fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Dramatisk nedgang i inntak av fiber kan være en av hovedårsakene til epidemien av kroniske sykdommer.

Hvis mikrobene i tarmen dør ut kan det bidra til kroniske, autoimmune og nevrologiske tilstander – og det gjør de når de ikke får nok kostfiber. Vi ser på hvor mye det er.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine. De er blandt de aller fremste forskerne i verden på forståelsen av mikrobiomet og samspillet med mennesket og hvordan dette samspillet påvirker menneskekroppen og helsa.

Stanfordforskerne mener at en nedgang i antall og bredde i mikrobepolulasjonen kan være en av hoveddriverne av det mange mener er en epidemi av kroniske betennelsesrelaterte tilstander.

De mener at mennesker i dag spiser ca 15 gram kostfiber per dag, som er i stor kontrast til jeger og samlerbefolkninger som spiser mellom 100 og 150 gram med kostfiber hver dag. Forskerne mener dette gir et klart bilde av hvor mye kostfiber vi mennesker har spist gjennom generasjoner – og er avhengige av for å holde populasjonen i live.

Disse bakteriene som lever i tarmen knyttes til praktisk talt alle aspekter av vår biologi. De styrer immunforsvaret vårt, og bestemmer om vi skal sette i gang en immunrespons på mat vi nettopp har spist, eller når vi skal dempe responsen etter en infeksjon. De påvirker også metabolismen vår, og hjelper kroppen vår med å bestemme om de skal forbrenne eller lagre ekstra kalorier.

Stanford forskerne knytter også tarmbakterier til funksjonene til hjernen vår, og potensielt spiller en viktig rolle for emosjoner og atferden vår. Disse milliardene av bakterier spiller en nøkkelrolle i å regulere og opprettholde vår generelle helse. Men når de ikke hindrer sykdom, hva gjør alle disse mikroberene i tarmen vår? De spiser.

Hovedfunksjonen til vårt mikrobielle organ er å konsumere karbohydrater. Ikke alle typer karbohydrater, men spesifikke mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater (MAC), eller prebiotika som vi også gjerne kaller det. Altså mat for de gunstige mikrobene. Dette finner vi mest av i kostfiber.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Prebiotika eller MAC er komplekse karbohydrater som finnes i frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, frø og belgfrukter. Når tarmbakteriene våre spiser – eller mer nøyaktig fermenterer disse karbohydratene, så frigjør de en rekke kjemikalier som kroppen vår tar opp er avhengig av. Noen av disse har vist seg å modulere immunsystemets funksjon, og holder «dårlige» bakterier i sjakk. Noen bidrar også til å styre vekta vår.

Hva skjer hvis man ikke spiser nok?

Når kostholdet ikke inneholder nok prebiotika, så blir mikroberne tvunget til å bruke den eneste andre karbohydratkilden den har igjen: deg.

Forskerne skriver at selv om dette kan høres ut som plottet til en skrekkfilm, skiller faktisk tarmen ut et slimete lag med karbohydrater, som inngår i slimhinnen som dekker tarmveggen. Dette slimlaget er en rik kilde til karbohydrater som sultende mikrober kan spise når kostholdslagrene er tomme.

Gi tarmmikrobene rikelig med næring i form av prebiotika, og de vil lykkelig omdanne dem til molekyler kroppen vår trenger for å være sunn og frisk. Sult dem ut og de spiser seg inn i slimhinnen, og kommer seg stadig nærmere tarmveggen.

Immunforsvaret i alarmberedskap!

Et slikt scenarie kan sette immunforsvaret ditt i alarmberedskap hvor mikrober kommer farlig nær å trenge gjennom den beskyttende veggen kroppen har konstruert for å holde bakteriene i trygg avstand fra oss, altså de menneskelige cellene.

De langsiktige konsekvensene av dette kan påvirke immunsystemet i svært stor grad, noe som ikke bare påvirker tarmen – men hele kroppen.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Hvordan få i seg nok kostfiber og prebiotika?

Kostfibre har den beste tilgangen til disse gunstige karbohydratene.

Den gjennomsnittlige amerikaneren inntar ca 15 gram kostfiber per dag. Som er langt under de 100-150 gram fiber som konsumeres av dagens jeger-samlere.

Et økende antall studier har avdekket at den gjennomsnittlige vestlige tarmen huser langt færre mikrobielle arter sammenlignet med mennesker som lever en livsstil og spiser et kosthold mer likt våre forfedre.

Det ser ut til at når forbruket av kostfiber har sunket, så har antallet bakterier som lever i tarmen også det. Hele stammer av bakterier har forsvunnet.

For å gjøre vondt verre, siden mye av mikrobiotaen vår blir gitt videre til neste generasjon, betyr utryddelsen av visse arter av mikrober i tarmen vår at samlingen av gunstige mikrober forverres ytterligere med hver generasjon.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Hvordan ødeleggelsen av mikrobiomet påvirker helsa.

Økning i sykdommer som overvekt, diabetes, hjertesykdommer, autoimmune sykdommer og til og med depresjon i samfunnet vårt, peker på en potensiell felles bidragsyter.

Mens det er sannsynlig at disse komplekse sykdommene er et resultat av flere årsaker, så begynner forskerene å se en syk vestlig mikrobiota som en potensiell stor bidragsyter.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Stanford-forskerne skriver videre at Flere mener at økningen i såkalte vestlige sykdommer bare er et produkt av lengre levetid, takket være moderne medisin. Men med den økende frekvensen av allergier, astma, overvekt og andre inflammatoriske sykdommer i barndommen i den industrialiserte verden sammenlignet med i hovedsak null i jeger-samlerpopulasjoner – er det vanskelig å argumentere for at det ikke er noe som går galt med vår biologi.

Har «fjellet» av bevis som viser at økt kostfiber-inntak reduserer risikoen for dødelighet av alle årsaker – ingenting å gjøre med det faktum at våre mikrober trenger kostfiber?

En mengde bevis peker på at det amerikanske vanlige kostholdet som sulter ut tarmbakteriene gjør oss syke.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Et kosthold med mye kostfiber sikrer at mikrobene våre har mye å spise, slik at de kan opprettholde et robust og blomstrende samfunn i tarmen. Så neste gang du setter deg ned til et måltid, kan du spørre deg selv: Får alle de milliardene av middagsgjestene mine nok mat også?

Mat med mye prebiotika/kostfiber:

  • Belgfrukter og grønnsaker som løk, hvitløk, purre, fennikel, sikori. Alle grønnsaker med mye fiber er gode for tarmen, men særlig noen typer røtter har mye av en type kostfiber som kalles inulin, som er gunstige til å fremme gode bakterier. Sellerirot er også tettpakket med inulin.
  • Bær er en god kilde til prebiotika..
  • Nøtter og frø som chiafrø, sesamfrø, solsikkefrø, mandler eller hakkede pekannøtter. Husk bløtlegging først.

Obs obs!!

Når man endrer til et fiberrikt, tarmvennlig kosthold, bør man kanskje gå litt sakte frem for å la tarmen din tilpasse seg. Begynn med å sakte øke mengden fiber i kostholdet ditt. Det kan hende du merker en økning i mengden luft og gassproduksjon.

Forskerne sier at gass er et tegn på at tarmbakteriene dine arbeider hardt. Over tid vil samfunnet i tarmen din tilpasse seg og gassproduksjonen normaliseres. Det er et gammelt meksikansk ordtak som sier at kuren mot en intoleranse av bønner er et jevnt kosthold med bønner!

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.