fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Overdrevent inntak av fruktose kan føre til lekk tarm.

Behandling av tarmbarriereforstyrrelser kan for eksempel beskytte leveren mot ikke-alkoholisk fettlever, en tilstand som rammer en av tre amerikanere

Forskerne viser for eksempel hvordan lekk tarm kan føre til ikke-alkoholisk fettlever. Og i motsetning til tidligere forståelse, så rapporterer forskerene ved University of California San Diego School of Medicine at fruktose bare påvirker leveren negativt etter at den når tarmene, der sukkeret forstyrrer epitelbarrieren som beskytter indre organer mot bakterietoksiner i tarmen.

Forskerne konkluderer i en studie publisert i Nature Metabolism:

«Behandling av tarmbarrieren kan beskytte leveren mot ikke-alkoholisk fettlever, en tilstand som rammer en av tre amerikanere.»

University of California San Diego School of Medicine

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine sier;

«Ikke-alkoholisk fettlever er den vanligste årsaken til kronisk leversykdom i verden. Den kan utvikle seg til mer alvorlige tilstander, som skrumplever, leverkreft, leversvikt og død – Disse funnene peker på en tilnærming som kan forhindre leverskade.»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Fruktoseforbruket har økt kraftig siden 1970-tallet, og introduksjonen av majssirup med høyt nivå av fruktose har bidratt med en billig sukkererstatning som i stor grad brukes i bearbeidet og ferdigmat, fra frokostblandinger og bakevarer til brus. Flere studier på dyr og mennesker har koblet økt inntak med USA sin fedmeepidemi og mange inflammatoriske tilstander, som diabetes, hjertesykdom og kreft.

Amerikanske myndigheter regulerer fruktose likt som andre søtningsmidler, som sukrose eller honning, og anbefaler bare en moderering av inntaket.

Den nye studien definerer imidlertid en spesifikk rolle og risiko for at fruktose bidrar til utviklingen av fettleversykdom.

«Evnen til fruktose, som det er mye av i for eksempel fiken og dadler, til å indusere fettlever var kjent for de gamle egypterne, som matet ender og gjess med tørket frukt for å lage sin egen versjon av foie gras,»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine.

Fruktose langt kraftigere påvirkning på helsa enn tidligere antatt.

«Med ny forståelse av moderne biokjemi og metabolsk analyse ble det nå åpenbart at fruktose har to til tre ganger kraftigere påvirkning enn glukose på økning av leverfett. Og det økte forbruket av brus som inneholder fruktose samsvarer med den eksplosive veksten i sykdom»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Fruktose brytes ned i fordøyelseskanalen av et enzym som kalles fruktokinase, som produseres både av leveren og tarmen. Ved hjelp av musemodeller fant forskerne ut at overdreven fruktosemetabolisme i tarmceller reduserer produksjonen av proteiner som opprettholder en god tarmbarrieren. Tarmbarrieren er et lag med tettpakkede epitelceller dekket med slim, som forhindrer bakterier og mikrobielle produkter, som endotoksiner, i å lekke ut av tarmene og inn i blodet.

«Dermed, ved å ødelegge barrieren og øke permeabiliteten, kan overdrevent fruktoseforbruk føre til en kronisk inflammatorisk tilstand som kalles endotoksemi, som har blitt dokumentert hos både forsøksdyr og barn,»

Jelena Todoric, MD, PhD, UC San Diego School of Medicine.

I studien fant Karin, Todoric og kollegaene fra universiteter og institusjoner over hele verden at lekkede endotoksiner som nådde leveren, provoserte frem økt produksjon av inflammatoriske cytokiner og økte omdannelsen av fruktose og glukose til fettsyreavleiringer.

«Det fremstår veldig klart at fruktose gjør det «skitne arbeidet» i tarmen – og hvis man forebygger tarmbarrieren, gir fruktosen liten skade på leveren.»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Kombinasjon av både sukker og fett verstingen.

Forskerne bemerket at å mate mus med store mengder fruktose og fett resulterer i spesielt alvorlige skadelige helseeffekter.

«Dessverre inneholder mange bearbeidede matvarer fruktose, og de fleste kan ikke estimere hvor mye fruktose de faktisk spiser. Selv om kunnskap og økt bevissthet er de beste løsningene på dette problemet, gir disse funnene håp om en fremtidig behandling basert på gjenoppretting av tarmbarrieren.»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Lekk tarm en viktig mekanisme bak autoimmunitet og betennelse

Lekk tarm er i dag anerkjent som en svært viktig underliggende faktor for betennelser i kroppen – du kan her lese om publisert forskning de siste 30 årene om denne sammenhengen

Allerede i 1971 så identifiserte Norges mest siterte forsker internasjonalt gjennom alle tider, Per Brandtzæg, en av de avgjørende mekanismene som ligger til grunn for svært mange autoimmune og kroniske sykdommer. Faktisk så er Brandtzæg sine gjennombrudd fortsatt den dag i dag gjeldene hos de ledende internasjonale forskningsinstitusjonene, som Harvard Medical School.

Per Brandtzæg sa:

– Slimhinnene fungerer som kroppens førstelinje-forsvarsfront mot angripende bakterier og forhindrer at kroppens indre immunsystem overaktiveres.

Harvard- forskern professor Alessio Fassano var tidligere først og fremst opptatt av å studere hvordan gluten påvirker immunsystemet, og var anerkjent som verdensledende innenfor Cøliaki.
Men dette endret seg i 2009 da han publiserte en gjennombruddsartikkel i Scientific Americanhvor han viser at de underliggende mekanismene bak Cøliaki trolig også er er gjeldene for mange, om ikke alle, andre autoimmune sykdommer. Han pekte da på at lekk tarm, miljøfaktorer sammen med genetisk disposisjon kan utløse autoimmun sykdom.

Fassano og teamet hans publiserte ny kunnskap i 2013 om viktigheten av lekk tarm og ikke minst den membranen som holder cellene i slimhinnen sammen, kalt «tight junction». Han antyder i uttalelser knyttet til denne studien at han ikke tror det er mulig å utvikle autoimmun sykdom uten at man samtidig har en lekk tarm.

«Jeg tror at uten tap av tarmbarriere (lekk tarm), er det  vanskelig å forstå hvordan autoimmune sykdommer vil utvikle seg.»  

professor Alessio Fassano, Harvard Medical School.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

«Vårt program fokuserer på livsstil, genetikk og miljø for å forstå hva som forårsaker sykdommen eller kroniske tilstander.»

Cleveland Clinic center for Functional Medicine (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

WHO sier også at det er en seiglivet myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den aller viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Den medisinfaglige organisasjonen IFM skriver at Funksjonellmedisin er en persontilpasset, pasientsentrert, vitenskapsbasert tilnærming som gir pasienter og behandlere mulighet til å samarbeide om å adressere de underliggende årsakene til sykdom samt fremme optimal helse. Det krever en detaljert forståelse av hver pasients genetiske, biokjemiske og livsstilsfaktorer og bruke dataene til å utvikle personlige planer som fører til forbedrede resultater.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.