fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

WHO: Kroniske inflammatoriske sykdommer er den viktigste dødsårsaken i verden.

De sier også at det er en myte at dette ikke kan gjøres noe med – tvert i mot kan livsstilstiltak bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

Kroniske inflammatoriske sykdommer er den viktigste dødsårsaken i verden. Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse. Og forekomsten av sykdommer assosiert med kronisk betennelse forventes å ytterligere øke kraftig de neste 30 årene – sykdommer som forskerne faktisk mener i stor grad både kan unngås og reverseres.

Amerikanske forskere fra National Institute of Health , Marietta Memorial Hospital og Mayo Clinic har publisert kunnskap om kroniske betennelsesrelaterte tilstander og sykdommer.

Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.

WHO, Verdens helseorganisasjon

Selv om kronisk betennelse utvikler seg lydløst, er det årsaken til de aller fleste kroniske sykdommer og utgjør en stor trussel for menneskers helse og levetid.

Forskerne skriver at det er viktig å forstå at kronisk betennelse ikke er en spesifikk sykdom, men en mekanistisk prosess. Sykdommene assosiert med kronisk betennelse er mange og inkluderer hjerte og karsykdommer, diabetes, kreft, autoimmun sykdom, kronisk lever- og nyresykdom, og mange flere.

Ubehandlet kronisk betennelse har generelt en dårlig prognose. Sykdomsutviklingen er avhengig av den årsaksmekaniske prosessen som fører til kronisk betennelse.

Hva er betennelse?

Betennelse er en del av kroppens naturlige forsvarsmekanisme. Det er prosessen der immunsystemet gjenkjenner og fjerner skadelige og fremmede stoffer og starter helingsprosessen. Betennelse kan være akutt eller kronisk.

Akutt betennelse er vevsskader på grunn av traumer, mikrobiell infeksjon eller andre skadelige stoffer. Det starter raskt, blir alvorlig på kort tid og symptomene kan vare i noen dager.

Kronisk betennelse blir også referert til som langsom betennelse som varer i lengre perioder, i flere måneder til år. Generelt varierer omfanget og virkningene av kronisk betennelse med årsaken til skaden og kroppens evne til å reparere og overvinne skaden.

Harvard, Stanford og Kings College-forskere beskriver denne mystiske helsetilstanden, kronisk betennelse, som man hører så mye om. Og enda viktigere, hva man kan gjøre for å redusere den. Les mer her.

Estimater fra Rand Corporation viste at nesten 60% av amerikanere i 2014 hadde minst en kronisk tilstand, 42% hadde mer enn en og 12% av voksne hadde 5 eller flere kroniske tilstander. På verdensbasis dør 3 av 5 personer på grunn av kroniske betennelsessykdommer som hjerneslag, kroniske luftveissykdommer, hjertesykdommer, kreft, overvekt, diabetes, autoimmune sykdommer og andre betennelsesrelaterte tilstander.

Selv om kronisk betennelse utvikler seg lydløst, er det årsaken til de fleste kroniske sykdommer og utgjør en stor trussel for individers helse og levetid. Betennelse regnes som en viktig bidragsyter til svært mange sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, leddgikt, allergisk astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), Alzheimers, kronisk nyresykdom, inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og mange flere.

Kronisk betennelse kan ha en skadelig effekt på kroppen og er en nøkkelfaktor som forårsaker nesten alle kroniske degenerative sykdommer. Forskerne beskriver noen av de mest effektive måtene å forhindre kronisk betennelse. Og på samme måte som WHO, så mener de å endre på livsstilsfaktorer er de viktigste tiltakene i behandlingen.

Mulig å behandle kroniske inflammatoriske sykdommer?

Forskerne skriver at mange kostholds- og livsstilsendringer kan motvirke betennelsestriggere og redusere kronisk betennelse. For eksempel hos pasienter med psoriasisartritt, kronisk inflammatorisk leddgikt, har vekttap alene vist seg å være uavhengig assosiert med klinisk signifikant forbedring i sykdomsaktivitet og betennelse.

Forskerne nevner flere potensielle mulige tiltak;

Det er viktig å unngå å spise enkle sukkerarter, raffinerte karbohydrater, høy-glykemisk mat, transfett og hydrogenerte oljer. Spis naturlig mat, rikelig med grønnsaker og frukt som avokado og grønnkål.

Minimer inntaket av antibiotika: Bruk av antibiotika og en del andre legemidler bør unngås så langt som mulig, da de kan skade mikrobiomet i tarmen og forårsake betennelse i tarmveggen, kjent som lekk tarm, som igjen frigjør giftstoffer og utløser kronisk betennelse i hele kroppen.

