fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Forskere mener store endringer i nasjonale kostholds-anbefalinger vil være gunstig for helsa – men også for miljøet.

Forskere fra Oxford, Harvard og Tuft University har for første gang gjennomgått nasjonale kostholdsretningslinjer for 85 land og ser om de innfrir målsettingene om å redusere kronisk sykdom og miljøbelastning.

Det er et kraftig økt fokus på miljøspørsmål og det mange mener er en epidimi av kroniske betennelsesrelaterte sykdommer. Et internasjonalt team forskere fra blant andre Oxford, Harvard og Tuft University har nå utført den første og største gjennomgangen av de helse- og miljømessige implikasjonene av de nasjonale kostholdsretningslinjene på nasjonalt nivå og sammenlignet med globale helse- og miljømål. Gjennomgangen er publisert i publikasjonen til British Medical Journal BMJ.

Denne nye studien føyer seg inn i en rekke av studier som drøfter de nasjonale anbefalingene. I flere tiår har ernæringsfysiologer og forskere diskutert hva som er et gunstig kosthold for hele befolkningen, mange forskere mener nå at det ikke er ett riktig kosthold for alle og at genene betyr mindre enn man tidligere har trodd. Det er store individuelle forskjeller, tarmmikrobene spiller en svært stor rolle – og baner vei for at kosthold bør persontilpasset. Les mer om det nye kosthodsparadigmet her.

Denne nye analysen viser at nasjonale retningslinjer kan bli både sunnere og mer bærekraftige. Å gi tydeligere råd om å begrense forbruket av matvarer fra animalske kilder, spesielt storfekjøtt og meieriprodukter, mener forskerne har det største potensialet for å bedre den miljømessige bærekraften. Mens økning av inntak av fiber, frukt og grønnsaker, nøtter og frø og belgfrukter, redusere inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt samt å oppnå balansert energiinntak og vektnivå er forbundet med flest ekstra helsemessige fordeler.

Kostholdet vårt knytter personlig og folkehelse med global miljømessig bærekraft.

Ubalansert kosthold, som for eksempel lite grønt og mye rødt og bearbeidet kjøtt gir overdrevent energiinntak og representerer en av de aller største helsebyrdene globalt og i de fleste regioner. Kroniske sykdommer relatert til usunt kosthold, som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type 2 krever kostbar behandling.

Kostholdet er også en viktig driver for miljøpåvirkninger og uten kostholdsendringer mot mer plantebasert kosthold vil viktige miljølmål knyttet til klimaendringer, arealbruk , ferskvann og biogeokjemiske prosesser assosiert med gjødsel – ikke nås.

Nasjonale kostholdsretningslinjer er politiske, regjeringsbesluttede dokumenter som er ment å gi spesifikke anbefalinger og råd om sunt kosthold og livsstil. Vanligvis danner det grunnlaget for utdanning og nasjonal politikk for mat og ernæring i de respektive land.

I tillegg til å påvirke det nasjonale kostholdsmiljøet, har anbefalingene viktige globale implikasjoner, spesielt når anbefalingene er i konflikt med oppnåelse av globale miljømål, som å begrense den globale oppvarmingen. Forskerne skriver at de større sosiale og miljømessige konsekvensene av kostholdsvalg derfor er et viktig utgangspunkt for å muliggjøre politisk oppslutning og bygge et ernæringsmiljø som bidrar til både god offentlig og personlig helse – samt til lokal og global miljømessig bærekraft.

Den felles virkningen på helse og bærekraft, samt tilpasning til globale politiske mål og sunt og bærekraftig kosthold, har faktisk foreløpig ikke blitt analysert grundig.

Verken sunt eller bærekraftig.

Forskerne konkluderer;

«Nåværende kosthold i de fleste land er verken sunt eller miljømessig bærekraftig.«

Forskere fra Oxford, Harvard og Tuft University

Forskerne mener de fleste nasjonale anbefalte kosthold ikke er forenelige med de globale miljømålene, inkludert Parisavtalen, Aichis biologiske mangfoldsmål relatert til arealbruk, og målene for bærekraftig utvikling og planetariske grenser knyttet til vann og gjødselbruk.

