fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Mikrobene i tarmen spiser den maten menneskene spiser – og er sterkt knyttet til både god helse og risiko for sykdom

Mennesket utviklet seg sammen med mikrobene og et kosthold med mye fiber – og nedgang i inntak av kostfiber og vestlig livsstil gjør at mikrobene ikke produserer stoffer som menneskekroppen er avhengig av.

Komposisjonen av tarmmikrobiotaen er svært ulik hos ulike individer noe som gjør det vanskelig å koble klare mønstre i tarmmikrobiomet til helse og kostholdet på tvers av en befolkning. Profilering av et individs mikrobiom kan være viktig for å potensielt kunne iverksette intervensjoner. Men forskerne mener at profilering av mikrobenes metabolske aktivitet også kan være sentralt for å utvide kunnskapen om tarmmikrobiotaens innvirkning på helsen. Vi ser på to gjennomganger publisert i Nature og Nutrition Bulletin.

Dette mikrobesamfunnet inneholder et stort, fleksibelt genom som er tilpasset tarmmiljøet og hjelper mennesket, slik at pattedyr og mikroorganismene i tarmen nå blir sett på som sammensatte og samutviklede organismer.

Mennesket utviklet seg seg sammen med mikrobene og et kosthold med mye fiber.

Mikrobiomet sine funksjoner vitner om hvor dypt integrert mikrobiomet er med menneskets biologi;

  • Fermentering av kostfibre i kostholdet (prebiotika – mat for de gunstige mikrobene.)
  • Patogenforsvar – altså forsvar mot potensielt sykdomsfremkallende organismer.
  • Syntese av vitaminer.
  • Metabolisme av xenobiotics – altså å beskytte mot ulike miljøkjemikalier.
  • Sørge for et fungerende og balansert immunforsvar.

Som et resultat av at mennesker og tarmmikrobiotaen som bor i menneskene gjennom evolusjonen har utviklet seg sammen med et kosthold med mye fiber, har kombinasjonen av kostholdsendringer som følge av et vestlig kosthold, inkludert raffinerte, fettrike matvarer, og tilsetningsstoffer – ført til et ugunstig skift i dette tette samarbeidet. Og stoffer som er et resultat av mikrobiell metabolisme er avgjørende for menneskers helse. Slike skift kan for eksempel være implisert i den økende forekomsten av tarm-betennelser i industrialiserte og vestlige land. Endringer i sammensetningen og funksjonen til mikrobiotaen og de avledede kostholdsmetabbolittene er beskrevet i mange studier på inflammatoriske tarmtilstander. Endringer er også beskrevet i metabolittprofilene til pasienter med tarmbetennelse.

Altså forskerne observerer både endringer i selve mikrobepopulasjonen – men også de viktige og nødvendige stoffene mikrobene produserer som et resultat av kostholdet.

Tarmmikrobenes metabolske aktivitet – hva er det?

En nøkkelrolle for tarmmikrobene sin påvirkning på helse og sykdom, har først blitt identifisert i løpet av de siste to tiårene. En av de primære måtene hvor tarmmikrobene samhandler med mennesket er ved hjelp av metabolitter, små molekyler som produseres som et resultat av mikrobiell metabolisme.

Noen av disse viktige metabolittene stammer fra bakteriell metabolisme av maten vi, og bakteriene, spiser og modifisering av andre molekyler, som gallsyrer. De mikrobielle metabolittene påvirker i stor grad immunforsvaret, energiproduksjon og vedlikehold av slimhinneintegriteten som vil si å hindre en såkalt lekk tarm situasjon.

Metabolittene inkluderer kortkjedede fettsyrer (SCFA), gallsyremetabolitter og tryptofanmetabolitter, hvor forskerne ser viktige roller for disse metabolittene i normal immunforsvarsutvikling og for betennelsestilstander både systemisk og lokalt i tarmen.

Bakteriene spiser det menneskene spiser.

Disse metabolittene inkluderer, blant mange andre, kortkjedede fettsyrer (CSFA) som stammer fra bakteriell nedbrytning/fermenetering av kostfibre i grønnsaker og maten vi spiser, sekundære gallesyrer avledet fra primære gallsyrer, mikrobielle tryptofankatabolitter, og andre som er til stede i fettrike matvarer.

Potensielle nye behandlinger inkluderer tilskudd av pro-og prebiotika og målrettet mikrobiota-manipulering. Men de tarmmikrobiota-avledede metabolittene, som er en nøkkelmekanisme for hvordan tarmmikrobiotaen utdanner, kommuniserer med og stimulerer mennesket – kommer fremover til å være midtpunktet og hele sentralt i denne prosessen.

Stanford-forskere mener dramatisk nedgang i inntak av fiber kan være en av hovedårsakene til epidemien av kroniske sykdommer.

Hvis mikrobene i tarmen dør ut kan det bidra til kroniske, autoimmune og nevrologiske tilstander – og det gjør de når de ikke får nok kostfiber. Vi ser på hvor mye det er.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine. De er blandt de aller fremste forskerne i verden på forståelsen av mikrobiomet og samspillet med mennesket, kostholdet, miljøet og hvordan dette samspillet påvirker menneskekroppen og helsa.

Stanfordforskerne mener at en nedgang i antall og bredde i mikrobepolulasjonen kan være en av hoveddriverne av det mange mener er en epidemi av kroniske betennelsesrelaterte tilstander.

De mener at mennesker i dag spiser ca 15 gram kostfiber per dag, som er i stor kontrast til jeger og samlerbefolkninger som spiser mellom 100 og 150 gram med kostfiber hver dag. Forskerne mener dette gir et klart bilde av hvor mye kostfiber vi mennesker har spist gjennom generasjoner – og er avhengige av for å holde populasjonen av mikrober i live, og at de skal produsere de viktige stoffene som menneskekroppen trenger for å opprettholde god helse.

Hovedfunksjonen til vårt mikrobielle organ er å konsumere karbohydrater. Ikke alle typer karbohydrater, men spesifikke mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater (MAC), eller prebiotika som vi også gjerne kaller det. Altså mat for de gunstige mikrobene. Dette finner vi mest av i kostfiber.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Siste mulighet for å starte i Helseforbedringsprogrammet i Oslo før sommeren!

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

På grunn av korona-situasjonen så har vi i Oslo besluttet å kun sette i gang ett nytt program før sommeren. Vi har derfor nå økt antall tilgjengelige plasser. Vi forventer nå stor pågang og det vil være begrenset antall. 

Program for nye kunder før sommeren:

  • Inntaksmøtet: 11 mai Book her. 
  • Utredningsmøte 12 mai . 
  • Oppstartseminar 17-19 juni. 

(Man vil automatisk være sikret plass i  det videre programmet når man har deltatt på inntaksmøte)

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. 

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her