fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Forskere mener store endringer i nasjonale kostholds-anbefalinger vil være gunstig for helsa – men også for miljøet.

Forskere fra Oxford, Harvard og Tuft University har for første gang gjennomgått nasjonale kostholdsretningslinjer for 85 land og ser om de innfrir målsettingene om å redusere kronisk sykdom og miljøbelastning.

Det er et kraftig økt fokus på miljøspørsmål og det mange mener er en epidimi av kroniske betennelsesrelaterte sykdommer. Et internasjonalt team forskere fra blant andre Oxford, Harvard og Tuft University har nå utført den første og største gjennomgangen av de helse- og miljømessige implikasjonene av de nasjonale kostholdsretningslinjene på nasjonalt nivå og sammenlignet med globale helse- og miljømål. Gjennomgangen er publisert i publikasjonen til British Medical Journal BMJ.

Denne nye studien føyer seg inn i en rekke av studier som drøfter de nasjonale anbefalingene. I flere tiår har ernæringsfysiologer og forskere diskutert hva som er et gunstig kosthold for hele befolkningen, mange forskere mener nå at det ikke er ett riktig kosthold for alle og at genene betyr mindre enn man tidligere har trodd. Det er store individuelle forskjeller, tarmmikrobene spiller en svært stor rolle – og baner vei for at kosthold bør persontilpasset. Les mer om det nye kosthodsparadigmet her.

Denne nye analysen viser at nasjonale retningslinjer kan bli både sunnere og mer bærekraftige. Å gi tydeligere råd om å begrense forbruket av matvarer fra animalske kilder, spesielt storfekjøtt og meieriprodukter, mener forskerne har det største potensialet for å bedre den miljømessige bærekraften. Mens økning av inntak av fiber, frukt og grønnsaker, nøtter og frø og belgfrukter, redusere inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt samt å oppnå balansert energiinntak og vektnivå er forbundet med flest ekstra helsemessige fordeler.

Kostholdet vårt knytter personlig og folkehelse med global miljømessig bærekraft.

Ubalansert kosthold, som for eksempel lite grønt og mye rødt og bearbeidet kjøtt gir overdrevent energiinntak og representerer en av de aller største helsebyrdene globalt og i de fleste regioner. Kroniske sykdommer relatert til usunt kosthold, som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type 2 krever kostbar behandling.

Kostholdet er også en viktig driver for miljøpåvirkninger og uten kostholdsendringer mot mer plantebasert kosthold vil viktige miljølmål knyttet til klimaendringer, arealbruk , ferskvann og biogeokjemiske prosesser assosiert med gjødsel – ikke nås.

Nasjonale kostholdsretningslinjer er politiske, regjeringsbesluttede dokumenter som er ment å gi spesifikke anbefalinger og råd om sunt kosthold og livsstil. Vanligvis danner det grunnlaget for utdanning og nasjonal politikk for mat og ernæring i de respektive land.

I tillegg til å påvirke det nasjonale kostholdsmiljøet, har anbefalingene viktige globale implikasjoner, spesielt når anbefalingene er i konflikt med oppnåelse av globale miljømål, som å begrense den globale oppvarmingen. Forskerne skriver at de større sosiale og miljømessige konsekvensene av kostholdsvalg derfor er et viktig utgangspunkt for å muliggjøre politisk oppslutning og bygge et ernæringsmiljø som bidrar til både god offentlig og personlig helse – samt til lokal og global miljømessig bærekraft.

Den felles virkningen på helse og bærekraft, samt tilpasning til globale politiske mål og sunt og bærekraftig kosthold, har faktisk foreløpig ikke blitt analysert grundig.

Verken sunt eller bærekraftig.

Forskerne konkluderer;

«Nåværende kosthold i de fleste land er verken sunt eller miljømessig bærekraftig.«

Forskere fra Oxford, Harvard og Tuft University

Forskerne mener de fleste nasjonale anbefalte kosthold ikke er forenelige med de globale miljømålene, inkludert Parisavtalen, Aichis biologiske mangfoldsmål relatert til arealbruk, og målene for bærekraftig utvikling og planetariske grenser knyttet til vann og gjødselbruk.

Forskerne konkluderer med at kostholdsanbefalingene utviklet av EAT-Lancet Commission var forbundet med større helsemessige fordeler enn de nasjonale retningslinjene samt en reduksjon i bruk av miljøressurser i tråd med globale miljømål.

Resultatene av analysene viser at reformering av nasjonale anbefalinger, samt WHOs retningslinjer, ikke bare kan være gunstig fra et helseperspektiv, men også nødvendig for å oppfylle globale bærekraftsmål og miljømål. De store forskjellene er mengdene med animalsk mat, spesielt rødt kjøtt og meieriprodukter. Mens mange nasjonale retningslinjer anbefalte noen reduksjoner i inntak av rødt kjøtt, var de fleste mye mindre ambisiøse enn EAT-Lancet-anbefalingene, som antyder å begrense forbruket av rødt kjøtt til ett måltid i uken. Dette er basert på den etablerte sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og økt risiko for dødelighet fra ikke-smittsomme og kroniske sykdommer.

