fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Dramatisk nedgang i inntak av fiber kan være en av hovedårsakene til epidemien av kroniske sykdommer.

Hvis mikrobene i tarmen dør ut kan det bidra til kroniske, autoimmune og nevrologiske tilstander – og det gjør de når de ikke får nok kostfiber. Vi ser på hvor mye det er.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine. De er blandt de aller fremste forskerne i verden på forståelsen av mikrobiomet og samspillet med mennesket og hvordan dette samspillet påvirker menneskekroppen og helsa.

Stanfordforskerne mener at en nedgang i antall og bredde i mikrobepolulasjonen kan være en av hoveddriverne av det mange mener er en epidemi av kroniske betennelsesrelaterte tilstander.

De mener at mennesker i dag spiser ca 15 gram kostfiber per dag, som er i stor kontrast til jeger og samlerbefolkninger som spiser mellom 100 og 150 gram med kostfiber hver dag. Forskerne mener dette gir et klart bilde av hvor mye kostfiber vi mennesker har spist gjennom generasjoner – og er avhengige av for å holde populasjonen i live.

Disse bakteriene som lever i tarmen knyttes til praktisk talt alle aspekter av vår biologi. De styrer immunforsvaret vårt, og bestemmer om vi skal sette i gang en immunrespons på mat vi nettopp har spist, eller når vi skal dempe responsen etter en infeksjon. De påvirker også metabolismen vår, og hjelper kroppen vår med å bestemme om de skal forbrenne eller lagre ekstra kalorier.

Stanford forskerne knytter også tarmbakterier til funksjonene til hjernen vår, og potensielt spiller en viktig rolle for emosjoner og atferden vår. Disse milliardene av bakterier spiller en nøkkelrolle i å regulere og opprettholde vår generelle helse. Men når de ikke hindrer sykdom, hva gjør alle disse mikroberene i tarmen vår? De spiser.

Hovedfunksjonen til vårt mikrobielle organ er å konsumere karbohydrater. Ikke alle typer karbohydrater, men spesifikke mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater (MAC), eller prebiotika som vi også gjerne kaller det. Altså mat for de gunstige mikrobene. Dette finner vi mest av i kostfiber.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Prebiotika eller MAC er komplekse karbohydrater som finnes i frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, frø og belgfrukter. Når tarmbakteriene våre spiser – eller mer nøyaktig fermenterer disse karbohydratene, så frigjør de en rekke kjemikalier som kroppen vår tar opp er avhengig av. Noen av disse har vist seg å modulere immunsystemets funksjon, og holder «dårlige» bakterier i sjakk. Noen bidrar også til å styre vekta vår.

Hva skjer hvis man ikke spiser nok?

Når kostholdet ikke inneholder nok prebiotika, så blir mikroberne tvunget til å bruke den eneste andre karbohydratkilden den har igjen: deg.

Forskerne skriver at selv om dette kan høres ut som plottet til en skrekkfilm, skiller faktisk tarmen ut et slimete lag med karbohydrater, som inngår i slimhinnen som dekker tarmveggen. Dette slimlaget er en rik kilde til karbohydrater som sultende mikrober kan spise når kostholdslagrene er tomme.

Gi tarmmikrobene rikelig med næring i form av prebiotika, og de vil lykkelig omdanne dem til molekyler kroppen vår trenger for å være sunn og frisk. Sult dem ut og de spiser seg inn i slimhinnen, og kommer seg stadig nærmere tarmveggen.

Immunforsvaret i alarmberedskap!

Et slikt scenarie kan sette immunforsvaret ditt i alarmberedskap hvor mikrober kommer farlig nær å trenge gjennom den beskyttende veggen kroppen har konstruert for å holde bakteriene i trygg avstand fra oss, altså de menneskelige cellene.

De langsiktige konsekvensene av dette kan påvirke immunsystemet i svært stor grad, noe som ikke bare påvirker tarmen – men hele kroppen.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Hvordan få i seg nok kostfiber og prebiotika?

Kostfibre har den beste tilgangen til disse gunstige karbohydratene.

Den gjennomsnittlige amerikaneren inntar ca 15 gram kostfiber per dag. Som er langt under de 100-150 gram fiber som konsumeres av dagens jeger-samlere.

Et økende antall studier har avdekket at den gjennomsnittlige vestlige tarmen huser langt færre mikrobielle arter sammenlignet med mennesker som lever en livsstil og spiser et kosthold mer likt våre forfedre.

Det ser ut til at når forbruket av kostfiber har sunket, så har antallet bakterier som lever i tarmen også det. Hele stammer av bakterier har forsvunnet.

For å gjøre vondt verre, siden mye av mikrobiotaen vår blir gitt videre til neste generasjon, betyr utryddelsen av visse arter av mikrober i tarmen vår at samlingen av gunstige mikrober forverres ytterligere med hver generasjon.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Hvordan ødeleggelsen av mikrobiomet påvirker helsa.

Økning i sykdommer som overvekt, diabetes, hjertesykdommer, autoimmune sykdommer og til og med depresjon i samfunnet vårt, peker på en potensiell felles bidragsyter.

