fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Nøkkelen til menneskeheten er ikke genetisk – den er mikrobiell.

Forskere mener nøkkelen til å perfeksjonere den menneskelige arten ligger i samspillet med mikrobene – og ikke i genene.

Ian Myles er leder for Epithelial Therapeutics Unit, National Institute of Allergy and Infectious Diseases i Storbritania, og har fått publisert artikkelen i det britiske tidsskriftet The Conversation.

The Conversation er en uavhengig kilde til nyheter og synspunkter, hentet fra det akademiske miljøet og forskersamfunnet og levert direkte til publikum. The Conversation er drevet med støtte fra en rekke av de ledende forskningsinstitutsjonene i Storbritania.

Dr Myles skriver;

Fantasien om å prøve å perfeksjonere menneskeheten gjennom genetikk ble nylig toppet av kunngjøringen fra den kinesiske forskeren som hevdet å ha laget de første «CRISPR-babyene», oppkalt etter teknikken som ble brukt til å endre embryoenes DNA. Mens det er store etiske og juridiske bekymringer, er frykten for at CRISPR vil føre oss inn i den dystopiske verdenen vist i filmen “Gattaca”, ubegrunnet. Faktisk, hvis filmen ble laget i dag, vil det sannsynligvis være en historie om regjeringen som krever retningslinjer om bruk av mer probiotika og sunn mat.

Eugenikk er troen på at menneskeheten kan perfeksjoneres gjennom genetisk manipulasjon. Tidligere eugenisk politikk har satt begrensninger på ekteskap og innvandring, rettferdiggjordt slaveri og tvangssterilisering og kulminerte til slutt med Holocaust. Jeg er en lege-forsker som spesialiserer seg på allergier og som ble interessert i eugenikk ikke i forhold til hudfarge, men hudutslett. De mest fremtredende forskerne som studerer et hudutslett kalt eksem var tidligere overbevist om at det store flertallet av sykdommen bestemmes av faste genetiske sekvenser. Mange er det faktisk fremdeles. Imidlertid har forskningen på genetikken til eksem kommet langt kortere enn man tidligere ville spådd.

Men for å være oppriktig, så er publikums fascinasjon for dette emnet forståelig. Reklamepauser er fylt med pseudovitenskapelige påstander om at DNA-et ditt kan avsløre for eksempel at du er 12,4 prosent italiensk, 3,1 prosent neandertaler og 1 / 512. indianer. Spoilervarsel: Det går ikke an.

De største magasinene, podcaster og aviser har pushet denne påstanden om at intelligens er genetisk kodet. I virkeligheten har genetiske studier som skulle forklare minst 80 prosent av å være et geni, bare forklart 5 prosent.

Dette betyr at genene dine i beste fall har mindre innvirkning på IQ-poengsummen din enn en god natts søvn. En moderne misforståelse av hvordan komplekse trekk blir gitt er ikke bare å tyngende for samfunnet, med «nett-troll» og rasister. Uvitenhet får oss til å overse muligheter for å forbedre helse og behandle sykdom.

Så hvor kom ideen om et gen for IQ fra?

Forskere som har utført tvillingstudier antok tidligere at felles atferd og egenskaper var et resultat av felles gener, ikke et felles miljø.

De fleste ideene om «gener for» komplekse trekk kommer fra tvillingstudier som antok at tvillinger bare ville variere med mengden delt DNA. Det tvillingforskerne enten ikke visste, eller med vilje ignorerte, er at påvirkningen av miljøet også er sterkere for identiske tvillinger. Fordi det er mer sannsynlig at identiske tvillinger blir kledd opp like og forvirrer hverandre, danner de mer en delt identitet.

Dermed er det mer sannsynlig at identiske tvillinger deler de samme hobbyene, spiser de samme matvarene og er i de samme sosiale kretsene enn ikke identiske tvillinger. Moderne forskning viser at disse forskjellene er mer psykologi enn biologi. Siden identiske tvillinger deler den samme embryosekken i livmoren, er deres miljøeksponering også mer biologisk lik enn ikke identiske tvillinger. Derfor er forskere som hevder at data fra tvillingstudier indikerer genetikk, i beste fall dårlig informert.

