Ny studie; forskere med ny viktig forståelse av glutensensitivitet og cøliaki.

En ny studie av antistoffene produsert av mennesker med ikke-cøliaki glutensesitivitet kan føre til en bedre måte å oppdage tilstanden og behandle den på.

En ny studie, publisert i Gastroenterology, av antistoffene produsert av mennesker med glutensensitivitet kan føre til en bedre måte å oppdage tilstanden og behandle den på. Studien ble støttet av the National Center for Advancing Translational Sciences, National Institutes of Health, US.

Inntil nylig avviste mange leger ofte klager fra personer som hevdet å være sensitive for matvarer som inneholder gluten, men som ikke hadde cøliaki, en veldokumentert autoimmun sykdom utløst av eksponering for proteinet som finnes i hvete, rug og bygg.

Men dette synet har endret seg de siste årene, delvis basert på studier av Armin Alaedini, Ph.D., assisterende professor i medisin ved Columbia University Vagelos College of Physicians and Surgeons, som har fordypet seg i den biologiske forståelsen for glutensensitivitet som ikke er cøliaki. .

Det er ingen etablerte biomarkører ennå for ikke-cøliaki-glutensensitivitet, men nyere forskning peker på biologiske mekanismer, og avdekker en tilstand med systemisk immunaktivering i forbindelse med et kompromittert tarmepitel, altså lekk tarm.

Forskerne skriver at de og andre har vist en signifikant økning i IgG-antistoff mot gluten i ikke-cøliaki-glutensensitivitet på nivåer som ligner på cøliaki.

Den nye studien fra Alaedini viser at personer med ikke-cøliaki-glutensensitivitet, akkuratt som de med cøliaki, produserer et høyt nivå av anti-gluten-antistoffer, men de to tilstandene er ulike i hvilke typer antistoffer som produseres og de inflammatoriske responsene disse antistoffene kan føre til.

Alaedini og teamet hans analyserte blodprøver fra 40 pasienter med cøliaki, 80 pasienter med ikke-cøliaki-glutensensitivitet og 40 friske kontroller, som alle konsumerte et ubegrenset, glutenholdig kosthold.

«Vi fant at B-cellene til cøliaki-pasienter produserte en underklasse av IgG-antistoffer med et sterkt inflammatorisk potensiale som er knyttet til autoimmun aktivitet og tarmcelleskader,»

Armin Alaedini, Ph.D., assisterende professor i medisin ved Columbia University Vagelos College of Physicians and Surgeons

De med ikke-cøliaki-glutensensitivitet produserte litt andre antistoffer;

«I motsetning til dette produserte pasientene med ikke-cøliaki glutensensitivitet IgG-antistoffer som er assosiert med en mer forsiktig inflammatorisk respons.»

Armin Alaedini, Ph.D., assisterende professor i medisin ved Columbia University Vagelos College of Physicians and Surgeons

Disse antistoffene kan brukes for å lettere å oppdage personer med glutensensitivitet som ikke er cøliaki, noe som for tiden er vanskelig å diagnostisere.

Papiret, som for øyeblikket er tilgjengelig online før utskrift i , har tittelen «Underklasseprofil av IgG-antistoffrespons mot gluten, differensierer ikke-cøliaki-glutenfølsomhet fra cøliaki.»

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.