fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Dramatisk nedgang i inntak av fiber kan være en av hovedårsakene til epidemien av kroniske sykdommer.

Hvis mikrobene i tarmen dør ut kan det bidra til kroniske, autoimmune og nevrologiske tilstander – og det gjør de når de ikke får nok kostfiber. Vi ser på hvor mye det er.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine. De er blandt de aller fremste forskerne i verden på forståelsen av mikrobiomet og samspillet med mennesket og hvordan dette samspillet påvirker menneskekroppen og helsa.

Stanfordforskerne mener at en nedgang i antall og bredde i mikrobepolulasjonen kan være en av hoveddriverne av det mange mener er en epidemi av kroniske betennelsesrelaterte tilstander.

De mener at mennesker i dag spiser ca 15 gram kostfiber per dag, som er i stor kontrast til jeger og samlerbefolkninger som spiser mellom 100 og 150 gram med kostfiber hver dag. Forskerne mener dette gir et klart bilde av hvor mye kostfiber vi mennesker har spist gjennom generasjoner – og er avhengige av for å holde populasjonen i live.

Disse bakteriene som lever i tarmen knyttes til praktisk talt alle aspekter av vår biologi. De styrer immunforsvaret vårt, og bestemmer om vi skal sette i gang en immunrespons på mat vi nettopp har spist, eller når vi skal dempe responsen etter en infeksjon. De påvirker også metabolismen vår, og hjelper kroppen vår med å bestemme om de skal forbrenne eller lagre ekstra kalorier.

Stanford forskerne knytter også tarmbakterier til funksjonene til hjernen vår, og potensielt spiller en viktig rolle for emosjoner og atferden vår. Disse milliardene av bakterier spiller en nøkkelrolle i å regulere og opprettholde vår generelle helse. Men når de ikke hindrer sykdom, hva gjør alle disse mikroberene i tarmen vår? De spiser.

Hovedfunksjonen til vårt mikrobielle organ er å konsumere karbohydrater. Ikke alle typer karbohydrater, men spesifikke mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater (MAC), eller prebiotika som vi også gjerne kaller det. Altså mat for de gunstige mikrobene. Dette finner vi mest av i kostfiber.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Prebiotika eller MAC er komplekse karbohydrater som finnes i frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, frø og belgfrukter. Når tarmbakteriene våre spiser – eller mer nøyaktig fermenterer disse karbohydratene, så frigjør de en rekke kjemikalier som kroppen vår tar opp er avhengig av. Noen av disse har vist seg å modulere immunsystemets funksjon, og holder «dårlige» bakterier i sjakk. Noen bidrar også til å styre vekta vår.

Hva skjer hvis man ikke spiser nok?

Når kostholdet ikke inneholder nok prebiotika, så blir mikroberne tvunget til å bruke den eneste andre karbohydratkilden den har igjen: deg.

Forskerne skriver at selv om dette kan høres ut som plottet til en skrekkfilm, skiller faktisk tarmen ut et slimete lag med karbohydrater, som inngår i slimhinnen som dekker tarmveggen. Dette slimlaget er en rik kilde til karbohydrater som sultende mikrober kan spise når kostholdslagrene er tomme.

Gi tarmmikrobene rikelig med næring i form av prebiotika, og de vil lykkelig omdanne dem til molekyler kroppen vår trenger for å være sunn og frisk. Sult dem ut og de spiser seg inn i slimhinnen, og kommer seg stadig nærmere tarmveggen.

Immunforsvaret i alarmberedskap!

Et slikt scenarie kan sette immunforsvaret ditt i alarmberedskap hvor mikrober kommer farlig nær å trenge gjennom den beskyttende veggen kroppen har konstruert for å holde bakteriene i trygg avstand fra oss, altså de menneskelige cellene.

De langsiktige konsekvensene av dette kan påvirke immunsystemet i svært stor grad, noe som ikke bare påvirker tarmen – men hele kroppen.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Hvordan få i seg nok kostfiber og prebiotika?

Kostfibre har den beste tilgangen til disse gunstige karbohydratene.