Hva er den moderne forståelsen av arvelige egenskaper?

Det kan virke motsatt, men bare fordi en endring kan forverre et gens funksjon, betyr ikke det at en annen endring kan forbedre den.

Forbedring av funksjonene til gener oppnås oftest via epigenetiske modifikasjoner – kjemiske knagger som er knyttet til DNA, men som ikke endrer selve den genetiske koden. Hvis gener er ord, setninger og avsnitt, er epigenetikk fokus og diksjon. Mens epigenetiske endringer kan overføres fra foreldre til barn, kan de også endres av stress, kosthold, miljø og atferd. Derfor tror jeg at miljømodifisering, ikke CRISPR, ville være nødvendig for å styrke de aller fleste genetiske funksjoner.

Mikrobiomet som påvirker.

En mer nylig forstått påvirker av arvelige egenskaper er mikrobiomet, betegnelsen for alle mikroorganismer (bakterier, sopp og virus) som sameksisterer med menneskene.

Fra et genetisk synspunkt er menneskenes gener sannsynligvis overgått med 100 til 1 av mikrobielle gener. Moderne forskning antyder at mikrobiomet kan være direkte involvert i sykdommer som spenner fra autisme til overvekt. Den mikrobielle påvirkningen kan overføres fra mor til barn under og muligens før fødselen, men vi forblir også følsomme for kosthold og miljø helt til voksen alder.

Mikrobiomet kan til og med påvirke epigenetikken din. Forskerne har nettopp begynt å utnytte potensialet i mikrobielle behandlinger ved ulike sykdommer. I likhet med laboratorienes eksperimentelle behandling av eksem, er levende bakterier mot matallergier, depresjon og angst, hjertesykdommer og utvalgte kreftformer nå i utvikling. Når forskerene enda bedre forstår hvilke stammer av mikrober som er mest nyttige, forventes disse behandlingene å bli enda kraftigere.

Mens riktig utført genterapi gir reelt håp for å kurere noen sjeldne genetiske sykdommer, er begrensningene store. Som bare ett av mange eksempler så forbedret tilskudd av en spesifikk type bakterie hukommelsen betydelig, mens genforskning ikke har funnet noen gener som kan gjøre det samme.

Noen kan benekte det faktum at mennesker er mer et produkt av sine opplevelser enn deres genetiske arv, men kanskje deres mødre bare ikke ammet dem lenge nok…

Professor sier det er viktig at vi jobber for å stoppe klimaendringene, ikke bare for å redde planeten, men også for å redde menneskenes egne liv.

Xue Ming, professor i nevrologi ved Rutgers New Jersey Medical School, publiserte nylig en artikkel i International Journal of Environmental Research and Public Health om effektene av miljøet og klimaendringer på allergier, autoimmunitet, nevrologiske tilstander og mikrobiomet – de gunstige mikroorganismer som lever av og inne i menneskekroppen – og diskuterer hvordan den sensitive balansen i miljøet påvirker tilstander som allergier, autisme, nevrologiske tilstander og immunforstyrrelser.

Klimaendringer og miljøet har forverret immunsystemets respons og toleranse på giftstoffer, noe som har ført til en økning i utbredelsen av immunsykdommer.

Professor Ming konkluderer;

Klimaendringer er ikke lenger et spørsmål for kommende generasjoner. Det påvirker hver og en av oss, nå. Hvis vi ikke handler umiddelbart, vil utvilsomt effekten av dette på menneskers helse forverres. Kroppene våre har den utrolige evnen til å tilpasse seg miljøendringer – men tilpasning tar imidlertid generasjoner. Det er viktig at vi jobber for å stoppe miljø- og klimaendringene, ikke bare for å redde planeten vår, men også for å redde våre egne liv.

Xue Ming, professor i nevrologi ved Rutgers New Jersey Medical School.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.