Tren regelmessig for å opprettholde en optimal vekt: Det er nå kjent at fettvev hos overvektige eller overvektige individer induserer systemisk betennelse. Regelmessig trening er nyttig ikke bare for å kontrollere vekten, men også for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og styrke hjerte, muskler og bein.

Sov lenger: Sov ideelt minst 7 til 8 timer, som bidrar til å stimulere veksthormoner og testosteron.

Stress mindre: Kronisk psykisk stress er knyttet til høyere risiko for depresjon, hjertesykdommer og kroppen mister sin evne til å regulere den inflammatoriske responsen og normalt immunforsvar. Yoga og meditasjon hjelper til med å lindre stressindusert betennelse og skadelige effekter på kroppen.

Kostholdet mener forskerene er den aller viktigste faktoren.

Lavglykemisk kosthold: Kosthold med høy glykemisk indeks er relatert til høy risiko for hjerneslag, koronar hjertesykdom og type 2 diabetes. Det er gunstig å begrense forbruket av betennelsesfremmende matvarer som brus, raffinerte karbohydrater, fruktose og maissirup i kostholdet.
Reduser inntaket av mettet fett og transfett: Syntetisk transfett i kosten forverrer betennelse, mens omega-3 flerumettet fett ser ut til å være betennelsesdempende.
Frukt og grønnsaker: Blåbær, epler, rosenkål, kål, brokkoli og blomkål, som er rik på naturlige antioksidanter og polyfenoler og andre betennelsesdempende forbindelser – kan beskytte mot betennelse.

Fiber: Høyt inntak av kostfiber kan senke nivåene av IL-6 og TNF-alfa. Kostfiber har også blitt vist å påvirke de gunstige mikrobene i tarmen positivt, og motvirke lekk tarm.

Nøtter: Mandler er forbundet med å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Polyfenoler: Polyfenoler er assosiert med reduksjon i CRP i kliniske studier på mennesker.

Curcumin: gurkemeie har vist seg å være assosiert med betydelig forbedring av flere inflammatoriske sykdommer i dyremodeller.

Fiskeolje: den rikeste kilden til omega-3-fettsyrene. Høyere inntak av omega-3-fettsyrer er assosiert med å senke nivåene av TNF-alfa, CRP og IL-6.

Mung bønner: rik på flavonoider (spesielt vitexin og isovitexin). Kjent for sine betennelsesdempende effekter.

Mikronæringsstoffer: Magnesium, D-vitamin, E-vitamin, sink og selen. Magnesium er listet som en av de mest betennelsesdempende kostholdsfaktorene, og inntaket er assosiert med senking av CRP, IL-6 og TNF-alfa. D-vitamin har betennelsesdempende aktivitet. E-vitamin, sink og selen fungerer som antioksidanter i kroppen.

Sesamfrø: Sesamolje reduserer syntesen av prostaglandin, leukotriener og tromboxaner og er kjent for sin potensielle betennelssdempende aktivitet.

Fysisk trening. I kliniske studier av mennesker er det vist at trening senker flere pro-inflammatoriske molekyler og cytokiner uavhengig av vekttap.

Mange, og kanskje de fleste, kroniske inflammatoriske lidelser har ingen kur. De fleste kontrolleres med symptomlindrende behandling. Forskerne mener et flerfaglig team som inkluderer leger, sykepleiere, fysioterapeuter, kostholdseksperter og andre spesialister, bør være involvert i håndteringen av det underliggende årsaksbildet.

Pasientopplæring nøkkelen.

Forskerne mener pasientopplæring er nøkkelen i forhold til å få gjennomført varige kosthold og livsstilsendringer inkludert vekttap, regelmessige trening, røykeslutt, sunt kosthold og god søvnhygiene.

Dette kan i praksis være utfordrende å få til for mange mennesker – og det kan dessverre derfor i noen tilfeller være nødvendig med livslang bruk av antiinflammatoriske medisiner for å kontrollere kronisk betennelse.

Kraftig økt fokus på hvordan potensielt unngå kroniske betennelser.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke for å unngå eller reversere tilstandene.

De beskriver hvordan langvarig, kronisk betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

Og videre hvordan disse faktorene sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene;

  • stress
  • søvn,
  • kosthold
  • inaktivitet
  • tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og lekk tarm.
  • miljøgifter, som kvikksølv og andre
  • Overvekt
  • Infeksjoner og multiresistente mikrober.

Forskerne mener man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

WHO sier at det er en myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.