inner-banner

Stanford magazine: Døden inni oss og manglende inntak av fiber.

Hadza-folket, den resterende befolkningen på 300 personer i et jeger-samlersamfunn i Tanzania inntar i gjennomsnitt 150 gram fiber per dag – mot ca 15 gram i det vestlige kostholdet.

Denne mengden ufordøyelig fiber tilsvarer omtrent vekten av en stor hamburger – og det er ti ganger den daglige mengden fiber som er vanlig i den industrialiserte verden.

Daglig fiberinntak holder de trillionene av encellede skapningene (for det meste bakterier) som lever inne i tarmen vår variert, stort og produktivt, noe som sannsynligvis var viktig for å holde våre forfedre sunne og friske i løpet av de første 95 prosent av artenes evolusjonshistorie da alle var jeger-samlere.

Vi kan i Stanford Magazine lese:

Glem lite fett. Glem lav-kalori. Får du nok fiber i kostholdet ditt? Uten tvil, ikke i nærheten – og dette påvirke ikke bare helsa di, men også dine etterkommeres – kanskje irreversibelt.

Stanford Magazine

Fiber er et begrep som betegner komplekse karbohydrater som vi ikke kan fordøye, men som våre tarmbaserte mikrober kan. Faktisk kan de ikke leve uten det.

I en annen Stanford Medicine-artikkel om et forsvinnende samfunn inni oss, kan vi lese:

Hundrevis, til og med tusenvis, av forskjellige bakteriearter bor i hvert friskt individs tarm. Langt fra å være parasitter, kommer dette fellesskapet av mikrober, hovedsakelig bakterier, overens med oss ​​så godt at det kan bli sett på som et ekstra organ. Hvis hjertet, lungene, leveren eller bukspyttkjertelen mistet store mengder celler, ville du ikke da være bekymret?

Stanford Magazine

Dette er det som ser ut til å skje med tarmpopulasjonene til mennesker i industrialiserte samfunn, og det er usannsynlig at dette kan være bra. En voksende liste over helseutfordringer som er kraftig økende i industrialiserte samfunn, fra fedme til autisme til kreft og hjerte- og karsykdommer, kan være knyttet til helsen til de komplekse mikrobielle økosystemene som bor i tarmen.

I artikkelen beskrives arbeidet til Stanford mikrobiologi / ernæringsforskerene Justin Sonnenburg, PhD, og ​​Erica Sonnenburg, PhD, som tyder på at en gjennomgripende mangel på fiber i dagens vanlige kosthold kan være årsaken. Videre antyder studiene deres at den utarmede tilstanden til vårt “mikrobielle organ” kan være arvelig og kanskje til og med irreversibel:

De mener den pågående masseutryddelsen i tarmene våre kan overføres til fremtidige generasjoner… Hvis dette viser seg å være sant, at når en hel befolkning har opplevd tapet av viktige bakteriearter, er det ikke lenger bare mulig å “spise riktig” for å gjenopprette disse tapte artene i tarmene til individer i befolkningen. De som bor i avanserte industrisamfunn kan allerede være på vei den veien.

Interessant nok inneholder Hadza-dietten også kjøtt når det kan fanges og honning når det er i sesong, og jeger-samlerne sier at de ville gnage i seg fiberfritt kjøtt og honning hele tiden hvis bare de kunne, akkurat som oss. Bortsett fra at de ikke kan, men det kan vi. Så vi gjør det.

Stanford Magazine

Det ville sikkert vært bedre for oss hvis vi ikke gjorde det. Men med hurtigmat-reklamer og stort tilbud fiberfrie, luftige ferdigproduserte matvarer som ligger i hyllene til supermarkedene, og det store behovet for å spise kjøtt! – nei det er ikke lett…

Forsker-ekteparet Sonnenburg har skrevet en bok for ikke-forskere – The Good Gut – som forklarer viktigheten av tarmmikrobiotaen vår og gir praktiske tips til hvordan vi kan snu utviklingen, øke fiberinntaket og beholde tarmmikrobene lykkelige og kroppene våre sunne og friske.

Mikrobene i tarmen spiser den maten menneskene spiser – og er sterkt knyttet til både god helse og risiko for sykdom.

Mennesket utviklet seg sammen med mikrobene og et kosthold med mye fiber – og nedgang i inntak av kostfiber og vestlig livsstil gjør at mikrobene ikke produserer stoffer som menneskekroppen er avhengig av.

Mennesket utviklet seg seg sammen med mikrobene og et kosthold med mye fiber.

Mikrobiomet sine funksjoner vitner om hvor dypt integrert mikrobiomet er med menneskets biologi;

  • Fermentering av kostfibre i kostholdet (prebiotika – mat for de gunstige mikrobene.) 
  • Patogenforsvar – altså forsvar mot potensielt sykdomsfremkallende organismer.
  • Syntese av vitaminer. 
  • Metabolisme av xenobiotics – altså å beskytte mot ulike miljøkjemikalier. 
  • Sørge for et fungerende og balansert immunforsvar. 

Som et resultat av at mennesker og tarmmikrobiotaen som bor i menneskene gjennom evolusjonen har utviklet seg sammen med et kosthold med mye fiber, har kombinasjonen av kostholdsendringer som følge av et vestlig kosthold, inkludert raffinerte, fettrike matvarer, og tilsetningsstoffer – ført til et ugunstig skift i dette tette samarbeidet. Og stoffer som er et resultat av mikrobiell metabolisme er avgjørende for menneskers helse. Slike skift kan for eksempel være implisert i den økende forekomsten av tarm-betennelser i industrialiserte og vestlige land. Endringer i sammensetningen og funksjonen til mikrobiotaen og de avledede kostholdsmetabbolittene er beskrevet i mange studier på inflammatoriske tarmtilstander. Endringer er også beskrevet i metabolittprofilene til pasienter med tarmbetennelse.

Altså forskerne observerer både endringer i selve mikrobepopulasjonen – men også de viktige og nødvendige stoffene mikrobene produserer som et resultat av kostholdet. Les hele artikkelen om tarmmikrobene, stoffene de produserer som er viktige for oss, fiber – og helsa vår.

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.