fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Studie: Faste med mulige gunstige effekter ved kreft.

Studien kan være et viktig skritt på veien mot bruk av faste og fastelignende kosthold som et supplement til kreftbehandling.

Omfattende prekliniske studier og funn tyder på at kortsiktig faste og faste-lignende dietter kan beskytte sunne celler mot et stort utvalg av stressfaktorer, inkludert cellegift.

De første forskningsresultatene viser at et faste-lignende kosthold (med redusert sukker og proteininntak) kan være gunstig støtte for kreftpasienter som gjennomgår cellegiftbehandling. Kortvarig faste beskytter mus med kreft mot de toksiske effektene av cellegift samtidig som det forbedrer den terapeutiske effekten.

I hovedsak fører fasting til et skifte i sunne celler fra en spredningstilstand til en vedlikeholds- og reparasjonstilstand.

Kan faste gjøre cellegift mer effektivt for brystkreftpasienter?

Et stort internasjonalt forskerteam ledet av forskere ved Leiden University Medical Center (LUMC) og Breast Cancer Research Group (BOOG) er et skritt nærmere svaret på dette viktige spørsmålet etter å ha fullført den første randomiserte studien. De beskriver sine svært spennende resultater i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

Brystkreft er den vanligste kreften hos kvinner over hele verden, med over 2 millioner nye tilfeller diagnostisert per år, og representerer omtrent 25 prosent av alle kreftformer hos kvinner. Som de fleste andre kreftformer, er brystkreft avhengig av næringsstoffer og vekstfaktorer for å fortsette å vokse og for å motstå og unnslippe gjeldende standard behandling. Men det er også vist at kortvarig fasting beskytter mus med kreft mot de toksiske effektene av cellegift, samtidig som den terapeutiske effektiviteten også forbedres.

Fasting fratar kreftceller i spredning og vekst deres næringsstoffer og vekstfaktorer, noe som gjør dem mer følsomme for kreftbehandling og øker celledød.

En lavkalori, lavproteindiett ble utviklet for å forårsake metabolske effekter som ligner på de forårsaket av faste med bare vann, altså en faste-etterlignende diett.

«Faste-etterlignende diett»

DIRECT-studien tok sikte på å måle virkningen av et faste-etterlignende kosthold (Fasting mimicking diet) på effekt og toksisitet av cellegift hos pasienter med ikke-metastatisk brystkreft. Dette kostholdet har tidligere vist å forårsake en betydelig økning i effektiviteten av kreftbehandling hos mus, mens hos mennesker reduserte den insulin og insulinlignende vekstfaktor (to vekstfaktorer som kan støtte kreftvekst) ved å begrense inntaket av både protein og glukose ( som er kjennetegn ved dette kostholdet), to viktige næringsstoffer for kreften.

Begrenset DNA-skade

Studien inkluderte 131 pasienter, hvorav halvparten fikk faste-dietten tre dager før og samme dagen som de fikk cellegift. Den andre halvparten beholdt sitt normale spisemønster. Ulike analyser avslørte at svulsten med større sannsynlighet krympet hos pasienter som fikk faste-etterligningskostholdet. Toksisiteten var lik i begge grupper. Dietten begrenset imidlertid DNA-skader i hvite blodlegemer (lymfocytter), noe som antydet at den beskyttet mot cellegiftindusert celleskade.

Studien undersøkte bare effekten for pasienter med kreft – og har foreløpig ikke testet på pasienter som er helt friske for å se på preventiv effekt.

DIRECT-studien representerer den første kliniske studien på effektiviteten av et faste-etterlignende kosthold som et supplement til cellegift.

Onkolog Judith Kroep sier studien er et viktig skritt på veien mot bruk av fasting eller faste-etterlignende kosthold som et supplement til kreftbehandling, som et trygt og effektivt alternativ til dagens dietter som er rike på proteiner (spesielt av animalske kilder) og raffinert sukker.

Små kliniske studier har tidligere vist at faste som et supplement til cellegift er trygt og godt tolerert, samt at det kan redusere toksisiteten.

Ny studie forbinder inntak av melk med større risiko for brystkreft.

Amerikanske forskere fant nylig at selv moderate mengder melk-inntak kan øke kvinners risiko for brystkreft – opptil 80% avhengig av mengden konsumert. Forskerne analyserte kostholdet til over 53000 amerikanske kvinner.

Observasjonsstudien gir ganske sterke bevis på at enten melk eller en annen faktor som er nært knyttet til å drikke melk er en årsak til brystkreft hos kvinner.

Gary E. Fraser, MBChB, Ph.D, Loma Linda University.

Forskerne går faktisk så langt at de advarer mot å følge de amerikanske gjeldene kostholdsrådene med tre glass melk per dag.

«Meieriprodukter, og spesielt melk, var forbundet med økt risiko, og dataene viste en markant reduksjon i risikoen ved å erstatte meierimelk med soyamelk. Dette øker muligheten for at erstatninger for melk kan være et optimalt valg.»

Gary E. Fraser, MBChB, Ph.D, Loma Linda University.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

 Persontilpasset avansert helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Lang erfaring og en kraftig økende vitenskapelig forståelse viser at mennesker selv både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. 

Vår erfaring med tusenvis av kunder og ikke minst en trend med økning i vitenskapelig forståelse – viser at avanserte miljø- og livsstilstiltak kan være et viktig tillegg til helsevesenets tilbud.

Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse. Og forekomsten av sykdommer assosiert med kronisk betennelse forventes å ytterligere øke kraftig – sykdommer som forskerne WHO viser til faktisk mener i stor grad både kan unngås og reverseres.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

Dette bygger på en tidligere EU rapport om hvordan vi nå står foran et paradigmeskift i helsevesenet – fra et «one size fits all» og reaktivt helsevesen til et proaktivt og preventivt fokus på persontilpasset medisin, eller persontilpasset helse, som flere nå velger å kalle det.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

Mennesker er unike – og trenger individuell tilpasning.

Helseforbedringsprogrammet har vi fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv. Vi er en del av en verdensomspennende trend hvor man i langt større grad anerkjenner at mennesker er unike – og har behov for individuell tilpasning.

Hvis du alltid trodde kroppen din var annerledes, har du rett.
Vitenskapen viser nå at alles respons på mat er unik, til og med for identiske tvillinger. Metabolismen din er ikke definert av genene dine, og den kan endre seg.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming – og ikke minst hvor mikrobiomet og tarmen har en sentral plass:

Man bør ha en helhetlig tilnærming for å forstå hvordan kroppen din og tarmen fungerer sammen.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) som ledende sykehus i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norden mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen.

Mange livsstils og miljøfaktorer som spiller inn – samtidig.

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av allergi, astma, fedme, diabetes, slitenhet, psykiske tilstander og de mange andre kroniske sykdommene: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen.

De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre individuelle kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og trene på stressmestring og prioritere søvn, skriver de.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.