fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Ny studie; forskere med ny viktig forståelse av glutensensitivitet og cøliaki.

En ny studie av antistoffene produsert av mennesker med ikke-cøliaki glutensesitivitet kan føre til en bedre måte å oppdage tilstanden og behandle den på.

En ny studie, publisert i Gastroenterology, av antistoffene produsert av mennesker med glutensensitivitet kan føre til en bedre måte å oppdage tilstanden og behandle den på. Studien ble støttet av the National Center for Advancing Translational Sciences, National Institutes of Health, US.

Inntil nylig avviste mange leger ofte klager fra personer som hevdet å være sensitive for matvarer som inneholder gluten, men som ikke hadde cøliaki, en veldokumentert autoimmun sykdom utløst av eksponering for proteinet som finnes i hvete, rug og bygg.

Men dette synet har endret seg de siste årene, delvis basert på studier av Armin Alaedini, Ph.D., assisterende professor i medisin ved Columbia University Vagelos College of Physicians and Surgeons, som har fordypet seg i den biologiske forståelsen for glutensensitivitet som ikke er cøliaki. .

Det er ingen etablerte biomarkører ennå for ikke-cøliaki-glutensensitivitet, men nyere forskning peker på biologiske mekanismer, og avdekker en tilstand med systemisk immunaktivering i forbindelse med et kompromittert tarmepitel, altså lekk tarm.

Forskerne skriver at de og andre har vist en signifikant økning i IgG-antistoff mot gluten i ikke-cøliaki-glutensensitivitet på nivåer som ligner på cøliaki.

Den nye studien fra Alaedini viser at personer med ikke-cøliaki-glutensensitivitet, akkuratt som de med cøliaki, produserer et høyt nivå av anti-gluten-antistoffer, men de to tilstandene er ulike i hvilke typer antistoffer som produseres og de inflammatoriske responsene disse antistoffene kan føre til.

Alaedini og teamet hans analyserte blodprøver fra 40 pasienter med cøliaki, 80 pasienter med ikke-cøliaki-glutensensitivitet og 40 friske kontroller, som alle konsumerte et ubegrenset, glutenholdig kosthold.

«Vi fant at B-cellene til cøliaki-pasienter produserte en underklasse av IgG-antistoffer med et sterkt inflammatorisk potensiale som er knyttet til autoimmun aktivitet og tarmcelleskader,»

Armin Alaedini, Ph.D., assisterende professor i medisin ved Columbia University Vagelos College of Physicians and Surgeons

De med ikke-cøliaki-glutensensitivitet produserte litt andre antistoffer;

«I motsetning til dette produserte pasientene med ikke-cøliaki glutensensitivitet IgG-antistoffer som er assosiert med en mer forsiktig inflammatorisk respons.»

Armin Alaedini, Ph.D., assisterende professor i medisin ved Columbia University Vagelos College of Physicians and Surgeons

Disse antistoffene kan brukes for å lettere å oppdage personer med glutensensitivitet som ikke er cøliaki, noe som for tiden er vanskelig å diagnostisere.

Papiret, som for øyeblikket er tilgjengelig online før utskrift i , har tittelen «Underklasseprofil av IgG-antistoffrespons mot gluten, differensierer ikke-cøliaki-glutenfølsomhet fra cøliaki.»

Inngangen til våre tjenester

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om Funksjonellmedisin, hele vårt omfattende tilbud og programmer. Inntaksmøte er uforpliktende og du kan lese mer og booke her

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også mye man kan gjøre selv!

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne forhindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon eller å generelt optimalisere helsa – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre livsstilsendringer selv – hvis de har kunnskap og motivasjon. 

Vi har fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på oss, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har lang erfaring som viser at mennesker faktisk potensielt kan endre og oppnå bedre helse.

Helseforbedringsprogrammet får man kunnskap og kompetanse som gjør at mennesker selv potensielt kan påvirke sin egen helse. Vår omfattende erfaring gjennom mange år viser at man med egeninnsats potensielt kan påvirke sin egen helse i stor grad – ved å utforske alle faktorene man potensielt selv kan bidra til å påvirke.

Funksjonell medisin er en persontilpasset, systemorientert medisinsk tilnærming som gir mennesker mulighet til å optimalisere eller forbedre helse ved å samarbeide om å forstå og løse de underliggende årsakene (ifm.org).

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med – tvert i mot mener de at livsstilstiltak adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse. Og forekomsten av sykdommer assosiert med kronisk betennelse forventes å ytterligere øke kraftig – sykdommer som forskerne WHO viser til faktisk mener i stor grad både kan unngås og reverseres.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

Helseforbedringsprogrammet har vi fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv – og vi er en del av en verdensomspennende trend hvor man i langt større grad anerkjenner at mennesker er unike.

Hvis du alltid trodde kroppen din var annerledes, har du rett.
Vitenskapen viser nå at alles respons på mat er unik, til og med for identiske tvillinger. Metabolismen din er ikke definert av genene dine, og den kan endre seg.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Mennesker er unike

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming – og ikke minst hvor mikrobiomet og tarmen har en sentral plass:

Man bør ha en helhetlig tilnærming for å forstå hvordan kroppen din og tarmen fungerer.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) som ledende sykehus i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norden mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen.

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av kroniske sykdommer: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen. De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og øve på stressmestring for å aktivere det parasympatiske nervesystemet, og prioritere søvn, skriver de.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og har utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.


Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Book Inntaksmøte her

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt tilbud ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om våre tjenester og programmer kan passe for deg.
Book gratis veiledning her

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.