fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

De negative konsekvensene for tarmmikrobiomet på grunn av lav-fiber kosthold kan påvirke flere generasjoner.

En studie viser at vi mennesker kan være på vei mot permanent tap av gunstige tarmbakterier som har vært våre faste følgesvenner i årtusener – og det er sannsynligvis ikke bra.

Stanford Medicine skriver at så å si alle helseeksperter er enige om at kosthold med lite fiber er lite optimalt. En viktig grunn til dette er at: Fiber som ikke kan fordøyes av menneskelige enzymer, er den viktigste næringskilden for de vennlige bakteriene som koloniserer tarmene våre.

Tusenvis av forskjellige bakteriearter bor i tykktarmen til ethvert sunt pattedyr. Uten å bli utsatt for disse samboerne ville vi faktisk ha vanskeligheter med å overleve. De hindrer patogener fra å skade oss, trener immunforsvaret vårt, hjelper oss å fordøye mat vi ellers ikke kunne forbruke og til og med drive utviklingen av vevet vårt.

Fra en pressemelding om studien som ble ledet av Stanford mikrobiologi / ernæringsutforskere (og mann / kone team) Professor Justin Sonnenburg, PhD, og ​​Erica Sonnenburg, PhD, og ​​publisert i Nature:

«undersøkelser av menneskers tarmmikrober har vist at mangfoldet av bakteriearter som lever i tarmene til individer i jeger-samler og landlige agrarbefolkninger, langt overgår individene som bor i moderne industrialiserte samfunn. … Faktisk indikerer disse studiene det totale fraværet i hele industrialiserte populasjoner av mange bakteriearter som man har blant mange av de undersøkte jeger-samlere befolkningene, til tross for at gruppene er spredt over store geografiske områder som strekker seg fra Afrika til Sør-Amerika til Papua Ny-Guinea.»

Professor Justin Sonnenburg, PhD, og ​​Erica Sonnenburg, PhD, Stanford Medical School.

En annen viktig forståelse er at økningen av nesten fiberfrie, bearbeidede matvarer siden midten av det 20. århundre har resultert i et gjennomsnittlig fiberforbruk per innbygger i industrialiserte samfunn på rundt 15 gram per dag. Det er så lite som en tidel av inntaket blant verdens stadig færre jeger-samlerbefolkninger, hvis levekår og matinntak antagelig ligner mest på våre menneskelige forfedre.

Kanskje den viktigste kilden til den unike tarmbakteriepopulasjonen vår er vår nærmeste familie, spesielt mødrene våre under fødsel og barndom. Så hvis kostholdet vårt med lite fiber svekker tarmøkosystemene våre, så kan potensielt denne svekkelsen overføres fra generasjon til generasjon.

For å måle lavfiberinntakets generasjonseffekt på tarm-mikrobemangfoldet, så oppdrettet Sonnenburgs flere generasjoner mus (spesielt avlet slik at deres tarmøkosystemer var sammensatt utelukkende av mikroorganismer transplantert fra en menneskelig donorens tarm) på et kosthold med lite fiber, mens de holdt dem isolert fra kontakt med ikke-familiemedlemmer. Ved generasjon fire var det et dypt, irreversibelt tap av bakteriearter i de mikrobielle økosystemene som i musenes tarm.

Ved å sette de fjerde generasjons musene tilbake på det fiberrike kostholdet til oldeforeldrene deres før eksperimentet, var de ikke i nærheten av å kunne gjenopprette forfedrenes mangfold i tarmen. Samtidig skjedde ikke noe av dette intergenerasjonelle tapet av tarmmikrobielle arter hos mus som ble holdt på fiberrike dietter hele veien.

Til ettertanke…

Siden det har gått omtrent to hele generasjoner siden de fleste av oss byttet til relativt fiberfrie dietter, kan vi bare se frem noen få tiår til før den eneste veien tilbake til et fullt fungerende tarmmikrobielt økosystem kan være omfattende fekale transplantasjoner.

Men fra hvem? Hvordan kan du bli eksponert for viktige og gunstige bakterier hvis ingen rundt deg har dem heller…?

Mennesket utviklet seg sammen med mikrobene og et kosthold med mye fiber – og nedgang i inntak av kostfiber og vestlig livsstil gjør at mikrobene ikke produserer stoffer som menneskekroppen er avhengig av.

Mikrobene i tarmen spiser den maten menneskene spiser – og er sterkt knyttet til både god helse og risiko for sykdom.

En nøkkelrolle for tarmmikrobene sin påvirkning på helse og sykdom, har først blitt identifisert i løpet av de siste to tiårene. En av de primære måtene hvor tarmmikrobene samhandler med mennesket er ved hjelp av metabolitter, små molekyler som produseres som et resultat av mikrobiell metabolisme. 

Noen av disse viktige metabolittene stammer fra bakteriell metabolisme av maten vi, og bakteriene, spiser og modifisering av andre molekyler, som gallsyrer. De mikrobielle metabolittene påvirker i stor grad immunforsvaret, energiproduksjon og vedlikehold av slimhinneintegriteten som vil si å hindre en såkalt lekk tarm situasjon.

Stanfordforskerne mener at en nedgang i antall og bredde i mikrobepolulasjonen kan være en av hoveddriverne av det mange mener er en epidemi av kroniske betennelsesrelaterte tilstander. Les hele vår artikkel om hvordan fiberinntak kan påvirke helsa vår.

Siste mulighet for å starte i Helseforbedringsprogrammet i Oslo før sommeren!

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

På grunn av korona-situasjonen så har vi i Oslo besluttet å kun sette i gang ett nytt program før sommeren. Vi har derfor nå økt antall tilgjengelige plasser. Vi forventer nå stor pågang og det vil være begrenset antall. 

Program for nye kunder før sommeren:

  • Inntaksmøtet: 11 mai Book her. 
  • Utredningsmøte 12 mai . 
  • Oppstartseminar 17-19 juni. 

(Man vil automatisk være sikret plass i  det videre programmet når man har deltatt på inntaksmøte)

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. 

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.