fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

WHO: Kroniske inflammatoriske sykdommer er den viktigste dødsårsaken i verden.

De sier også at det er en myte at dette ikke kan gjøres noe med – tvert i mot kan livsstilstiltak bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

Kroniske inflammatoriske sykdommer er den viktigste dødsårsaken i verden. Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse. Og forekomsten av sykdommer assosiert med kronisk betennelse forventes å ytterligere øke kraftig de neste 30 årene – sykdommer som forskerne faktisk mener i stor grad både kan unngås og reverseres.

Amerikanske forskere fra National Institute of Health , Marietta Memorial Hospital og Mayo Clinic har publisert kunnskap om kroniske betennelsesrelaterte tilstander og sykdommer.

Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.

WHO, Verdens helseorganisasjon

Selv om kronisk betennelse utvikler seg lydløst, er det årsaken til de aller fleste kroniske sykdommer og utgjør en stor trussel for menneskers helse og levetid.

Forskerne skriver at det er viktig å forstå at kronisk betennelse ikke er en spesifikk sykdom, men en mekanistisk prosess. Sykdommene assosiert med kronisk betennelse er mange og inkluderer hjerte og karsykdommer, diabetes, kreft, autoimmun sykdom, kronisk lever- og nyresykdom, og mange flere.

Ubehandlet kronisk betennelse har generelt en dårlig prognose. Sykdomsutviklingen er avhengig av den årsaksmekaniske prosessen som fører til kronisk betennelse.

Hva er betennelse?

Betennelse er en del av kroppens naturlige forsvarsmekanisme. Det er prosessen der immunsystemet gjenkjenner og fjerner skadelige og fremmede stoffer og starter helingsprosessen. Betennelse kan være akutt eller kronisk.

Akutt betennelse er vevsskader på grunn av traumer, mikrobiell infeksjon eller andre skadelige stoffer. Det starter raskt, blir alvorlig på kort tid og symptomene kan vare i noen dager.

Kronisk betennelse blir også referert til som langsom betennelse som varer i lengre perioder, i flere måneder til år. Generelt varierer omfanget og virkningene av kronisk betennelse med årsaken til skaden og kroppens evne til å reparere og overvinne skaden.

Harvard, Stanford og Kings College-forskere beskriver denne mystiske helsetilstanden, kronisk betennelse, som man hører så mye om. Og enda viktigere, hva man kan gjøre for å redusere den. Les mer her.

Estimater fra Rand Corporation viste at nesten 60% av amerikanere i 2014 hadde minst en kronisk tilstand, 42% hadde mer enn en og 12% av voksne hadde 5 eller flere kroniske tilstander. På verdensbasis dør 3 av 5 personer på grunn av kroniske betennelsessykdommer som hjerneslag, kroniske luftveissykdommer, hjertesykdommer, kreft, overvekt, diabetes, autoimmune sykdommer og andre betennelsesrelaterte tilstander.

Selv om kronisk betennelse utvikler seg lydløst, er det årsaken til de fleste kroniske sykdommer og utgjør en stor trussel for individers helse og levetid. Betennelse regnes som en viktig bidragsyter til svært mange sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, leddgikt, allergisk astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), Alzheimers, kronisk nyresykdom, inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og mange flere.

Kronisk betennelse kan ha en skadelig effekt på kroppen og er en nøkkelfaktor som forårsaker nesten alle kroniske degenerative sykdommer. Forskerne beskriver noen av de mest effektive måtene å forhindre kronisk betennelse. Og på samme måte som WHO, så mener de å endre på livsstilsfaktorer er de viktigste tiltakene i behandlingen.

Mulig å behandle kroniske inflammatoriske sykdommer?

Forskerne skriver at mange kostholds- og livsstilsendringer kan motvirke betennelsestriggere og redusere kronisk betennelse. For eksempel hos pasienter med psoriasisartritt, kronisk inflammatorisk leddgikt, har vekttap alene vist seg å være uavhengig assosiert med klinisk signifikant forbedring i sykdomsaktivitet og betennelse.

Forskerne nevner flere potensielle mulige tiltak;

Det er viktig å unngå å spise enkle sukkerarter, raffinerte karbohydrater, høy-glykemisk mat, transfett og hydrogenerte oljer. Spis naturlig mat, rikelig med grønnsaker og frukt som avokado og grønnkål.

Minimer inntaket av antibiotika: Bruk av antibiotika og en del andre legemidler bør unngås så langt som mulig, da de kan skade mikrobiomet i tarmen og forårsake betennelse i tarmveggen, kjent som lekk tarm, som igjen frigjør giftstoffer og utløser kronisk betennelse i hele kroppen.

Tren regelmessig for å opprettholde en optimal vekt: Det er nå kjent at fettvev hos overvektige eller overvektige individer induserer systemisk betennelse. Regelmessig trening er nyttig ikke bare for å kontrollere vekten, men også for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og styrke hjerte, muskler og bein.

Sov lenger: Sov ideelt minst 7 til 8 timer, som bidrar til å stimulere veksthormoner og testosteron.

Stress mindre: Kronisk psykisk stress er knyttet til høyere risiko for depresjon, hjertesykdommer og kroppen mister sin evne til å regulere den inflammatoriske responsen og normalt immunforsvar. Yoga og meditasjon hjelper til med å lindre stressindusert betennelse og skadelige effekter på kroppen.

Kostholdet mener forskerene er den aller viktigste faktoren.

