fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Professor: klima- og miljøendringer påvirker allergier, autoimmunitet og mikrobiomet.

Han sier det er viktig at vi jobber for å stoppe klimaendringene, ikke bare for å redde planeten, men også for å redde menneskenes egne liv.

Xue Ming, professor i nevrologi ved Rutgers New Jersey Medical School, publiserte nylig en artikkel i International Journal of Environmental Research and Public Health om effektene av miljøet og klimaendringer på allergier, autoimmunitet, nevrologiske tilstander og mikrobiomet – de gunstige mikroorganismer som lever av og inne i menneskekroppen – og diskuterer hvordan den sensitive balansen i miljøet påvirker tilstander som allergier, autisme og immunforstyrrelser.

Klimaendringer og miljøet har forverret immunsystemets respons og toleranse på giftstoffer, noe som har ført til en økning i utbredelsen av immunsykdommer.

Personer med kronisk allergisk sykdom, for eksempel astma og allergier, har blant mange andre grupper en særlig risiko på grunn av økt eksponering for pollen og økt konsentrasjon og distribusjon av luftforurensende stoffer.

Det er for eksempel økende mengde bevis som tyder på at luftbårne miljøgifter kan være i hvert fall delvis ansvarlige for den betydelige økningen i allergisk luftveissykdom som er sett i industrialiserte land de siste tiårene.

Hvordan påvirker endringer i økosystemet allergier og luftveissykdommer?

Avskoging og overhogst har ført til en dramatisk nedgang i mangfoldet av plantearter. Når en plantesort dør ut, dukker nye arter opp.

Utbredt bruk av plantevernmidler påvirker også insekter, virvelløse dyr og mikroorganismer som vi kommer i kontakt med gjennom jord og vegetasjon.

Når miljøet endres, blir kroppene våre bombardert med nye organismer. Molekylene som organismene består av – kjent som antigener – blir ansett som «fremmede» av kroppene våre og skaper en inflammatorisk respons.

I følge den amerikanske statlige institusjonen for biologisk mangfold og økosystemtjenester, avtar biologisk mangfold raskere enn noen gang i menneskets historie, med nesten 1 million dyre- og plantearter truet med utryddelse på grunn av klimaendringer.

Tap av biologisk mangfold påvirker mikrobiomet – som gir en økning av immunologiske tilstander.

Tapet av biologisk mangfold relatert til klimaendringer og miljøforandringer kan påvirke mikrobiomet, og potensielt føre til inflammatoriske, autoimmune og nevrologiske sykdommer og andre immunologiske tilstander som matallergier.

Kan forstyrrelser i tarmbakterier påvirke autismefrekvensen?

Forstyrrelse av tarmbakteriene er knyttet til nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS), autisme og Parkinsons sykdom. I professor Ming sin egen forskning fant han at unormal aminosyremetabolisme, økt ubalanse mellom frie radikaler og antioksidanter i kroppen og endret tarmmikrobiom blant pasienter med autismespekterforstyrrelse.

Hvilke grep kan tas for å minimere helserisikoen som klimaendringene medfører?

Siden forskning viser koblinger mellom mikrobiomet og autoimmune, inflammatoriske og nevrologiske sykdommer, er det viktig at vi minimerer antimikrobiell eksponering. Dette kan blant annet innebære å endre retningslinjer for bruk av antibiotika for medisinsk fagpersonell.

I tillegg, gitt at mikrobiomet påvirkes direkte fra vårt daglige miljø, er det viktig å jevnlig være i kontakt med naturen og ikke minst våre biologiske mangfoldige omgivelser.

Kritisk!

Forskerne skriver at effekten av klimaendringer på menneskers helse er et tema av kritisk betydning. Selv om det bare er helt nylig at det begynte å få oppmerksomhet, er det klart at øyeblikkelig handling er nødvendig for å minimere denne påvirkningen.

I møte med denne utfordringen mener professoren at trenger å sette menneskers helse i sentrum av klimaendringsagendaen.

Tarmen, miljøet og immunforsvaret.

Tarmen er en viktig del av immunsystemet, og styrer immuntolleransen, og avgjør hva som utløser en immunreaksjon og hva som tollereres. Utviklingen og vedlikeholdet av denne immuntoleransen er kritisk, da tap eller svikt i toleransen kan føre til lidelser som autoimmunitet, allergi, luftveissykdommer som rhinitt eller astma, irritabel tarm og mye mer.

