fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Overdrevent inntak av fruktose kan føre til lekk tarm.

Behandling av tarmbarriereforstyrrelser kan for eksempel beskytte leveren mot ikke-alkoholisk fettlever, en tilstand som rammer en av tre amerikanere

Forskerne viser for eksempel hvordan lekk tarm kan føre til ikke-alkoholisk fettlever. Og i motsetning til tidligere forståelse, så rapporterer forskerene ved University of California San Diego School of Medicine at fruktose bare påvirker leveren negativt etter at den når tarmene, der sukkeret forstyrrer epitelbarrieren som beskytter indre organer mot bakterietoksiner i tarmen.

Forskerne konkluderer i en studie publisert i Nature Metabolism:

«Behandling av tarmbarrieren kan beskytte leveren mot ikke-alkoholisk fettlever, en tilstand som rammer en av tre amerikanere.»

University of California San Diego School of Medicine

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine sier;

«Ikke-alkoholisk fettlever er den vanligste årsaken til kronisk leversykdom i verden. Den kan utvikle seg til mer alvorlige tilstander, som skrumplever, leverkreft, leversvikt og død – Disse funnene peker på en tilnærming som kan forhindre leverskade.»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Fruktoseforbruket har økt kraftig siden 1970-tallet, og introduksjonen av majssirup med høyt nivå av fruktose har bidratt med en billig sukkererstatning som i stor grad brukes i bearbeidet og ferdigmat, fra frokostblandinger og bakevarer til brus. Flere studier på dyr og mennesker har koblet økt inntak med USA sin fedmeepidemi og mange inflammatoriske tilstander, som diabetes, hjertesykdom og kreft.

Amerikanske myndigheter regulerer fruktose likt som andre søtningsmidler, som sukrose eller honning, og anbefaler bare en moderering av inntaket.

Den nye studien definerer imidlertid en spesifikk rolle og risiko for at fruktose bidrar til utviklingen av fettleversykdom.

«Evnen til fruktose, som det er mye av i for eksempel fiken og dadler, til å indusere fettlever var kjent for de gamle egypterne, som matet ender og gjess med tørket frukt for å lage sin egen versjon av foie gras,»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine.

Fruktose langt kraftigere påvirkning på helsa enn tidligere antatt.

«Med ny forståelse av moderne biokjemi og metabolsk analyse ble det nå åpenbart at fruktose har to til tre ganger kraftigere påvirkning enn glukose på økning av leverfett. Og det økte forbruket av brus som inneholder fruktose samsvarer med den eksplosive veksten i sykdom»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Fruktose brytes ned i fordøyelseskanalen av et enzym som kalles fruktokinase, som produseres både av leveren og tarmen. Ved hjelp av musemodeller fant forskerne ut at overdreven fruktosemetabolisme i tarmceller reduserer produksjonen av proteiner som opprettholder en god tarmbarrieren. Tarmbarrieren er et lag med tettpakkede epitelceller dekket med slim, som forhindrer bakterier og mikrobielle produkter, som endotoksiner, i å lekke ut av tarmene og inn i blodet.

«Dermed, ved å ødelegge barrieren og øke permeabiliteten, kan overdrevent fruktoseforbruk føre til en kronisk inflammatorisk tilstand som kalles endotoksemi, som har blitt dokumentert hos både forsøksdyr og barn,»

Jelena Todoric, MD, PhD, UC San Diego School of Medicine.

I studien fant Karin, Todoric og kollegaene fra universiteter og institusjoner over hele verden at lekkede endotoksiner som nådde leveren, provoserte frem økt produksjon av inflammatoriske cytokiner og økte omdannelsen av fruktose og glukose til fettsyreavleiringer.

«Det fremstår veldig klart at fruktose gjør det «skitne arbeidet» i tarmen – og hvis man forebygger tarmbarrieren, gir fruktosen liten skade på leveren.»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Kombinasjon av både sukker og fett verstingen.

Forskerne bemerket at å mate mus med store mengder fruktose og fett resulterer i spesielt alvorlige skadelige helseeffekter.

«Dessverre inneholder mange bearbeidede matvarer fruktose, og de fleste kan ikke estimere hvor mye fruktose de faktisk spiser. Selv om kunnskap og økt bevissthet er de beste løsningene på dette problemet, gir disse funnene håp om en fremtidig behandling basert på gjenoppretting av tarmbarrieren.»

Michael Karin, PhD, Distinguished Professor of Pharmacology and Pathology ved UC San Diego School of Medicine

Lekk tarm en viktig mekanisme bak autoimmunitet og betennelse

Lekk tarm er i dag anerkjent som en svært viktig underliggende faktor for betennelser i kroppen – du kan her lese om publisert forskning de siste 30 årene om denne sammenhengen

Allerede i 1971 så identifiserte Norges mest siterte forsker internasjonalt gjennom alle tider, Per Brandtzæg, en av de avgjørende mekanismene som ligger til grunn for svært mange autoimmune og kroniske sykdommer. Faktisk så er Brandtzæg sine gjennombrudd fortsatt den dag i dag gjeldene hos de ledende internasjonale forskningsinstitusjonene, som Harvard Medical School.

Per Brandtzæg sa:

– Slimhinnene fungerer som kroppens førstelinje-forsvarsfront mot angripende bakterier og forhindrer at kroppens indre immunsystem overaktiveres.

Harvard- forskern professor Alessio Fassano var tidligere først og fremst opptatt av å studere hvordan gluten påvirker immunsystemet, og var anerkjent som verdensledende innenfor Cøliaki.
Men dette endret seg i 2009 da han publiserte en gjennombruddsartikkel i Scientific Americanhvor han viser at de underliggende mekanismene bak Cøliaki trolig også er er gjeldene for mange, om ikke alle, andre autoimmune sykdommer. Han pekte da på at lekk tarm, miljøfaktorer sammen med genetisk disposisjon kan utløse autoimmun sykdom.

Fassano og teamet hans publiserte ny kunnskap i 2013 om viktigheten av lekk tarm og ikke minst den membranen som holder cellene i slimhinnen sammen, kalt «tight junction». Han antyder i uttalelser knyttet til denne studien at han ikke tror det er mulig å utvikle autoimmun sykdom uten at man samtidig har en lekk tarm.

«Jeg tror at uten tap av tarmbarriere (lekk tarm), er det  vanskelig å forstå hvordan autoimmune sykdommer vil utvikle seg.»  

professor Alessio Fassano, Harvard Medical School.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.