fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Professor: klima- og miljøendringer påvirker allergier, autoimmunitet og mikrobiomet.

Han sier det er viktig at vi jobber for å stoppe klimaendringene, ikke bare for å redde planeten, men også for å redde menneskenes egne liv.

Xue Ming, professor i nevrologi ved Rutgers New Jersey Medical School, publiserte nylig en artikkel i International Journal of Environmental Research and Public Health om effektene av miljøet og klimaendringer på allergier, autoimmunitet, nevrologiske tilstander og mikrobiomet – de gunstige mikroorganismer som lever av og inne i menneskekroppen – og diskuterer hvordan den sensitive balansen i miljøet påvirker tilstander som allergier, autisme og immunforstyrrelser.

Klimaendringer og miljøet har forverret immunsystemets respons og toleranse på giftstoffer, noe som har ført til en økning i utbredelsen av immunsykdommer.

Personer med kronisk allergisk sykdom, for eksempel astma og allergier, har blant mange andre grupper en særlig risiko på grunn av økt eksponering for pollen og økt konsentrasjon og distribusjon av luftforurensende stoffer.

Det er for eksempel økende mengde bevis som tyder på at luftbårne miljøgifter kan være i hvert fall delvis ansvarlige for den betydelige økningen i allergisk luftveissykdom som er sett i industrialiserte land de siste tiårene.

Hvordan påvirker endringer i økosystemet allergier og luftveissykdommer?

Avskoging og overhogst har ført til en dramatisk nedgang i mangfoldet av plantearter. Når en plantesort dør ut, dukker nye arter opp.

Utbredt bruk av plantevernmidler påvirker også insekter, virvelløse dyr og mikroorganismer som vi kommer i kontakt med gjennom jord og vegetasjon.

Når miljøet endres, blir kroppene våre bombardert med nye organismer. Molekylene som organismene består av – kjent som antigener – blir ansett som «fremmede» av kroppene våre og skaper en inflammatorisk respons.

I følge den amerikanske statlige institusjonen for biologisk mangfold og økosystemtjenester, avtar biologisk mangfold raskere enn noen gang i menneskets historie, med nesten 1 million dyre- og plantearter truet med utryddelse på grunn av klimaendringer.

Tap av biologisk mangfold påvirker mikrobiomet – som gir en økning av immunologiske tilstander.

Tapet av biologisk mangfold relatert til klimaendringer og miljøforandringer kan påvirke mikrobiomet, og potensielt føre til inflammatoriske, autoimmune og nevrologiske sykdommer og andre immunologiske tilstander som matallergier.

Kan forstyrrelser i tarmbakterier påvirke autismefrekvensen?

Forstyrrelse av tarmbakteriene er knyttet til nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS), autisme og Parkinsons sykdom. I professor Ming sin egen forskning fant han at unormal aminosyremetabolisme, økt ubalanse mellom frie radikaler og antioksidanter i kroppen og endret tarmmikrobiom blant pasienter med autismespekterforstyrrelse.

Hvilke grep kan tas for å minimere helserisikoen som klimaendringene medfører?

Siden forskning viser koblinger mellom mikrobiomet og autoimmune, inflammatoriske og nevrologiske sykdommer, er det viktig at vi minimerer antimikrobiell eksponering. Dette kan blant annet innebære å endre retningslinjer for bruk av antibiotika for medisinsk fagpersonell.

I tillegg, gitt at mikrobiomet påvirkes direkte fra vårt daglige miljø, er det viktig å jevnlig være i kontakt med naturen og ikke minst våre biologiske mangfoldige omgivelser.

Kritisk!

Forskerne skriver at effekten av klimaendringer på menneskers helse er et tema av kritisk betydning. Selv om det bare er helt nylig at det begynte å få oppmerksomhet, er det klart at øyeblikkelig handling er nødvendig for å minimere denne påvirkningen.

I møte med denne utfordringen mener professoren at trenger å sette menneskers helse i sentrum av klimaendringsagendaen.

Tarmen, miljøet og immunforsvaret.

Tarmen er en viktig del av immunsystemet, og styrer immuntolleransen, og avgjør hva som utløser en immunreaksjon og hva som tollereres. Utviklingen og vedlikeholdet av denne immuntoleransen er kritisk, da tap eller svikt i toleransen kan føre til lidelser som autoimmunitet, allergi, luftveissykdommer som rhinitt eller astma, irritabel tarm og mye mer.

