«Nytt» tilskudd for tarmhelsa – synbiotika.

Det har de siste 10 årene vært en stor vekst i forståelsen av hvordan pro- og prebiotika påvirker helsa – og synbiotika er en blanding av begge.

Det er en stor mulighet for at du har hørt om probiotika: tilskudd av ‘gunstige mikrober’ til tarmen, og som gir et bredt spekter av helsemessige fordeler. Flere begynner nå også å bli klar over prebiotika: mat for de gode mikrobene som allerede lever i tarmen.

Den neste bølgen av tarmhelsetilskudd, kjent som synbiotika, kombinerer både pre- og probiotika.

Den omfattende rapporten er utviklet av en stor internasjonal forskergruppe, og publisert i Nature Reviews: Gastroenterology & Hepatology. Rapporten forventes å bli den definitive referansen i utviklingen av nye synbiotiske produkter.

Vi kan i rapporten lese at egenskapene til tarmmikrobiotaen kan påvirke helsa i stor grad. Et stabilt tarmsamfunn beskytter mot invaderende mikroorganismer og hjelper til med å opprettholde et balansert immunforsvar. Ikke desto mindre kan forstyrrelser på grunn av kostholdet, antibiotikabruk, alder eller infeksjon føre til at tarmmikrobiotaen kan bidra til en rekke inflammatoriske, patogene og metabolske tilstander som inflammatoriske tarmsykdommer, tarm-kreft, metabolsk syndrom og mange flere.

Forskerne mener flere strategier kan modulere sammensetningen og / eller funksjonen av tarmmikrobiotaen, inkludert inntak av probiotika og andre levende mikroorganismer samt bruk av ufordøyelige kostholdssubstrater som prebiotika – altså mat fort mikroorganismene.

Da synbiotika-konseptet først ble beskrevet for 25 år siden, ble forestillingen om at selektivt fermenterbare ikke-fordøyelige matingredienser (prebiotika) kunne kombineres med probiotika.

«Synbiotika begynner å få grep på markedet, men det er mye forvirring rundt begrepet, også blant forskere»

Kelly Swanson, professor ved University of Illinois.

Professor Swanson sier videre;

«Panelet hadde som hovedmål å avklare hva synbiotika er og gi veiledning for fremtidig forskning og innovasjon.»

Kelly Swanson, professor ved University of Illinois.

Den oppdaterte definisjonen for synbiotika er

«en blanding som inneholder levende mikroorganismer og substrat (er) som selektivt benyttes av vertsmikroorganismer som gir verten en helsegevinst.»

«I synergistiske synbiotika vil substratet støtte probiotisk overlevelse, som for eksempel å gi en energikilde til probiotikaen (altså mikroben) eller endre mikrobiomet ved å støtte overlevelsen til probiotikumet (ved å gi mikroben mat).»

Hannah Holscher, assistant professor, Department of Food Science and Human Nutrition at Illinois.

Med bedre dokumentasjon vil nå markedet for synbiotika trolig vokse kraftig. Men forskerne anbefaler forbrukerne å konsultere med medisinske fagpersoner for å velge riktig produkt for deres spesifikke behov. Det kan være store individuelle forskjeller og bør derfor persontilpasses.

«Spørsmålet er ikke om det er pre-, pro- eller synbiotisk tilskudd du trenger. Spørsmålet er:» hva trenger du å oppnå? » Vi vet mye om de spesifikke helseeffektene til disse produktene, så det handler om å finne ut det du trenger i stedet for å tenke på dem som en helbredende medisin. «

Hannah Holscher, assistant professor, Department of Food Science and Human Nutrition at Illinois.

Stanford-forskere: Dramatisk nedgang i inntak av prebiotika som kostfiber kan være en av hovedårsakene til epidemien av kroniske sykdommer.

Hvis mikrobene i tarmen dør ut kan det bidra til kroniske, autoimmune og nevrologiske tilstander – og det gjør de når de ikke får nok kostfiber. Vi ser på hvor mye det er.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine. De er blandt de aller fremste forskerne i verden på forståelsen av mikrobiomet og samspillet med mennesket og hvordan dette samspillet påvirker menneskekroppen og helsa.

Stanfordforskerne mener at en nedgang i antall og bredde i mikrobepolulasjonen kan være en av hoveddriverne av det mange mener er en epidemi av kroniske betennelsesrelaterte tilstander.

De mener at mennesker i dag spiser ca 15 gram kostfiber per dag, som er i stor kontrast til jeger og samlerbefolkninger som spiser mellom 100 og 150 gram med kostfiber hver dag. Forskerne mener dette gir et klart bilde av hvor mye kostfiber vi mennesker har spist gjennom generasjoner – og er avhengige av for å holde populasjonen i live. 

Disse bakteriene som lever i tarmen knyttes til praktisk talt alle aspekter av vår biologi. De styrer immunforsvaret vårt, og bestemmer om vi skal sette i gang en immunrespons på mat vi nettopp har spist, eller når vi skal dempe responsen etter en infeksjon. De påvirker også metabolismen vår, og hjelper kroppen vår med å bestemme om de skal forbrenne eller lagre ekstra kalorier.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.