Den gjennomsnittlige amerikaneren inntar ca 15 gram kostfiber per dag. Som er langt under de 100-150 gram fiber som konsumeres av dagens jeger-samlere.

Et økende antall studier har avdekket at den gjennomsnittlige vestlige tarmen huser langt færre mikrobielle arter sammenlignet med mennesker som lever en livsstil og spiser et kosthold mer likt våre forfedre.

Det ser ut til at når forbruket av kostfiber har sunket, så har antallet bakterier som lever i tarmen også det. Hele stammer av bakterier har forsvunnet.

For å gjøre vondt verre, siden mye av mikrobiotaen vår blir gitt videre til neste generasjon, betyr utryddelsen av visse arter av mikrober i tarmen vår at samlingen av gunstige mikrober forverres ytterligere med hver generasjon.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Hvordan ødeleggelsen av mikrobiomet påvirker helsa.

Økning i sykdommer som overvekt, diabetes, hjertesykdommer, autoimmune sykdommer og til og med depresjon i samfunnet vårt, peker på en potensiell felles bidragsyter.

Mens det er sannsynlig at disse komplekse sykdommene er et resultat av flere årsaker, så begynner forskerene å se en syk vestlig mikrobiota som en potensiell stor bidragsyter.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Stanford-forskerne skriver videre at Flere mener at økningen i såkalte vestlige sykdommer bare er et produkt av lengre levetid, takket være moderne medisin. Men med den økende frekvensen av allergier, astma, overvekt og andre inflammatoriske sykdommer i barndommen i den industrialiserte verden sammenlignet med i hovedsak null i jeger-samlerpopulasjoner – er det vanskelig å argumentere for at det ikke er noe som går galt med vår biologi.

Har «fjellet» av bevis som viser at økt kostfiber-inntak reduserer risikoen for dødelighet av alle årsaker – ingenting å gjøre med det faktum at våre mikrober trenger kostfiber?

En mengde bevis peker på at det amerikanske vanlige kostholdet som sulter ut tarmbakteriene gjør oss syke.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Et kosthold med mye kostfiber sikrer at mikrobene våre har mye å spise, slik at de kan opprettholde et robust og blomstrende samfunn i tarmen. Så neste gang du setter deg ned til et måltid, kan du spørre deg selv: Får alle de milliardene av middagsgjestene mine nok mat også?

Mat med mye prebiotika/kostfiber:

  • Belgfrukter og grønnsaker som løk, hvitløk, purre, fennikel, sikori. Alle grønnsaker med mye fiber er gode for tarmen, men særlig noen typer røtter har mye av en type kostfiber som kalles inulin, som er gunstige til å fremme gode bakterier. Sellerirot er også tettpakket med inulin.
  • Bær er en god kilde til prebiotika..
  • Nøtter og frø som chiafrø, sesamfrø, solsikkefrø, mandler eller hakkede pekannøtter. Husk bløtlegging først.

Obs obs!!

Når man endrer til et fiberrikt, tarmvennlig kosthold, bør man kanskje gå litt sakte frem for å la tarmen din tilpasse seg. Begynn med å sakte øke mengden fiber i kostholdet ditt. Det kan hende du merker en økning i mengden luft og gassproduksjon.

Forskerne sier at gass er et tegn på at tarmbakteriene dine arbeider hardt. Over tid vil samfunnet i tarmen din tilpasse seg og gassproduksjonen normaliseres. Det er et gammelt meksikansk ordtak som sier at kuren mot en intoleranse av bønner er et jevnt kosthold med bønner!

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår måte å leve på og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil er alltid kontroversielt og møter motstand. Vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt personlig ansvar.

Hos oss kan du få tilgang til forskningsbasert kunnskap om hvordan du kan endre ditt liv for å potensielt forbedre helsa eller unngå fremtidige helseutfordringer.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i livet. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Cleveland Clinic er bare en av mange verdensledende helseinstitusjoner som nå har stort fokus på funksjonellmedisin og persontilpasset medisin.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.