fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Overdrevent inntak av fruktose kan føre til lekk tarm.

Behandling av tarmbarriereforstyrrelser kan for eksempel beskytte leveren mot ikke-alkoholisk fettlever, en tilstand som rammer en av tre amerikanere

Forskerne viser for eksempel hvordan lekk tarm kan føre til ikke-alkoholisk fettlever. Og i motsetning til tidligere forståelse, så rapporterer forskerene ved University of California San Diego School of Medicine at fruktose bare påvirker leveren negativt etter at den når tarmene, der sukkeret forstyrrer epitelbarrieren som beskytter indre organer mot bakterietoksiner i tarmen.

Forskerne konkluderer i en studie publisert i Nature Metabolism:

«Behandling av tarmbarrieren kan beskytte leveren mot ikke-alkoholisk fettlever, en tilstand som rammer en av tre amerikanere.»

University of California San Diego School of Medicine

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine sier;

«Ikke-alkoholisk fettlever er den vanligste årsaken til kronisk leversykdom i verden. Den kan utvikle seg til mer alvorlige tilstander, som skrumplever, leverkreft, leversvikt og død – Disse funnene peker på en tilnærming som kan forhindre leverskade.»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Fruktoseforbruket har økt kraftig siden 1970-tallet, og introduksjonen av majssirup med høyt nivå av fruktose har bidratt med en billig sukkererstatning som i stor grad brukes i bearbeidet og ferdigmat, fra frokostblandinger og bakevarer til brus. Flere studier på dyr og mennesker har koblet økt inntak med USA sin fedmeepidemi og mange inflammatoriske tilstander, som diabetes, hjertesykdom og kreft.

Amerikanske myndigheter regulerer fruktose likt som andre søtningsmidler, som sukrose eller honning, og anbefaler bare en moderering av inntaket.

Den nye studien definerer imidlertid en spesifikk rolle og risiko for at fruktose bidrar til utviklingen av fettleversykdom.

«Evnen til fruktose, som det er mye av i for eksempel fiken og dadler, til å indusere fettlever var kjent for de gamle egypterne, som matet ender og gjess med tørket frukt for å lage sin egen versjon av foie gras,»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine.

Fruktose langt kraftigere påvirkning på helsa enn tidligere antatt.

«Med ny forståelse av moderne biokjemi og metabolsk analyse ble det nå åpenbart at fruktose har to til tre ganger kraftigere påvirkning enn glukose på økning av leverfett. Og det økte forbruket av brus som inneholder fruktose samsvarer med den eksplosive veksten i sykdom»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Fruktose brytes ned i fordøyelseskanalen av et enzym som kalles fruktokinase, som produseres både av leveren og tarmen. Ved hjelp av musemodeller fant forskerne ut at overdreven fruktosemetabolisme i tarmceller reduserer produksjonen av proteiner som opprettholder en god tarmbarrieren. Tarmbarrieren er et lag med tettpakkede epitelceller dekket med slim, som forhindrer bakterier og mikrobielle produkter, som endotoksiner, i å lekke ut av tarmene og inn i blodet.

«Dermed, ved å ødelegge barrieren og øke permeabiliteten, kan overdrevent fruktoseforbruk føre til en kronisk inflammatorisk tilstand som kalles endotoksemi, som har blitt dokumentert hos både forsøksdyr og barn,»

Jelena Todoric, MD, PhD, UC San Diego School of Medicine.

I studien fant Karin, Todoric og kollegaene fra universiteter og institusjoner over hele verden at lekkede endotoksiner som nådde leveren, provoserte frem økt produksjon av inflammatoriske cytokiner og økte omdannelsen av fruktose og glukose til fettsyreavleiringer.

«Det fremstår veldig klart at fruktose gjør det «skitne arbeidet» i tarmen – og hvis man forebygger tarmbarrieren, gir fruktosen liten skade på leveren.»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Kombinasjon av både sukker og fett verstingen.

Forskerne bemerket at å mate mus med store mengder fruktose og fett resulterer i spesielt alvorlige skadelige helseeffekter.

«Dessverre inneholder mange bearbeidede matvarer fruktose, og de fleste kan ikke estimere hvor mye fruktose de faktisk spiser. Selv om kunnskap og økt bevissthet er de beste løsningene på dette problemet, gir disse funnene håp om en fremtidig behandling basert på gjenoppretting av tarmbarrieren.»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Lekk tarm en viktig mekanisme bak autoimmunitet og betennelse

Lekk tarm er i dag anerkjent som en svært viktig underliggende faktor for betennelser i kroppen – du kan her lese om publisert forskning de siste 30 årene om denne sammenhengen

Allerede i 1971 så identifiserte Norges mest siterte forsker internasjonalt gjennom alle tider, Per Brandtzæg, en av de avgjørende mekanismene som ligger til grunn for svært mange autoimmune og kroniske sykdommer. Faktisk så er Brandtzæg sine gjennombrudd fortsatt den dag i dag gjeldene hos de ledende internasjonale forskningsinstitusjonene, som Harvard Medical School.