Som beskrevet i forskernes forrige publiserte artikkel, har klima- og miljøendringer dramatisk endret profilen til antigener og ulike stoffer og molekyler kroppen vår er utsatt for. Mens mange av disse antigenene er godartede, er det mulig at omfanget av denne endringen har overveldet immunsystemets historiske evne til antigenspesifikk toleranse, som utgjør en hårfin mekanisme hvor immunsystemet skiller venn fra fiende. Altså skiller mellom eget vev, vennlige organismer og stoffer og «fientlige» organismer og stoffer.

En ubalanse i dette systemet kan føre til en situasjon der et fremmed antigen/stoff kan sette i gang en immunrespons der immuncellene kryss-gjenkjenner seg selv. Den kryssreaktive immunresponsen er derfor ansvarlig for tilstanden autoimmun sykdom hvor immunsystemet ikke lenger klarer «skille venn fra fiende».

Miljø og klimaendringer har endret antigeneksponeringen vår, forstyrret antigen-spesifikk toleranse av immunsystemet og økt forekomsten av disse uheldige kryssreaksjonene i kroppen. Dette kan delvis forklare bølgen av immunologisk sykdom de siste årene.

Det er en mengde studier som nå viser at forstyrrelse av mikrobiomet, kjent som dysbiose, kan føre til en rekke sekundære effekter i kroppen. Tarmmikrobiomdysbiose kan føre til utvikling av inflammatoriske og autoimmune sykdommer. Tap av biologisk mangfold som et resultat av klima- og miljøendringer blir nå vurdert som viktig faktor for denne dysbiosen.

Også nevroloigiske sykdommer.

Effekten av dysbiose på menneskekroppen er ikke begrenset til utvikling av autoimmune og inflammatoriske sykdommer. Dysbiose er også blitt koblet til nevrologiske sykdommer som multippel sklerose, autisme, Alzheimers og Parkinsons sykdom. Det har vist seg at pasienter med Parkinson har unormale mikrobiota-tilstander. Mikrobiomubalanse og økt tarmpermeabilitet (lekk tarm) har ikke minst blitt implisert i autismespektrum tilstander.

Mikrobiomet er en sentral aktør i utvikling og vedlikehold av immunforsvaret. Det er også involvert i utvikling av sentralnervesystemet. Dysfunksjon som følge av mangel på naturlige omgivelser med biologisk mangfold kan føre til alvorlige inflammatoriske, autoimmune og nevrologiske sykdommer.

Hva vi kan gjøre.

Professoren skriver;

For å minimere denne påvirkningen, må vi avslutte ødeleggelsen av vårt naturlige miljø, redusere utslippene av klimagasser og oppfordre våre jevnaldrende til å ta i bruk mer «grønn» adferd.

Xue Ming, professor i nevrologi ved Rutgers New Jersey Medical School

Han skriver videre at de også har undersøkt virkningen av bredere endringer i menneskelig adferd og aktiviteter, som redusert eksponering for naturen og bruk av antimikrobielle stoffer med påfølgende helse- og sykdomsutvikling.

Gitt at mikrobiomet påvirkes direkte av vårt daglige miljø, er det viktig å jevnlig være i kontakt med naturen. Mindre kontakt med biodiverse omgivelser har effekter på mikrobiomet. Dysbiose, ubalanse i mikrobiomet, har alvorlige implikasjoner, som er knyttet til utvikling av inflammatorisk, autoimmun og nevrologisk sykdom.

Alvorlige konsekvenser.

Professor Ming avslutter;

Klimaendringer er ikke lenger et spørsmål for kommende generasjoner. Det påvirker hver og en av oss, nå. Hvis vi ikke handler umiddelbart, vil utvilsomt effekten av dette på menneskers helse forverres. Kroppene våre har den utrolige evnen til å tilpasse seg miljøendringer – men tilpasning tar imidlertid generasjoner. Det er viktig at vi jobber for å stoppe miljø- og klimaendringene, ikke bare for å redde planeten vår, men også for å redde våre egne liv.

Xue Ming, professor i nevrologi ved Rutgers New Jersey Medical School.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår måte å leve på og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil er alltid kontroversielt og møter motstand. Vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt personlig ansvar.

Hos oss kan du få tilgang til forskningsbasert kunnskap om hvordan du kan endre ditt liv for å potensielt forbedre helsa eller unngå fremtidige helseutfordringer.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i livet. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Cleveland Clinic er bare en av mange verdensledende helseinstitusjoner som nå har stort fokus på funksjonellmedisin og persontilpasset medisin.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.