fbpx

Overdrevent inntak av fruktose kan føre til lekk tarm.

Behandling av tarmbarriereforstyrrelser kan for eksempel beskytte leveren mot ikke-alkoholisk fettlever, en tilstand som rammer en av tre amerikanere

Forskerne viser for eksempel hvordan lekk tarm kan føre til ikke-alkoholisk fettlever. Og i motsetning til tidligere forståelse, så rapporterer forskerene ved University of California San Diego School of Medicine at fruktose bare påvirker leveren negativt etter at den når tarmene, der sukkeret forstyrrer epitelbarrieren som beskytter indre organer mot bakterietoksiner i tarmen.

Forskerne konkluderer i en studie publisert i Nature Metabolism:

«Behandling av tarmbarrieren kan beskytte leveren mot ikke-alkoholisk fettlever, en tilstand som rammer en av tre amerikanere.»

University of California San Diego School of Medicine

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine sier;

«Ikke-alkoholisk fettlever er den vanligste årsaken til kronisk leversykdom i verden. Den kan utvikle seg til mer alvorlige tilstander, som skrumplever, leverkreft, leversvikt og død – Disse funnene peker på en tilnærming som kan forhindre leverskade.»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Fruktoseforbruket har økt kraftig siden 1970-tallet, og introduksjonen av majssirup med høyt nivå av fruktose har bidratt med en billig sukkererstatning som i stor grad brukes i bearbeidet og ferdigmat, fra frokostblandinger og bakevarer til brus. Flere studier på dyr og mennesker har koblet økt inntak med USA sin fedmeepidemi og mange inflammatoriske tilstander, som diabetes, hjertesykdom og kreft.

Amerikanske myndigheter regulerer fruktose likt som andre søtningsmidler, som sukrose eller honning, og anbefaler bare en moderering av inntaket.

Den nye studien definerer imidlertid en spesifikk rolle og risiko for at fruktose bidrar til utviklingen av fettleversykdom.

«Evnen til fruktose, som det er mye av i for eksempel fiken og dadler, til å indusere fettlever var kjent for de gamle egypterne, som matet ender og gjess med tørket frukt for å lage sin egen versjon av foie gras,»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine.

Fruktose langt kraftigere påvirkning på helsa enn tidligere antatt.

«Med ny forståelse av moderne biokjemi og metabolsk analyse ble det nå åpenbart at fruktose har to til tre ganger kraftigere påvirkning enn glukose på økning av leverfett. Og det økte forbruket av brus som inneholder fruktose samsvarer med den eksplosive veksten i sykdom»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Fruktose brytes ned i fordøyelseskanalen av et enzym som kalles fruktokinase, som produseres både av leveren og tarmen. Ved hjelp av musemodeller fant forskerne ut at overdreven fruktosemetabolisme i tarmceller reduserer produksjonen av proteiner som opprettholder en god tarmbarrieren. Tarmbarrieren er et lag med tettpakkede epitelceller dekket med slim, som forhindrer bakterier og mikrobielle produkter, som endotoksiner, i å lekke ut av tarmene og inn i blodet.

«Dermed, ved å ødelegge barrieren og øke permeabiliteten, kan overdrevent fruktoseforbruk føre til en kronisk inflammatorisk tilstand som kalles endotoksemi, som har blitt dokumentert hos både forsøksdyr og barn,»

Jelena Todoric, MD, PhD, UC San Diego School of Medicine.

I studien fant Karin, Todoric og kollegaene fra universiteter og institusjoner over hele verden at lekkede endotoksiner som nådde leveren, provoserte frem økt produksjon av inflammatoriske cytokiner og økte omdannelsen av fruktose og glukose til fettsyreavleiringer.

«Det fremstår veldig klart at fruktose gjør det «skitne arbeidet» i tarmen – og hvis man forebygger tarmbarrieren, gir fruktosen liten skade på leveren.»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Kombinasjon av både sukker og fett verstingen.

Forskerne bemerket at å mate mus med store mengder fruktose og fett resulterer i spesielt alvorlige skadelige helseeffekter.

«Dessverre inneholder mange bearbeidede matvarer fruktose, og de fleste kan ikke estimere hvor mye fruktose de faktisk spiser. Selv om kunnskap og økt bevissthet er de beste løsningene på dette problemet, gir disse funnene håp om en fremtidig behandling basert på gjenoppretting av tarmbarrieren.»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Lekk tarm en viktig mekanisme bak autoimmunitet og betennelse

Lekk tarm er i dag anerkjent som en svært viktig underliggende faktor for betennelser i kroppen – du kan her lese om publisert forskning de siste 30 årene om denne sammenhengen

Allerede i 1971 så identifiserte Norges mest siterte forsker internasjonalt gjennom alle tider, Per Brandtzæg, en av de avgjørende mekanismene som ligger til grunn for svært mange autoimmune og kroniske sykdommer. Faktisk så er Brandtzæg sine gjennombrudd fortsatt den dag i dag gjeldene hos de ledende internasjonale forskningsinstitusjonene, som Harvard Medical School.

Per Brandtzæg sa:

– Slimhinnene fungerer som kroppens førstelinje-forsvarsfront mot angripende bakterier og forhindrer at kroppens indre immunsystem overaktiveres.

Harvard- forskern professor Alessio Fassano var tidligere først og fremst opptatt av å studere hvordan gluten påvirker immunsystemet, og var anerkjent som verdensledende innenfor Cøliaki.
Men dette endret seg i 2009 da han publiserte en gjennombruddsartikkel i Scientific Americanhvor han viser at de underliggende mekanismene bak Cøliaki trolig også er er gjeldene for mange, om ikke alle, andre autoimmune sykdommer. Han pekte da på at lekk tarm, miljøfaktorer sammen med genetisk disposisjon kan utløse autoimmun sykdom.

Fassano og teamet hans publiserte ny kunnskap i 2013 om viktigheten av lekk tarm og ikke minst den membranen som holder cellene i slimhinnen sammen, kalt «tight junction». Han antyder i uttalelser knyttet til denne studien at han ikke tror det er mulig å utvikle autoimmun sykdom uten at man samtidig har en lekk tarm.

«Jeg tror at uten tap av tarmbarriere (lekk tarm), er det  vanskelig å forstå hvordan autoimmune sykdommer vil utvikle seg.»  

professor Alessio Fassano, Harvard Medical School.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin i Norge og Skandinavia!

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten og tilbudet. Arbeidet er allerede i full gang og vi har derfor i den kommende prosjektperioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder i Oslo. Og Trondheim har siste oppstart i Juni. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer om å gjøre funksjonellmedisin tilgjengelig for langt flere mennesker i Norge og Skandinavia – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.