Mens det er sannsynlig at disse komplekse sykdommene er et resultat av flere årsaker, så begynner forskerene å se en syk vestlig mikrobiota som en potensiell stor bidragsyter.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Stanford-forskerne skriver videre at Flere mener at økningen i såkalte vestlige sykdommer bare er et produkt av lengre levetid, takket være moderne medisin. Men med den økende frekvensen av allergier, astma, overvekt og andre inflammatoriske sykdommer i barndommen i den industrialiserte verden sammenlignet med i hovedsak null i jeger-samlerpopulasjoner – er det vanskelig å argumentere for at det ikke er noe som går galt med vår biologi.

Har «fjellet» av bevis som viser at økt kostfiber-inntak reduserer risikoen for dødelighet av alle årsaker – ingenting å gjøre med det faktum at våre mikrober trenger kostfiber?

En mengde bevis peker på at det amerikanske vanlige kostholdet som sulter ut tarmbakteriene gjør oss syke.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Et kosthold med mye kostfiber sikrer at mikrobene våre har mye å spise, slik at de kan opprettholde et robust og blomstrende samfunn i tarmen. Så neste gang du setter deg ned til et måltid, kan du spørre deg selv: Får alle de milliardene av middagsgjestene mine nok mat også?

Mat med mye prebiotika/kostfiber:

  • Belgfrukter og grønnsaker som løk, hvitløk, purre, fennikel, sikori. Alle grønnsaker med mye fiber er gode for tarmen, men særlig noen typer røtter har mye av en type kostfiber som kalles inulin, som er gunstige til å fremme gode bakterier. Sellerirot er også tettpakket med inulin.
  • Bær er en god kilde til prebiotika..
  • Nøtter og frø som chiafrø, sesamfrø, solsikkefrø, mandler eller hakkede pekannøtter. Husk bløtlegging først.

Obs obs!!

Når man endrer til et fiberrikt, tarmvennlig kosthold, bør man kanskje gå litt sakte frem for å la tarmen din tilpasse seg. Begynn med å sakte øke mengden fiber i kostholdet ditt. Det kan hende du merker en økning i mengden luft og gassproduksjon.

Forskerne sier at gass er et tegn på at tarmbakteriene dine arbeider hardt. Over tid vil samfunnet i tarmen din tilpasse seg og gassproduksjonen normaliseres. Det er et gammelt meksikansk ordtak som sier at kuren mot en intoleranse av bønner er et jevnt kosthold med bønner!

Inngangen til våre tjenester

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder, i samarbeid med med leger, helsepersonell, kostholdseksperter og en personlig digital helseforbedringsplattform – mulighet til å optimalisere eller forbedre helse ved å samarbeide om å forstå og løse de underliggende årsakene. 

Vi har fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på oss, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Vi har et godt samarbeid med helsevesenet og vårt tilbud er et tillegg og ingen erstatning.

Vår omfattende erfaring gjennom mange år viser at man med egeninnsats potensielt kan påvirke sin egen helse i stor grad. Sammen med leger, terapeuter og andre ressurser samarbeider man i Helseforbedringsprogrammet om å forstå underliggende årsaker.

Vi endrer miljøet altfor fort til at vi kan tilpasse oss det som art, og prisen vi betaler som en konsekvens er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Mennekser er unike

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) og arbeider svært likt som flere av de ledende sykehusene i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norge nå mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen. Vi forsøker her å beskrive persontilpasset medisin, kunnskapen og forskningen som ligger til grunn, hvordan vi arbeider og hva slags tilnærming vi har:

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen. De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og øve på stressmestring for å aktivere det parasympatiske nervesystemet, og prioritere søvn, skriver de.

Dette er faktisk helt i tråd med det EU og Norden og Norge mener er det offentlige helsevesenet i 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet og veiledet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Rapporten fra 22 av verdens ledende medisinske forskningsinstitutsjoner

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.


Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedring- og helseoptimaliseringsprosess.

Hvorfor et omfattende program?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at dette potensielt kan være mulig med et lengre og tett samarbeid hvor kunden selv deltar aktivt og hvor leger, terapeuter og andre ressurspersoner bidrar som veiledere og inspiratorer.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppebasert oppfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging samt at oppfølging med Funksjonellmedisn ga bedre resultater enn ved konvensjonell behandling ved deres eget sykehus.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene. I Helseforbedringsprogrammet er det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning om kroppen, helse, immunforsvaret, mikrobiologi, kosthold, biokjemi m.m.og muligheten for personlig oppfølging av våre tilknyttede leger og andre fag- og ressurspersoner – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Uavhengig institusjon

Funksjonellmedisin lever av kunnskapsformidling. Vi er avhengig av tillit fra våre kunder og lesere om at kunnskapen vi presenterer og formidler ikke er påvirket av skjulte eller andre økonomiske interesser. Vi har derfor ikke samarbeid med noen aktører, laboratorier, kosttilskuddleverandører, legemiddelselskaper eller andre – hvor vi har økonomiske motiver eller insentiver.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.