Lavglykemisk kosthold: Kosthold med høy glykemisk indeks er relatert til høy risiko for hjerneslag, koronar hjertesykdom og type 2 diabetes. Det er gunstig å begrense forbruket av betennelsesfremmende matvarer som brus, raffinerte karbohydrater, fruktose og maissirup i kostholdet.
Reduser inntaket av mettet fett og transfett: Syntetisk transfett i kosten forverrer betennelse, mens omega-3 flerumettet fett ser ut til å være betennelsesdempende.
Frukt og grønnsaker: Blåbær, epler, rosenkål, kål, brokkoli og blomkål, som er rik på naturlige antioksidanter og polyfenoler og andre betennelsesdempende forbindelser – kan beskytte mot betennelse.

Fiber: Høyt inntak av kostfiber kan senke nivåene av IL-6 og TNF-alfa. Kostfiber har også blitt vist å påvirke de gunstige mikrobene i tarmen positivt, og motvirke lekk tarm.

Nøtter: Mandler er forbundet med å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Polyfenoler: Polyfenoler er assosiert med reduksjon i CRP i kliniske studier på mennesker.

Curcumin: gurkemeie har vist seg å være assosiert med betydelig forbedring av flere inflammatoriske sykdommer i dyremodeller.

Fiskeolje: den rikeste kilden til omega-3-fettsyrene. Høyere inntak av omega-3-fettsyrer er assosiert med å senke nivåene av TNF-alfa, CRP og IL-6.

Mung bønner: rik på flavonoider (spesielt vitexin og isovitexin). Kjent for sine betennelsesdempende effekter.

Mikronæringsstoffer: Magnesium, D-vitamin, E-vitamin, sink og selen. Magnesium er listet som en av de mest betennelsesdempende kostholdsfaktorene, og inntaket er assosiert med senking av CRP, IL-6 og TNF-alfa. D-vitamin har betennelsesdempende aktivitet. E-vitamin, sink og selen fungerer som antioksidanter i kroppen.

Sesamfrø: Sesamolje reduserer syntesen av prostaglandin, leukotriener og tromboxaner og er kjent for sin potensielle betennelssdempende aktivitet.

Fysisk trening. I kliniske studier av mennesker er det vist at trening senker flere pro-inflammatoriske molekyler og cytokiner uavhengig av vekttap.

Mange, og kanskje de fleste, kroniske inflammatoriske lidelser har ingen kur. De fleste kontrolleres med symptomlindrende behandling. Forskerne mener et flerfaglig team som inkluderer leger, sykepleiere, fysioterapeuter, kostholdseksperter og andre spesialister, bør være involvert i håndteringen av det underliggende årsaksbildet.

Pasientopplæring nøkkelen.

Forskerne mener pasientopplæring er nøkkelen i forhold til å få gjennomført varige kosthold og livsstilsendringer inkludert vekttap, regelmessige trening, røykeslutt, sunt kosthold og god søvnhygiene.

Dette kan i praksis være utfordrende å få til for mange mennesker – og det kan dessverre derfor i noen tilfeller være nødvendig med livslang bruk av antiinflammatoriske medisiner for å kontrollere kronisk betennelse.

Kraftig økt fokus på hvordan potensielt unngå kroniske betennelser.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke for å unngå eller reversere tilstandene.

De beskriver hvordan langvarig, kronisk betennelse i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

Og videre hvordan disse faktorene sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene;

  • stress
  • søvn,
  • kosthold
  • inaktivitet
  • tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og lekk tarm.
  • miljøgifter, som kvikksølv og andre
  • Overvekt
  • Infeksjoner og multiresistente mikrober.

Forskerne mener man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

 Persontilpasset avansert helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Lang erfaring og en kraftig økende vitenskapelig forståelse viser at mennesker selv både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. 

Vår erfaring med tusenvis av kunder og ikke minst en trend med økning i vitenskapelig forståelse – viser at avanserte miljø- og livsstilstiltak kan være et viktig tillegg til helsevesenets tilbud.

Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse. Og forekomsten av sykdommer assosiert med kronisk betennelse forventes å ytterligere øke kraftig – sykdommer som forskerne WHO viser til faktisk mener i stor grad både kan unngås og reverseres.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

Dette bygger på en tidligere EU rapport om hvordan vi nå står foran et paradigmeskift i helsevesenet – fra et «one size fits all» og reaktivt helsevesen til et proaktivt og preventivt fokus på persontilpasset medisin, eller persontilpasset helse, som flere nå velger å kalle det.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

Mennesker er unike – og trenger individuell tilpasning.

Helseforbedringsprogrammet har vi fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv. Vi er en del av en verdensomspennende trend hvor man i langt større grad anerkjenner at mennesker er unike – og har behov for individuell tilpasning.

Hvis du alltid trodde kroppen din var annerledes, har du rett.
Vitenskapen viser nå at alles respons på mat er unik, til og med for identiske tvillinger. Metabolismen din er ikke definert av genene dine, og den kan endre seg.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming – og ikke minst hvor mikrobiomet og tarmen har en sentral plass:

Man bør ha en helhetlig tilnærming for å forstå hvordan kroppen din og tarmen fungerer sammen.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) som ledende sykehus i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norden mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen.

Mange livsstils og miljøfaktorer som spiller inn – samtidig.

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av allergi, astma, fedme, diabetes, slitenhet, psykiske tilstander og de mange andre kroniske sykdommene: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen.

De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre individuelle kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og trene på stressmestring og prioritere søvn, skriver de.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.