Reduksjon i rødt kjøtt, meieriprodukter, korn, poteter og sukker.

Den store reduksjonen i inntak av rødt kjøtt var også forbundet med de største reduksjonene i klimagassutslipp. Reduksjonene i rødt kjøtt var også forbundet med mer enn en tredel reduksjon i etterspørsel etter nitrogen og fosfor, og for mer enn 10% reduksjon i etterspørsel etter ferskvann.

De fleste nasjonale myndigheter anbefaler å øke melkeforbruket, noe som resulterer i betydelig økning i miljøpåvirkningen på tvers av alle miljødimensjoner. I kontrast antyder EAT-Lancet-anbefalingene å begrense melkeinntaket til maksimalt en porsjon eller et glass om dagen. Dette fordi forskerne ikke kan finne noen klar sammenheng mellom melkeinntak, beinhelse og redusert risiko for ikke-smittsomme sykdommer.

De peker også på plantebaserte alternativer som har lignende næringsinnhold og tydeligere er assosiert med forbedret helse. I følge denne gjennomgangen er mer enn tre fjerdedeler av økningen i klimagassutslipp fra meieriproduksjon. Å unngå disse økningene og redusere inntaket i land med høyt konsum, kan også bidra stort til å holde seg innenfor de globale miljømålene.

Andre faktorer som også er viktige for både helse og miljø er sukkerinntaket samt å redusere forbruket av stor-konsumprodukter som korn og poteter. Å redusere for høyt energiinntak og derfor også andelen med overvekt og fedme er også et av de viktigste aspektene for å redusere for tidlig dødelighet fra ikke-smittsomme sykdommer

Andre viktige faktorer for helsen er anbefalte økninger av fiber, frukt og grønnsaker, nøtter og frø og belgfrukter. Spesielt anbefalingene om plantebaserte proteinkilder, som belgfrukter og nøtter og frø er ofte helt fraværende i nasjonale anbefalinger.

En tidligere global gjennomgang viste at mindre enn halvparten av de nasjonale anbefalingene nevner både plante- og dyreproteiner, og de aller fleste land (81%) har ingen budskap om nøtter og frø.

Å gi eksplisitte mål for plantebaserte proteinkilder samt sette en nedre grense for dyreprodukter, vil gi nasjonale anbefalinger mer i tråd med sunne og miljømessig bærekraftige kostholdsplaner.

Inngangen til våre tjenester

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder, i samarbeid med med leger, helsepersonell, kostholdseksperter og en personlig digital helseforbedringsplattform – mulighet til å optimalisere eller forbedre helse ved å samarbeide om å forstå og løse de underliggende årsakene. 

Vi har fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på oss, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Vi har et godt samarbeid med helsevesenet og vårt tilbud er et tillegg og ingen erstatning.

Vår omfattende erfaring gjennom mange år viser at man med egeninnsats potensielt kan påvirke sin egen helse i stor grad. Sammen med leger, terapeuter og andre ressurser samarbeider man i Helseforbedringsprogrammet om å forstå underliggende årsaker.

Vi endrer miljøet altfor fort til at vi kan tilpasse oss det som art, og prisen vi betaler som en konsekvens er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Mennekser er unike

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) og arbeider svært likt som flere av de ledende sykehusene i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norge nå mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen. Vi forsøker her å beskrive persontilpasset medisin, kunnskapen og forskningen som ligger til grunn, hvordan vi arbeider og hva slags tilnærming vi har:

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen. De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og øve på stressmestring for å aktivere det parasympatiske nervesystemet, og prioritere søvn, skriver de.

Dette er faktisk helt i tråd med det EU og Norden og Norge mener er det offentlige helsevesenet i 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet og veiledet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Rapporten fra 22 av verdens ledende medisinske forskningsinstitutsjoner

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.


Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedring- og helseoptimaliseringsprosess.

Hvorfor et omfattende program?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at dette potensielt kan være mulig med et lengre og tett samarbeid hvor kunden selv deltar aktivt og hvor leger, terapeuter og andre ressurspersoner bidrar som veiledere og inspiratorer.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppebasert oppfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging samt at oppfølging med Funksjonellmedisn ga bedre resultater enn ved konvensjonell behandling ved deres eget sykehus.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene. I Helseforbedringsprogrammet er det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning om kroppen, helse, immunforsvaret, mikrobiologi, kosthold, biokjemi m.m.og muligheten for personlig oppfølging av våre tilknyttede leger og andre fag- og ressurspersoner – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Uavhengig institusjon

Funksjonellmedisin lever av kunnskapsformidling. Vi er avhengig av tillit fra våre kunder og lesere om at kunnskapen vi presenterer og formidler ikke er påvirket av skjulte eller andre økonomiske interesser. Vi har derfor ikke samarbeid med noen aktører, laboratorier, kosttilskuddleverandører, legemiddelselskaper eller andre – hvor vi har økonomiske motiver eller insentiver.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.