Som beskrevet i forskernes forrige publiserte artikkel, har klima- og miljøendringer dramatisk endret profilen til antigener og ulike stoffer og molekyler kroppen vår er utsatt for. Mens mange av disse antigenene er godartede, er det mulig at omfanget av denne endringen har overveldet immunsystemets historiske evne til antigenspesifikk toleranse, som utgjør en hårfin mekanisme hvor immunsystemet skiller venn fra fiende. Altså skiller mellom eget vev, vennlige organismer og stoffer og «fientlige» organismer og stoffer.

En ubalanse i dette systemet kan føre til en situasjon der et fremmed antigen/stoff kan sette i gang en immunrespons der immuncellene kryss-gjenkjenner seg selv. Den kryssreaktive immunresponsen er derfor ansvarlig for tilstanden autoimmun sykdom hvor immunsystemet ikke lenger klarer «skille venn fra fiende».

Miljø og klimaendringer har endret antigeneksponeringen vår, forstyrret antigen-spesifikk toleranse av immunsystemet og økt forekomsten av disse uheldige kryssreaksjonene i kroppen. Dette kan delvis forklare bølgen av immunologisk sykdom de siste årene.

Det er en mengde studier som nå viser at forstyrrelse av mikrobiomet, kjent som dysbiose, kan føre til en rekke sekundære effekter i kroppen. Tarmmikrobiomdysbiose kan føre til utvikling av inflammatoriske og autoimmune sykdommer. Tap av biologisk mangfold som et resultat av klima- og miljøendringer blir nå vurdert som viktig faktor for denne dysbiosen.

Også nevroloigiske sykdommer.

Effekten av dysbiose på menneskekroppen er ikke begrenset til utvikling av autoimmune og inflammatoriske sykdommer. Dysbiose er også blitt koblet til nevrologiske sykdommer som multippel sklerose, autisme, Alzheimers og Parkinsons sykdom. Det har vist seg at pasienter med Parkinson har unormale mikrobiota-tilstander. Mikrobiomubalanse og økt tarmpermeabilitet (lekk tarm) har ikke minst blitt implisert i autismespektrum tilstander.

Mikrobiomet er en sentral aktør i utvikling og vedlikehold av immunforsvaret. Det er også involvert i utvikling av sentralnervesystemet. Dysfunksjon som følge av mangel på naturlige omgivelser med biologisk mangfold kan føre til alvorlige inflammatoriske, autoimmune og nevrologiske sykdommer.

Hva vi kan gjøre.

Professoren skriver;

For å minimere denne påvirkningen, må vi avslutte ødeleggelsen av vårt naturlige miljø, redusere utslippene av klimagasser og oppfordre våre jevnaldrende til å ta i bruk mer «grønn» adferd.

Xue Ming, professor i nevrologi ved Rutgers New Jersey Medical School

Han skriver videre at de også har undersøkt virkningen av bredere endringer i menneskelig adferd og aktiviteter, som redusert eksponering for naturen og bruk av antimikrobielle stoffer med påfølgende helse- og sykdomsutvikling.

Gitt at mikrobiomet påvirkes direkte av vårt daglige miljø, er det viktig å jevnlig være i kontakt med naturen. Mindre kontakt med biodiverse omgivelser har effekter på mikrobiomet. Dysbiose, ubalanse i mikrobiomet, har alvorlige implikasjoner, som er knyttet til utvikling av inflammatorisk, autoimmun og nevrologisk sykdom.

Alvorlige konsekvenser.

Professor Ming avslutter;

Klimaendringer er ikke lenger et spørsmål for kommende generasjoner. Det påvirker hver og en av oss, nå. Hvis vi ikke handler umiddelbart, vil utvilsomt effekten av dette på menneskers helse forverres. Kroppene våre har den utrolige evnen til å tilpasse seg miljøendringer – men tilpasning tar imidlertid generasjoner. Det er viktig at vi jobber for å stoppe miljø- og klimaendringene, ikke bare for å redde planeten vår, men også for å redde våre egne liv.

Xue Ming, professor i nevrologi ved Rutgers New Jersey Medical School.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.