direktør ved divisjonen for medisinsk etikk ved NYU School of Medicine

Caplan mener man i helsevesenet ikke har anledning til stort fokus på miljø og livsstil – med ofte bare 7 til 8 minutter lange konsultasjoner, noe som ikke er nok tid til å utdanne pasientene. Caplan sier det ofte er tidkrevende og vanskelig å utvikle slike planer om endringer i livsstil.

«Å skrive ut resept på ny livsstil er en veldig vanskelig ting å gjøre,»

Dani Pere, visepresident ved American College for Preventive Medicine (ACPM)

Dani Pere, visepresident ved American College for Preventive Medicine, sier;

«Hvis man er pre-diabetiker er det mye vanskeligere å lage en plan for dem om trening, livsstil og kosthold – enn det er å vente til de har fått fullblods diabetes. Livsstil er lavteknologisk og veldig intensivt… det er veldig vanskelig å få få til både for legen og pasientene.”

Dani Pere, visepresident ved American College for Preventive Medicine

Arthur L. Caplan, PhD, direktør ved divisjonen for medisinsk etikk ved NYU School of Medicine sier at fokuset i stor grad er bruk av medisiner:

«Vi er definitivt pille-drevet,»

Arthur L. Caplan, PhD, direktør ved divisjonen for medisinsk etikk ved NYU School of Medicine

80 prosent av kronisk sykdom er forårsaket av livsstil.

«Vi vet at 80 prosent av kronisk sykdom er forårsaket av livsstil,»

Dani Pere, visepresident ved American College for Preventive Medicine

Pere sier det er skattebetalernes penger vi kan spare og investere på nytt. Vi vet hvor vi er i den medisinske utdanningsverdenen – leger får ikke den opplæringen de trenger.

Motstand mot endringer.

Vi kan i en artikkel i Nature lese at livsstilsendringer er tett knyttet til helseforståelse og holdninger.

Forskerne viser i studien at de mest pessimistiske av oss ser ut til å ha et lavt potensial for livsstilsendring. De identifiserer også flere andre grupper med ulikt potensial for livsstilsendringer – og antyder at ulike mennesker trenger ulike tilnærminger.

Noen mennesker har en tendens til å ha en bedre evne og selvtillit enn andre når det gjelder å endre livsstil. I henhold til Health Action Process Approach (HAPA) er endring av helseatferd avhengig av bevissthet om risiko, forventet resultat, selvkontroll, intensjon, handlingsplanlegging og handlingskontroll.

Forskerne understreker også betydningen av at helsefremmende arbeid bør bli mer personlig og tilpasset individuelle egenskaper og holdning til helseatferdsendring.

Studien indikerer at helseforståelse og holdninger har en betydelig tilknytning til livsstil og påvirker livsstilsendring. Generelt ser det ut til at personer som undervurderer risikoen og er pessimistiske til helsetiltak har større motstand til helsefremmende arbeid og har en mer usunn livsstil sammenlignet med andre.

En fersk studie indikerte at pessimisme er uavhengig assosiert med risikoen for koronar hjertesykdom hos menn. Tidligere studier har vist at optimisme er assosiert med en sunnere livsstil og et lavere nivå av kardiovaskulære risikofaktorer. Det har blitt antydet at for å styre forebyggende arbeid, bør pessimismen måles.

En gruppe av mennesker som også viser liten evne til endring, er personer med et lavt nivå av opplevd egen-effektivitet. Opplevd egen-effektivitet er blitt definert som evnen til å utøve kontroll over sine helsevaner. En multinasjonal undersøkelse indikerte at mange pasienter som har en usunn livsstil ikke oppfatter et behov for livsstilsendring.

Gamle vaner er vonde å vende.

En norsk studie publisert i Nature viser at å sitte fast i gamle vaner og å være tynget av emosjonell bagasje fra tidligere negative opplevelser, er to hovedutfordringer i endringsarbeid. Deltakerne i studien uttrykte ønske om å endre livsstil, men klarte ikke å handle i samsvar med helsekunnskapen de hadde.

Tidligere erfaringer med livsstilsendring hindret dem i å sette i gang forsøk uten god profesjonell hjelp. Deltakerne beskrev også å ha emosjonell bagasje med problemer fra barndom og / eller med familie-, arbeids- og sosiale livsproblemer.

Deltakerne sa at de følte at emosjonell bagasje var en viktig forklaring på hvorfor de satt fast i gamle vaner, og at videre, ved å sitte fast i gamle vaner, ble belastningen av den emosjonelle bagasjen gjort ytterligere tyngre.

Viktig med sosial støtte.

Deltakerne sa også at de synes kritikk fra omgivelsene og det sosiale livet var ødeleggende for endringsprosessen. De beskrev ofte negative opplevelser med familie, venner, medstudenter og kolleger. Dette kan ta form av trakassering på jobb, psykiske problemer i familien og voldelige partnere. Noen hadde historier om å bli mobbet på sin nåværende arbeidsplass.

De peker også på at mennesker med høy egenverd, indre styrke, tro på kontroll over endring, gode sosiale nettverk og med sterk grad av tilhørighet og gode økonomiske vilkår – har det beste potensialet for endring.

Varig livsstilsendring krever en betydelig tidsinvestering og støtte gjennom hele prosessen. Personer som ønsker å ta del i intervensjoner som gjør dem i stand til å endre livsstil, kan komme til å møte hindringer i å starte og gjennomføre prosessen. Studien peker på behov for langtidsoppfølging for å kunne lykkes med livsstilsendringer – og hvor selv tre måneder er for kort tid.

Pasientopplæring er nøkkelen.

Amerikanske forskere fra National Institute of Health , Marietta Memorial Hospital og Mayo Clinic har publisert kunnskap om kroniske betennelsesrelaterte tilstander og sykdommer – og mener å fokusere på miljø- og livsstilsfaktorer vil være avgjørende.

Forskerne mener pasientopplæring og langtidsoppfølging er nøkkelen i forhold til å få gjennomført varige kosthold og livsstilsendringer inkludert vekttap, regelmessige trening, røykeslutt, sunt kosthold og god søvnhygiene. 

Ingen One-size-fits-all: mot persontilpasset livsstilsmedisin.

Et forskerteam ved King’s College London sammen med kollegene ved Massachusetts General Hospital, Stanford University og helsevitenskapsselskapet ZOE PREDICT, utfører den største pågående ernæringsstudien av sitt slag i verden. Resultatene som vi tidligere har omtalt har vakt stor oppsikt.

Professor Spector mener det er på tide å komme seg bort fra altfor generelle retningslinjer, trend-dietter og one-size-fits-all kosthold og utvikle mer personlige, vitenskapelige tilnærminger for ernæring som forstår og fungerer sammen med kroppene våre, ikke mot dem.

Rett og slett forteller dette oss at vi alle er unike og at det ikke er noe perfekt kosthold eller riktig måte å spise på som vil fungere for alle.

Tim Spector, Professor of Genetic Epidemiology, King’s College London

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår måte å leve på og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil er alltid kontroversielt og møter motstand. Vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt personlig ansvar.

Hos oss kan du få tilgang til forskningsbasert kunnskap om hvordan du kan endre ditt liv for å potensielt forbedre helsa eller unngå fremtidige helseutfordringer.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i livet. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Cleveland Clinic er bare en av mange verdensledende helseinstitusjoner som nå har stort fokus på funksjonellmedisin og persontilpasset medisin.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.