fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Forskere maner til økt fokus på forebygging av kroniske og smittsomme sykdommer.

Forebygging i dag vil spare helsekostnader på lang sikt, redusere forekomsten av kroniske sykdommer og øke motstandsdyktigheten vår mot fremtidige pandemier.

Det er en spesielt utfordrende tid for personer med kroniske sykdommer som diabetes, kreft, luftveisproblemer eller hjerte og kar-tilstander, viser UNSW Sydney-forskere.

De skriver i en ny rapport at COVID-19-pandemien har eskalert til en såkalt ‘syndemi’ for mennesker med kroniske sykdommer.

Som bivirkning av pandemien for mennesker med kroniske sykdommer, fant studien at de er mer sårbare for både å få og dø av COVID-19, mens deres eksponering for risikofaktorer – som for eksempel rusmisbruk, sosial isolasjon og dårlig kosthold – har økt under pandemien.

Studien, publisert i Frontiers in Public Health nylig, gjennomgikk litteraturen om den synergistiske effekten av COVID-19 på mennesker med kroniske sykdommer i lav- og middelinntektsland som Brasil, India, Bangladesh, Nepal, Pakistan og Nigeria.

Studien, som analyserte nesten 50 studier, var et samarbeid mellom UNSW og folkehelseforskere i Nepal, Bangladesh og India.

Vi kan i gjennomgangen lese at isolering og karantenetiltak rammer uforholdsmessig mange mennesker, spesielt eldre, migranter, flyktninger, mennesker med kroniske sykdommer og marginaliserte og sårbare befolkninger. COVID-19-katastrofen har blitt det alvorligste problemet over hele verden, og konsekvensene av den er svært store.

Forsker Uday Yadav, som arbeider hos Scientia-professor Mark Harris fra UNSW Medicine, sa at samspillet mellom kronisk sykdom og COVID-19 var viktig å studere fordi globale data viste at COVID-19-relaterte dødsfall var uforholdsmessig høye blant mennesker med kroniske sykdommer – som forskerene nå bekreftet.

«Vi brukte begrepet ‘syndemi’ for å beskrive det innbyrdes forholdet mellom COVID-19 og de forskjellige biologiske og sosioøkologiske faktorene bak kronisk sykdom.»

Forsker Uday Yadav, UNSW Sydney.

Komplekst og sammensatt.

«Kroniske sykdommer er resultatet av en kombinasjon av genetiske, fysiologiske, miljømessige og adferdsmessige faktorer, og det er ingen enkel løsning, for eksempel en vaksine eller kur,».

Forsker Uday Yadav, UNSW Sydney.

Og videre sier han:

«Så det er ingen overraskelse at vi fant at pasienter med kroniske sykdommer sin eksponering for risikofaktorer har økt under pandemien, og de er mer sårbare for å få COVID-19 på grunn av det syndemiske samspillet mellom biologiske og sosioøkologiske faktorer.»

Forsker Uday Yadav, UNSW Sydney.

Høydepunkter fra de anbefalte strategiene inkluderer:

Forskerne anbefaler å utvikle digitale kampanjer for å spre informasjon om hvordan man kan gjøre gunstige endringer for å forbedre risikoen for kronisk sykdom og COVID-19.

For eksempel foreslår de å skreddersy og anbefale tiltak og livsstilsendringer spesielt for mennesker med kroniske sykdommer.

Yadav sier at høyinntektsland også kan lære av forskernes funn.

COVID-19 har vært en stor trussel mot mennesker med kroniske sykdommer i utviklingsland – for eksempel viser ny statistikk fra Storbritannia at i 2020 døde et høyt antall mennesker i England og Wales av kroniske sykdommer hjemme etter å ha unngått å oppsøke helsevesenet på grunn av pandemien, sier Yadev.

Yadav sa også at i Australia i 2018 viste de siste tilgjengelige dataene at 89 prosent av dødsfallene var forbundet med 10 kroniske sykdommer.

«Det australske helsevesenet trenger å endre fokus til et forebyggende helsevesen, for å forbedre resultatene for pasienter med kroniske sykdommer og forhindre at flere mennesker utvikler disse sykdommene midt i COVID-19-pandemien,».

Forsker Uday Yadav, UNSW Sydney.

Økt fokus på forebygging.

Yadav sa at det å fokusere på omfattende forebyggende tiltak kan føre til en individuell, samfunnsmessig og økonomisk omveltning på lang sikt.

«Hvis denne trenden fortsetter, vil Australia ha problemer med å oppnå Sustainable Development Goal (SDG) – som er å redusere for tidlig dødelighet fra kroniske sykdommer med en tredjedel innen 2030 – i forhold til 2015-nivå og å fremme mental helse og velvære».

Forsker Uday Yadav, UNSW Sydney.

Forskerne skriver at det er lite sannsynlig at pandemien vil ta slutt snart, og det er vanskelig å forutsi ankomsten av neste pandemi, men de er helt sikre på at syndemien vil fortsette.

Videre skriver det at man verden over nå må bygge synergi på tvers av helseplattformer for å takle denne krisen gjennom en helhetlig og holistisk tilnærming. Hvis de ikke klarer å gjøre det, kan den post-pandemiske æra bli et stort skille som kan være mye verre enn noen gang før. Gode beslutninger må tas for å overvinne denne formidable krisen, konkluderer de.

«Investeringer i forebygging i dag vil bidra til å spare helsekostnader på lang sikt, bidra til å redusere forekomsten av kroniske sykdommer og øke motstandsdyktigheten vår mot fremtidige pandemier.»

Forsker Uday Yadav, UNSW Sydney.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

«Vårt program fokuserer på livsstil, genetikk og miljø for å forstå hva som forårsaker sykdommen eller kroniske tilstander.»

Cleveland Clinic center for Functional Medicine (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

WHO sier også at det er en seiglivet myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den aller viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Den medisinfaglige organisasjonen IFM skriver at Funksjonellmedisin er en persontilpasset, pasientsentrert, vitenskapsbasert tilnærming som gir pasienter og behandlere mulighet til å samarbeide om å adressere de underliggende årsakene til sykdom samt fremme optimal helse. Det krever en detaljert forståelse av hver pasients genetiske, biokjemiske og livsstilsfaktorer og bruke dataene til å utvikle personlige planer som fører til forbedrede resultater.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.