fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Forskere mener store endringer i nasjonale kostholds-anbefalinger vil være gunstig for helsa – men også for miljøet.

Forskere fra Oxford, Harvard og Tuft University har for første gang gjennomgått nasjonale kostholdsretningslinjer for 85 land og ser om de innfrir målsettingene om å redusere kronisk sykdom og miljøbelastning.

Det er et kraftig økt fokus på miljøspørsmål og det mange mener er en epidimi av kroniske betennelsesrelaterte sykdommer. Et internasjonalt team forskere fra blant andre Oxford, Harvard og Tuft University har nå utført den første og største gjennomgangen av de helse- og miljømessige implikasjonene av de nasjonale kostholdsretningslinjene på nasjonalt nivå og sammenlignet med globale helse- og miljømål. Gjennomgangen er publisert i publikasjonen til British Medical Journal BMJ.

Denne nye studien føyer seg inn i en rekke av studier som drøfter de nasjonale anbefalingene. I flere tiår har ernæringsfysiologer og forskere diskutert hva som er et gunstig kosthold for hele befolkningen, mange forskere mener nå at det ikke er ett riktig kosthold for alle og at genene betyr mindre enn man tidligere har trodd. Det er store individuelle forskjeller, tarmmikrobene spiller en svært stor rolle – og baner vei for at kosthold bør persontilpasset. Les mer om det nye kosthodsparadigmet her.

Denne nye analysen viser at nasjonale retningslinjer kan bli både sunnere og mer bærekraftige. Å gi tydeligere råd om å begrense forbruket av matvarer fra animalske kilder, spesielt storfekjøtt og meieriprodukter, mener forskerne har det største potensialet for å bedre den miljømessige bærekraften. Mens økning av inntak av fiber, frukt og grønnsaker, nøtter og frø og belgfrukter, redusere inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt samt å oppnå balansert energiinntak og vektnivå er forbundet med flest ekstra helsemessige fordeler.

Kostholdet vårt knytter personlig og folkehelse med global miljømessig bærekraft.

Ubalansert kosthold, som for eksempel lite grønt og mye rødt og bearbeidet kjøtt gir overdrevent energiinntak og representerer en av de aller største helsebyrdene globalt og i de fleste regioner. Kroniske sykdommer relatert til usunt kosthold, som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type 2 krever kostbar behandling.

Kostholdet er også en viktig driver for miljøpåvirkninger og uten kostholdsendringer mot mer plantebasert kosthold vil viktige miljølmål knyttet til klimaendringer, arealbruk , ferskvann og biogeokjemiske prosesser assosiert med gjødsel – ikke nås.

Nasjonale kostholdsretningslinjer er politiske, regjeringsbesluttede dokumenter som er ment å gi spesifikke anbefalinger og råd om sunt kosthold og livsstil. Vanligvis danner det grunnlaget for utdanning og nasjonal politikk for mat og ernæring i de respektive land.

I tillegg til å påvirke det nasjonale kostholdsmiljøet, har anbefalingene viktige globale implikasjoner, spesielt når anbefalingene er i konflikt med oppnåelse av globale miljømål, som å begrense den globale oppvarmingen. Forskerne skriver at de større sosiale og miljømessige konsekvensene av kostholdsvalg derfor er et viktig utgangspunkt for å muliggjøre politisk oppslutning og bygge et ernæringsmiljø som bidrar til både god offentlig og personlig helse – samt til lokal og global miljømessig bærekraft.

Den felles virkningen på helse og bærekraft, samt tilpasning til globale politiske mål og sunt og bærekraftig kosthold, har faktisk foreløpig ikke blitt analysert grundig.

Verken sunt eller bærekraftig.

Forskerne konkluderer;

«Nåværende kosthold i de fleste land er verken sunt eller miljømessig bærekraftig.«

Forskere fra Oxford, Harvard og Tuft University

Forskerne mener de fleste nasjonale anbefalte kosthold ikke er forenelige med de globale miljømålene, inkludert Parisavtalen, Aichis biologiske mangfoldsmål relatert til arealbruk, og målene for bærekraftig utvikling og planetariske grenser knyttet til vann og gjødselbruk.

Forskerne konkluderer med at kostholdsanbefalingene utviklet av EAT-Lancet Commission var forbundet med større helsemessige fordeler enn de nasjonale retningslinjene samt en reduksjon i bruk av miljøressurser i tråd med globale miljømål.

Resultatene av analysene viser at reformering av nasjonale anbefalinger, samt WHOs retningslinjer, ikke bare kan være gunstig fra et helseperspektiv, men også nødvendig for å oppfylle globale bærekraftsmål og miljømål. De store forskjellene er mengdene med animalsk mat, spesielt rødt kjøtt og meieriprodukter. Mens mange nasjonale retningslinjer anbefalte noen reduksjoner i inntak av rødt kjøtt, var de fleste mye mindre ambisiøse enn EAT-Lancet-anbefalingene, som antyder å begrense forbruket av rødt kjøtt til ett måltid i uken. Dette er basert på den etablerte sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og økt risiko for dødelighet fra ikke-smittsomme og kroniske sykdommer.

Reduksjon i rødt kjøtt, meieriprodukter, korn, poteter og sukker.

Den store reduksjonen i inntak av rødt kjøtt var også forbundet med de største reduksjonene i klimagassutslipp. Reduksjonene i rødt kjøtt var også forbundet med mer enn en tredel reduksjon i etterspørsel etter nitrogen og fosfor, og for mer enn 10% reduksjon i etterspørsel etter ferskvann.

De fleste nasjonale myndigheter anbefaler å øke melkeforbruket, noe som resulterer i betydelig økning i miljøpåvirkningen på tvers av alle miljødimensjoner. I kontrast antyder EAT-Lancet-anbefalingene å begrense melkeinntaket til maksimalt en porsjon eller et glass om dagen. Dette fordi forskerne ikke kan finne noen klar sammenheng mellom melkeinntak, beinhelse og redusert risiko for ikke-smittsomme sykdommer.

De peker også på plantebaserte alternativer som har lignende næringsinnhold og tydeligere er assosiert med forbedret helse. I følge denne gjennomgangen er mer enn tre fjerdedeler av økningen i klimagassutslipp fra meieriproduksjon. Å unngå disse økningene og redusere inntaket i land med høyt konsum, kan også bidra stort til å holde seg innenfor de globale miljømålene.

Andre faktorer som også er viktige for både helse og miljø er sukkerinntaket samt å redusere forbruket av stor-konsumprodukter som korn og poteter. Å redusere for høyt energiinntak og derfor også andelen med overvekt og fedme er også et av de viktigste aspektene for å redusere for tidlig dødelighet fra ikke-smittsomme sykdommer

Andre viktige faktorer for helsen er anbefalte økninger av fiber, frukt og grønnsaker, nøtter og frø og belgfrukter. Spesielt anbefalingene om plantebaserte proteinkilder, som belgfrukter og nøtter og frø er ofte helt fraværende i nasjonale anbefalinger.

En tidligere global gjennomgang viste at mindre enn halvparten av de nasjonale anbefalingene nevner både plante- og dyreproteiner, og de aller fleste land (81%) har ingen budskap om nøtter og frø.

Å gi eksplisitte mål for plantebaserte proteinkilder samt sette en nedre grense for dyreprodukter, vil gi nasjonale anbefalinger mer i tråd med sunne og miljømessig bærekraftige kostholdsplaner.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.