fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Mikrobene i tarmen spiser den maten menneskene spiser – og er sterkt knyttet til både god helse og risiko for sykdom

Mennesket utviklet seg sammen med mikrobene og et kosthold med mye fiber – og nedgang i inntak av kostfiber og vestlig livsstil gjør at mikrobene ikke produserer stoffer som menneskekroppen er avhengig av.

Komposisjonen av tarmmikrobiotaen er svært ulik hos ulike individer noe som gjør det vanskelig å koble klare mønstre i tarmmikrobiomet til helse og kostholdet på tvers av en befolkning. Profilering av et individs mikrobiom kan være viktig for å potensielt kunne iverksette intervensjoner. Men forskerne mener at profilering av mikrobenes metabolske aktivitet også kan være sentralt for å utvide kunnskapen om tarmmikrobiotaens innvirkning på helsen. Vi ser på to gjennomganger publisert i Nature og Nutrition Bulletin.

Dette mikrobesamfunnet inneholder et stort, fleksibelt genom som er tilpasset tarmmiljøet og hjelper mennesket, slik at pattedyr og mikroorganismene i tarmen nå blir sett på som sammensatte og samutviklede organismer.

Mennesket utviklet seg seg sammen med mikrobene og et kosthold med mye fiber.

Mikrobiomet sine funksjoner vitner om hvor dypt integrert mikrobiomet er med menneskets biologi;

  • Fermentering av kostfibre i kostholdet (prebiotika – mat for de gunstige mikrobene.)
  • Patogenforsvar – altså forsvar mot potensielt sykdomsfremkallende organismer.
  • Syntese av vitaminer.
  • Metabolisme av xenobiotics – altså å beskytte mot ulike miljøkjemikalier.
  • Sørge for et fungerende og balansert immunforsvar.

Som et resultat av at mennesker og tarmmikrobiotaen som bor i menneskene gjennom evolusjonen har utviklet seg sammen med et kosthold med mye fiber, har kombinasjonen av kostholdsendringer som følge av et vestlig kosthold, inkludert raffinerte, fettrike matvarer, og tilsetningsstoffer – ført til et ugunstig skift i dette tette samarbeidet. Og stoffer som er et resultat av mikrobiell metabolisme er avgjørende for menneskers helse. Slike skift kan for eksempel være implisert i den økende forekomsten av tarm-betennelser i industrialiserte og vestlige land. Endringer i sammensetningen og funksjonen til mikrobiotaen og de avledede kostholdsmetabbolittene er beskrevet i mange studier på inflammatoriske tarmtilstander. Endringer er også beskrevet i metabolittprofilene til pasienter med tarmbetennelse.

Altså forskerne observerer både endringer i selve mikrobepopulasjonen – men også de viktige og nødvendige stoffene mikrobene produserer som et resultat av kostholdet.

Tarmmikrobenes metabolske aktivitet – hva er det?

En nøkkelrolle for tarmmikrobene sin påvirkning på helse og sykdom, har først blitt identifisert i løpet av de siste to tiårene. En av de primære måtene hvor tarmmikrobene samhandler med mennesket er ved hjelp av metabolitter, små molekyler som produseres som et resultat av mikrobiell metabolisme.

Noen av disse viktige metabolittene stammer fra bakteriell metabolisme av maten vi, og bakteriene, spiser og modifisering av andre molekyler, som gallsyrer. De mikrobielle metabolittene påvirker i stor grad immunforsvaret, energiproduksjon og vedlikehold av slimhinneintegriteten som vil si å hindre en såkalt lekk tarm situasjon.

Metabolittene inkluderer kortkjedede fettsyrer (SCFA), gallsyremetabolitter og tryptofanmetabolitter, hvor forskerne ser viktige roller for disse metabolittene i normal immunforsvarsutvikling og for betennelsestilstander både systemisk og lokalt i tarmen.

Bakteriene spiser det menneskene spiser.

Disse metabolittene inkluderer, blant mange andre, kortkjedede fettsyrer (CSFA) som stammer fra bakteriell nedbrytning/fermenetering av kostfibre i grønnsaker og maten vi spiser, sekundære gallesyrer avledet fra primære gallsyrer, mikrobielle tryptofankatabolitter, og andre som er til stede i fettrike matvarer.

Potensielle nye behandlinger inkluderer tilskudd av pro-og prebiotika og målrettet mikrobiota-manipulering. Men de tarmmikrobiota-avledede metabolittene, som er en nøkkelmekanisme for hvordan tarmmikrobiotaen utdanner, kommuniserer med og stimulerer mennesket – kommer fremover til å være midtpunktet og hele sentralt i denne prosessen.

Stanford-forskere mener dramatisk nedgang i inntak av fiber kan være en av hovedårsakene til epidemien av kroniske sykdommer.

Hvis mikrobene i tarmen dør ut kan det bidra til kroniske, autoimmune og nevrologiske tilstander – og det gjør de når de ikke får nok kostfiber. Vi ser på hvor mye det er.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine. De er blandt de aller fremste forskerne i verden på forståelsen av mikrobiomet og samspillet med mennesket, kostholdet, miljøet og hvordan dette samspillet påvirker menneskekroppen og helsa.

Stanfordforskerne mener at en nedgang i antall og bredde i mikrobepolulasjonen kan være en av hoveddriverne av det mange mener er en epidemi av kroniske betennelsesrelaterte tilstander.

De mener at mennesker i dag spiser ca 15 gram kostfiber per dag, som er i stor kontrast til jeger og samlerbefolkninger som spiser mellom 100 og 150 gram med kostfiber hver dag. Forskerne mener dette gir et klart bilde av hvor mye kostfiber vi mennesker har spist gjennom generasjoner – og er avhengige av for å holde populasjonen av mikrober i live, og at de skal produsere de viktige stoffene som menneskekroppen trenger for å opprettholde god helse.

Hovedfunksjonen til vårt mikrobielle organ er å konsumere karbohydrater. Ikke alle typer karbohydrater, men spesifikke mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater (MAC), eller prebiotika som vi også gjerne kaller det. Altså mat for de gunstige mikrobene. Dette finner vi mest av i kostfiber.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her