fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Forskere: Å Spise mer planter kan gi lengre og sunnere liv.

Hvorfor forskerene mener mennesker som spiser mer planter i motsetning til kjøtt – kan oppnå bedre helse og leve lengre liv.

Et team forskere ved U.S. National Institutes of Health’s National Cancer Institute har funnet ut at mennesker som spiser mer planteprotein i motsetning til kjøttbasert protein, har en tendens til å leve lengre liv. I artikkelen publisert i JAMA Internal Medicine fant de også ut at jo mer plantebaserte proteiner en person spiste, jo lenger hadde de en tendens til å leve.

Dette støttes av et internasjonalt team forskere fra blant andre Oxford, Harvard og Tuft University som mener myndighetene nå bør gi eksplisitte mål for plantebaserte proteinkilder samt sette en tydelig grense for animalske proteinkilder – som de mener vil gi nasjonale anbefalinger mer i tråd med sunne og miljømessig bærekraftige målsettinger.

Forskere fra Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health har også gjort et stort arbeid med å forstå de ulike kostholdsresponsene som er ulike fra person til person. Dette er en del av PREDICT-studiene som er de største ernæringsstudiene av sitt slag i verden. De konkluderer med at vi bør gå bort fra standardiserte dietter for hele grupper eller befolkninger – og heller persontilpasse kostholdet til hvert enkelt individ.

Men de mener allikevel det er en ting vi alle kan gjøre for å optimalisere helsa – å spise mer planter!

Forskerteamet skriver at det er mange motstridende råd om den beste måten å spise, men en ting som nesten alle er enige om er at å spise flere planter er bra for deg.
Den gode nyheten mener der er at å øke mangfoldet og mengden av planter i kostholdet ditt faktisk ikke trenger å være vanskelig, spesielt når du utvider ideen om hva som teller som en plantebasert mat til å inkludere krydder, urter, nøtter og frø.

Forskerteamet mener også at man ikke trenger å være veganer for å følge et plantebasert kosthold. Faktisk kan begrepet ‘plantebasert’ brukes til å referere til et bredt utvalg av kosthold som alle har en ting til felles: De er sentrert rundt planter. Og vi mener ikke bare frukt og grønt. Nøtter, frø, belgfrukter, urter og krydder kommer også fra planter. Et typisk plantebasert kosthold bør inneholde et mangfoldig utvalg av disse matvarene, enten med innslag av små mengder animalske produkter eller ingen i det hele tatt.‍

Men hvorfor er plantene så spesielle? ‍

Plantemat er en rik kilde til gunstige næringsstoffer, inkludert vitaminer, mineraler, kostfiber (som er mat for de gunstige tarmbakteriene) og proteiner. De er også rike på polyfenoler, som er biologisk aktive molekyler som mater tarmbakteriene (mikrobiomet) og som er til nytte for helsen vår på mange andre måter.

Forskerne skriver at det er vanskelig å helt spesifikt bestemme årsak og virkning når det gjelder mat og sykdom – men vi vet at folk som spiser flere planter i kostholdet, har en tendens til å ha lavere samlet risiko for en rekke sykdommer, inkludert høyt blodtrykk (hypertensjon), type 2 diabetes, og en gjennomgående lavere risiko for død på grunn av hjertesykdom, sammenlignet med de som spiser et typisk vestlig kosthold med mye raffinerte karbohydrater, sukker og bearbeidet mat.

Planter og helsen.

For det første er planter bra for tarmen. I hvert fall så lenge de ikke er altfor bearbeidet eller foredlet. Kostfibrene og polyfenolene de inneholder er viktige som mat og vedlikehold av mikrobiomet – som tarmbakteriene som utfører mange viktige funksjoner som er svært viktige for helsen vår. Et sunt mikrobiom er et mangfoldig mikrobiom med høy diversitet, som kan styrkes ved å øke mangfoldet av planter i kostholdet. Et mangfoldig mikrobiom er også noe som resultatene fra PREDICT-studien antyder, er assosiert med sunn respons på kostholdet samt lavere nivåer av inflammatoriske markører.

I et annet eksempel fant en stor studie av mer enn 20 000 menn og kvinner en sterk positiv sammenheng mellom de som spiste et kosthold med større andel plantemat og tarmtømmingsfrekvens (mer bæsjing, med andre ord), som er gunstig i forhold til å unngå forstoppelse.

Regelmessige leveranser kan være svært viktig fordi det å være kronisk forstoppet kan ha noen ganske ubehagelige effekter på helsen.

American Gut Project – et massivt samfunnsvitenskapelig prosjekt som samlet inn mikrobiomprøver fra mer enn 10.000 mennesker – viste også at mennesker som spiser rundt 30 forskjellige planter hver uke har mye større mikrobielt mangfold enn de som spiser bare 10. Den samme studien viste også at folk som spiser mye planter har mindre sannsynlighet for å ha tarmbakterier som har gener som gir resistens mot antibiotika – en viktig fordel gitt økningen i antibiotikaresistente infeksjoner over hele verden.‍

Ønsker å avkrefte kostholdsmyter

Den store forskningsinnsatsen PREDICT har som formål å sette fokus på hvordan man kan persontilpasse en tilnærming for å redusere kroniske betennelser. De sier at;

  • Gener bestemmer ikke vekten din.
  • Å telle kalorier fungerer ikke.
  • Du er unik, så maten skal være persontilpasset.
  • Tarmen kan avgjøre responsen på maten.

Hvis du alltid trodde kroppen din var annerledes, har du rett.
Vitenskapen vår viser at alles respons på mat er unik, til og med for identiske tvillinger. Metabolismen din er ikke definert av genene dine, og den kan endre seg.

Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.