fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Harvard: Kanskje på tide å prøve periodisk faste.

Hvis man ønsker å gå ned i vekt, dempe betennelse eller forbedre hjertehelsa så kan et kosthold som fokuserer på når man spiser være en god ide, skriver Harvard medichal School.

Harvard medichal School skriver at alle som har prøvd forskjellige dietter for å gå ned i vekt sannsynligvis er kjent med alle de mulige fallgruvene.

Periodisk faste er nå blitt en trend og har en litt annen tilnærming enn mange andre dietter. For noen mennesker kan den endringen være lettere å håndtere, sier Dr. Eric Rimm, professor i epidemiologi og ernæring ved Harvard T.H. Chan.

Studier viser at folk som driver med periodisk faste oppnår minst like gode eller bedre enn de som går på andre dietter. Og ifølge en gjennomgangsartikkel fra 2019 i tidsskriftet Nutrients fremmer periodisk faste vekttap og kan redusere risikofaktorer knyttet til hjertesykdom, diabetes, høyt blodtrykk, usunne lipidnivåer i blodet og ikke minst betennelse.

«Vi har imidlertid ikke gode studier for hvor godt denne dietten fungerer på lang sikt,» sier Dr. Rimm. Det er i motsetning til to andre dietter knyttet til et sunt hjerte og sunn vekt – middelhavsdietten og et vegetarisk kosthold.

Hva er periodisk faste?

Periodisk faste begrenser når eller hvor mye du spiser – og noen ganger begge deler. Dette kan for eksempel innebære å spise bare i løpet av et bestemt tidsvindu, vanligvis åtte timer, over en enkelt dag. For eksempel spiser du bare i timene 09.00 til 17.00 og deretter faste i løpet av de andre 16 timene, såkalt 16/8 faste. Andre kan ha et spisevindu på 6 timer og faste i 18 timer, såkalt 18/6 faste.

I en annen populær versjon, 5: 2 dietten, spiser du normalt i fem dager, og deretter begrenser du kaloriene dine på to ikke sammenhengende dager.

En evolusjonær fordel?

I tillegg til de tilsynelatende hjerte-relaterte gunstige effektene, har denne dietten noen unike aspekter som kan forklare suksessen, sier Dr. Rimm. For det aller første er strategien fornuftig utfra et evolusjonært synspunkt. Da de tidlige menneskene utviklet seg, var matforsyningen vekselvis stor og liten. Vi utviklet oss også i synkronisering med den naturlige dag-natt-syklusen. Så metabolismen vår tilpasset seg å fungere best med perioder med sult og å spise om dagen og sove om natten. Mange studier viser at spising om natten er nært knyttet til vektøkning og diabetes, og man fant til og med en høyere risiko for hjerteinfarkt blant menn som spiser midt på natten sammenlignet med de som ikke gjorde det.

I tillegg fremmer periodisk faste noen av de positive aspektene ved andre dietter mens de unngår negative sider. Fordi man ikke hele tiden teller kalorier hver dag, er kostholdet også lettere å opprettholde.

Forbrenning av lagret fett

Periodisk faste utløser den samme fettforbrenningsprosessen som skjer under et diett med lite karbohydrat eller såkalt keto-diett. Keto er en forkortelse for ketose, den metabolske prosessen som starter når kroppen går tom for glukose (den foretrukne energikilden) og begynner å forbrenne lagret fett. Kroppen din kan gå i ketose etter bare 12 timer med å ikke spise, noe mange gjør over natten før de «bryter fasten» med frokost, og en matbit etter midnatt saboterer åpenbart denne prosessen. En keto-diett holder deg i ketose i mye lengre perioder fordi man unngår karbohydrater som tilfører glukose. I stedet blir fett den foretrukne drivstoffkilden.

Men noen er bekymret for at keto-dietter – som vanligvis inkluderer store mengder kjøtt og egg – kan være utfordrende for hjertet. Eksperter mener periodisk faste er sannsynligvis et sunnere alternativ, spesielt hvis du spiser et balansert kosthold som inneholder mye fiber, nøtter, belgfrukter, frukt og grønnsaker, som er rike på næringsstoffer som er kjent for å redusere risikoen for hjertesykdom.

Periodisk faste spesifiserer imidlertid vanligvis ikke hvilken mat du skal spise. Men til tross for oppsiktsvekkende resultater med periodisk faste , så synes professor Rimm dette ikke gir noen unnskyldning til å ikke tenke på hvilken mat man spiser – når man først spiser:

«Som ernæringsepidemiolog synes jeg det er litt ubehagelig,»

Dr. Eric Rimm, professor i epidemiologi og ernæring ved Harvard T.H. Chan.

Videre sier han:

Å spise burgere og pommes frites fem dager i uken og en enkel lavkalori frokostsandwich, ville ikke være sunt.

Dr. Eric Rimm, professor i epidemiologi og ernæring ved Harvard T.H. Chan.

Men med ethvert kosthold, er det ofte en god ide å gjøre gradvise endringer. Og når du begynner å gå ned i vekt, kan du gradvis introdusere mer sunn mat, foreslår han.

Ikke forvent raske resultater. Med periodisk faste, har folk en tendens til å gå ned i vekt ganske sakte. Men når det gjelder å gå ned i vekt, er sakte og stødig mer vellykket og bærekraftig på lang sikt.

Men hvis du vil prøve periodisk faste, bør du først diskutere det med legen din, sier Dr. Rimm.

Studier: Faste med mulige gunstige effekter ved kreft.

Omfattende prekliniske studier og funn tyder på at kortsiktig faste og faste-lignende dietter kan beskytte sunne celler mot et stort utvalg av stressfaktorer, inkludert cellegift.

De første forskningsresultatene viser at et faste-lignende kosthold (med redusert sukker og proteininntak) kan være gunstig støtte for kreftpasienter som gjennomgår cellegiftbehandling. Kortvarig faste beskytter mus med kreft mot de toksiske effektene av cellegift samtidig som det forbedrer den terapeutiske effekten.

I hovedsak fører fasting til et skifte i sunne celler fra en spredningstilstand til en vedlikeholds- og reparasjonstilstand. Les om denne spennende forskningen på faste og kreft her.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

WHO sier at det er en myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.