Per Brandtzæg sa:

– Slimhinnene fungerer som kroppens førstelinje-forsvarsfront mot angripende bakterier og forhindrer at kroppens indre immunsystem overaktiveres.

Harvard- forskern professor Alessio Fassano var tidligere først og fremst opptatt av å studere hvordan gluten påvirker immunsystemet, og var anerkjent som verdensledende innenfor Cøliaki.
Men dette endret seg i 2009 da han publiserte en gjennombruddsartikkel i Scientific Americanhvor han viser at de underliggende mekanismene bak Cøliaki trolig også er er gjeldene for mange, om ikke alle, andre autoimmune sykdommer. Han pekte da på at lekk tarm, miljøfaktorer sammen med genetisk disposisjon kan utløse autoimmun sykdom.

Fassano og teamet hans publiserte ny kunnskap i 2013 om viktigheten av lekk tarm og ikke minst den membranen som holder cellene i slimhinnen sammen, kalt «tight junction». Han antyder i uttalelser knyttet til denne studien at han ikke tror det er mulig å utvikle autoimmun sykdom uten at man samtidig har en lekk tarm.

«Jeg tror at uten tap av tarmbarriere (lekk tarm), er det  vanskelig å forstå hvordan autoimmune sykdommer vil utvikle seg.»  

professor Alessio Fassano, Harvard Medical School.

Inngangen til våre tjenester

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir kunder, i samarbeid med med leger, helsepersonell, kostholdseksperter og en personlig digital helseforbedringsplattform – mulighet til å optimalisere eller forbedre helse ved å samarbeide om å forstå og løse de underliggende årsakene. 

Vi har fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på oss, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Vi har et godt samarbeid med helsevesenet og vårt tilbud er et tillegg og ingen erstatning.

Vår omfattende erfaring gjennom mange år viser at man med egeninnsats potensielt kan påvirke sin egen helse i stor grad. Sammen med leger, terapeuter og andre ressurser samarbeider man i Helseforbedringsprogrammet om å forstå underliggende årsaker.

Vi endrer miljøet altfor fort til at vi kan tilpasse oss det som art, og prisen vi betaler som en konsekvens er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Mennekser er unike

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) og arbeider svært likt som flere av de ledende sykehusene i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norge nå mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen. Vi forsøker her å beskrive persontilpasset medisin, kunnskapen og forskningen som ligger til grunn, hvordan vi arbeider og hva slags tilnærming vi har:

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen. De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og øve på stressmestring for å aktivere det parasympatiske nervesystemet, og prioritere søvn, skriver de.

Dette er faktisk helt i tråd med det EU og Norden og Norge mener er det offentlige helsevesenet i 2030 – fra dagens reaktive og diagnosefokuserte helsevesen til et mer involverende, holistisk, preventivt, forebyggende og persontilpasset helsevesen.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet og veiledet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse. 

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Rapporten fra 22 av verdens ledende medisinske forskningsinstitutsjoner

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.


Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

I Funksjonellmedisinsk Institutt AS har vi tatt dette komplekset på alvor og har gjennom mange år utviklet et eget program, Helseforbedringsprogrammet, hvor man kan lære- og få undervisning om sin egen helstilstand, miljøfaktorene som påvirker og de mulige interaksjonene med tarmen m.m. sammen med muligheten til oppfølging av leger og andre terapeuter. Og på den måten ha mulighet for å ta ansvar for sin egen helseforbedring- og helseoptimaliseringsprosess.

Hvorfor et omfattende program?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at dette potensielt kan være mulig med et lengre og tett samarbeid hvor kunden selv deltar aktivt og hvor leger, terapeuter og andre ressurspersoner bidrar som veiledere og inspiratorer.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

På linje med flere av de fremste sykehusene i verden.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppebasert oppfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging samt at oppfølging med Funksjonellmedisn ga bedre resultater enn ved konvensjonell behandling ved deres eget sykehus.

Også flere andre av de verdensledende sykehusene i verden (som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og nevnte Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins ) utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

I den største metaanalysen av sitt slag noensinne viser forskerne at genetikk utgjør kun fem til 10 prosent av risikoen for de fleste sykdommer – og de mener man bør lete etter årsaker i det påvirkelige miljøet i stedet for i genene. I Helseforbedringsprogrammet er det nettopp det vi gjør. Hos oss vil du sammen med undervisning om kroppen, helse, immunforsvaret, mikrobiologi, kosthold, biokjemi m.m.og muligheten for personlig oppfølging av våre tilknyttede leger og andre fag- og ressurspersoner – kunne benytte deg av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform spesielt utviklet for persontilpasset medisin. Les mer om Helseforbedringsprogrammet vårt her.

Hvordan delta i et av programmene

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Uavhengig institusjon

Funksjonellmedisin lever av kunnskapsformidling. Vi er avhengig av tillit fra våre kunder og lesere om at kunnskapen vi presenterer og formidler ikke er påvirket av skjulte eller andre økonomiske interesser. Vi har derfor ikke samarbeid med noen aktører, laboratorier, kosttilskuddleverandører, legemiddelselskaper eller andre – hvor vi har økonomiske motiver eller insentiver.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.