Forskerne konkluderer med at kostholdsanbefalingene utviklet av EAT-Lancet Commission var forbundet med større helsemessige fordeler enn de nasjonale retningslinjene samt en reduksjon i bruk av miljøressurser i tråd med globale miljømål.

Resultatene av analysene viser at reformering av nasjonale anbefalinger, samt WHOs retningslinjer, ikke bare kan være gunstig fra et helseperspektiv, men også nødvendig for å oppfylle globale bærekraftsmål og miljømål. De store forskjellene er mengdene med animalsk mat, spesielt rødt kjøtt og meieriprodukter. Mens mange nasjonale retningslinjer anbefalte noen reduksjoner i inntak av rødt kjøtt, var de fleste mye mindre ambisiøse enn EAT-Lancet-anbefalingene, som antyder å begrense forbruket av rødt kjøtt til ett måltid i uken. Dette er basert på den etablerte sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og økt risiko for dødelighet fra ikke-smittsomme og kroniske sykdommer.

Reduksjon i rødt kjøtt, meieriprodukter, korn, poteter og sukker.

Den store reduksjonen i inntak av rødt kjøtt var også forbundet med de største reduksjonene i klimagassutslipp. Reduksjonene i rødt kjøtt var også forbundet med mer enn en tredel reduksjon i etterspørsel etter nitrogen og fosfor, og for mer enn 10% reduksjon i etterspørsel etter ferskvann.

De fleste nasjonale myndigheter anbefaler å øke melkeforbruket, noe som resulterer i betydelig økning i miljøpåvirkningen på tvers av alle miljødimensjoner. I kontrast antyder EAT-Lancet-anbefalingene å begrense melkeinntaket til maksimalt en porsjon eller et glass om dagen. Dette fordi forskerne ikke kan finne noen klar sammenheng mellom melkeinntak, beinhelse og redusert risiko for ikke-smittsomme sykdommer.

De peker også på plantebaserte alternativer som har lignende næringsinnhold og tydeligere er assosiert med forbedret helse. I følge denne gjennomgangen er mer enn tre fjerdedeler av økningen i klimagassutslipp fra meieriproduksjon. Å unngå disse økningene og redusere inntaket i land med høyt konsum, kan også bidra stort til å holde seg innenfor de globale miljømålene.

Andre faktorer som også er viktige for både helse og miljø er sukkerinntaket samt å redusere forbruket av stor-konsumprodukter som korn og poteter. Å redusere for høyt energiinntak og derfor også andelen med overvekt og fedme er også et av de viktigste aspektene for å redusere for tidlig dødelighet fra ikke-smittsomme sykdommer

Andre viktige faktorer for helsen er anbefalte økninger av fiber, frukt og grønnsaker, nøtter og frø og belgfrukter. Spesielt anbefalingene om plantebaserte proteinkilder, som belgfrukter og nøtter og frø er ofte helt fraværende i nasjonale anbefalinger.

En tidligere global gjennomgang viste at mindre enn halvparten av de nasjonale anbefalingene nevner både plante- og dyreproteiner, og de aller fleste land (81%) har ingen budskap om nøtter og frø.

Å gi eksplisitte mål for plantebaserte proteinkilder samt sette en nedre grense for dyreprodukter, vil gi nasjonale anbefalinger mer i tråd med sunne og miljømessig bærekraftige kostholdsplaner.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår måte å leve på og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil er alltid kontroversielt og møter motstand. Vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt personlig ansvar.

Hos oss kan du få tilgang til forskningsbasert kunnskap om hvordan du kan endre ditt liv for å potensielt forbedre helsa eller unngå fremtidige helseutfordringer.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i livet. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Cleveland Clinic er bare en av mange verdensledende helseinstitusjoner som nå har stort fokus på funksjonellmedisin og persontilpasset medisin.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.