fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

De negative konsekvensene for tarmmikrobiomet på grunn av lav-fiber kosthold kan påvirke flere generasjoner.

En studie viser at vi mennesker kan være på vei mot permanent tap av gunstige tarmbakterier som har vært våre faste følgesvenner i årtusener – og det er sannsynligvis ikke bra.

Stanford Medicine skriver at så å si alle helseeksperter er enige om at kosthold med lite fiber er lite optimalt. En viktig grunn til dette er at: Fiber som ikke kan fordøyes av menneskelige enzymer, er den viktigste næringskilden for de vennlige bakteriene som koloniserer tarmene våre.

Tusenvis av forskjellige bakteriearter bor i tykktarmen til ethvert sunt pattedyr. Uten å bli utsatt for disse samboerne ville vi faktisk ha vanskeligheter med å overleve. De hindrer patogener fra å skade oss, trener immunforsvaret vårt, hjelper oss å fordøye mat vi ellers ikke kunne forbruke og til og med drive utviklingen av vevet vårt.

Fra en pressemelding om studien som ble ledet av Stanford mikrobiologi / ernæringsutforskere (og mann / kone team) Professor Justin Sonnenburg, PhD, og ​​Erica Sonnenburg, PhD, og ​​publisert i Nature:

«undersøkelser av menneskers tarmmikrober har vist at mangfoldet av bakteriearter som lever i tarmene til individer i jeger-samler og landlige agrarbefolkninger, langt overgår individene som bor i moderne industrialiserte samfunn. … Faktisk indikerer disse studiene det totale fraværet i hele industrialiserte populasjoner av mange bakteriearter som man har blant mange av de undersøkte jeger-samlere befolkningene, til tross for at gruppene er spredt over store geografiske områder som strekker seg fra Afrika til Sør-Amerika til Papua Ny-Guinea.»

Professor Justin Sonnenburg, PhD, og ​​Erica Sonnenburg, PhD, Stanford Medical School.

En annen viktig forståelse er at økningen av nesten fiberfrie, bearbeidede matvarer siden midten av det 20. århundre har resultert i et gjennomsnittlig fiberforbruk per innbygger i industrialiserte samfunn på rundt 15 gram per dag. Det er så lite som en tidel av inntaket blant verdens stadig færre jeger-samlerbefolkninger, hvis levekår og matinntak antagelig ligner mest på våre menneskelige forfedre.

Kanskje den viktigste kilden til den unike tarmbakteriepopulasjonen vår er vår nærmeste familie, spesielt mødrene våre under fødsel og barndom. Så hvis kostholdet vårt med lite fiber svekker tarmøkosystemene våre, så kan potensielt denne svekkelsen overføres fra generasjon til generasjon.

For å måle lavfiberinntakets generasjonseffekt på tarm-mikrobemangfoldet, så oppdrettet Sonnenburgs flere generasjoner mus (spesielt avlet slik at deres tarmøkosystemer var sammensatt utelukkende av mikroorganismer transplantert fra en menneskelig donorens tarm) på et kosthold med lite fiber, mens de holdt dem isolert fra kontakt med ikke-familiemedlemmer. Ved generasjon fire var det et dypt, irreversibelt tap av bakteriearter i de mikrobielle økosystemene som i musenes tarm.

Ved å sette de fjerde generasjons musene tilbake på det fiberrike kostholdet til oldeforeldrene deres før eksperimentet, var de ikke i nærheten av å kunne gjenopprette forfedrenes mangfold i tarmen. Samtidig skjedde ikke noe av dette intergenerasjonelle tapet av tarmmikrobielle arter hos mus som ble holdt på fiberrike dietter hele veien.

Til ettertanke…

Siden det har gått omtrent to hele generasjoner siden de fleste av oss byttet til relativt fiberfrie dietter, kan vi bare se frem noen få tiår til før den eneste veien tilbake til et fullt fungerende tarmmikrobielt økosystem kan være omfattende fekale transplantasjoner.

Men fra hvem? Hvordan kan du bli eksponert for viktige og gunstige bakterier hvis ingen rundt deg har dem heller…?

Mennesket utviklet seg sammen med mikrobene og et kosthold med mye fiber – og nedgang i inntak av kostfiber og vestlig livsstil gjør at mikrobene ikke produserer stoffer som menneskekroppen er avhengig av.

Mikrobene i tarmen spiser den maten menneskene spiser – og er sterkt knyttet til både god helse og risiko for sykdom.

En nøkkelrolle for tarmmikrobene sin påvirkning på helse og sykdom, har først blitt identifisert i løpet av de siste to tiårene. En av de primære måtene hvor tarmmikrobene samhandler med mennesket er ved hjelp av metabolitter, små molekyler som produseres som et resultat av mikrobiell metabolisme. 

Noen av disse viktige metabolittene stammer fra bakteriell metabolisme av maten vi, og bakteriene, spiser og modifisering av andre molekyler, som gallsyrer. De mikrobielle metabolittene påvirker i stor grad immunforsvaret, energiproduksjon og vedlikehold av slimhinneintegriteten som vil si å hindre en såkalt lekk tarm situasjon.

Stanfordforskerne mener at en nedgang i antall og bredde i mikrobepolulasjonen kan være en av hoveddriverne av det mange mener er en epidemi av kroniske betennelsesrelaterte tilstander. Les hele vår artikkel om hvordan fiberinntak kan påvirke helsa vår.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

 Persontilpasset avansert helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Lang erfaring og en kraftig økende vitenskapelig forståelse viser at mennesker selv både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. 

Vår erfaring med tusenvis av kunder og ikke minst en trend med økning i vitenskapelig forståelse – viser at avanserte miljø- og livsstilstiltak kan være et viktig tillegg til helsevesenets tilbud.

Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse. Og forekomsten av sykdommer assosiert med kronisk betennelse forventes å ytterligere øke kraftig – sykdommer som forskerne WHO viser til faktisk mener i stor grad både kan unngås og reverseres.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

Dette bygger på en tidligere EU rapport om hvordan vi nå står foran et paradigmeskift i helsevesenet – fra et «one size fits all» og reaktivt helsevesen til et proaktivt og preventivt fokus på persontilpasset medisin, eller persontilpasset helse, som flere nå velger å kalle det.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

Mennesker er unike – og trenger individuell tilpasning.

Helseforbedringsprogrammet har vi fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv. Vi er en del av en verdensomspennende trend hvor man i langt større grad anerkjenner at mennesker er unike – og har behov for individuell tilpasning.

Hvis du alltid trodde kroppen din var annerledes, har du rett.
Vitenskapen viser nå at alles respons på mat er unik, til og med for identiske tvillinger. Metabolismen din er ikke definert av genene dine, og den kan endre seg.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming – og ikke minst hvor mikrobiomet og tarmen har en sentral plass:

Man bør ha en helhetlig tilnærming for å forstå hvordan kroppen din og tarmen fungerer sammen.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) som ledende sykehus i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norden mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen.

Mange livsstils og miljøfaktorer som spiller inn – samtidig.

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av allergi, astma, fedme, diabetes, slitenhet, psykiske tilstander og de mange andre kroniske sykdommene: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen.

De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre individuelle kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og trene på stressmestring og prioritere søvn, skriver de.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.